Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:25:56]: (ordfører for saken): Representantene fra André N. Skjelstad, Pål Farstad, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja har fremmet et representantforslag om en helhetlig jordvernplan.

Det er en samlet næringskomité som i dagens innstilling gir sin tilslutning til Venstres representantforslag gjennom en jordvernstrategi. En jordvernstrategi er i tråd med Venstres intensjoner i det representantforslaget som vi har til behandling.

Det er behov for en overordnet gjennomgang av virkemidlene i jordvernet for å styrke jordvernet ytterligere, sier en samlet komité.

I innstillingen pekes det på ulike virkemidler som bør vurderes når regjeringen skal fremme forslag om en slik jordvernstrategi for behandling i Stortinget. Et av virkemidlene komiteen peker på, er god agronomi. For å sikre og optimalisere utnyttelsen av jordbruksarealet må bonden kunne bruke sine beste kunnskaper. Da må hun eller han både ha tid til det og kapital til å investere i jorden. Da er grøfting, kalking og vedlikehold viktige tiltak.

Vi vet også at det finnes god kartlegging av matverdiene i matjorden vår gjennom både Bioforsk og Skog og landskap, og vi vet at det er den beste jorden som bygges ned først. Derfor sier også komiteen i innstillingen at vi kanskje bør se på om det skal være ulik pris i samsvar med kvaliteten på jorden.

Et annet tiltak som komiteen peker på, er at når matjord tas ut av matproduksjon for å brukes til andre formål, bør det kanskje settes krav om at utbygger må finansiere nydyrking tilsvarende det produksjonspotensialet som da omdisponeres. Dette er også et tiltak komiteen peker på.

Brøken på hva som eventuelt skal til for å dyrke om omdisponert areal, er det litt faglig uenighet om. Dermed tar ikke komiteen stilling til dette, men peker på at det er et virkemiddel.

Flytting av matjord er et tema som ofte kommer opp i jordverndiskusjoner. Foreløpig har vi i Norge få vellykkede prosjekter på dette, men vi vet at andre land har kommet lenger. Det å flytte matjord er krevende prosesser. Vi skal ta vare på de ulike jordlagene. Vi skal ta vare på jordstrukturer. Vi vet at temperatur og fuktighet spiller inn. Men dette er det andre land som har kommet lenger med, og vi bør følge de forsøkene som nå gjøres, nøye.

I 2005 ble omdisponeringsmålet satt – at det ikke skulle omdisponeres mer enn 5 600 dekar i året. Dette er et viktig mål som fortsatt bør gjelde, og komiteen understreker at dette viktige måltallet bør være en del av jordvernstrategien og også være retningsgivende for de tiltakene som bør ligge i en slik strategi.

Komiteen er også opptatt av at det er behov for strengere og klarere virkemidler i lovverket, og at man også ser på det når man skal presentere en slik strategi.

Å ta vare på matjord handler om å tenke i generasjonsperspektiv. Vi vet at prosessene for å danne god matjord kan ta hundre- til tusenvis av år, og vi vet at det er ganske raskt å bygge ned. Derfor er det også en samlet komité som understreker dette. Det er et politisk mål at vi skal øke matproduksjonen i takt med befolkningen de neste årene, og da er matjorden en av de viktigste innsatsfaktorene.

I forrige uke fikk vi en rapport fra FN som forteller at vi får villere og våtere værtyper. Det blir også en utfordring med tanke på matproduksjonen, og da må vi ta vare på matjorda. Norsk Landbrukssamvirke tok på høringen til orde for at det bør utarbeides en sårbarhets- og beredskapsanalyse. Dette er kanskje et innspill som statsråden kan ta med seg inn i det videre arbeidet.

Som saksordfører vil jeg si at jordvernsaken har stått høyt på dagsordenen med denne regjeringen. Det er utålmodighet i saken med tanke på å få tilbake denne strategien fra regjeringens side, så jeg håper at det kan skje i løpet av et års tid.

Else-May Botten (A) [11:31:21]: Det er bra at det er en samlet næringskomité som nå slutter opp om behovet for jordvernstrategi.

Hvorfor er det så farlig å ta av den dyrkbare jorda? Jo, for Norge er blant de landene i verden som har minst matjord per innbygger, og dyrkbart areal utgjør under 3 pst. av landets totale areal. Likevel er over 1 million dekar omdisponert til andre formål de siste 50 årene. Det viser at det er helt nødvendig med et sterkt jordvern. For skal vi ha en matproduksjon som kan opprettholdes for selvforsyningsgraden, og nå målet vårt om å øke matproduksjonen, trenger vi den dyrkbare marka vi har tilgjengelig her i landet. Vi trenger fokus på at det er ulike typer jord innenfor dyrket mark. Spesielt viktig er det å ivareta den dyrkbare marka som har en sånn kvalitet at den kan brukes til å produsere korn.

De beste beslutningene gjøres ved å ha et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for å legge den planen. Norsk institutt for skog og landskaps nye kart med oversikt over den dyrkbare jorda kan være et godt verktøy å bruke når vi skal stake ut kursen framover. Vår regjering, altså Stoltenberg-regjeringen, tok viktige grep for å styrke jordvernet. Utviklingen etter 2005 viser at omdisponeringen av dyrket jord har vært på et betydelig lavere nivå sammenliknet med tiårsperioden før det.

