Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Ulf Leirstein (FrP) [17:00:45]: En rettsstat må av og til stille seg noen spørsmål, og denne saken er basert på nettopp dette. Er det en rettsstat verdig at personer som begår incest, skal kunne unndra seg straffansvar? Er det en rettsstat verdig at personer som begår voldtekt, skal kunne unndra seg straffansvar? Er det en rettsstat verdig at personer som begår drap, skal kunne unndra seg straffansvar? Svaret er selvfølgelig nei.

La meg få lov til å nevne en dame ved navn Torunn Austdal Rasmussen. Hun mistet datteren sin, Tina, for snart 14 år siden. Tina var 20 år da hun forsvant, og innen hun ble funnet, ville hun ha fylt 21 år. Det fikk hun aldri oppleve. Torunn Austdal Rasmussen beskriver sitt liv med at hver dag starter med en stor, mørk sky, en mørk sky som skjuler det hennes datter ble utsatt for.

Den 24. september i år vil det være nøyaktig 14 år siden Tina ble funnet drept. Torunn er redd for at det skal komme en dag da foreldelsesfristen blir nådd og drapsmannen kan stå fram uten å måtte ta ansvar for sine handlinger. Torunn har vært tydelig på at straffen kun er en del av det hun ønsker seg. Det aller viktigste er å få vite hvem som gjorde det, hvorfor vedkommende drepte datteren, og hvorfor overgrepet skjedde. «Først da kan jeg få en slags avslutning», sier hun. For justiskomiteen må det være uproblematisk å si at vi støtter Torunn Austdal Rasmussen fullt ut i hennes ønske om å få vite, og det gjør vi som komité noe med i dag.

Flere tidligere regjeringer kunne med fordel ha tatt det initiativ justiskomiteen og Stortinget tar i dag. Mitt mål er ikke å skylde på noen, men samtidig understreker jeg at muligheten så absolutt har vært til stede en rekke ganger. Desto større grunn er det nå til å glede seg over at et nesten samlet storting gir regjeringen en klar arbeidsordre – en ordre som regjeringen gladelig tar imot.

Det er derfor en glede at vi legger fram en samlet komitéinnstilling. La meg først få gi honnør til forslagsstillerne for å ha fremmet representantforslaget, til komiteen for å ha skapt enighet om disse viktige prinsipielle forslagene, og ikke minst: Jeg har lyst til å gi honnør til mitt eget parti for endelig å vinne fram etter en lang kamp, for Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet det forslaget som vi i dag behandler, men da har det dessverre blitt nedstemt av flertallet på Stortinget.

I innstillingen ligger det klare krav til dagens regjering. Den får kort tid på seg til å levere, og jeg tillater meg derfor å sitere fra innstillingen:

«Komiteen påpeker at denne lovendringen anses som godt utredet, og at regjeringen på denne bakgrunn skal komme tilbake med en proposisjon til Stortinget senest innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Tydeligere kan det vel ikke sies. Kravet fra justiskomiteen er at lovendringen skal på plass i løpet av årets første seks måneder.

I etterkant av dagens behandling vil de saker som berøres av de foreslåtte endringer her i dag, ikke bli foreldet når den kommende lovendring er sanksjonert av Kongen i statsråd. Det betyr at drapsmenn, voldtektsforbrytere og personer som har begått incest, må ta ansvar for det de har gjort. Dette er en endring som støtter ofrene for slik kriminalitet, og Stortinget retter nå opp noe av den tidligere urett som de har vært utsatt for.

Komiteen har under sitt arbeid sett på om de foreslåtte endringene skulle kunne være i konflikt med Grunnloven § 97. Justiskomiteen er av den klare formening at så ikke er tilfelle, dette fordi saker som allerede er foreldet, ikke vil bli berørt av de endringer som her fremmes. Med andre ord vil lovendringene benyttes i saker som ikke er foreldet, og på denne måten rammes ikke endringene av Grunnloven § 97.

Det er på mange måter en gledens dag i og med at vi nå kan samle oss og få på plass noe som burde vært en selvfølgelighet for lang tid siden. Samtidig er det trist at vi har måttet oppleve at en del alvorlige saker i vårt land har blitt foreldet på grunn av sendrektigheten i denne saken. Men nå er vi snart ved veis ende for å få på plass et lovverk som jeg tror også er i tråd med folks rettsoppfatning, og hvor vi setter offeret i sentrum, ikke forbryteren.

