Jenny Klinge (Sp) [11:41:40]: «Vi stiller klokka to gongar i året til anten normaltid eller sommartid. Praksisen er regulert i eit EU-direktiv. Forsking viser at det gir helsemessige konsekvensar for somme når søvnrytmen blir forstyrra. Statistisk sett oppstår det fleire hjarteinfarkt enn vanleg i dagane etter at ein har stilt klokka fram på våren, og det skjer fleire biluhell. I tillegg er det til ulempe for dei som må ta medisin til faste tider mot kroniske og alvorlege sjukdomar.
Vil statsråden arbeide for å avvikle ordninga?»
Statsråd Monica Mæland [11:42:24]: Sommertiden ble første gang innført i Norge i 1916. Nå har Norge hatt sommertid hvert år siden 1980. De fleste land i Europa skifter nå til sommertid på samme tidspunkt.
I 1980 hadde alle EU-landene sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. For å rydde opp i den forvirringen dette kunne skape, innførte EU sin første regulering av sommertid i 1981.
I EU-direktiv 2000/84 angis start- og sluttidspunkt for sommertiden. Norge følger den samme praksisen som resten av Europa når det gjelder disse spørsmålene.
Bruk av sommertid reguleres i forskrift av 14. desember 2007 nr. 1420 om sommertid. Forskrift om sommertid implementerer EUs direktiv om sommertid. Direktivet åpner ikke for nasjonale tilpasninger.
Island har imidlertid samme tid sommer som vinter, fordi den aktuelle EU/EØS-bestemmelsen ikke gjelder for Island. Begrunnelsen for at Island har samme tid sommer som vinter, er først og fremst historisk, men er også begrunnet i Islands geografiske plassering. Island har hatt nåværende ordning lenge før EØS-avtalen trådte i kraft. Så vidt jeg vet, har det aldri vært vurdert som aktuelt for Island å endre på dette.
Norge er en del av et internasjonalt samfunn som kjennetegnes ved utstrakt handel over landegrensene, og at det skjer mye reisevirksomhet mellom landene. Vi som bor i Europa, blir stadig vevd tettere sammen. Denne utviklingen vil nok fortsette også i årene framover. Derfor er det viktig, både for næringslivet og for borgerne, at vi har den samme ordningen som de landene vi har mye med å gjøre. Da slipper vi forvirring med ulik tid.
Jeg har fått opplyst fra Nasjonalt folkehelseinstitutt at i et folkehelseperspektiv er konsekvensene av justeringen av klokken etter årstid små når det gjelder sykdom, og for de aller fleste pasienter som tar medisinene sine til faste tider, vil en time til eller fra ikke ha noen betydning.
I departementet er det opp gjennom årene mottatt få henvendelser i forbindelse med at vi stiller klokken to ganger i året. Det tar jeg som et tegn på at den ordningen vi har, fungerer godt for de fleste av oss. Derfor ser jeg ingen sterke grunner til å endre på denne ordningen i dag.
Jenny Klinge (Sp) [11:44:39]: Takk for svaret.
Det eg er oppteke av, er å redusere byråkratiet – det er for så vidt noko både eg sjølv og ikkje minst regjeringa er opptekne av. Bodskapen om forenkling og fornying var sterkt framme i valkampen, og eg håpar han kjem til å vere sterkt framme framover òg. Unødvendige oppgåver skal i størst mogleg grad bort – det er vi for så vidt alle einige om – men å stille klokka er noko alle må gjere to gonger i året, både bedrifter og privatpersonar. Til saman er dette ganske mange unødvendige oppgåver, og det vil vere eit enkelt grep for Noreg – i samarbeid med EU, viss ein kan finne ei avtale om det – å få slutt på dette, altså forenkling og fornying i praksis.
Tykkjer statsråden at det kunne vore eit godt forenklingsgrep å ha same tid heile året?
Statsråd Monica Mæland [11:45:35]: Nei, jeg ser ikke at det å skru på klokken to ganger i året inngir noe spesielt byråkrati. Tvert imot mottar jeg faktisk ingen henvendelser fra næringslivet om akkurat dette.
Jeg tror at de positive konsekvensene, ved at vi får mer lys og mer sol, er veldig mye større enn de negative konsekvensene av at vi må skru på klokken to ganger i året. Det tror jeg vi greier fint.
Jenny Klinge (Sp) [11:45:58]: Statsråden kom no faktisk sjølv med hovudpoenget til det eg hadde tenkt å spørje om, dette med at vi får meir lys sommartid. Sommartid har vi likevel ganske mykje lys i Noreg, men er det ein ting vi ikkje har om vinteren, er det lys. Viss ein hadde hatt sommartid heile året, ville det ha ført til at ein hadde fått ein time meir om ettermiddagen då ein kunne ha vore ute etter skule og arbeid, at det blir lettare for folk å kome seg ut enn det er i dag. Det er det klart openberre helsegevinstar ved.
Det eg då lurer på, er om statsråden meiner det er irrelevant at ein kunne fått ein time meir lys vinterstid. For min del er det openbert ein fordel. Eg synest det er ganske spesielt at statsråden står og bruker argumentet med at det blir meir lys sommartid, som eit argument for ikkje å ha same tid heile året – nettopp fordi ein då kunne fått lys vinterstid òg. Meiner statsråden at dette er irrelevant?
Statsråd Monica Mæland [11:46:54]: Jeg vil ikke kalle noen spørsmål eller debatter i Stortinget irrelevante. Alle debatter i Stortinget er relevante, det gjelder også denne. Men jeg mener også at fordelene ved denne ordningen, som vi gjør sammen med de landene vi forholder oss mest til, er større enn ulempene. Vi opplever ikke store problemer med dette, vi opplever ikke noe byråkrati, og vi opplever ikke noe folkehelseproblem knyttet til dette – tvert imot.