I 2012 ble det ifølge KOSTRA-tallene fra SSB omdisponert 6 567 dekar dyrket jord til andre formål enn landbruk. Det er den lavest registrerte omdisponeringen av dyrket jord siden registreringen startet i 1976. Vi var i ferd med å nå målene vi tidligere hadde satt oss, om å begrense omdisponeringen av dyrket jord til under 6 000 dekar per mål. For å stramme inn på omdisponeringen ble det i forrige periode sendt ut brev til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, der vektleggingen av et sterkt jordvern ble presisert. Fylkesmannen har fått innsigelsesmyndighet etter avviklingen av fylkeslandbruksstyret. Vi mener også at det er svært viktig at jordvernet er vektlagt i nasjonale forventninger til kommuner og fylker. Derfor ble det i den nye plan- og bygningsloven innført flere virkemidler for å styrke jordvernet. I NTP i 2009 ble det hensyntatte jordvern faktisk inkludert for første gang. Disse tiltakene har virket, men det er fortsatt nødvendig med et sterkere jordvern med klare mål om nye tiltak. Til tross for nedgang i tallene er nivået på omdisponeringen av den beste jorda fortsatt for høy. Arbeiderpartiet mener det er viktig med lokale og regionale initiativ, kreativitet og engasjement som fremmer en ønsket utvikling. Det må legges til rette for at virkemidler kan brukes i ulike distrikt og byområder.

I Arbeiderpartiet har vi snakket om behovet for å få på plass en nasjonal jordvernstrategi. En slik strategi bør stimulere lokale myndigheter til å øke sin bevissthet rundt arealbruken. Her må vi kunne se om det kan brukes gulrøtter og andre positive incitament, men det er også viktig at strategien skal ha klare nasjonale fastsatte mål.

Komiteen er enig om at det må jobbes fram sterkere og klarere virkemidler i lovverket og en lovfestet hjemmel for vern av dyrket jord. Det bør også ses på en operativ ordning rundt nydyrking for framtiden. Videre er både jordflytting, jorderstatningsfond, vernet hjemmel i jordloven og omdisponering av matjord viktige tema som hele komiteen stiller seg bak, og som vi mener må inn i strategien.

Arbeiderpartiet ser fram til at mat- og landbruksministeren kommer tilbake til Stortinget og legger fram sitt forslag til en nasjonal strategi så fort det er mulig, og vi er glad for det felles vedtaket som er fattet i saken.

Gunnar Gundersen (H) [11:35:32]: Det har vært greie redegjørelser både fra saksordføreren og – i og for seg – fra representanten Botten, men det er noen tilleggsmomenter.

Jeg synes det er ganske interessant at de opprinnelige forslagene i dokumentet ikke fremmes, og at man har landet på et felles standpunkt om at man skal jobbe gjennom en strategi. Det tror jeg var veldig fornuftig. For de opprinnelige forslagene ville jo ha ført til at man nærmest stoppet all utvikling i påvente av en utredning og en behandling av saken. Det tror jeg kunne ha blitt ganske kostbart.

Jeg tror man skal erkjenne at bevisstheten rundt jordvern og hvordan vi bruker arealressursene i Norge, er ganske høy. Det sier seg selv med såpass lite areal vi har som er anvendbart for jordbruk. Men det er klart at det her må være en balanse opp mot storsamfunnets behov – den kommer vi aldri unna, at den må være der. Der synes jeg det går en linje med tanke på hvem som tror på mest mulig nasjonal styring, og at man overstyrer det lokale demokratiet, og hvem som tror på det lokale demokratiet, og at man faktisk må stimulere det lokale demokratiet til å øke sin bevissthet og til å ta beslutningene ut fra lokale forhold. Der går det avgjort en liten linje gjennom komiteen – med forskjellig syn.

Derfor ser jeg fram til et strategiarbeid her, for det er klart at det å opprettholde produksjonsevnen til jord har mange aspekter ved seg – det er ikke bare arealet som teller der. Vi vet at vi har en grøfteproblematikk, og vi vet at vi har en leiejordsproblematikk i norsk jordbruk. Som jeg bruker å si: Det er ingen som leverer fra seg leiebilen i vasket tilstand. Det er litt av det samme med jord, man tar faktisk bedre vare på det man har selv, enn det man leier. En strategi vil også kunne inneholde en diskusjon om i hvilken grad man kan flytte jord, i hvilken grad man kan opprette et fond og ved ekspropriering eller omdisponering pålegge at man betaler på et fond, slik at man sikrer nydyrking av tilsvarende areal.

Jeg ser veldig fram til den strategien. Jeg synes det var greit å klargjøre at det går noen linjer gjennom komiteen som vi sikkert kommer tilbake til og debatterer senere.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:38:30]: Jeg vil takke saksordføreren for en meget god og balansert framstilling av saken, en sak som det i utgangspunktet så ut til å være stor uenighet rundt, men som det har blitt stor enighet om i komiteen.

Norge er avhengig av matproduksjon. I enda større grad vil den avhengigheten bli større i framtida. Det er få, om noen, som i det hele tatt tror at Norge kan basere seg på kun import av mat. Det tror jeg er å tro på julenissen, og det er det ikke så mange som gjør.

Vi vet at Kina er et av de landene som er i voldsomst vekst i verden, der økonomien er i stor frammarsj. Det er nå ca. 100 millioner kinesere som er i den øvre middelklassen, og som stiller stadig større krav til maten sin. Vi vet også at dette tallet kommer til å tredobles i løpet av ganske få tiår, og behovet som kineserne har for mat, vil da være betydelig større, og behovet for kvalitetsmat vil være større. Da sier det seg også selv at Norge bør være i en situasjon der vi kan produsere vår egen mat og ikke være avhengig av andre som kan risikere å finne ut at de kanskje vil selge til Kina i stedet for til Norge.

Men vi har behov for jordbruksareal, og det er en enighet i alle partier, og ikke minst i regjeringen, om at vi skal ha fokus på jordvern – at det er viktig at vi tar vare på den matjorda vi har. Norge er vel det landet i Europa med lavest prosentandel dyrket areal i forhold til det totale arealet, og derfor er også viktigheten av å ta vare på matjorda stor.

