Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [18:00:02]: (ordfører for saken): Representantene Skjelstad, Farstad, Nybø og Kjenseth, fra Venstre, har fremmet et representantforslag der «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele landet».

Jeg vil få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Representantene mener planen må ha en ambisjon om at minst 1 000 arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo innen 2017. Forslagsstillerne mener Statens landbruksforvaltning, Norges vassdrags- og energidirektorats hovedkontor og Direktoratet for nødkommunikasjon er spesielt aktuelle for utflytting.

Jeg er glad for å kunne vise til komiteens tilslutning til forslagsstillernes prinsipielle betraktninger og begrunnelser for å spre statlige arbeidsplasser på en bedre måte enn vi har greid så langt. Så må jeg nok legge til at tilslutningen ikke strekker seg langt nok til at forslaget som er fremmet av representantene, får tilslutning fra et flertall i komiteen. Det beklager Senterpartiet sterkt.

Jeg tror vi alle er enige om at Oslos rolle som hovedstad ikke betyr at arbeidsplasser knyttet til ulike statlige institusjoner og etater må plasseres i denne byen. Det er faktisk en svært begrenset del av de statlige arbeidsplassene i Oslo som er direkte tilknyttet hovedstadsfunksjonen. For direktorater og ulike kontroll- og tilsynsorganer kan det være en fordel med en armlengdes avstand til regjeringsapparatet.

Oversikten som forslagsstillerne har fått utført i Stortingets utredningsseksjon, viser at 29 pst. av de statsansatte er lokalisert til Oslo. Det er mer enn dobbelt så mange som byens andel av folketallet i landet.

Ulike regjeringer har hatt utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo på programmet. Både regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg II gjennomførte utflytting av ca. 1 000 statlige arbeidsplasser hver. Paradokset er at under de samme regjeringene var det en sterk økning i antall statlige arbeidsplasser i Oslo. Vedtak om utflytting av 2 000 arbeidsplasser fikk stor oppmerksomhet og vakte sterke reaksjoner av både positiv og negativ karakter, mens etableringen av over 10 000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo de samme årene fikk lov til å skje stort sett i det stille.

For et år siden behandlet vi stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken. I en merknad som fikk tilslutning fra samtlige partier, heter det:

«Statlig tjenesteproduksjon må videreutvikles på en måte som i størst mulig grad sikrer folk i alle deler av landet god tilgang på statlige tjenester. Komiteen støtter at lokaliseringen av statlige arbeidsplasser skal medvirke til å bygge opp profesjonelle fagmiljøer også utenom de større pressområdene i landet.»

Det er altså ikke noen nye og revolusjonerende tanker som representantene fra Venstre gjør seg til talspersoner for. Derfor er jeg temmelig forundret over at ikke flere partier støtter forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, der vi «ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer at samlet vekst i arbeidsplasser i eksisterende statlige institusjoner og etater skjer utenfor Oslo». Særlig må jeg nok si at jeg er forbauset over at Venstre ikke stiller seg bak dette forslaget, som jeg ser på som helt i samsvar med intensjonene i representantforslaget.

Fra Senterpartiets side stiller vi oss fullt ut bak forslagsstillernes intensjoner, men vi synes at ambisjonene er for svake. Sett i lys av den sterke økningen i antall statlige arbeidsplasser i Oslo de siste årene mener vi det må tas kraftigere tak enn utflytting av 1 000 arbeidsplasser. Vi vil ha som ambisjon et vedtak om at 5 000 statlige arbeidsplasser flyttes ut av Oslo og til andre deler av landet i inneværende stortingsperiode.

Jeg merker meg at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i en merknad sier at «arbeidsplassar ut av Oslo» ikke er et mål i seg selv, men at de deler målet om å redusere presset i Osloregionen og «styrke fagmiljø og kompetanse» i hele landet. Nå er vel hele poenget at skal vi dempe presset på Oslo, og skal vi utvikle sterke statlige fag- og kompetansemiljøer i hele landet, må vi være villig til å gjøre utflytting av arbeidsplasser fra Oslo til et konkret virkemiddel.

Flertallet vil målene, men trekker seg unna når det gjelder midlene. Det er bra å ville politikken, men vi måles vel på det vi faktisk gjør. Problemet med innstillingen i denne saken er at det er mange som vil en god del, men de vil ikke gjøre noe konkret.

Til slutt vil jeg ta opp de forslag som Senterpartiet har fremmet, enten alene eller sammen med andre. Jeg vil også varsle at Senterpartiet subsidiært vil stemme for forslag nr. 4, fra Venstre, og at vi subsidiært også vil stemme for komiteens innstilling til II.

Hans Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) [18:05:30]: Representantforslaget fra Venstres stortingsrepresentanter er et viktig og på mange måter prinsipielt forslag.

Arbeiderpartiet ser på statlige arbeidsplasser i distriktene som et fortrinn i den lokale og regionale næringsutviklingen og som et viktig bidrag til å forsterke og utvikle kompetansearbeidsplasser også utenom de største byene.

Arbeiderpartiet er bekymret over at vi ser en sterkere todeling i norsk økonomi, hvor olje- og gassrelatert industri står sterkt, men hvor vår tradisjonelle eksportvirksomhet sliter med lavere etterspørsel. Det er også sterke tendenser til en geografisk todeling av norsk næringsliv, hvor vi opplever ubalanse mellom vekstkraften på det vi kan kalle Sør-Vestlandet, og våre tradisjonelle industribedrifter på Sør-Østlandet, eksempelvis i fylker som Østfold, Hedmark og Oppland.

Aktiv næringspolitikk og en sterk og klar vilje til å satse på de ulike regioners vekstmuligheter vil være avgjørende for en av de viktigste oppgavene vi har på Stortinget. Det handler om å legge til rette slik at vi har et variert næringsliv og en eksportindustri som kan gi folk arbeid og muligheter til egen inntekt.

Forslaget vi behandler her i dag, om fordeling og plassering av statlige arbeidsplasser, er etter Arbeiderpartiets syn et ledd i strategien for å sikre et godt og variert næringsliv i hele landet. Derfor er det gledelig at flertallet, bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, nå er enige om at regjeringen skal «fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner». Enda mer gledelig hadde det vært om forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde fått flertall, da jeg oppfatter det som et mer tydelig og forpliktende forslag med tanke på selve problemstillingen.