Med dette anbefaler jeg komiteens enstemmige innstilling.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Lene Vågslid (A) [17:05:35]: Eg vil fyrst og fremst takke komiteen for godt samarbeid og godt saksordførarskap. Eg vil òg takke Kristeleg Folkeparti for å reise dette representantforslaget.

Denne saka er me tverrpolitisk einige om, og det er positivt at me no samla meiner at denne fristen skal fjernast. Stoltenberg II-regjeringa sende forslag om å fjerne foreldingsfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn på høyring i februar i fjor og varsla då ein eigen proposisjon for Stortinget i løpet av 2013 etter at høyringsrunden var over. Saka er – som representanten Leirstein òg sa – greidd ut, og det er òg derfor Arbeidarpartiet er noko undrande i merknadane til at det ikkje låg føre ei formell sak frå regjeringa før dette representantforslaget kom. Det kan verke som påtrykket frå Kristeleg Folkeparti har vore viktig.

Uansett er det veldig bra for saka si skuld, for ofra og dei pårørande, at det er full semje om at regjeringa skal kome til Stortinget med forslag til lovendringar i ein eigna proposisjon.

Eg kan ikkje unngå å kommentere framgangsmåten til Framstegspartiet i saka, for viss ein legg til grunn utspela frå Framstegspartiet, skulle ein tru at denne saka allereie burde ha vore i Stortinget med konkrete forslag til lovvedtak. Framstegspartiet har tidlegare gjeve inntrykk av at denne saka er det berre å endre no, direkte som lovforslag i Stortinget. Men det gjer ikkje Framstegspartiet no, i regjering. No ser me at Framstegspartiets eigen statsråd òg ser behovet for å greie saka meir ut enn ho allereie er, og me kan lese i svarbrevet frå statsråden at ein tek sikte på å fremje ein proposisjon for Stortinget før sommaren som vil omfatte grundige utgreiingar av dei spørsmåla representanten stiller i forslaget.

Det er bra, men det må vere lov å undre seg litt over kva nye utgreiingsbehov som no eventuelt ligg føre. Kva er det som konkret ikkje er greidd ut? Eg vil lytte til svara som kjem, når det gjeld det.

Me har alle lese dei forferdelege historiene som dette gjeld, om ungar som er utsette for grov omsorgssvikt i oppveksten, og som har meld dette i ettertid. Me veit at veldig mange ungar aldri fortel korleis dei har det heime, at mange ber på historier frå barndommen som kjem fram seinare i livet. Fleire personar har òg gjeve slike historier eit andlet no i den seinare tida. Som leiar av Arbeidarpartiets utval mot vald i nære relasjonar er eg òg veldig oppteken av det ein kallar «den utskutte foreldelsesfristen», som ein ikkje konkret omtaler i forslags form i dag, for i dag er det slik at foreldingsfristen i saker om seksuell omgang med barn og saker om kjønnslemlesting blir rekna ut frå den tida den fornærma er 18 år. Dette er for å sikre at barn som blir utsette for seksuelle overgrep, får ein reell sjanse til å melde dette, og at dei er gamle nok til å kunne forstå kva dei har vore utsette for.

Stoltenberg II-regjeringa ville utvide denne ordninga til å gjelde fleire straffbare handlingar mot barn og unge, som brot på avverjingsplikta, vald i nære relasjonar, tvangsekteskap m.fl., og eg håpar at dette punktet òg vil bli følgt vidare opp av den nye regjeringa i den varsla proposisjonen.

Det er rettspolitiske grunngjevnader for at det blir sett punktum i straffesaker, men for dei aller grovaste brotsverka kan det ikkje bli sett punktum før lovbrytaren er straffa, uansett kor lang tid som er gått sidan brotsverket har skjedd. Arbeidarpartiet støttar forslaga fremja av Kristeleg Folkeparti i saka og ser fram til at regjeringa kjem tilbake til Stortinget som signalisert i brevet til justiskomiteen.

Peter Christian Frølich (H) [17:09:30]: Endelig har dagen vi har gledet oss til, kommet. Med dette Dokument 8-forslaget ser vi begynnelsen på slutten på en årelang prosess for å få avskaffet foreldelsesfristene for drap, voldtekt og incest.