Men så har vi den utfordringen at hver gang vi skal gjøre en eller annen utbygging, et eller annet inngrep, i Norge, er det ofte rundt de store byene og tettstedene disse inngrepene skjer. Det er også der vi har matjorda. Det er rundt der det er matjord, at det har vært bygd infrastruktur, tettsteder og byer. Derfor er det viktig at man gjør en avveining når man skal omdisponere – om dette har stor nasjonal betydning – at en ser på storsamfunnets behov for inngrepet.

Men det blir etter min mening feil hvis det skal være nasjonalt styrt, at det skal være nasjonale regler som avgjør dette. Fremskrittspartiet har faktisk stor tro på at lokale myndigheter klarer å avgjøre dette på egenhånd, at lokale myndigheter kjenner de behovene som er, kjenner de lokale forholdene, og derfor kan fatte en avgjørelse som er riktig for den kommunen eller den regionen hvor disse inngrepene skal skje.

Derimot er det en del saker hvor statlig overstyring kanskje bør gå inn, f.eks. når det gjelder store infrastrukturtiltak, som vei og jernbane. Der ser jeg viktigheten av at en muligens i enkelte tilfeller må kunne overstyre lokale myndigheter.

Det er fornuftig at vi nå har kommet fram til at vi skal ha en jordvernstrategi og ikke en bindende jordvernplan, og at vi gjennom en slik strategi slipper å gå så langt at vi stiller i bero de omdisponeringssøknadene som er gitt, noe som – som også representanten Gundersen var inne på – vil føre til en stillstand i utviklingen, noe vi ikke er tjent med.

Jeg er glad for at komiteen har kommet fram til det resultatet som den har gjort, og så håper vi og regner med at statsråden kommer til Stortinget med en strategi som vi alle kan enes om og synes er fornuftig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [11:42:41]: Jeg har et oppklaringsspørsmål.

I den jordverndebatten som vi hadde i Stortinget den 9. januar, sa landbruksministeren at sammenslåing av kommuner var det viktigste tiltaket for å verne om matjorda. Jeg tenker at siden det ikke er nevnt i noen slags merknader, kunne det være greit å vite hva Fremskrittspartiet i Stortinget tenker om det.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:43:10]: Den uttalelsen medfører riktighet. Det har i enkelte tilfeller vist seg – og det har også kommet fram fra ordførere – at hadde man hatt større kommuner, hadde sannsynligvis de arealene som har blitt omdisponert, ikke blitt omdisponert, fordi man da hadde hatt andre muligheter. Det så vi bl.a. i Vestby – jeg mener det var der denne uttalelsen kom fra ordføreren.

Så vi tror at kommunesammenslåinger vil ha en stor betydning. Om det er den viktigste, skal jeg ikke si, men at det vil ha en stor betydning for omdisponering, er det ingen tvil om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marit Arnstad (Sp) [11:44:10]: (komiteens leder): Det har vært en god behandling av og ikke minst en god høring om denne saken i Stortinget. Jeg syns det har vært en interessant behandling, som ikke minst på en god måte har illustrert hvor marginale dyrkbare ressurser vi faktisk har i Norge. Når bare 3 pst. av arealet i landet er dyrket mark, og en liten andel av det igjen er mulig å bruke til kornjord, er det klart at dette er en ressurs som i praksis ikke er fornybar. Det er en ressurs som det er ekstra stor grunn til å ta vare på. Derfor er det også en meget tett sammenheng – og det syns jeg også kom godt fram i høringen – mellom målet om økt matproduksjon og økt sjølforsyning av basismatvarer og evnen vår til å ta vare på den dyrkede og dyrkbare jorda som vi har.

Det er slik at vi har blitt flinkere til det i Norge – mye flinkere. I løpet av de siste åtte årene har omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord gått betraktelig ned. I 2012 ble det omdisponert 6 500 mål dyrket mark til andre formål enn landbruk. Det er den laveste omdisponeringen av dyrket mark vi har hatt siden registreringene startet i 1976. Det betyr også at vi har halvert nedbyggingen i forhold til perioden 1999–2004, da vi, i alle fall i tre av de fem årene, til sammen bygde ned over 20 000 mål dyrket og dyrkbar mark.

Det betyr også – tror jeg – at det nasjonale målet som var satt, om ikke å bygge ned matjord, har hatt en funksjon. Det har virket. Det har betydd at de ulike sektorene har tatt hensyn til det spørsmålet i planleggingen av sin aktivitet. Det betyr også at kommunene i større grad har tatt dette inn over seg i sin arealplanlegging. Det er bra.

Det er viktig at den omdisponeringen går enda videre ned. Derfor er det positivt at det i dag er en samlet komité som ønsker en nasjonal strategi for jordvern, som skal behandles i Stortinget, og at komiteen i den sammenheng også peker på en rekke virkemidler som kan tas i bruk.

Bakgrunnen for Venstres forslag var åpenbart at vi nå har sett noen store saker der regjeringen har vist såkalt gjennomføringsevne ved å gi tillatelse til nedbygging av store areal dyrket mark. Det gjaldt de omdiskuterte utbyggingsplanene til IKEA på Delijordet i Vestby kommune, der det var snakk om 70 dekar dyrket mark. Det gjaldt ikke minst det som Trondheim kommune har av planer når det gjelder å bygge boliger på kornjord rundt og i Trondheim, noe som – hvis alt blir realisert – kan bety at en omdisponerer eller bygger ned ca. 1 100 dekar dyrket mark.

Jeg må jo si at Trondheims-eksemplet er et veldig godt eksempel på at en slett ikke trenger å ha noen kommunesammenslåing for å ta hensyn til den dyrkede marka. I Trondheims-regionen hadde de et utmerket samarbeid mellom kommunene. Malvik kommune hadde store ledige areal som ikke var på dyrket mark, som kunne blitt brukt til den type boligformål. De var også enige om det i Trondheims-regionen, men det var altså Trondheim kommune sjøl som valgte ikke å følge det gode samarbeidet de har hatt, kommunene imellom.