Tilgangen på kompetansearbeidsplasser er avgjørende, ikke bare for å legge til rette for utvikling av eksisterende bedrifter, og knoppskyting av nye, kompetansearbeidsplasser vil også være avgjørende for å utvikle attraktive og gode bomiljøer, som igjen vil kunne tiltrekke seg ny virksomhet i Distrikts-Norge. Da er det ikke god distriktspolitikk å vedta å legge ned statlige arbeidsplasser, slik stortingsflertallet valgte å gjøre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014.

Bjørn Lødemel (H) [18:08:36]: Kompetansearbeidsplassar er viktige, og dei er viktige i alle delane av landet. Spreiing av kompetanse og fagmiljø er viktig for å utnytte ressursar og for å styrkje vekst og verdiskaping i heile landet. Statlege arbeidsplassar spelar ei viktig rolle i dette.

I denne saka blir det vist til at den mest omfattande utflyttinga av statlege arbeidsplassar sidan 2000 fann stad under regjeringa Bondevik II. I perioden 2003–2006 blei bl.a. sju statlege direktorat/tilsyn flytta ut av Oslo. Flyttinga av desse etatane gav ei utflytting av om lag 900 årsverk. I tillegg blei Husbanken flytta frå Oslo til Drammen i september 2005. Flyttinga omfatta 135 tilsette. Alt i alt blei om lag 1 000 arbeidsplassar flytta ut frå Oslo under regjeringa Bondevik II.

I løpet av perioden 2006–2011 auka talet på statlege tilsette med 14 500. Veksten har særleg gått føre seg gjennom små, trinnvise utvidingar av eksisterande verksemder. Veksten har vore ulikt fordelt mellom ulike typar arbeidsmarknadsregionar, og det meste av veksten er komen der det har vore mest frå før. I Osloregionen er det f.eks. langt fleire statstilsette per innbyggjar enn andre stader i landet.

Erfaringane frå tidlegare utflytting av statlege arbeidsplassar og etablering av nye statlege arbeidsplassar utanfor Osloregionen er positive, og regjeringa må vidareføre dette der det finst gode alternativ. Det er viktig både for å redusere presset på Osloregionen og for å styrke fagmiljø og kompetansemiljø i heile landet. Det viktigaste sett opp mot tidlegare års utvikling, er å unngå at omorganisering eller vekst i større etatar fører til vekst i Osloregionen, dersom det finst gode alternativ.

Arbeidsplassar ut av Oslo er ikkje eit mål i seg sjølv. Det er heller ikkje tenleg med eit eige måltal for kor mange arbeidsplassar som kan flyttast ut av Oslo. Lokaliseringa må byggje på konkrete vurderingar, og dette er også regjeringas politikk. Det er viktig å ha med seg at sist det var borgarleg regjering, var det den største utflyttinga av statlege arbeidsplassar, og det er også gledeleg å sjå at dette har vore vellukka.

Eg er glad for at eit klart fleirtal støttar forslaget som går på at Stortinget ber regjeringa utarbeide ein strategi for lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere presset i Osloregionen og styrkje fagmiljø og kompetanse i heile landet. Når det gjeld det andre fleirtalsframlegget, så er dette i tråd med gjeldande praksis, og det er også grunnen til at Høgre ikkje går inn for dette forslaget.

Eg vil anbefale den delen av innstillinga som Høgre er med på i saken.

Helge André Njåstad (FrP) [18:11:55]: (komiteens leder): Det offentlege er ein stor arbeidsgjevar både på kommunalt og statleg nivå. Å sikra kompetent arbeidskraft er viktig for å sikra eit godt nivå på offentlege tenester for innbyggjarane våre. Derfor er Framstegspartiet glad for at det i Sundvolden-erklæringa tydeleg kjem fram at regjeringa skal vidareutvikla offentleg sektor og gjera han til ein attraktiv arbeidsplass for kompetent arbeidskraft. Dette er eit riktig fokus for regjeringa.

Dette representantforslaget handlar om å flytta desse kompetansemiljøa. Forslagsstillarane ønskjer å be regjeringa om å laga ein plan for å fordela minst 1 000 arbeidsplassar frå Oslo i perioden 2014–2017. Framstegspartiet vil at me ikkje skal gjera eit sånt vedtak. Me vil også gå imot fleirtalsinnstillinga der Stortinget blir invitert til å vedta at hovuddelen av ny, statleg verksemd skal leggjast utanfor Oslo. Det er i dag, som representanten Bjørn Lødemel nettopp gjorde greie for, gjeldande praksis, og me ser ikkje behov for å gjera eit vedtak for å stadfesta det som er gjeldande praksis for regjeringa når nye verksemder skal etablerast.

I innstillinga blir det også fokusert på å skapa livskraftige regionar, og at distriktspolitikken må rettast inn mot etablering av kompetansearbeidsplassar i distrikta. Me i Framstegspartiet meiner at busetnad i Distrikts-Noreg og -regionar ikkje fyrst og fremst kan sikrast gjennom offentlege arbeidsplassar og ein serie offentlege tilskot. Det aller viktigaste for faktisk å sikra vekstkraftige regionar i heile landet, er å ha eit næringsliv som er i stand til å ta vare på og skapa nye arbeidsplassar. Det gjer ein best ved å byggja infrastruktur, anten ein snakkar om kommunikasjon, som gode veger i distrikta, eller om me snakkar om å ha utdanningsinstitusjonar som skapar kompetanse og kunnskap i distrikta. Det er langt viktigare enn å ha ei overdriven tiltru til at me kan gjera vedtak her og på den måten styrka distrikta. Det er langt viktigare å leggja til rette for at distrikta sjølve kan skapa dei arbeidsplassane dei treng. Derfor meiner eg at lokalpolitikarar heller må ha fokus på å leggja til rette for næringslivet, skapa ja-kommunar og skapa ein kultur for å lukkast enn å kjempa om å få tilført statlege arbeidsplassar.