Veien hit har vært lang. Selv om det reelt sett har vært flertall for denne saken i flere år, har politisk sendrektighet gjort at alvorlige forbrytelser har blitt foreldet på rad og rekke. Det er sterkt gledelig at støtten til denne lovendringen ser ut til å bli tverrpolitisk. Det er like gledelig at lovendringen vil komme raskt.

Jeg har lyst til å rette en takk til forslagsstillerne i Kristelig Folkeparti som har brakt saken på dagsordenen, og til Fremskrittspartiet for å ha ivret for denne saken i lang tid. Særlig er det grunn til å takke statsråden, som gang på gang viser at mantraet «handlekraft» er mer enn bare et slagord.

Å fjerne disse foreldelsesfristene er en riktig ting å gjøre. Fra noen hold er det likevel blitt hevdet at alle straffbare forhold på et eller annet tidspunkt må glemmes. Det kan nok gjelde for noen forhold, men absolutt ikke for alle. I dag kan vi få en situasjon hvor en drapsmann går fri – ikke fordi bevisene mangler, ikke fordi tilståelse mangler, ikke fordi straffbarhetsvilkårene mangler, men rett og slett fordi en standardisert foreldelsesfrist tilfeldigvis har utløpt. At en drapsmann skal kunne unndra seg ansvar og dom fordi klokken tikker og går mot en lovbestemt frist, er rett og slett ikke godt nok begrunnet.

Så er det ikke slik, som noen hevder, at det nå vil være fritt fram for å hente opp igjen eldgamle saker for retten. Det er hevet over enhver tvil, slik også representanten Ulf Leirstein tidligere sa, at saker som er foreldet etter den gamle loven, fortsatt vil være det.

Det har også vært hevdet av noen kritikere at det er ressurseffektivt for samfunnet å la grov kriminalitet foreldes på et eller annet tidspunkt. Dette er også en veldig lite treffende argumentasjon, for det vil ikke være slik at alle saker nå vil kunne tas opp – langt inn i evigheten. Vi må vite at vitnesbyrd mister sin bevisverdi over tid, og det er noe som både påtalemyndighet og domstoler er nødt til å ta hensyn til i sine vurderinger. Det vil nok fortsatt være noen forbrytelser som går over i historiebøkene uten dom, men det vi gjør nå, er å fjerne en firkantet og formalistisk regel som har stått i veien for helt grunnleggende rettferdighetsprinsipper, og vi erstatter dem med å gjøre det til en rettslig vurdering – ikke en måling av tidsfrister.

Noen sår leges aldri. Selv om en dom i seg selv ikke kan erstatte, så kan den oppklare. Selv om en dom i seg selv ikke kan reparere, så kan den lindre. Denne regelendringen som Stortinget ber om i dag, gir en mulighet for at flere ofre og etterlatte etter grov kriminalitet kanskje kan få den oppreisningen som de før ikke kunne få.

Høyre støtter hjertelig de forslag som er fremmet i Dokument 8-forslaget.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:13:49]: Først må jeg få lov til å takke saksordføreren fra Fremskrittspartiet for et godt samarbeid. Og så må jeg jo si at jeg liker den nye parlamentariske situasjonen, der det faktisk er slik at Stortinget gjør en reell jobb, og ikke minst at Kristelig Folkeparti sine forslag blir vedtatt. Det er en helt annet situasjon enn de åtte foregående årene under rød-grønt styre.

Men til saken: Drap, incest og voldtekt er svært forferdelige og alvorlige forbrytelser som krenker mennesket på det groveste. Dette er lovbrudd som preger offeret og pårørende i svært lang tid, kanskje livet ut. Foreldelsesreglene avskjærer muligheten for å reise straffesak og dermed også muligheten for at lovbryteren kan domfelles.

Begrunnelsen for opprettholdelsen av foreldelsesreglene ved drap og alvorlige overgrep blir i så henseende av mindre betydning. Håndhevelse av loven i slike saker er viktigere både for den enkelte og for samfunnet generelt.

