Pål Farstad (V) [09:02:12]: Fiskeindustrien er, som mange andre sektorer, avhengig av utenlandske arbeidere, ikke minst i høysesongene. Tusenvis av utenlandske arbeidere bidrar med verdifull arbeidskraft, som vi er helt avhengig av i vintersesongen og i andre sesonger når fisket er stort.
Ifølge en rapport fra Norut, Northern Research Institute, er så mye som en tredjedel av de ansatte i fiskeforedlingen i Norge utenlandsk arbeidskraft. Det er grunnleggende for oss at alle arbeidere i Norge skal ha krav på anstendig lønn og anstendige arbeidsbetingelser – uavhengig av om man har fast ansettelse, vikariat eller sesongarbeid.
Flere forskningsrapporter de senere årene har avdekket manglende seriøsitet og omfattende sosial dumping innenfor flere bransjer, bl.a. bygg, industri og private tjenestebransjer, som rengjøring og bemanning.
Senest i januar i år ble det lagt fram en Fafo-rapport som viste at antallet lovbrudd i utelivsbransjen er svært høyt, samtidig som at det er store mangler når det gjelder arbeidskontrakter, arbeidstid og overtid.
Dessverre har det i vinter kommet flere historier og eksempler på at utenlandske arbeidstakere utnyttes også i fiskeindustrien. Mange arbeidere i fiskeindustrien er ikke fagorganiserte, og det høye innslaget av utenlandsk arbeidskraft gjør at mange kanskje ikke kjenner til sine rettigheter i Norge. Språkbarriere gjør det særlig vanskelig for utenlandsk arbeidskraft å sette seg inn hvilke rettigheter de har. Det påhviler bransjen et betydelig ansvar på dette området.
Det siste året har Arbeidstilsynet sett nærmere på fiskeindustrien i Norge, og selv om kontrollene ikke er ferdige og konklusjonene ikke er klare, er det tydelig at vi står overfor en stor utfordring når det gjelder å sikre ryddigere arbeidsvilkår og bekjempe ukultur i bransjen.
Fafo-forsker Kristin Alsos, som har forsket på sosial dumping, sier at useriøse aktører i fiskeindustrien har relativt fritt spillerom til å utnytte utenlandsk arbeidskraft.
Samtidig er det et dilemma å ta opp saker som dette, fordi det også rammer de bedriftene som driver seriøst, og som driver etter boka. Men når det er rimelig tett mellom hver gang media har en sak om sosial dumping, må vi reagere.
I løpet av de siste månedene har det vært flere oppslag om grov utnyttelse av en sårbar arbeidskraft i fiskeindustrien. Historier som går igjen, er frykt for represalier dersom man sier ifra. Det er alvorlig hvis man føler seg tvunget til å akseptere dårlig lønn og dårlige arbeidsbetingelser. Slik kan vi ikke ha det.
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund sitter på dokumentasjon om at enkelte utenlandske arbeidere tjener langt under 100 kr per time – i tillegg til at mange også arbeider opptil 18 timer om dagen, uten noen form for overtidsbetaling.
Utenlandske gjestearbeidere forteller også historier om uverdige boforhold.
Mange utenlandske arbeidere blir rekruttert gjennom bemanningsbyråer. De har vært i sterk vekst siden det i 2000 ble lov å dekke midlertidig arbeidskraftbehov gjennom innleie av utenlandsk arbeidskraft. Selskaper som driver med rekruttering, formidling og utleie av arbeidskraft, hadde en samlet omsetning på nesten 30 mrd. kr, i henhold til tall fra 2011. Også i den bransjen er det meldt om useriøse aktører, og at norsk regelverk ikke alltid blir fulgt.
Det er viktig for Venstre at det gjøres noe for å rydde opp i slike ukulturer. Vi trenger bedre tilsynsordninger og bedre samarbeid mellom skatteetaten, politiet og Arbeidstilsynet, og vi kommer ikke unna behovet for flere uanmeldte kontroller.
Fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer, og den er en viktig pilar som vi skal bygge framtiden på. Det har vi snakket mye om i denne salen i løpet av denne våren. Det er en stor næring, som er nødt til å ha ryddige arbeidsvilkår. Det er i alles interesse at arbeidsvilkårene er gode og rettferdige.
Spørsmålet er: Hva vil statsråden gjøre for å bedre arbeidsforholdene i bransjen og sørge for at arbeidsmiljøloven blir overholdt?