Til slutt reagerer eg òg litt på at fokuset blir at Oslo har så stor del av statlege arbeidsplassar. Det er jo naturleg når Oslo er hovudstad at òg ei rekkje statlege arbeidsplassar er lokalisert i hovudstaden. Eg synest det er litt rart at ein skal bli overraska over at hovudstaden har ein del hovudstadsfunksjonar og har ei rekkje statlege arbeidsplassar. Det er ikkje naturleg for oss å vera med på å seia at det er eit mål i seg sjølv å flytta arbeidsplassar vekk frå hovudstaden vår.

Geir S. Toskedal (KrF) [18:15:18]: Kristelig Folkeparti vil være en pådriver for at statlige arbeidsplasser skal flyttes ut – og opprettes – i distriktet. Byer og tettsteder må være motorer for regional utvikling, og en satsing på disse er derfor veldig viktig.

Kristelig Folkeparti støtter derfor forslag som kan medføre at flere statlige virksomheter flytter ut i distriktene, og at statseide virksomheter og selskaper skal gå foran som et godt eksempel ved å lokalisere ledelsesfunksjoner og hovedkontor i Distrikts-Norge.

Distrikts-Norge produserer store verdier, noe besøk i kommunene dokumenterer. Med stolthet får vi besøke høykompetansemiljøer i hele landet. Dette må vi stimulere ytterligere til. Forslaget fra Venstre er derfor å styrke noe som vi vet fungerer.

Det er et uttalt mål at det skal være spredt bosetting i Norge, og at dette er en verdi for landet. For å sikre bosetting i hele landet er det også avgjørende med arbeidsplasser i hele landet.

Mange kommuner har vekst i folketallet. Høy innvandring forklarer en del av veksten. Det er imidlertid markerte forskjeller i bosettingsstrukturen mellom nord og sør. Tre fjerdedeler av landets befolkning bor i storbyregioner og mellomstore byregioner. Andelen har økt gradvis de siste tiårene, og sentraliseringen har vist seg å være sterkest i perioder med økonomisk høykonjunktur. Det er da fornuftig å lete etter verktøy som kan redusere de uheldige sidene ved urbanisering og dermed sentralisering.

Flytting til sentrale strøk forklares først og fremst av et større utdannings- og kulturtilbud, variert arbeidsmarked og høyt inntektsnivå i byregionene, men flyttemotivundersøkelser viser også at faktorer som tjenestetilgjengelighet, nærhet og bomiljø er blitt stadig viktigere for folks bostedsvalg.

De siste 15 årene har sysselsettingen økt i alle deler av landet, med en liten nedgang i de mest spredtbygde stedene. Av regiontypene har sysselsettingsveksten vært sterkest i storbyregionene, og Sørlandet og Vestlandet er landsdelene som har hatt aller høyest vekst.

Vi finner nå avanserte og livskraftige næringsmiljøer i alle deler av landet. Disse regionene har i hovedsak et næringsliv knyttet til fiskeri, maritime næringer, olje og gass eller industri, som f.eks. direktoratene, med Oljedirektoratet i Stavanger, Norsk Polarinstitutt i Tromsø eller Sjøfartsdirektoratet i Haugesund.

Det er derfor på tide igjen å spre statlige arbeidsplasser og institusjoner til ulike regioner. Da kan vi styrke regionale næringscluster og dermed videreutvikle kompetansen. Da skjer verdiskapingen i et samspill med fagmiljøer i regioner der det er godt å bo – en distriktspolitikk som kommer hele landet til gode, både på kort og lang sikt.

Det er klart det må være et mål å flytte statlige arbeidsplasser fra Oslo, men det er ikke det samme som at det er klokt å ha et måltall. Vi kan heller ha et mål, kanskje, om at tre av fire statlige etater bør lokaliseres utenfor Oslo, eller et mål om at nye, statlige arbeidsplasser bør plasseres utenfor Oslo, uten at vi nødvendigvis setter antallet til 1 000 eller 5 000.

Jeg ønsker en strategi framfor en melding. Dette begrunner jeg med at det kan synes som at med den forrige regjeringens praksis knyttet til stortingsmeldinger, ble det ofte at meldingene ble mange ord og gode intensjoner. Det er selvsagt en hake i dag at Stortinget ikke vil være med på å definere innholdet i en eksakt strategi, og at en melding kanskje heller ville gitt Stortinget økt innflytelse, men ingenting står vel i veien for at vi kan komme med innspill og signaler. Jeg forutsetter og er overbevist om at statsråden vil ta imot alle gode innspill med takk.

André N. Skjelstad (V) [18:19:45]: Det er gledelig at det er såpass stor tilslutning til innholdet i forslaget. Vi ser også at det er flere innganger til dette. Jeg merker meg også at representanten Grenis iver nå etter at hun er kommet ut av regjeringskontorene, er påtakelig. Det er også gledelig at vi har noen som vil heie på oss for nettopp å få til dette, som de ikke klarte å få til i så stor grad med foregående regjering.

Vi mener det har en egenverdi å spre statlige arbeidsplasser til de ulike regionene for å skape vekst og også større faginstanser. Det er ingen tvil om at mange av dem også vil føre til at det vil bli større mulighet til å rekruttere.

Vi tror at gjennom sterke regioner og med utflytting av statlige arbeidsplasser vil nettopp disse kompetansenavene bli enda tydeligere og enda bedre sett i forhold til rekruttering. Vi tror nettopp at gjennom en balanse her vil man kunne skape vekst i andre deler av landet og ikke bare i hovedstadsområdet.

Dette er ikke noen kamp mot Oslo, for å være presis på det. Oslo har sine hovedstadsfunksjoner uansett, og vi tror at nettopp gjennom en balansert vekst vil det også være muligheter for langt flere å kunne være med på den, fordi nettopp gjennom desentralisert makt og myndighet, vil en også skape distanse mellom beslutningstakere, faginstanser og underliggende etater. Dette er det også viktig å bygge opp nettopp gjennom disse fagmiljøene for bl.a. å få den kompetansen som allerede finnes, ut i landet.