Jeg skal ta for meg noen av argumentene mot vedtaket vi gjør i dag. Først til dem som hevder at fjerning av foreldelsesfristen kan forsterke faren for justismord, enten ved at bevis går tapt eller at bevisene blir mer upålitelige. Ja, noe av hensynet bak foreldelsesreglene er at bevis kan bli mer usikre jo lengre tid det går fra det straffbare forholdet har skjedd til saken kommer opp for retten. Bevisene må være klare, uavhengig av tidsmomentet – uskyldspresumsjonen står fast. Og dermed får ikke dette argumentet så stor betydning når det gjelder så alvorlige saker som drap og grove overgrep. Endringen vi gjør i foreldelsesreglene i dag, endrer ikke straffbarhetsvilkårene, så rettssikkerheten til den enkelte borger står like sterkt – om ikke sterkere. Dessuten har det de siste årene skjedd store teknologiske framskritt, som taler for å vurdere dette på nytt. Når vi har mulighet til å finne gjerningspersonen etter lang tid, gjennom f.eks. biologiske spor, vil det være avgjørende at det også er mulig å dømme gjerningspersonen.

Så til argumentet om at foreldelsesreglene skal sikre at påtalemyndigheten etterforsker straffbare handlinger innenfor rimelighetens grenser. Vi vedtar i dag å fjerne foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep, og drap og alvorlige overgrep skal prioriteres av påtalemyndigheten uavhengig av foreldelsesreglene, noe som etter min mening gjør at også dette argumentet dermed ikke kan vektlegges tungt.

Et tredje argument er at behovet for straff avtar med årene. Dersom den skyldige ikke har begått nye lovbrudd, vil behovet for å straffe gjerningspersonen reduseres, og har lovbryteren begått nye straffbare forhold, kan vedkommende straffes for disse. Dette hensynet gjør seg gjeldende i svært mange tilfeller, men ikke i saker som omhandler incest, voldtekt og drap. Behovet for straff vil ikke avta i slike saker som forslaget omtaler, på grunn av den straffbare handlingens alvorlige karakter.

Det kan være inngripende, både for den skyldige og for familien, om den skyldige blir straffet mange år etter at den straffbare handlingen er begått, men ved drap, incest og voldtekt kan dette argumentet ikke tillegges samme vekt. Vi velger klart ofrenes side.

Foreldelsesfristen ved drap og voldtekt burde vært fjernet for lenge siden, men i dag får vi heldigvis flertall for Kristelig Folkepartis forslag om å fjerne den. Det gjør dette til en viktig dag for mange og kan bidra til at personer som før ville sluppet unna de mest alvorlige forbrytelsene, nå kan stilles til ansvar for handlingene sine, selv etter lang tid.

Jenny Klinge (Sp) [17:18:13]: Stortinget har ei viktig sak til behandling i dag. Spørsmålet er også, slik eg ser det, særs prinsipielt, for Stortinget vik i dag frå ei ordning som har lange tradisjonar i Noreg, altså at ein på eit eller anna tidspunkt set punktum for straffbare handlingar og for konsekvensane av desse.

Senterpartiet går heilhjerta inn for forslaget slik det ligg til behandling i dag. Vi meiner det er på høg tid at vi endrar foreldingsfristen for dei mest alvorlege forholda, slik forslaget no tek inn over seg. Samtidig er vi klare på at andre, mindre alvorlege forhold bør behalde sine fristar. Det å oppheve foreldingsfristen for dei mest alvorlege typane kriminalitet er viktig både for dei fornærma og for dei etterlatne, men også for politiet, ved at dei blir gjevne verktøy til å kunne etterforske og iretteføre saker også etter ei viss tid.

Stoltenberg II-regjeringa sette i gang eit viktig arbeid med desse prinsipielt krevjande spørsmåla. Vi hadde ein prosess utover hausten, fram til regjeringsskiftet i fjor. Dessverre tok ikkje den nye regjeringa fatt i den prosessen med ein gong. Det er derfor svært gledeleg med dette forslaget som kom frå Kristeleg Folkeparti, som vidarefører vårt syn på saka.

For mange fornærma og etterlatne er det ikkje alltid det viktigaste å få ein gjerningsperson dømt; det kan vere vel så viktig å få nokon svar. Då er det viktig at politiet – som den einaste offentlege, og viktigaste, etterforskingseininga vi har – også kan fortsetje undersøkingar etter gjevne tidspunkt. Samfunnet har òg ei interesse av å ikkje leggje til rette for lovtomme rom, berre basert på medgått tid. Gjerningspersonar som har gjort alvorlege kriminelle handlingar, som drap, valdtekt og seksuelle overgrep mot ungar, skal ikkje føle seg trygge på at dei ikkje blir stilte til ansvar for sine handlingar.