Det er positivt med en slik strategi – Senterpartiet støtter det. Senterpartiet hadde ønsket at en også kunne avventet behandlingen av de sakene som nå er avgjort, for vi ser nemlig at det antakelig kommer flere saker. Jeg tenker da på det forslaget om godsterminal sør for Trondheim, som Høyre og Fremskrittspartiet nå har tatt til orde for, som – hvis det blir lagt på Søberg i Melhus – vil bety en nedbygging av 600 mål dyrket mark, i tillegg til det som en allerede har frigitt for nedbygging i Trondheimsområdet.

Det tilsier i alle fall at det er behov for en nasjonal strategi så raskt som mulig, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en bred gjennomgang av denne problemstillingen før en risikerer at nye, verdifulle dyrkede areal blir utsatt for et press for nedbygging.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:49:16]: Representanten Arnstad var inne på problematikken rundt Trondheim og Malvik og dette med kommunesammenslåinger. Der har det ikke vært kommunesammenslåinger.

I store etableringer i kommunene er det alltid en konkurranse mellom kommunene om å få muligheten til å etablere bl.a. større næringskjeder. Det var vel derfor Trondheim sto hardt på og fikk dette.

Ser representanten Arnstad den utfordringen med at kommuner konkurrerer om å få utlagt næringsarealer?

Marit Arnstad (Sp) [11:50:00]: Jeg ser at det er konkurranse mellom kommunene om den type areal, men jeg kan ikke se at det er noe argument for å slå kommunene sammen. Men det er et argument for at kommunene faktisk er flinke til å snakke med hverandre og samarbeide med hverandre, og i dette tilfellet, med Trondheim og Malvik, er det behov for at Trondheim i større grad tar hensyn til omlandet sitt, ikke bare tenker på det som skjer innenfor byens grenser.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Pål Farstad (V) [11:50:40]: Takk til saksordføreren for en god og balansert gjennomgang av saken.

Etter annen verdenskrig er nærmere 1,2 millioner dekar dyrket og dyrkbar mark omdisponert. Dette er bekymringsfullt og viser at den norske matjorda er under et stadig utbyggingspress, til tross for uttalte politiske mål om å begrense nedbyggingen av matjord. Bare det å danne et par centimeter med matjord kan ta flere hundre år. Nedbygging av matjord er derfor i all hovedsak en irreversibel prosess. Matjord som er blitt bygget ned, kan ikke tas i bruk igjen til matproduksjon, praktisk talt. Det er jorda med best kvalitet som som oftest blir omdisponert. Årsaken er, gjennom historien, at folk har etablert seg i områdene med den beste matjorda. Det har medført at de mest produktive matjordarealene i dag ligger nært byer og tettsteder. Her er det god jordkvalitet og god arrondering og hellingsgrad, samtidig som det er her matjorda er under størst nedbyggingspress. Derfor er Venstre svært tilfreds med at en samlet næringskomité på Stortinget har stilt seg bak Venstres initiativ og forslag om å utarbeide en helhetlig nasjonal tenking for å styrke jordvernet. Dette er svært viktig for norsk landbruk og for norsk matproduksjon.

Vi har lenge sett at arealforvaltningen i Norge fører til en bit-for-bit-nedbygging av matjorda, og dette fører til at jord som burde vært brukt til matproduksjon, brukes til andre formål. Med en helhetlig jordvernstrategi kan vi nå få en slutt på det.

Venstre viser til at det er mange ulike egenskaper ved et jordbruksareal som påvirker hva slags produksjonspotensial arealet har. For det første har selve jorda ulik egnethet som voksested for kulturplanter. For det andre har jordbruksarealets størrelse og hellingsgrad stor betydning for om arealet kan drives rasjonelt. For det tredje er klimaet avgjørende for hvilke vekster som kan dyrkes på et areal.

Venstre vet at det er en svært liten del av Norge som oppfyller alle disse naturlige betingelsene for en bærekraftig, effektiv matproduksjon. Kunnskap om jordbruksarealenes produksjonspotensial er derfor nødt til å vektlegges i større grad i beslutninger som angår omdisponering av jordbruksareal. Denne kunnskapen bør også gjenspeiles i den helhetlige jordvernstrategien.

Venstre mener det er en hårfin balanse mellom flytting som et avbøtende tiltak der det er svært tunge hensyn som taler for nedbygging, og flytting som et argument i seg selv for nedbygging av matjord. Ved flytting av matjord er det ikke sannsynlig at jordas produksjonsevne opprettholdes. Viktige egenskaper ved selve jorda har utviklet seg gjennom flere tusen år, og mange av disse forringes når jorda flyttes på. Matjorda fungerer best når den får ligge der den er dannet, og der det er utviklet et stabilt økosystem.

Ved flytting av matjord er spredning av ugress, sopp, bakterier, virus og insekter som kan være skadelige for både planter og dyr, viktige risikofaktorer som det må tas sterkt hensyn til. Venstre viser til at Bioforsk har erfaring fra ulike prosjekter med flytting av matjord, og at en klar konklusjon fra dem er at det ikke er mulig å lage generelle planer og retningslinjer for slike tiltak. Det bør altså lages egne planer med utgangspunkt i de lokale forholdene når matjord flyttes. Det er derfor, etter Venstres syn, helt nødvendig med en helhetlig jordvernstrategi som ivaretar også disse hensyn.

I tillegg til kunnskap om jordbruksarealenes produksjonspotensial og kunnskap om lokale forhold dersom matjord vurderes flyttet, bør en jordvernstrategi også vurdere virkemidler og incitamenter som stimulerer kommunene til å prioritere jordvern, altså at lokale myndigheter i langt større grad tar hensyn til vern av matjord i arealplanlegging og arealbruk. Det bør vurderes om det skal innføres en vernehjemmel i jordloven, et juridisk vern når dyrket og dyrkbar jord vil redusere presset på matjorda til utbyggingsformål og gjøre jorda mindre interessant for oppkjøp, med tanke på f.eks. omdisponering og utbygging. I likhet med representanten Arnstad hadde også jeg ønsket at vi hadde kunnet hindre at allerede vedtatte utbygginger ble gjennomført, men jeg er veldig glad for at vi nå har en felles plan som hele komiteen kan stille seg bak.