Venstre mener at en bør gå konkret til verks, og peker bl.a. i vår innstilling på Statens landbruksforvaltning, NVE og ikke minst Direktoratet for nødkommunikasjon, som kan være aktuelle virksomheter en kunne flytte ut. Videre mener vi det er naturlig å kunne se på tilsyn og ombud som bør lokaliseres utenfor selve hovedstadsområdet.

Arbeidet med utflytting av statlige arbeidsplasser har ikke vært sterkt prioritert under Stoltenberg-regjeringen. Når vi nå har fått tilslutning til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med tiltak og strategi, ser vi med glede fram til den muligheten og den anledningen vi får til å debattere disse spørsmålene bredere i en faktabasert kontekst ved en senere anledning. Vi har også vært fornøyd med det, og nettopp gjennom å legge nye statlige virksomheter utenfor Oslo, og skape flertall for det, tror vi dette også vil bli en vekst i kompetanse i andre deler av landet.

Dette henger, etter min mening, selvfølgelig nøye sammen med at en ser på det regionaliserte Norge. For gjennom å ha robuste nok regioner, for å bruke regjeringens egne ord, tror vi også at den muligheten nå vil være til stede. Dette vil også kunne ses på i tillegg til fylkesmannsembetenes rolle i dette, nettopp for en utflytting av de ytre statlige organene som da er organisert under Fylkesmannen. Nettopp gjennom den balansen tror jeg at det er mulighet til å skape en større vekstkraft, og en vil da også være med på å dempe presset i hovedstadsområdet.

Jeg blir litt forundret over representanten Njåstad, som bare fokuserer på næringslivet. Det gjør vi fra Venstre også – absolutt. Men vi er nødt til å ha mer enn bare det innenfor regionene. Vi tror nettopp gjennom å ikke sentralisere alt til én region, vil sårbarheten heller ikke være så stor. Jeg skjønner at representanten Njåstad kanskje ikke har disse tankene. Vi fra Venstre tror at nettopp gjennom å ha flere tanker i hodet samtidig, tror vi også at vi lykkes i større grad med dette.

Så er det klart at det er en forskjell på oss og Fremskrittspartiet, som primært ønsker et todelt nivå. Vi ønsker å ha et mellomnivå. Vi tror at nettopp dette vil gjøre vekstkraften enda større. Da vil også næringslivet blomstre ute i regionene. Det er nettopp en del av dette forslaget.

Jeg vil også slutte meg til komiteens innstilling til I og II. Jeg velger å ikke fremme vårt forslag om måltall på 1 000, fordi jeg ser dette er gode forslag.

Presidenten: Var det riktig oppfattet at Venstres forslag ikke ble tatt opp?

André N. Skjelstad (V) (fra salen): Ja!

Karin Andersen (SV) [18:25:03]: For SV er det viktig at vi har god utvikling i hele landet og i hovedstaden vår. Vi er opptatt av at både statlig virksomhet og annen virksomhet skal kunne være i alle deler av landet.

Jeg registrerer at representanter for støttepartiene til regjeringen er veldig tillitsfulle til regjeringen for at de skal få til mer på desentralisering enn den rød-grønne regjeringen gjorde. Jeg må tillate meg å være litt avventende til det. Særlig fordi jeg har lest regjeringserklæringen, der man har avtalefestet å styrke vekstkraften der den er, altså at man skal styrke de som er sterke fra før. Da må man nødvendigvis svekke de som er svake.

Jeg har også registrert hvilke endringer som er gjort i det første budsjettet som regjeringen la fram, med kraftige kutt i distriktspolitiske virkemidler, varsel om vridning av kommuneøkonomi og fylkeskommuneøkonomi, noe som ikke akkurat bygger opp under forsterket vekstkraft i hele landet, men som tvert imot gjør det samme som regjeringen ellers varsler, nemlig å styrke vekstkraften der den er.

Det er behov for å ha både strategier og helst en stortingsmelding om hvordan man skal lokalisere statlige arbeidsplasser og virksomheter i hele landet. Det er SV for. Vi kommer også til subsidiært å stemme for punkt II i innstillingen. Jeg tror at hvis man vil dette, må man gjøre det i praksis når man fordeler de store pengene, som gjør at kommunene f.eks. klarer å legge til rette for spennende fagmiljøer som er spredd i hele landet, at lokalsamfunnene er mangfoldige og at byer i hele landet har mange jobbmuligheter.

Det er bra med ja-kommuner, som representanten Njåstad tok til orde for i stad, men da tror jeg også at regjeringen må endre forslaget om innretningen på selskapsskatten, nemlig fordi den skal gå til de kommunene der det er arbeidsplasser, mens de som strever med å få arbeidsplasser, ikke skal få noen andel i disse pengene. Da blir det neppe noen flere arbeidsplasser der av seg selv.

Så å se hvordan statens arbeidsplasser kan virke inn i dette, er viktig. Og det er viktig å lokalisere alt som kan lokaliseres utenfor Oslo utenfor Oslo, nettopp fordi det er pressproblemer, og fordi man trenger å ha disse motorene til å utvikle gode arbeidsplasser og fagmiljøer mange steder i landet. Men grunnen til at SV ikke stemmer for forslag nr. 2, er at man sier at veksten i eksisterende statlige institusjoner skal skje utenfor Oslo. Det kan være Universitetet i Oslo, det kan være sykehusene i Oslo, det er departementene og det kan jo hende det er noen moderniseringsministeren kan finne på å flytte til et annet sted i landet. Det skal ikke jeg si nei til, men innenfor de eksisterende arbeidsplassene er nok ikke dette det store potensialet. Det store potensialet er hvis man finner virksomhet som skal lokaliseres og som kan relokaliseres i sin helhet, eller om det er nye avdelinger som kan opprettes. Det er vel lettere å kommunisere det nå for tiden enn det var for en del år siden, og som skulle gjøre at dette fungerer i praksis.