Statsråd Robert Eriksson [09:07:21]: La meg først få lov til å takke interpellanten for å ta opp en viktig sak til debatt. Bransjen som representanten her setter søkelyset på, får dessverre mye negativ oppmerksomhet for tiden.
La meg starte med å si at fiskerinæringen er en viktig og stor næring i mange små samfunn rundt omkring i landet. Den er fullstendig avhengig av råstoffet, og vi vet at svingningene i tilgang på råstoffet er avgjørende for hvor mye arbeidskraft man har bruk for til enhver tid.
Vi har de siste ti årene vært avhengig av utenlandsk arbeidskraft i sektoren, og vi vil være avhengig av utenlandsk arbeidskraft i sektoren også i årene fremover. Hvis vi ser på de første fiskemottakene på Finnmarkskysten, der tamilske, svenske og russiske arbeidere kom og jobbet, ser man at disse arbeiderne i dag er mer eller mindre borte, og det er nå i større grad arbeidere fra Baltikum og Polen der.
Selv om en næring trenger varierende mengde arbeidskraft i ulike deler av et år, avhengig av råstofftilgangen, er det totalt uakseptabelt at man ikke følger den norske arbeidsmiljøloven og andre norske regler. Disse skal følges av alle, både bemanningsbyråer og andre virksomheter.
Det er svært alvorlig hvis man innordner seg sånn at man bryter de lovene og reglene. Det er svært alvorlig hvis man utnytter arbeidskraft. Vi ser også at man innenfor fiskerisektoren har avdekket alvorlige situasjoner som kan karakteriseres som alvorlig arbeidskriminalitet.
Jeg tror den viktigste måten å ta tak i dette problemet på, er nettopp det som representanten Farstad er inne på: Det handler om å få til gode tilsyn. Det handler om flere uanmeldte tilsyn. Det handler om mer organiserte tilsyn, samspill mellom de ulike tilsynene. Det er man i full gang med. I budsjettet for 2014 styrket regjeringen Arbeidstilsynet med 12 mill. kr – 12 mill. kr – nettopp for å kunne drive mer målrettet arbeid for å ta problematikken med sosial dumping og alvorlig arbeidskriminalitet. Arbeidstilsynet har et eget program og en egen målretting mot bl.a. fiskeribransjen, og det pågår også i økende grad, hver eneste dag, bedre og flere uanmeldte tilsyn der både skatteetaten, toll og politi er inne sammen med Arbeidstilsynet. Det synes jeg er positivt. Det viser seg at den måten å drive tilsyn på er effektiv, og man klarer å gå målrettet inn mot de virksomhetene og de bedriftene som har problemer.
Jeg er opptatt av at man ikke skal lage et bilde av hele fiskeribransjen som en bransje som består av cowboyer, for det er heller ikke tilfellet. Det finnes mange gode lokale, små mottak rundt omkring langs vår kyst, som driver seriøst, som jobber hardt, det kan være familieeide bedrifter. Å sette et stempel på en hel bransje synes jeg man skal vokte seg vel for. Samtidig skal man aldri akseptere at noen utnytter andre til sin gunst og tar inn arbeidskraft som blir underbetalt – og da snakker vi om kraftig underbetalt – at man ikke følger arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og at man ikke følger andre bestemmelser i norsk lovgivning. De bedriftene må vi gå systematisk inn i, ta tak i og slå hardt ned på. På den måten kan vi sikre et trygt, men også fleksibelt, familievennlig arbeidsliv for alle, der man heier frem de gode, og der man slår ned på dem som er useriøse.
Derfor vil jeg si at det viktigste vi gjør i det viktige spørsmålet som er blitt reist i denne sal i dag, er å fortsette regjeringens gode arbeid målrettet mot bedre tilsyn og bedre kontroll med de bransjene der vi ser utfordringene er store. Det er et arbeid jeg har god fremdrift på – selv om jeg registrerer i media at det er enkelte som er utålmodige, enkelte som synes det går for sent. Jeg synes det er bra at også Stortinget er utålmodig for å få røyka ut de useriøse, men det skal også være en tydelig balanse. Vi må ha et godt nok grunnlag, og vi må gjennomføre disse tilsynene på en god og riktig måte sånn at vi ikke henger ut bedrifter som i utgangspunktet ikke fortjener å bli hengt ut. For hvis man gjør det, er også det uanstendig. Den balansegangen må man være tydelig på. Derfor vil det være viktig å ta seg tid til å gjennomføre gode tilsyn.
