Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO₂-håndtering ((Innst. 161 S (2013–2014), jf. Dokument 3:14 (2012–2013)))

Interpellasjon fra representanten Sonja Mandt til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:
«Gjennom barnevernsløftet er barnevernet styrket med flere ansatte og økt kompetanse. Likevel er det fosterforeldre som ikke orker mer på grunn av manglende oppfølging, og det er åpenbare forskjeller i kommunenes bistand. Målet med barnevernsløftet var å sikre barns rettigheter, et tettere samarbeid mellom stat, kommuner og etater og et sterkere fagmiljø med bedre kompetanse. Barn skulle ha egen tillitsperson for bedre stabilitet. Statsråd Horne har lansert flere SOS-barnebyer i Norge. Det må imidlertid være viktigst å sikre at flest mulig får bo i et vanlig hjem. Rekruttering til fosterhjem er vanskelig i dag, og spørsmålet er hvordan det kan legges bedre til rette for fosterfamiliene og barna, og hvilke tiltak som er mest presserende å gjøre noe med.
Hvordan vil statsråden følge opp tiltaka i Prop. 106 L for 2012–2013, og, eventuelt, er det andre tiltak statsråden ser for seg kan gjøres?»

Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om oppheving av foreldelsesfrist i straffesaker vedrørende incest-, voldtekts- og drapssaker ((Innst. 150 S (2013–2014), jf. Dokument 8:14 S (2013–2014)))

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i menneskerettsloven ((Innst. 139 L (2013–2014), jf. Prop. 30 LS (2013–2014)))

Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til ratifikasjon av protokoll nr. 15 av 24. juni 2013 om endring av den europeiske menneskerettskonvensjon ((Innst. 140 S (2013–2014), jf. Prop. 30 LS (2013–2014)))

Innstilling fra justiskomiteen om lov om retting av feil i lovverket m.m. ((Innst. 130 L (2013–2014), jf. Prop. 36 L (2013–2014)))

Interpellasjon fra representanten Jenny Klinge til justis- og beredskapsministeren:
«I medhald av politiloven § 16 første ledd skal framlegg til endringar av lensmannsdistrikt handsamast i regjeringa. Den siste tida har vi sett eksempel på at denne regelen blir omgått ved at lensmannskontor blir ståande tomme etter såkalt samlokalisering av einingar. Politianalysen vart overlevert regjeringa i 2013, men noko sak om ei politireform er førebels ikkje lagt fram for Stortinget. I påvente av folkevald handsaming av organiseringa i politietaten burde ein kunne forvente at det ikkje skjer endringar i strukturen. Det ein ser mange stader no er likevel at politimeistrar flyttar rundt på ressursane slik at det i praksis blir nedleggingar, sjølv om strukturen ikkje er handsama politisk og formelle nedleggingsvedtak ikkje er gjorde i regjering.
Kva meiner statsråden om at slike endringar skjer utan politisk handsaming og før politireforma og strukturen for framtidas politi er drøfta og handsama i Stortinget?»

Interpellasjon fra representanten Kjell Ingolf Ropstad til justis- og beredskapsministeren:
«Erfaringen fra Statens barnehus viser så langt at dommeravhør av barn ikke tas innen den lovfestede fristen, bl.a. fordi politiet ikke forbereder sakene raskt nok. Det kan medføre at barn husker mindre, og de kan bli utsatt for press eller påvirkning. Medisinsk undersøkelse blir heller ikke tatt før det har gått lang tid, og viktige bevis kan gå tapt. Ifølge forskning er tidlig innsats viktig, for å hindre at barn og unge utvikler alvorlige emosjonelle vansker og kognitive problemer. Justisdepartementet har nå til vurdering en forskrift om dommeravhør, som vil styrke barns rettssikkerhet, bidra til å styrke kvaliteten og få ned ventetiden. I dag mangler nasjonale retningslinjer for hvilket tilbud barna skal få på barnehusene.
Hvordan vil statsråden sikre at barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, blir avhørt innen den lovbestemte fristen, og vil han sikre ny forskrift og nasjonale retningslinjer for barnehusene?»

Interpellasjon fra representanten Jenny Klinge til justis- og beredskapsministeren:
«Politiet handsamar ofte straffesaker med gjerningspersonar som er utan fast bustad og samstundes er utanlandske statsborgarar. Dette gjer det vanskelegare for politiet å få forkynt dommane, få dei fullbyrda, slik at dei som ikkje har lovleg opphald her i landet, ikkje kan transporterast ut av riket raskt. Problemet er aukande, særleg i hovudstadsområdet. Personane utfører gjerne ikkje lovbrot som er alvorlege nok til at dei blir framstilte for varetektsfengsling, fordi det då vil vere fare for oversoning innan dom ligg føre. Mange av desse straffesakene er oppklåra på gjerningsstaden. Ei ordning som vil løyse problemet, er om ein ved enkelte domstolar får på plass hurtigdomstolar for enklare saker, som kan pådømme saka før fristane gjeve i straffeprosessloven § 183 første ledd går ut. Altså saker som fell utanfor straffeprosessloven § 248.
Vil statsråden ta initiativ til at ei slik ordning blir etablert?»