Jeg har sagt litt om hva regjeringen gjorde i det første budsjettet sitt. Jeg har også et helt konkret eksempel der regjeringen skuffet veldig, og det var på etableringen av helsearkivene på Tynset. Det var 80 arbeidsplasser som var så å si ferdig. Det lå penger i budsjettet, til et distrikt i Norge der kompetansen til dette finnes, der det faglig sett var full enighet om at dette var den beste løsningen, og så velger regjeringen å trekke det. Dette er en ny funksjon, som var utredet lenge. Nå er det også gjennomført en konsekvensutredning, altså en K2, og vi venter fremdeles på regjeringen. Jeg hadde håpet at det hadde kommet i revidert nasjonalbudsjett – det gjorde det ikke. Dette er en av de konkrete prøvesteinene som vi kan prøve denne regjeringen på nå – om det faktisk er noen vilje eller om dette er bare prat. Denne saken ligger der, og den kan oppklares nå. Den er viktig, faglig utredet, og det er et lokaliseringsforslag som vil bidra sterkt til at det blir statlige arbeidsplasser i andre deler av landet enn Oslo.

Statsråd Jan Tore Sanner [18:30:23]: Jeg er enig i at dette er en viktig debatt, og jeg er glad for at det er bred politisk enighet om at vi må tenke både modernisering av offentlig sektor og utvikling av livskraftige regioner med sterke kompetansemiljøer.

Det er flere problemstillinger som løftes frem i denne debatten, og la meg bare peke på tre av dem. Den ene knytter seg til konkret utflytting av statlige arbeidsplasser. Den andre knytter seg til opprettelse av nye statlige arbeidsplasser – at det i hovedsak skal skje utenfor Oslo. Og så er det en tredje problemstilling, nemlig strukturendringer innenfor statlig sektor.

Det har fra vekslende regjeringer vært gjennomført tiltak for å flytte arbeidsplasser ut av Oslo. Det mest omfattende ble gjennomført under Bondevik II-regjeringen. Jeg mener at dette er spørsmål som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og finner det ikke hensiktsmessig å ha et eget måltall for flytting av arbeidsplasser. Når det gjelder nye arbeidsplasser, er jeg glad for at det er en bred politisk enighet om at det er viktig å bygge opp under kompetansemiljøer i hele landet. Det er ingen tvil om at etablering av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansearbeidsplasser kan gi positiv virkning og ringvirkninger til etablering av andre arbeidsplasser også innenfor privat sektor.

Også i årene som kommer vil vi gjennomføre strukturendringer innenfor statlig sektor. Da er det viktig at man er bevisst på etablering av arbeidsplasser og sørger for at man bygger opp under sterke regioner i hele landet.

Fordeling av statlig sysselsetting er et av mange temaer som regjeringen arbeider med i forbindelse med videreutvikling av offentlig sektor. Gjennom moderniseringsarbeidet og bevissthet rundt lokaliseringsvalg kan alle sektorer bidra til gode lokale og regionale arbeidsmarkeder. I samsvar med flertallets synspunkter vil jeg vurdere strategier for lokalisering av statlige arbeidsplasser som gjør at man kan redusere presset i Oslo-regionen, bl.a. ved tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo. Et viktig virkemiddel er de statlige retningslinjene som skal legges til grunn ved etablering og beslutning av saker med konsekvenser for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Jeg vil gjennomgå dagens retningslinjer med det formål å forenkle og tydeliggjøre utredningskrav, prosedyrer og ansvar.

Det er riktig, som det er blitt understreket i debatten, at dagens retningslinjer tilsier at etablering av arbeidsplasser som hovedregel skal skje utenfor Oslo. Jeg vil nå gjennomgå dagens retningslinjer med henblikk på både å forenkle og tydeliggjøre utredningskravene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [18:33:55]: I svarbrevet til komiteen skriver statsråden at statlig sysselsetting kan være et viktig «virkemiddel for å bidra til å styrke lokale og regionale arbeidsmarkeder». Så er vi jo flere som stiller oss litt avventende til hva det betyr, fordi vi allerede har sett at det står i sterk kontrast til det regjeringen faktisk gjør. Noe av det første regjeringen gjorde, var jo å sentralisere 139 distriktsarbeidsplasser i Direktoratet for økonomistyring, DFØ, og vi har også sett en litt manglende vilje til å gjennomføre lokaliseringsvedtaket ved helsearkivet i Tynset.

Derfor blir mitt spørsmål: Er sentraliseringen av DFØ en pekepinn på hva vi kan forvente av regjeringens politikk på dette området framover, eller har regjeringen en klar ambisjon om å beholde de statlige arbeidsplassene som ligger i distriktene, og samtidig etablere ny statlig virksomhet utenfor Oslo?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:34:56]: Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, handler denne debatten om ulike problemstillinger. Det ene er å flytte ut arbeidsplasser, det andre er opprettelse av nye arbeidsplasser, og det tredje er at vi også i årene som kommer vil gjennomføre strukturendringer innenfor staten. Det gjorde den forrige regjeringen, og det kommer vi også til å gjøre. Jeg kommer ikke til å gi noen garanti om at alle statlige arbeidsplasser skal være nøyaktig der de er. Det ville være helt feil. En moderne stat må også gjennomføre moderniseringstiltak og må gjennomføre strukturtiltak, men da vil jeg forholde meg til de retningslinjene som gjelder for etablering og strukturendringer i staten, og – som jeg varslet – jeg vil gjennomgå dagens retningslinjer for å se om de er tilpasset vår moderne tid, og for å følge opp de vedtak som gjøres i Stortinget i dag.

Stine Renate Håheim (A) [18:35:53]: Jeg takker for svaret fra statsråden. Regjeringen har jo sagt at den ønsker omfattende endringer av statens organisering, noe statsråden også gjentok nå. Så har vi sett i en del saker nå, bl.a. i tolletaten, skatteetaten og Statens innkrevingssentral, at det kommer kritikk fra tillitsvalgte om at man ikke er godt nok involvert. Jeg vet at disse sakene ikke ligger på kommunalministerens bord, men jeg har lyst til å spørre statsråden om hvordan han ser for seg å sikre at de tillitsvalgte i staten blir godt involvert i framtidige omstillingsprosesser som regjeringen har varslet.

Statsråd Jan Tore Sanner [18:36:36]: Det kan jeg bekrefte at hele regjeringen tar på det største alvor. Vi er veldig bevisst på at gode endringsprosesser fordrer god involvering med de ansatte. Det vil legges til grunn i de prosessene som skal gjennomføres.