Karin Andersen (SV) [11:56:04]: SV støtter forslaget som ligger i innstillingen i dag, og vi gjør det fordi det trengs en nasjonal politikk på området jordvern. Det er fordi både vi og regjeringen har sagt at vi skal øke sjølforsyningsgraden av mat av beredskapshensyn. Alle mener det. Men det er også sett i lys av den nye klimarapporten, som legger enda mer vekt på hvordan endringer i klimaet kan ramme jordbruket og matproduksjonen i hele verden. De har lagt større vekt på dette nå enn i tidligere IPCC-rapporter, og forskjellen er, sier de, at nå vet vi mer – vi har mer informasjon, og bevisene er sterkere og klarere. Og det som skjer med landbruket i resten av verden og i Norge, gjør oss veldig sårbare. Det er plantearter som kan dø, og det kanskje fort, slik at de ikke kan tilpasse seg nytt. Det kan være områder der det i dag bor mange folk og det dyrkes mat, der det ikke er mulig å være mer fordi det er oversvømt, eller det kan være landbruksarealer som i dag har vann, som ikke har det i framtida. Dette gjør at vi må se på vår egen sjølforsyningsgrad også i lys av at det kan bli knapphet på mat i verden. Da har vi en egeninteresse, selvfølgelig, i å sikre det, men vi har også et ansvar for å ta i bruk de områdene vi sjøl har, der det kan dyrkes mat. Da kan ikke økt sjølforsyningsgrad av mat handle om å basere det på økt import av fôr. Da er det ikke sjølforsyning; da tar vi av arealet andre steder.

Matjordarealet i Norge er lite. Mye av kornarealet ligger tett inntil byene. Der har folk bosatt seg fordi det var kornarealer der. Der er det nå også en økt sentralisering, som gjør at presset på matjorda har økt. Derfor er det ikke nok med en kommunesammenslåing eller et kommunesamarbeid for å sikre at denne matjorda får et bedre vern. Man må ha noen nasjonale mål, noen nasjonale tall, som sier at så og så mye matjord må vi ha, og vi må faktisk dyrke opp mer av det vi har, enn det vi har gjort i dag.

Det er altså et nasjonalt, knapt gode, og sjøl om det skulle bli litt større kommuner, vil det være en bit-for-bit-nedbygging som mister av syne det nasjonale viktige målet.

Jeg er en ihuga tilhenger av tog. Jeg vil gjerne ha dobbeltspor, og jeg vil ha lyntog, og jeg vet at noe av det kommer til å måtte gå over der det er dyrket mark. Jeg vil også at folk skal kunne bo i nærheten av kollektivknutepunktet, og jeg vet at det kan bli en konflikt, men da er vi nødt til å få opp det nasjonale bildet på dette, slik at vi kan se hva det er som skjer, ikke en bit-for-bit-strategi. Nå har det kommet kart som er oppdatert, over alle mulige dyrkbare områder i landet. Det er Skog og landskap som har gitt ut disse nye kartene. Der kan vi se hvor dette ligger. Mye av det ligger i områder der det ikke er mulig å dyrke korn i dag. Det ligger i grasarealene. Da er det nødvendig at vi også har en landbrukspolitikk som gjør at det er mulig å holde de arealene i landbruksproduksjon og dyrke opp mer av de arealene som gjør at vi kan øke matproduksjonen i Norge. Da er det ikke bare tapet av matjord som må stanses, og ikke bare de mest kostnadseffektive brukene som må holdes i hevd, jorda må tas i bruk.

Så diskuteres det i innstillingen om man skal gå inn for erstatningsareal – hvis man har tatt f.eks. ett dekar matjord, må man dyrke opp ett dekar matjord. Jeg mener man i så fall må se på om man skal dyrke opp to. For hvis vi skal øke matproduksjonen, må vi ha en vekslingsordning i forbindelse med tap av matjord som gjør at vi faktisk øker matproduksjonen, og at vi i hvert fall tar i bruk de arealene som de nye kartene nå viser oss er mulig. Problemet her vil jo være at man kan trenge å ta matjord ett sted og dyrke opp et helt annet sted. Det kan være noen problemer knyttet til det, men det må gjøres skal vi øke sjølforsyningsgraden av mat.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Rasmus Hansson (MDG) [12:01:25]: Jeg vil for det første takke Venstre for et godt initiativ og et godt forslag, og i samme slengen Kristelig Folkeparti, som har løftet denne saken fram gjennom flere initiativer.

Fra Miljøpartiet De Grønnes side er vi selvfølgelig fornøyd med at næringskomiteen har gått sammen om et forslag om en strategi for å bevare matjord. Men denne viktige debatten har vi nå og har vi hatt i flere omganger i denne perioden – fordi etablert politikk for jordvern gjennom mange tiår i Norge har feilet. Dette vet alle.

Det framgår av innstillingen at bare fra 2005 til 2012 ble 7500 dekar matjord såkalt omdisponert hvert år – «omdisponert» er en nøytral omskriving av «ødelagt». Gjentatte initiativer, gjentatte planer og gjentatte måltall for bevaring av matjord har altså ikke fungert godt nok. Og hvorfor skjer det? Jo, det er selvfølgelig fordi ødeleggelse av matjord er en villet politikk. I 2012 ble det som kjent såkalt omdisponert 11 200 dekar matjord. 29 pst. gikk til vei, 26 pst. gikk til bolig og 16 pst. til næringsarealer.