Stortinget skal vere oppmerksam på at bevissituasjonen, når ein skal føre saker gjennom rettssystemet etter at dagens foreldingsfristar har gått ut, vil vere krevjande. Levande bevis gløymer ting, og truverdet til forklaringa kan bli svekt. Her står ein overfor betydelege utfordringar, men forhåpentlegvis kan det at vi opphevar foreldingsfristen for dei verste lovbrota, føre til at nokre fleire får svar på spørsmåla dei har.

Teknologien går framover. Nye analysemetodar av biologisk materiale kjem. Dette kan i framtida gje viktige svar. Eg vil her nemne kor viktig DNA-reforma var. Det er heilt sikkert at det vil bli løyst fleire valdtekts- og drapssaker framover med den teknologien vi har framfor oss.

Senterpartiet er glad for den lovendringa som no blir vedteke. Det viser at Stortinget, som representanten Ropstad sa, klart står på ofra si side.

Iselin Nybø (V) [17:21:10]: Justiskomiteen har nå lagt fram en enstemmig sak for Stortinget hvor man ber regjeringen om å fremme et lovendringsforslag for å oppheve foreldelsesfristen i straffesaker vedrørende incest, voldtekt og drap. Debatten kommer sånn sett på ny senere og i sin fulle bredde. Jeg tar derfor ordet kun for å gi en stemmeforklaring på vegne av Venstre.

Venstre kommer til å stemme for II og IV i forslaget. Disse punktene i forslaget gjelder utskutt foreldelsesfrist i saker om menneskehandel og kjønnslemlestelse. Foreldelsesfristen vil etter forslaget ikke begynne å løpe før fornærmede fyller 18 år.

De øvrige delene av forslaget omhandler opphevelse av foreldelsesfristen, og det vil vi gå imot.

Foreldelse av straffbare handlinger er et grunnfestet prinsipp i vår liberale rettsstat. Selv om vi i dag har opphevet foreldelsesfristen for forbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og terror, skal vi vokte oss for å skape en presedens som senker terskelen for å fjerne foreldelse for øvrige forbrytelser.

Bevisene svekkes over tid, og faren for feiltakelser og justismord øker. Nettopp fordi beviskravet må være like strengt når det har gått lang tid, vil det være vanskelig å tenke seg at det vil være aktuelt å reise straffesak mer enn 25 år etter at en alvorlig handling er begått.

Som kjent vil ikke ett teknisk bevis alene kunne føre til domfellelse. Det må kreves at det er en samlet vurdering av bevisene som gir sikkerhet for å konstatere straffeskyld. Selv om noen bevis kan være i behold, kan andre ha gått tapt eller blitt upålitelige.

Behovet for straff i samfunnet og hos fornærmede og pårørende avtar etter hvert som tiden går. Mange fornærmede vil ha behov for å legge saken bak seg. Straffen vil også ha liten eller ingen funksjon overfor den skyldige som eventuelt stilles til ansvar for en ungdomssynd på slutten av et langt liv, f.eks. 50 år etterpå.

Samlet sett må det avgjørende være at hensynene som taler imot straffeforfølgning, øker i styrke etter hvert som tiden går, og at faren for å ramme uskyldige ikke kan overskygge et eventuelt straffebehov i enkelte saker.

I høringsrunden som gikk i 2013, var det flere faginstanser som stilte seg kritisk til å oppheve foreldelse på de aktuelle forbrytelsene. Enkelte av høringsinstansene pekte også på at noen av forslagene først og fremst hadde betydning som en politisk markering, mer enn en reell endring som vil medføre flere domfellelser. Vi kan ikke la media styre utviklingen av vår strafferett og vår straffeprosess.

Venstre går derfor imot forslaget fra justiskomiteen, med unntak av II og IV, som vi har lyst til å stemme for.

Bård Vegar Solhjell (SV) [17:24:36]: SV sit ikkje i komiteen, men vi kjem til å støtte forslaget om å oppheve foreldingsfristen for incest, valdtekt og drap.

Eg har lyst å rose Kristeleg Folkeparti og forslagsstillarane for å ta opp dette forslaget no.