Heidi Greni (Sp) [18:37:07]: Både regjeringen Bondevik og regjeringen Stoltenberg gjorde vedtak om utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo. Til sammen ble det vedtatt å flytte ut ca. 2 000 arbeidsplasser gjennom endret lokalisering av statlige institusjoner under de to regjeringsperiodene. Under de to regjeringene ble det samtidig opprettet 10 000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo ved utvidelse av eksisterende etater. Altså ble det etablert fem ganger så mange nye arbeidsplasser som det ble flyttet ut.

Deler statsråden Senterpartiets oppfatning av at det må settes inn sterkere virkemidler for å oppnå målsettingen om en bedre geografisk fordeling av statlige arbeidsplasser?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:37:53]: Til det spørsmålet må jeg si at jeg er enig i det representanten Karin Andersen sa, nemlig at vi ikke kan sette et tak på statlige arbeidsplasser i Oslo. Da vil det ramme sykehus, da vil det ramme universitet, det vil være en helt gal fremgangsmåte, så vi må skille mellom tjenesteyting og forvaltning og kompetansearbeidsplasser. Som jeg har understreket, er jeg enig med det brede flertallet som er i Stortinget, om at vi skal ha et aktivt forhold til dette, og at nye statlige arbeidsplasser i hovedsak skal legges utenfor Oslo.

Karin Andersen (SV) [18:38:45]: Det kunne være fristende å spørre statsråden om helheten i dette – jordbrukspolitikk, fiskeripolitikk, lokalsykehus, kommuneøkonomi – om «hele pakka», for alt dette henger jo sammen. Det den ene hånden gjør, må på en måte stemme med den andre. Men jeg skal spørre helt konkret om de tingene som regjeringen faktisk har gjort. Det ene var disse strukturendringene, som statsråden sier, i Direktoratet for økonomistyring. Der valgte man å lokalisere disse arbeidsplassene til et av de områdene i landet som har størst press, nemlig Stavanger-området, istedenfor å legge dem et sted der det ikke var så stort press. Det andre var helsearkiv og depot på Tynset, som man valgte å ta ut av budsjettet, og som nå ligger uten avklaring.

Da er spørsmålene: Er det dette strukturendringer betyr – at man flytter arbeidsplasser som før er desentralisert, inn til pressområder? Eller vil man lete etter områder som ikke er pressområder? Og når kommer avklaringen for Tynset helsearkiv?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:39:54]: Jeg tror ikke representanten Karin Andersen forventer at jeg skal avklare det her og nå. Den avklaringen kommer når den kommer.

Når det gjelder DFØ og andre strukturendringer, vil det – under denne regjeringen som under tidligere regjeringer – bli foretatt konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle av hva som er den beste lokaliseringen. Og for å gjenta det jeg har sagt tidligere i debatten, følger vi opp det som er de statlige retningslinjene på dette området. Jeg vil nå også gjennomgå retningslinjene, også i lys av det som Stortinget vedtar i dag.

La meg helt til slutt si at når man trekker frem den ene siden av forslag som fremmes, må man også ta med de andre tiltakene. Det er jo slik at denne regjeringen bygger flere veier enn det ble gjort tidligere og satser mer på kunnskap og forskning. Det bidrar til mer vekstkraft i hele landet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [18:41:16]: Skal vi spreie statleg verksemd ut i landet, treng vi ein dirigent. Eg er veldig glad for at ministeren er villig til å ta på seg det oppdraget og tydeleg varslar at her skal ein gå gjennom reglement osv. for å få til det målet. Ofte når vi tar opp denne typen prinsipielle spørsmål, er vi stort sett einige. Men når det kjem til stykket, ser vi den sterke tyngdekrafta som Oslo-miljøet har. Basert på det regjeringa har gjort, har Riksarkivet på Tynset vore oppe, Direktoratet for økonomistyring har vore oppe. I tillegg er det fleire andre ting som denne regjeringa no gjer: Ein vurderer å leggje ned Veterinærinstituttet mange stader i landet, ein vurderer å leggje ned Rettsgenetisk senter i Tromsø, og ein vurderer å flytte Nasjonalt senter for kunst og kultur frå Bodø til ein annan plass, antakeleg Oslo.

Spørsmålet mitt er: Mens vi ventar på nye, moderne retningsliner, kjem ministeren til å setje pauseknappen på pågåande sentraliseringar?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:42:21]: Pågående strukturendringer må følge de retningslinjene som gjaldt under den forrige regjeringen. De kommer også til å gjelde under denne regjeringen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [18:42:37]: Det høyrest ut som eit veldig uklart svar – dette er vedtak. Riksarkivet på Tynset var eit vedtak som denne regjeringa stoppa, Direktoratet for økonomistyring var eit vedtak som denne regjeringa sette i verk sjølv. Det å vurdere å leggje ned Veterinærinstituttet er òg eit vedtak som denne regjeringa sjølv har tatt på seg, og ikkje minst Rettsgenetisk senter, som har vore oppe i denne salen fleire gonger, og som er noko som helseminister Bent Høie har kome med. Så dette er ikkje ein arv frå ei tidlegare regjering, dette er faktisk eit barn av den nye regjeringa.

Mitt spørsmål går nok ein gong til ministeren: Kjem ministeren, som dirigenten i dette spørsmålet, til å setje pauseknappen på pågåande sentralisering?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:43:24]: Jeg kjøper ikke premisset for spørsmålsstillingen, at det handler om sentralisering. Det handler om strukturendringer og modernisering. Alle som er tilhengere av en sterk stat, bør også være tilhengere av en moderne stat. Hvis det er slik som SV ønsker, at man skal sette pauseknappen på nødvendige strukturendringer og modernisering i offentlig sektor, vel, da er vi uenige. Jeg mener at vi skal gjennomføre moderniseringstiltak, slik at vi utvikler en stat som er moderne, som er en attraktiv arbeidsplass, og som har sterke kompetansearbeidsplasser. Og så må vi selvsagt være bevisst på lokalisering, både når det skal etableres nye arbeidsplasser, og når det skal foretas den typen strukturendringer. Da har jeg sagt at de strukturendringene som gjennomføres nå, skal gjennomføres i henhold til gjeldende retningslinjer, og så vil vi gjennomgå de gjeldende retningslinjer for å se om de er tilpasset de utfordringene vi står overfor i tiden som kommer, og i lys av denne debatten vi har i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tone-Helen Toften (A) [18:44:56]: Representantforslaget fra Venstres stortingsrepresentanter om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele landet er veldig viktig, og er et selvstendig mål i seg selv for å få tatt hele landet vårt i bruk.