Det er også viktig for meg å sette meg ned med partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet og undertegnede vil sette oss ned 10. juni og diskutere hvordan vi skal møte utfordringene i de bransjene som er utsatt for alvorlig arbeidskriminalitet. Hvordan skal vi møte det? Hvilke tiltak skal vi rette inn mot det? For meg er det viktig at vi setter oss ned og diskuterer det med partene, både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, for å finne gode, robuste, målrettede tiltak og virkemidler, sånn at man ikke tror, men at man faktisk kan ha en konsensus om hva man mener er den rette måten å angripe det på. Det er et viktig arbeid som vi starter opp.
Det er også viktig for meg å si at grunnen til at vi legger det opp på den måten, er at Stortinget tidligere har sagt og blitt enig om at man skal løse disse problemene gjennom et bransjesamarbeid. Jeg har tro på trepartssamarbeidet. Jeg har tro på at bransjeprogram er en god måte å gjøre det på. Det viser seg i utelivsbransjen, det viser seg i renhold, og det viser seg på andre områder – selv om utfordringene er store, selv om problemene er mange – at det er når man går sammen bransjemessig og målretter innsatsen, at man får de beste resultatene, det er da man avdekker mest. Det er da man tar flest. Det er bra, for da er man dedikert til oppgaven. Da slipper man å lage mange rapporter, mange tiltak som man tror vil nytte, som for mange oppleves som bare økt byråkrati, en økt byrde for de seriøse. Jeg er også veldig opptatt av at man ikke skal lage virkemidler som fører til økt byråkrati, økt byrde for de seriøse.
Jeg velger å avslutte der og vil bare helt til slutt si at regjeringen er i gang med et viktig arbeid. Vi har styrket Arbeidstilsynet. Det skjer flere og flere målrettede og koordinerte tilsyn mellom flere av de etatene som er involvert, noe også representanten tar opp i sin interpellasjon og etterlyser aktivitet rundt.
Pål Farstad (V) [09:17:13]: Jeg takker for svaret fra statsråd Eriksson. I likhet med statsråden er jeg – og Venstre – opptatt av at vi ikke stempler hele bransjer. Det var jeg opptatt av i mitt forrige innlegg også. Det er et dilemma når man tar opp en sak som dette. Jeg er også glad for at det er dialog med partene i arbeidslivet. Et bransjesamarbeid som det blir vist til, tror jeg kan være særdeles viktig å følge opp. Det er klart at spørsmålene knyttet til kontroll, til tilsyn, til det å følge opp den harde vei, selvfølgelig er særdeles viktige.
Men jeg har et tilleggsspørsmål, og det er: Kan det være aktuelt for statsråden og departementet å sette i gang holdningskampanjer og ta det også den veien – selvfølgelig i tillegg til å være stram på kontroll og tilsyn?
Statsråd Robert Eriksson [09:18:47]: Det kan jeg svare både raskt og effektivt på. For det første gjøres det veldig mye holdningsskapende arbeid i Arbeidstilsynet allerede i dag. Arbeidstilsynet er veldig opptatt av å drive godt opplysningsarbeid, godt forebyggende arbeid og godt veiledningsarbeid overfor bedrifter, men også av å legge til rette for gode holdninger. Det er et viktig arbeid og kanskje like viktig – om ikke viktigere, så i alle fall like viktig – som det å drive kontroll, for hele hovedmålsettingen må jo være at man unngår at alvorlig arbeidskriminalitet inntreffer. Klarer man å komme tidlig inn i bransjen med holdningsskapende arbeid, med forebygging, med god innsats – sånn som Arbeidstilsynet på en rekke områder gjør – er det også med på å få ned bruddene, få ned arbeidskriminaliteten, og man får flere seriøse, og det blir lettere å være seriøs bedrift. Det er viktig, og det er viktig for meg som statsråd å sørge for at Arbeidstilsynet fortsetter det arbeidet. Jeg føler meg trygg på at de vil fortsette det, og jeg utelukker heller ikke at man blir enda tydeligere i det holdningsskapende arbeidet rettet mot en del av disse bransjene.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [09:20:34]: Til interpellanten vil jeg bare si at det er veldig bra at dette blir satt lys på fra denne salen, og at næringen får se og høre at Stortinget er opptatt av dette, og også at statsråden er engasjert i dette – som jeg oppfatter det. Det er helt tydelig at vi vel alle sammen er helt enige om dette – det er bare at vi har fokus på problemet.