Når det gjeld tilløpet til å omtale historia på ein god måte for seg sjølv, som eg synest at saksordføraren innleia med, trur eg kanskje heller vi alle saman skulle leggje vekk det no og innrømme at dei som skapte denne endringa, var andre enn oss sjølve. Det var sånne som Annett Berntsberg Eck og mange andre enkeltpersonar som stod fram og fortalde sine historier og gjorde alle parti oppmerksame på at det her var nødvendig med ei endring.

I førre runde, då det kom opp, gjekk – så langt eg kunne finne ut – alle eller nesten alle partia ut og støtta det. Det vart sendt eit forslag på høyring frå den førre regjeringa. No har det kome eit Dokument 8-forslag, som får den same, breie støtta, og det er varsla at regjeringa vil kome med ei sak til Stortinget om det.

Eg synest ei verdig historieforteljing er at vi har oppdaga nokre nye ting i samfunnet. Vi tek dei forholda det her er snakk om – den alvorlege kriminaliteten – på eit kanskje djupare alvor enn vi har gjort før, og vi forstår kanskje meir av karakteren deira: Det tek ofte lang tid før dei kjem opp. Og vi forstår kanskje betre nødvendigheita av å forandre foreldingsfristen.

Det er av og til positivt at det er lov å erkjenne endring, og at det kan vere brei einigheit om det her i Stortinget.

Avslutningsvis vil eg berre seie at eg i tillegg håpar å sjå at når forslaget kjem til Stortinget, inneheld det den fulle breidda av ulike forhold som vart sende på høyring i si tid, dvs. at det òg omfattar vald i nære relasjonar, tvangsekteskap, menneskehandel og enkelte andre forhold, som ikkje var ein del av Dokument 8-forslaget no, men som har vore på høyring, og som kan vere ein del av regjeringa sitt forslag. Eg håpar vi vil sjå det når den tida kjem.

Statsråd Anders Anundsen [17:27:10]: Stortinget behandler i dag en svært viktig sak – en sak som vil berøre mange enkeltskjebner, og som mange mennesker over veldig lang tid har jobbet veldig hardt for.

Debatten har utviklet seg gjennom den diskusjonstiden. Men den utviklingen tror jeg neppe ville kommet hvis det ikke hadde vært for det engasjementet som ligger bak den marsjordren som Stortinget i dag gir regjeringen. Det er et viktig signal at en enstemmig komité og nesten et enstemmig storting står bak de forslagene som i dag vedtas.

Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til behandlingsprosessen. Jeg tror det var representanten Vågslid som indikerte at dette hadde tatt lang tid med den nye regjeringen. Jeg har lyst til å minne om at hennes egen regjering satt i åtte år og la dette ut til høring først det siste året de satt. Denne regjeringen har fulgt opp det arbeidet som den forrige regjeringen igangsatte, men det er vanskelig å gjøre det raskere enn det som nå er blitt gjort, og vi er nå i en situasjon hvor regjeringen vil legge frem disse konkrete endringsforslagene senest i forbindelse med revidert, som det står i innstillingen.

Jeg tror også det er verdt å merke seg det representanten Solhjell sa, nettopp knyttet til den rettspolitiske utviklingen som har vært. Selv om foreldelsesfrist for alvorlig kriminalitet har vært diskutert i mange omganger og i mange ulike fora, er det først de senere årene at man har sett en utvikling fra det å ha et ganske prinsipielt utgangspunkt om at alt skal foreldes på et eller annet tidspunkt, til at man gradvis har sett på enkelte av de mest alvorlige kriminelle handlingene på en litt annen måte. Det gjelder terror, forbrytelser mot menneskeheten, og nå gjelder det også de områdene som omtales konkret i innstillingen.