Forslagsstillerne begrunner forslaget både med at det skapes distanse mellom beslutningstakere og de gjennomførende faginstanser, og med at det bidrar til å spre statlige arbeidsplasser som en aktiv distriktspolitisk handling. Et tredje argument for hvorfor dette er viktigere nå enn før, er muligheten som forenklingsprosjektet som ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg i 2013, gir.

Det legger opp til en forenkling av statlige tjenester overfor innbyggerne som i stor grad bygger på toveis digital kommunikasjon. Flere og flere statlige tjenester digitaliseres og forenkles, og med stadig bedre bredbåndsdekning vil det i framtiden ikke avhenge av hvor du bor eller når du vil ha en tjeneste utført. Vi kan allerede i dag som innbyggere sitte på hytta og levere inn selvangivelsen mange plasser.

Nettopp det at tjenestene digitaliseres, gjør også at statlige arbeidsplasser heller ikke nødvendigvis trenger å ligge i Oslo, i Bergen, i Trondheim eller i Stavanger. De kan ligge hvor som helst. Jeg merket meg at regjeringen Solberg i Sundvolden-erklæringen sa at de ville sikre hele landet høyhastighetsbredbånd med et mål på 100 MB per sekund i denne regjeringsperioden. Jeg regner med at det er regjeringens intensjon å følge opp denne målsettingen, noe som vil medføre at den digitale infrastrukturen for å etablere nye statlige arbeidsplasser utenfor storbyene vil være på plass om relativt kort tid.

Det å flytte arbeidsplasser, enten det er til eller det er fra et sentrum, er alltid smertefullt, både for de fagmiljøene og for de familiene som berøres direkte. Derfor har Arbeiderpartiet alltid hatt størst fokus på nyetableringer og vært mest opptatt av at nyetableringer som ikke for funksjonens del trenger å ligge nært et stort sentrum, bør spres til ulike regioner.

Statlige arbeidsplasser er viktige i distriktene fordi de bidrar til å komplettere det øvrige næringslivet, slik at også private aktører finner det mer interessant å etablere sine virksomheter.

Jeg synes derfor det er svært gledelig at flertallet, bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, nå er enige om at regjeringen skal fremme et forslag til en plan som sikrer at ny statlig virksomhet skal bygge opp under livskraftige regioner i hele dette vakre landet.

Frank J. Jenssen (H) [18:47:41]: Sist Høyre satt i regjering, ble det flyttet ut 1 000 statlige tilsynsarbeidsplasser til ulike deler av Norge – til Bodø, til Haugesund, til Lillesand, til Førde, til Bergen og til Trondheim, for å nevne noen. Det var to viktige grunner til det. Det ene var at det var viktig at man tok i bruk kompetanse som finnes i hele landet – ikke fordi den kompetansen ikke uten videre fant seg annet arbeid, men faktisk fordi det er fornuftig av staten å ta i bruk hoder og kompetanse rundt omkring i landet. Det gir en bedre offentlig sektor å kunne bruke hele landet også i den sammenhengen.

Den andre viktige grunnen var at det var prinsipielt viktig, særlig for tilsynssiden, at vi ønsket å markere skillet mellom forvaltning og tilsynsorganer enda tydeligere, og på den måten også tilsynsorganenes uavhengighet av forvaltningen. Sagt på en annen måte: At ikke de samme folkene søkte på hverandres jobber, og at man hadde en evig stollek og runddans, men at det faktisk også var andre folk med en annen type kompetanse som kom inn i de ulike etatene.

I Høyre er vi glade for at forslagsstillerne også er opptatt av begge disse aspektene, og det er viktig.

Så er det også slik at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i dag viser en oppsiktsvekkende interesse for å følge opp den linjen som den forrige ikke-sosialistiske regjeringen sto for. Vel har de hatt åtte år på seg for å følge opp med aktiv utflytting eller lokalisering av statlige arbeidsplasser, men med respekt å melde: Lite er gjort. I stedet framhever de rød-grønne i dag et forslag om en stortingsmelding som man forventer og ønsker at den sittende regjeringen skal fremme i løpet av det neste året. Vel, den forrige regjeringen hadde åtte slike ettårsperioder på seg til å fremme en slik stortingsmelding uten å gjøre det.

Mer interessant er det å se hva som skjer. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen følger jo aktivt opp det som er gjeldende politikk, nemlig at ny virksomhet i hovedsak skal etableres utenfor Oslo. Jeg har to eksempler: Helseministeren har vedtatt at den nye nasjonale helsebygg-organisasjonen for helsesektoren skal etableres i Trondheim, og et nytt nasjonalt IKT-foretak for helsevesenet skal lokaliseres i Bergen – eksempelvis. Da var det rart å høre saksordføreren, som sa at disse partiene ikke er interessert i konkrete tiltak.

Det er hyggelig å kunne ønske Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet hjertelig velkommen etter, men dessverre bare i ord, ikke i handling – for i handling er det åpenbart at vi trenger andre partier i regjering. Slik var det for åtte år siden – slik er det også i dag.

Trine Skei Grande (V) [18:51:06]: Jeg syns bare at det var på sin plass at Oslo-benken var representert i denne debatten, og også det partiet som har foreslått saken.

Grunnen til at vi i Venstre foreslo dette, var at det er et ugjendrivelig faktum i denne sal at den store utflyttinga av statlige arbeidsplasser skjedde under Bondevik II-regjeringa, der vi fikk flyttet ut mange enheter, ut fra et maktspredningsperspektiv, men også ut fra et vekstperspektiv. Den store forskjellen mellom dagens borgerlige regjering og Bondevik II er jo at Venstre ikke er med. Derfor vil vi ved å fremme forslag i Stortinget sikre oss at dette også står på agendaen, sjøl om vi ikke sitter rundt bordet.