Det er dette jordvernet handler om. Det handler om at nåværende regjering har økt utbygging av motorveier som en av sine største satsinger, og det handler for så vidt også om at statsråd Sanner, som har fått overført planavdelingen til sitt departement fra Miljøverndepartementet, ikke er til stede i salen i dag.

Matjord er den enkeltressursen som er aller viktigst for menneskelig sivilisasjon, og matjord er i et menneskelig tidsperspektiv en ikke-fornybar ressurs. Det er dermed nokså innlysende at hvis vi fortsetter å ødelegge den beste matjorda vår i et eller annet tempo, så får vi mindre og mindre og mindre matjord i Norge. Dermed er det like innlysende at hvis vi vil stanse tap av matjord i Norge, så må vi stanse tap av matjord i Norge. Derfor har Miljøpartiet De Grønne tatt til orde for at vi bør forby videre ødeleggelse av matjord. Mens vi venter på at et slikt tiltak presser seg fram – for det må det nødvendigvis gjøre på et eller annet tidspunkt – støtter vi som sagt komiteens innstilling om en jordvernstrategi.

Vi er enig med representanten Arnstad i at det har skjedd en positiv utvikling ved at det har vært en mer edru og planmessig behandling av matjord gjennom de siste årene. Samtidig har vi begrenset tro på at en slik strategi vil gi det nødvendige resultat for norsk matjord – på grunn av den politikken vi ser fremmes gjennom andre deler av politikken, og også den matjordpolitikken spesifikt som regjeringen fører akkurat nå, og som er blitt omtalt tidligere.

Vi støtter derfor i mellomtiden Senterpartiets forslag om å sette omsøkt omdisponering av matjord i bero til denne strategien foreligger. Det vil i hvert fall være en logisk følge av komiteens samstemmige oppfatning om at vi trenger en mer helhetlig måte å disponere matjorda i Norge på. Da burde vi la være å disponere den på en ikke planmessig måte mens vi venter på den strategien.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:05:41]: Jordvern har virkelig kommet på den politiske dagsordenen etter at den nye regjeringen tiltrådte, og det er vel allerede fjerde gang vi diskuterer jordvern i denne salen.

Jeg synes utfallet av denne saken, der regjeringen skal utarbeide en jordvernstrategi, er god. I regjeringens politiske plattform sier vi at vi skal ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Vi sier også at vi vil arbeide for en størst mulig selvforsyning av mat ut fra beredskapshensyn. Derfor er det viktig at vi tar vare på så mye dyrket jord som mulig. Den største utfordringen vår er at det skjer en sterk sentralisering i Norge. I Norge går det en sterk flyttestrøm fra Distrikts-Norge og inn til de store og mellomstore byene. Det er her den beste matjorda ligger, og det er her presset er størst fordi en økende befolkning må ha flere boliger, flere bygninger for å huse arbeidsplasser og en mer effektiv infrastruktur, bedre veier og jernbane.

Jeg synes det er bra at næringskomiteen ikke har anbefalt å stille alle innsigelsessaker om omdisponering av dyrket jord i bero i påvente av en jordvernstrategi. Dette mener jeg først og fremst fordi kommuner og utbyggere har behov for raske avklaringer og forutsigbarhet, ikke nye utsettelser. Denne regjeringen arbeider for å redusere saksbehandlingstiden og skape større forutsigbarhet for kommuner og utbyggere. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for at saker – også plansaker og dispensasjonssaker – kan behandles raskere under vår regjering. Og jeg vil selv ha en grundig, men også rask saksbehandling når Landbruks- og matdepartementet skal uttale seg.

Jeg ser fordeler ved å lage en helhetlig jordvernstrategi, slik næringskomiteen anbefaler, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. På den måten kan vi få sett mer helhetlig på jordvernpolitikken, også sammen med andre departement, for å vurdere hvilke virkemidler vi har til rådighet, og som det er mest hensiktsmessig å bruke. Dette arbeidet vil bl.a. også kunne bli nyttig som innspill til arbeidet med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven som skal utarbeides i 2015.

Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemidlet vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Jeg mener at en aktiv bruk av plan- og bygningsloven gir mulighet for langsiktige løsninger som ivaretar hensynet til samfunnsutviklingen samtidig som vi tar vare på matjorda. Først og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på lokaldemokratiet og mener at det er lokalt man kjenner sine utfordringer best.

Kommunene har en svært sentral rolle i å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn ved at de har hovedansvaret for arealforvaltningen etter plan- og bygningsloven. Det er ut fra det viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt og tidlig ser etter alternativer til omdisponering. Kommunene må også arbeide for en størst mulig utnyttelse av gamle og nye byggeområder. I tillegg mener jeg det er viktig at Fylkesmannen følger opp vektleggingen av jordvernhensyn i sin veiledning overfor fylkeskommunen og kommunene. Regjeringen ønsker at antallet innsigelser blir redusert gjennom at innsigelsesmyndighetene kommer tidlig inn i prosessen, og at flest mulig utfordringer løses tidlig i prosessen og lokalt.

Jeg har hatt ett møte med KS. Her møtte bl.a. lokalpolitikere fra flere partier både fra den rød-grønne og fra den borgerlige siden. Tilbakemeldingen fra dem er veldig tydelig. Det er ikke sånn at lokalpolitikere ønsker å bygge ned matjord og dyrket mark. Men mange steder har man kommet til et punkt der det ikke er så mye annet å bygge på. Markalov, kulturminnelov og naturmangfoldlov har satt en stopper for at man kan bygge på arealer som kunne være et alternativ til matjord og dyrket mark. Dette er et tankekors.

KS pekte ellers på at utarbeidelsen av regionale arealplaner gir muligheter for en bedre arealplanlegging.