Jeg har også lyst til å understreke – som også er gjort i mange av de gode innleggene som har blitt holdt fra talerstolen – at dette gjelder for de mest alvorlige tilfellene. Men det endrer ikke beviskravene. Det er fortsatt slik at det stilles like strenge beviskrav til de sakene som føres for retten, men det er ingen endelig grense for når en kan føre de bevisene for retten. Jeg tror det er viktig overfor den typen kriminalitet som vi her ser, at en ikke har en klokke som tikker og tikker og tikker, og som egentlig fremstår som en tilleggsbelastning for de berørte, utover den belastningen de allerede er utsatt for ved at saken deres ikke er løst. Jeg tror også denne situasjonen vil føre til at vi bør se på hvordan vi behandler disse sakene, som er blitt gamle. Det er nødvendig å se om vi følger opp saker som har ligget over år, på en god nok måte. Jeg vil i den sammenheng gå i dialog med påtalemyndighetene for å se om den måten disse sakene følges opp på i dag, er god nok, og hva vi kan gjøre for å forbedre prosessen og oppfølgingen av saker som har ligget lenge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) [17:30:57]: Representanten Jan Arild Ellingsen seier til VG den 4. mars at Framstegspartiet vil ta utradisjonelle metodar i bruk for å få endra reglane om forelding. Han seier til VG at det vil bli fremja eit lovforslag direkte i Stortinget, og at framgangsmåten ein no legg opp til, er unik. Til avisa seier han at Framstegspartiet skal setje «mennesker foran byråkratiske prosesser».

Den framgangsmåten som komiteen har sett, er ikkje unik. Justisministeren skriv i sitt svarbrev til komiteen at ein tek sikte på å sende ein proposisjon til Stortinget før sommaren der spørsmålet er grundig greidd ut, dette trass i at fleire framstegspartirepresentantar har sagt at saka er nok greidd ut. Saka som ligg i Stortinget i dag, er ikkje utradisjonell, og ho legg heller ikkje opp til at lovforslaga blir vedtekne direkte, slik Ellingsen seier til VG.

Då er spørsmålet: Kva er det som er utradisjonelt og unikt med framgangsmåten frå regjeringspartia i saka, og kva slags erkjenning kan det sjå ut til at Framstegspartiet og justisministeren har kome til i regjering, som ein ikkje kom til i opposisjon?

Statsråd Anders Anundsen [17:32:02]: Jeg er litt forundret over det innlegget, for jeg skulle like å se representanten Vågslid legge frem et eksempel på at Stortinget på denne måten, på den konkrete måten som det her gjøres, instruerer regjeringen i hva en skal legge frem for Stortinget. Det har i alle fall ikke skjedd under den åtteårs-perioden hennes eget parti satt i regjering, og det har heller ikke skjedd så langt i denne stortingsperioden. Det er utradisjonelt. Vanligvis er Stortinget betydelig mer romslig i sine beordringer til regjeringen når sånne representantforslag behandles. Det som har vært viktig for regjeringspartiene, og helt sikkert også for forslagsstiller, er at en skal ha en prosess som er så rask som overhodet mulig. Det får man ved at Stortinget nå legger et enda sterkere press på regjeringen enn det som allerede var utgangspunktet. Hvis representanten kunne være vennlig å legge frem noen konkrete saker hvor tilsvarende forslag er vedtatt i Stortinget, i siste perioden f.eks., ville jeg være begeistret for det.

Lene Vågslid (A) [17:33:02]: Det var jo ikkje det eg spurde om, men eg kan la det liggje. Poenget mitt var vel eigentleg at representantar frå Framstegspartiet seier ein ting i media og gjer noko anna i Stortinget.

Eg har eit anna spørsmål til statsråden. Statsråden seier til komiteen at ein tek sikte på å sende ein proposisjon til Stortinget før sommaren, og det er veldig bra, men han seier òg at ein der grundig skal greie ut dei spørsmåla som forslaget no reiser. Er det slik å forstå at ein skal greie vidare ut no, utover det som Stoltenberg II-regjeringa gjorde? Og kva for konkrete delar av forslaget som er fremja her i dag, meiner statsråden ikkje er greidde godt nok ut?

Statsråd Anders Anundsen [17:33:40]: Det som gjøres, er at man skriver en proposisjon til Stortinget. Vi skal gjøre det enda raskere enn det jeg skrev i brevet til komiteen, fordi Stortinget nå vedtar at den skal legges frem senest i forbindelse med revidert. Saken er jo godt utredet. Den har vært på høring, og det er utferdigelsen av proposisjonen som da gjenstår.

Bård Vegar Solhjell (SV) [17:34:06]: Viss det er klarare instruksar frå Stortinget – oftare – som statsråden inviterer til, skal ikkje eg vere vanskeleg å be, men la no det liggje.