Grunnen til at dette er viktig, er ikke måten som jeg føler litt at man snakker om Oslo som det store pressområdet på. Vi Oslo-folk liker ikke å få høre at noen snakker om byen som et pressområde. Det er en by med vekst, og jeg syns det er mye bedre å bo i en kommune og en by hvor det er vekst, enn at det ikke er det. Jeg syns det er deilig å kunne sitte på min kjøkkenstol og se heisekranene i Bjørvika. Det gir meg en positiv følelse.

Men det som er viktig, er at man ikke bare fyller en by med offentlige arbeidsplasser. Derfor er det også i Oslos interesse at man har en stor variasjon i de arbeidsplassene som utvikler seg i en by. Utfordringa for Oslo er at man har en stat som plasserer kontorer i døde byområder, som blir farlige på kvelden, eller som direkte torpederer bysatsinga, som f.eks. Tøyen-satsinga, med en politiplassering som gjør at mye av den jobbinga som man har gjort på Tøyen for å få snudd den utviklinga, blir torpedert av statlige arbeidsplasser som plasseres der. Jeg tror ikke det hadde skjedd noe annet sted i landet, at man hadde torpedert en kommunal satsing med måten man plasserer statlige arbeidsplasser på.

Derfor er det en fordel også for Oslo at man bygger opp statlige arbeidsplasser rundt omkring i landet – ikke fordi det er et pressområde, men fordi det handler om blandinga av arbeidsplasser i en by, som bør være en god blanding mellom det offentlige og det private, næringsliv med offensive bedrifter sammen med offentlige arbeidsplasser.

Det andre handler om et rent maktfordelingsprinsipp, om at de som skal overvåke et miljø, bør rekrutteres fra et annet område enn de som faktisk utøver makta i det miljøet. Det trenger vi også på mange andre områder enn vi har i dag. Jeg syns vi skulle hatt det på bistandsområdet, og jeg syns vi skulle hatt det i UDI-forvaltninga – bare for å ta noen av de debattene jeg sjøl har vært i i dag, der vi ser at vi trenger kompetansemiljøer som utfordrer de miljøene som er i Oslo.

Karin Andersen (SV) [18:54:19]: Oslo er bra, og det at Oslo har hovedstadsfunksjoner og vokser og trives, er bra. Men det er også slik at mange av disse vekstkommunene nå har problemer, fordi det går litt for fort. Da er det behov for å styrke også andre deler av landet.

Jeg har lyst til å gripe fatt i noe av det siste representanten Skei Grande sa, for det var en annen argumentasjon for spredning av f.eks. tilsyn enn det som står i dokumentet, og det vi har diskutert før. Det representanten Skei Grande sa nå, var at det er behov for å rekruttere de som skal kontrollere noen, fra andre miljøer. Det er noe annet enn å snakke om armlengdes avstand, som jeg oppfatter har noe med mil og avstand å gjøre – og det er et godt poeng. Men jeg tror ikke det nødvendigvis skjer fordi man har en arbeidsplass her eller der, det må skje gjennom en bevisst rekrutteringspolitikk. Jeg er enig i det, for det har noe med kvaliteten på tilsyn å gjøre.

Så var representanten Jenssen oppe og sa at vi skulle se på hva denne regjeringen gjorde, istedenfor å snakke – og det har vi gjort. Vi ser hva som skjer med jordbrukspolitikken, vi ser hva som skjer med kommuneøkonomien, vi ser hva som skjer innen fiskeri, vi ser hva som har skjedd innen sykehus, der man nå lar sykehusforetak legge ned lokalsykehus, f.eks. Rjukan og Kragerø – kjempestore, viktige, statlige kompetansearbeidsplasser, som betyr veldig mye. Vi har nevnt Direktoratet for økonomistyring, som var det første der det, som statsråden sa, ble strukturendringer. Det er greit, det, men poenget er at man valgte å legge det til et av de områdene i Norge der det er mest press. Jeg tror ikke det var noen stor vurdering bak det, og at det var helt umulig å få til noe annet sted i landet. Jeg tror det hadde vært fullt mulig å få det til et annet sted i landet, der det hadde vært større behov for de statlige arbeidsplassene.

Lokaliseringen av helsearkivet til Tynset har det vært jobbet med i lang, lang tid. Der er fagmiljøene og de økonomiske vurderingene helt klare på at det er best å legge det dit – og det var klart. Det første regjeringen gjorde, var å si at nei, det kunne de ikke sette i gang med. Fremdeles er det helt i det blå om det blir noe av det. Jeg forutsetter at det blir noe av det.

Men det er altså dette vi har sett – det er disse signalene vi har sett fra regjeringen, der de har gjort det motsatte av det de sier de skal gjøre nå, og der den store, generelle politikken virker sentraliserende og styrker de områdene der veksten går av seg sjøl, mens vi har sett veldig lite av de tiltakene som bidrar til at man får spredd veksten til sterke regioner eller til hele landet, slik som vi sier at vi er enige om.

Trine Skei Grande (V) [18:57:30]: Jeg tror ikke at Karin Andersen og jeg egentlig er uenige, men jeg tror at jeg kanskje uttrykte meg litt klossete da jeg snakket om å rekruttere fra ulike fagmiljøer.

Jeg kan nevne et eksempel: I Norge har vi to store utdanningsinstitusjoner innenfor finans. Den ene ligger i Bergen og heter Handelshøyskolen, den andre ligger i Oslo og heter BI. Mye av finansmiljøet er i Oslo. Da burde kanskje Finanstilsynet ha vært i Bergen. Man må kunne se på hvordan man bygger opp fagmiljøer som veier opp – også knyttet til utdanningsinstitusjoner og til hvordan man bygger det opp. Gjennom den tankemåten rekrutterer man fra ulike fagmiljøer, med tanke på å kunne kontrollere ulike fagmiljøer.

Jeg tror det hadde skapt sunne dynamikker mellom utdanningsinstitusjoner, tilsynsfunksjoner og ulike fagmiljøer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 12, 13 og 14 behandles under ett. – Det anses vedtatt.