Jeg kommer til å invitere KS til å komme med innspill til den jordvernstrategien som regjeringen skal utarbeide. En av ideene som ble luftet på møtet, var å avholde en innspillkonferanse for kommunene i forbindelse med utarbeidelsen av jordvernstrategien. Jeg ser fram til å samarbeide med KS videre.

Representanten Arnstad var innom Trondheim og saken der. Jeg har lyst til kort å si at Trondheim kommune er styrt av en flertallskonstellasjon bestående av SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. De ønsker boligutbygging. (Presidenten klubber.) De fikk omdisponert et areal til næringsvirksomhet tidligere, på 400 dekar, så de hadde nok sine forhåpninger om at den forrige regjeringen også imøtekom dem i den saken.

Presidenten: Tiden er ute.

Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [12:11:14]: Vi har dette halvåret sett at landbruksministeren i sak etter sak har bidratt til å forsterke nedbyggingen av matjord. Dette er ganske uvant, siden det er landbruksministeren som burde vært den fremste forsvareren av norsk landbruk når det gjelder produksjonsgrunnlaget for norsk matproduksjon, nemlig matjorda. Er ikke statsråden det minste bekymret for at man her gjør irreversibel skade med faktisk å redusere produksjonsgrunnlaget og svekke mulighetene for framtidig matproduksjon?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:11:52]: Både Høyre og Fremskrittspartiet var før valget helt tydelige på at ble det regjeringsskifte, ble det grønt lys både for utbyggingen i Trondheim og for utbyggingen på Delijordet, som IKEA ønsker. I begge disse sakene er, så vidt jeg vet, Arbeiderpartiet lokalt med på disse vedtakene – de ønsker denne utbyggingen. Jeg vet også at en av grunnene til at den forrige regjeringen ikke klarte å trekke en konklusjon i disse sakene, var at det var intern uenighet i den forrige regjeringen, så vi la vekt på å avgjøre disse sakene raskt og følge opp det som vi lovte velgerne. Det kommer vi til å fortsette med.

Odd Omland (A) [12:12:32]: Statsråden har vært imot å lage en egen jordvernplan, og vi i Arbeiderpartiet er glad for at en enstemmig komité nå slutter seg til forslaget om å få laget en egen, overordnet strategi. Komiteen påpeker at kommunene bør få noen positive incitamenter for å unngå bruk av dyrket jord. Nå hører vi at statsråden har vært i kontakt med KS, men vil statsråden også gå i dialog med kommunene om utarbeidelse av slike incitamenter, og kan statsråden også si noe om når Stortinget kan forvente å få seg forelagt denne strategien?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:13:23]: Akkurat det konkrete tidspunktet er litt for tidlig å si, for vi må nå lage en framdriftsplan på arbeidet. Men i løpet av neste år vil vi kunne komme tilbake til Stortinget. Så vil jeg også videre samarbeide med KS, og de vil også få anledning til å gi innspill når det gjelder incitamenter.

Så er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet her kom fram med et forslag som er veldig konstruktivt. Det å utarbeide en slik jordvernstrategi mener jeg er klokt, og jeg er også veldig glad for at en fikk til en løsning som gjør at en ikke stanser opp alle de sakene som nå har vært til behandling, og skal til behandling. Så det synes jeg var konstruktivt og bra fra Arbeiderpartiets side.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:14:15]: Ja, det er riktig, statsråd, at jordvern har kommet på den politiske dagsordenen etter regjeringsskiftet, og det skyldes nok litt de tre konkrete sakene der dere har gitt anledning til omdisponering. Meningsmålinger her viser at det er et stort flertall som ønsker en streng jordvernpolitikk, og det er klart at da vekker det reaksjoner.

Men jeg er glad for at statsråden sier at hun ser fordeler med å få en helhetlig jordvernstrategi, slik komiteen i dag ber om. Jeg er også glad for de signalene som statsråden forteller om når det gjelder KS, at de ser en stor styrke i regional arealplanlegging, og kanskje det er et viktigere virkemiddel enn kommunesammenslåing. Mitt spørsmål til statsråden går på det hun sa om at hun ønsker at ordførerne vektlegger jordvern sterkere. Hun skriver til komiteen at hun ønsker møter med ordførerne. Hvordan har den dialogen vært etter at statsråden sendte brev til komiteen?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:15:22]: Jeg har hatt et møte med medlemmer i KS’ hovedstyre, og vi kommer til å finne egnede arenaer der jeg får muligheten til å møte sentrale aktører innenfor kommunesektoren. Akkurat hvilke arenaer vi skal bruke, skal vi komme tilbake til, fordi vi vil fortsette det samarbeidet. Så mener jeg fremdeles at kommunesammenslåing er et av de viktigste grepene for å få til en god arealplanlegging i kommunene. Jeg kom ikke så langt i mitt innlegg at jeg fikk formidlet det, men det mener jeg selvfølgelig fortsatt.

Så er det alltid slik i sånne saker at lokalt mener en veldig sterkt at en ønsker en utvikling av sin kommune. Lokalt er det ofte stor støtte til at en skal foreta en utbygging som gir nye arbeidsplasser, foreta utbygging av boliger osv., mens det kanskje rundt i andre kommuner, andre deler av landet, er mindre forståelse for det. Det er noe av det som er krevende med slike saker, at lokalt kjenner en på behovet, mens nasjonalt – så lenge det ikke gjelder en selv – har en andre innfallsvinkler til det. Men jeg er glad for at dette er på dagsordenen.

Marit Arnstad (Sp) [12:16:36]: La meg først få lov til å si at jeg er litt overrasket over at Fremskrittspartiets statsråder stadig sier at de vet hva som foregikk av diskusjoner i den forrige regjeringen. For formelt og konstitusjonelt vet ikke nåværende statsråd noen ting om hva som har skjedd internt i en tidligere regjering, så jeg synes kanskje det er en frase som Fremskrittspartiets statsråder skal la være å bruke, iallfall i Stortinget.