De som driver med det, de få som driver med det – vi er tydelige på det, og det tror jeg også er riktig, at det er noen som gjør det, de fleste gjør det ikke – skal vi røyke ut, og vi skal luke dem ut. De som ikke gjør det, kommer til meg med tallene når jeg reiser rundt og leverer fangsten på de forskjellige brukene. Når vi hører tallene for hvor mye billigere lønningene er for dem som gjør dette ulovlige, er det tydelig at dette er en veldig stor konkurransevridning. I likhet med det vi ser i andre næringer, må vi ikke la kriminelle – for å henge bjella på katten – overta arbeidslivet vårt. Det er en del penger å tjene for dem som har lyst til å gå den ulovlige veien.
Så er det en del ting man kan gjøre, det er en del tiltak for å få bukt med dette, og da er det bra at vi snakker i lag om det. Stabile betingelser for bedriftene og arbeiderne i denne næringen er veldig viktig – gode rammebetingelser, og ikke skiftende. Jeg tror også det er helt riktig at vi har bevilget de ekstra pengene til Arbeidstilsynet. De må komme seg ut i marka, de må komme seg på kaia, de må komme seg ut i bedriftene og snakke med arbeiderne og ha en god dialog med både bedriftseier og arbeidstaker. Det er veldig viktig oppi dette.
Én del av det vil også være at vi på Stortinget får forståelse for det og lærer om det. Arbeids- og sosialkomiteen, som har med en del av disse sakene å gjøre, har skjønt det, så komiteen skal på komitéreise til Finnmark 2. og 3. juni. Da skal vi møte to slike bedrifter, én i Nordkapp kommune og én i Hammerfest kommune, nettopp fordi komiteen har lyst til å få mer innsikt i hva som skjer ute i marka.
Men dette er en sak som vi alle sammen er enige om. Vi må bare komme så langt at vi intensiverer kontrollen og får luket ut dem som strekker strikken for langt. Og vi må ha kraftige reaksjoner på slikt – det skal ikke lønne seg.
Arild Grande (A) [09:23:47]: I likhet med flere vil jeg gi ros til interpellanten for å ta opp en viktig sak – en særdeles viktig sak for næringen, en viktig sak for alle som bor og lever langs kysten, og en viktig sak for oss som sjømatnasjon. Det er et betydelig problem som her avdekkes, og det er viktig at denne debatten løftes i Stortinget, sånn at en ser at dette er noe som også parlamentet er opptatt av. Jeg registrerer at det er bred enighet om at dette er det viktig å jobbe med.
Mitt innlegg dreier seg om to spor. Det ene er: Hva kan vi gjøre for å styrke den seriøse delen av næringen? Det andre er: Hva kan vi gjøre med tanke på tilsyn for å luke ut de useriøse?
Det er ingen tvil om at den absolutt største delen av fiskerinæringen driver seriøst, driver godt, driver profesjonelt og er en næring som vi alle sammen er stolt av. Men det er en krevende bransje. Det er stor konkurranse, og vi ser at det legges et press på de seriøse aktørene som følge av at det kommer en del useriøse aktører på banen. I tillegg er fiskerinæringen hardt rammet av økonomisk krise i mange viktige sjømatmarkeder. Derfor var det viktig at regjeringen Stoltenberg la fram en vekstpakke som skulle bidra til bedre lønnsomhet i hvitfisknæringen. Der var det et sterkt fokus på kvalitet og markedsmessige tiltak. Dessverre har Høyre og Fremskrittspartiet fjernet denne satsingen, og det kan vel ikke kalles en støtte for de seriøse aktørene. Partiene har også redusert føringstilskuddet med 10 mill. kr, noe som er avgjørende for mange av de små foredlingsbedriftene langs kysten.
Vi ser videre at det har blitt en reduksjon i bevilgningen til markedsarbeid for torsk hos Nofima og en reduksjon i bevilgningen til Marint verdiskapingsprogram på 34 mill. kr, noe som understreker at regjeringen Solberg ikke satser på fiskerinæringen.