Det er veldig gledeleg no å høyre at proposisjonen kjem raskt og er i rute, slik eg forstår det. Men det spørsmålet eg gjerne ville ta opp, er om vi kan forvente at den òg vil innehalde spørsmåla om vald i nære relasjonar, tvangsekteskap, menneskehandel og eit par forhold til, som ein del av det som har vore på høyring. Eg synest det ville vere viktig, for det er òg snakk om svært alvorlege lovbrot, som eg oppfattar har i seg nokre av dei verdimessige endringane som vi har vore inne på, og som eg bl.a. var inne på i mitt innlegg.

Kan vi forvente det?

Statsråd Anders Anundsen [17:34:54]: Det vil være en av de vurderingene regjeringen vil gjøre underveis i arbeidet med denne proposisjonen, og det vil bli forankret i regjeringen på vanlig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Åse Michaelsen (FrP) [17:35:19]: Endelig har vi tatt de første skrittene på veien for å løfte ofrene. Det er ikke lenge til revidert budsjett, som det er blitt hentydet til, kommer til Stortinget. Her snakker vi om fire–fem uker.

Fremskrittspartiet har hatt denne saken oppe til votering flere ganger, senest i fjor, den 19. juni. Da hadde politiet vært tydelig på at det hadde kommet nye spor i den mye omtalte Therese-saken, men også den gangen ble forslaget nedstemt av den rød-grønne regjeringen. Dermed ble Therese-saken foreldet.

Hver måned slipper altså nye gjerningspersoner fri fra konsekvensen av kriminelle handlinger som er blitt begått, og hver dag finnes det personer som kan gni seg i hendene og si: Der slapp jeg unna.

Jeg skal ikke drøye dette innlegget. Det meste har jo blitt sagt. Men at partiet Venstre tar parti for den kriminelle og hans rettigheter i stedet for å ta parti for ofrene og deres rettigheter, får meg til å bli veldig forundret. Når representanten fra Venstre i tillegg klarer å få seg til å si at gjerningspersonen som voksen ikke skal måtte stå til ansvar for en ungdomssynd, blir jeg skikkelig oppbragt. Ja, jeg har ikke ord. Drap, vold og overgrep er da ingen synd. Det er alvorlige kriminelle handlinger som ingen skal kunne slippe unna. Derfor stemmer alle de andre partiene for denne lovendringen.

Jeg vil også gi en ekstra honnør til alle de ofrene som har tatt den belastningen det er å stå fram i det offentlige rom, for dermed å gi alle de andre ofrene i vårt land en stemme og et ansikt. Mange av disse sterke kvinnene og sterke mennene sitter på galleriet her nå. Uten disse ville våre ord her i dag vært uten kunnskap, og de ville ha vært uten forståelse.

Som sagt er fjerning av foreldelsesfristen bare en begynnelse for å løfte ofrenes rettigheter. Snart kommer det mer.

Iselin Nybø (V) [17:37:53]: Det er ikke sånn at Venstre ikke har sympati med ofrene for sånne kriminelle handlinger, og denne debatten er betydelig mer nyansert enn det forrige taler ga uttrykk for. Foreldelse har vært et grunnleggende prinsipp i vår liberale rettsstat helt fram til nå. Det er kun veldig få forbrytelser som foreldelsesfristen er opphevet for.

Da vi spurte utredningsseksjonen her på Stortinget om en hadde eksempler på tilfeller der man hadde oppklart en forbrytelse etter at foreldelsesfristen var utløpt, fikk vi tilbakemelding om at det var det for det første ikke ført statistikk over, men at de utover det ikke kjente til noen tilfeller. Det er på en måte naturlig i og med at man ikke etterforsker en forbrytelse så lenge man ikke kan få noen straffedømt. Men de hadde ett tilfelle som de kjente til. Det var et drap hvor gjerningsmannen hadde stått fram etter at foreldelsesfristen var utløpt, og han hadde stått fram på grunn av at foreldelsesfristen var utløpt. Da fikk de pårørende svar på hva som hadde skjedd, og hvem som hadde gjort det. For noen betyr det òg noe, og for noen betyr det mest, mer enn det å kunne få dømt en person som har gjort en handling for veldig lang tid tilbake.

Det er ikke sånn at ikke Venstre òg har stor sympati med dem som blir utsatt for disse overgrepene, men dette har som sagt vært et grunnleggende prinsipp i vår liberale rettsstat helt fram til nå, hvor det nå fravikes.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.