Det er litt uvant at matministeren er den første til å unnskylde utbyggerne, særlig når en ser det i sammenheng med at et så stort flertall av befolkningen ønsker et strengere jordvern enn i dag. Det er også noe av bakgrunnen for at en samlet næringskomité og Stortinget i dag kommer til å vedta at vi ønsker en nasjonal strategi, nemlig at det er mange som ønsker det veldig sterkt. Det er bra hvis den kommer neste år. Kan jeg i mellomtiden også spørre statsråden hva hun mener om et forslag til en godsterminal sør for Trondheim som, hvis den plasseres på Søberg, kommer til å ta 600 mål dyrka mark? Hvordan ser matministeren på en slik ytterligere utbygging og nedbygging av dyrka mark nær Trondheim?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:17:44]: Det er en sak som jeg for så vidt ikke har hørt noe om, og heller ikke har fått på mitt bord, og på ingen måte har satt meg inn i, så det er helt umulig for meg å stå og ta stilling til en slik sak. Det håper jeg at representanten Arnstad har forståelse for.

Når det gjelder uenighet i den forrige regjering, var representanter for de ulike partiene, som hadde ulike meninger, i kontakt med sine lokale folk og ytret hva en ønsket lokalt, gjennom aviser og gjennom sine medlemmer, så den uenigheten som har vært, har vært kommunisert lokalt. Det har vi da plukket opp.

Karin Andersen (SV) [12:18:26]: Vi har nå en landbruksminister og en regjering som lovte å bygge ned matjord, og gjorde det, og som har vært imot å lage en nasjonal plan, men som nå har sagt ja til å lage en strategi av en nasjonal, ikke-fornybar, livsviktig ressurs. Ministeren viser også hele tiden til lokale forhold der det har vært ulike syn fra ulike partier. Det er nettopp et eksempel som viser at man trenger en sterkere nasjonal styring på dette området hvis man skal greie å ta vare på matjorda, fordi det er veldig mange ulike hensyn som presser seg fram lokalt. Da er spørsmålet om ministeren ønsker at en slik strategi skal være styrende på nasjonalt nivå med hensyn til volum på matjord? Og er det slik at statsråden er for en ordning der man kan erstatte nedbygd matjord med krav om oppdyrking av ny jord, f.eks. dobbelt?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:19:46]: Jeg har selvfølgelig lest innstillingen og sett at det har kommet mange konkrete og spennende forslag der, men jeg har ikke konkludert på dem fordi jeg vil ha en grundig prosess og gå gjennom det som ligger i innstillingen og i de mulighetene vi har for å iverksette tiltak for å styrke jordvernet. Så det er litt for tidlig for meg å konkludere nå.

Det jeg kan si, er at jeg aldri har vært imot å lage en jordvernstrategi. Tvert imot har jeg jo i denne salen nå sagt at jeg synes det at man samlet seg om å få på plass en slik strategi, var veldig konstruktivt og positivt.

Så har jeg bare avslutningsvis lyst til å si at jeg mener at når man skal inn i en regjering, er det viktig å prøve å gjennomføre de valgløftene man har gitt velgerne. At det lønner seg på lang sikt, er sikkert en erfaring som mange partier har gjort seg, så det kommer denne regjeringen til å fortsette med.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [12:20:58]: Vi har betydelig kunnskap om ventede klimaendringer. Det er derfor nødvendig at Stortinget tar inn over seg trusselen det medfører for vår evne til å produsere mat og for vår framtidige matsikkerhet.

FNs klimapanel har i sin femte rapport en intensjon rettet mot politikerne, og jeg siterer:

«Etter seks års arbeid forsyner den nye rapporten politikerne med den nyeste forskningen om global oppvarming, som de kan bruke til nasjonal planlegging og til å arbeide fram mot en ny global klimaavtale neste år.»

Klimaspørsmålet er prekært, og vi vet at en stor andel av utslippene i Norge skriver seg fra transport. SV mener derfor det er et nasjonalt ansvar å sørge for at investeringer i ny infrastruktur skjer med tanke på å bevare så mye som mulig av matkornarealene og ved å velge bærekraftige transportløsninger. Tog- og sjøtransport må velges foran transport på vei. Derfor er det med stor bekymring jeg har registrert at denne regjeringa har besluttet at nytt logistikk-knutepunkt i Midt-Norge skal bygges med en delt løsning sør for Trondheim, enten på Søberg i Melhus eller Torgård i Trondheim, og kombineres med en havn på Orkanger, som ligger 3 mil unna. Denne innsnevringen av alternativ utelukker den beste løsningen, som er en integrert løsning med vei, bane og sjø.

For dem som er kjent i Sør-Trøndelag, er det helt åpenbart at uansett hvem av disse løsningene som velges, vil det bety rasering av flere hundre dekar av den beste dyrkede jorda vi har, den som kan produsere korn.

Det er på tide at Stortinget sørger for at ny godsterminal i Midt-Norge blir en integrert løsning, og det finnes alternativ. Det er noe som heter multimodale løsninger for terminal. Det kobler tog, sjø og bil med lokal distribusjon. Det er nøkkelen til konkurransekraft for framtiden, og det er miljøvennlig. En slik løsning kan f.eks. skje med flytende elementer i sjø, nær dagens jernbane, og det kan bygges i mange etapper. Det gir nødvendig fleksibilitet, og det kan være et pilotprosjekt som viser verden at vi tar miljøet og matproduksjonen på alvor.

SV er bekymret for at dagens regjering i sin iver etter å vise handlekraft og skjære gjennom, lukker øynene for den beste løsningen. Regjeringa må derfor svare på om de har ambisjoner om å brødfø egen befolkning i framtiden, og om de er villige til å investere i bærekraftige og miljøriktige transportløsninger når regjeringa skal velge nytt logistikk-knutepunkt i Midt-Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.