Det har videre blitt kuttet i Mattilsynets arbeid med markedsadgang for norsk fisk, og man har skrinlagt en etterspurt økning av fiskerifradraget på 33 mill. kr, noe som innebærer en skatteskjerpelse for fiskerinæringen.
I tillegg foreslo Høyre og Fremskrittspartiet i statsbudsjettet å oppheve særregler for fiskeriindustrien når det gjelder permittering. Heldigvis bidro Kristelig Folkeparti og Venstre til at det ble rettet opp.
Men alt dette er uheldige signaler. Alt dette er signaler til de seriøse aktørene som ønsker å satse, og som ønsker å investere, og til unge mennesker som eventuelt vurderer å gå inn i denne næringen, om at regjeringen ikke er på deres lag. Det gir en betydelig mulighet for de useriøse aktørene til å komme inn og ta en del av markedet. Enda verre blir det når vi ser kutt i fiskerihavner og farleder, og når vi ser distriktspolitikken under ett – som vil kunne legge hele arbeidet under press, og legge et betydelig press på fiskerinæringen som sådan og de mange viktige foredlingsbedriftene som vi har langs kysten.
Så det er viktig å jobbe med tilsyn, men det er også viktig å jobbe for å styrke de seriøse aktørene, og der har regjeringen en lang vei å gå. Det er bra, mye av det som statsråden sier om Arbeidstilsynet, og det at man får jobbet effektivt, at man får vært ute der hverdagslivet og arbeidslivet utøves, og at man får tatt tak i problemer umiddelbart. Man må også styrke arbeidet for arbeidstakernes rettigheter og således fagforeningenes mulighet og evne til å ta tak i utfordrende situasjoner på sin arbeidsplass. Sånn kan vi drive et langt mer effektivt arbeid for å luke ut de useriøse. Men det beste arbeidet vi kan gjøre som storsamfunn, er å bidra til at de seriøse aktørene kan lykkes i mye sterkere grad. Det vil være et langt mer effektivt arbeid for å få slutt på dette svært uheldige fenomenet.
Pål Farstad (V) [09:28:57]: Om det ikke ble veldig mange innlegg i debatten, er jeg glad for de innleggene som har vært, og for at man tverrpolitisk ser alvoret i situasjonen. Det synes jeg også er en styrke for det videre arbeid, og det burde også være det med tanke på departementet og statsrådens videre arbeid, naturligvis. Jeg er glad for signalet fra statsråden om at et holdningsskapende arbeid – gjerne som holdningskampanjer, en må gjerne forstå det slik – blir satt i gang og forsterket i forhold til slik det blir jobbet i dag, og at partene, bedriftene, ikke bare tilsynet, selvfølgelig blir involvert i et slikt holdningsskapende arbeid.
Samtidig vil jeg understreke veldig sterkt det som har vært sagt av flere – og som gjør det vanskelig å ta opp slike saker – at det store flertall, som jo er seriøse aktører som følger boka, ikke blir stigmatisert i en sak som denne, og at det videre arbeid med dette også avspeiler det.
Jeg vil avslutte med å ønske statsråden lykke til med arbeidet og at vi kan ha en god dialog om disse spørsmålene også i tiden framover.
Statsråd Robert Eriksson [09:31:01]: Takk nok en gang til interpellanten for å reise en viktig debatt om en viktig sektor – en viktig bransje – i vårt næringsliv og arbeidsliv. Takk også for de innleggene som har vært holdt her.
Jeg har lyst til bare å opplyse om en ting som jeg glemte i sted. Når det gjelder holdningsskapende arbeid, minner jeg om den brosjyren som ble utgitt i samarbeid med Fellesforbundet, Arbeidstilsynet og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening i 2011, samtidig som tilsynet også i dag deltar i Fiskeriforvaltningens analysenettverk, et prosjekt som skal sikre tett samarbeid mellom departementer og etater for å bekjempe arbeidskriminalitet i næringen. Det betyr at her foregår det nå et fremoverlent arbeid på tvers, for å sikre økt kompetanse og forståelse for det utfordringsbildet og den realitet som er innenfor næringen. Det er helt avgjørende og utrolig viktig at man har den kompetansen når man målrettet skal gå inn i de bedriftene som synder mot norsk lovgivning, mot arbeidsmiljøloven.
Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er dermed avsluttet.