Knut Storberget (A) [13:54:19]: «Tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning viser et inntektshopp i snitt for norske bønder i 2012 på 46 200 kroner. Gode avlinger, betydelig effektivisering og politiske rammevilkår kan forklare noe av økningen. Lønnsomheten må likevel forsterkes ytterligere.
Vil statsråden legge til rette for ytterligere vekst i inntektene i årene som kommer, og i så fall hvordan?»
Statsråd Sylvi Listhaug [13:54:49]: La meg først si at jeg synes det er bra at vi registrerer en inntektsvekst i 2012. Jeg synes det er bra når selvstendig næringsdrivende lykkes. Samtidig skal vi ha med oss at 2011, som er sammenligningsgrunnlaget, ble et dårlig år, som representanten også var inne på, med inntektsreduksjon på grunn av sviktende avlinger, og som følge av en regnskapsteknisk omlegging på grunn av samvirkeloven og føring av etterbetalinger.
Mange av de politiske rammevilkårene for bøndene legges innenfor rammen av jordbruksavtalen. Vi er i departementet i gang med forberedelsene til vårens forhandlinger, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på hvordan vi vil prioritere bruken av virkemidler. Men det går fram av regjeringens politiske plattform at vi skal legge vekt på forutsigbarhet og reformer som skal gi økt lønnsomhet. Vi skal legge til rette for økt produksjon og prioritere heltidsbonden sterkere.
Jeg vil gå gjennom tilskuddsordningene for å målrette dem bedre og prioritere ordninger som kommer bonden direkte til gode. Jeg vil se på investeringsvirkemidlene med sikte på rekruttering, og jeg vil gjennomgå og fjerne unødvendige hindringer for effektiv drift. Jeg vil også vurdere tiltak som kan bidra til reduserte kostnader i produksjonen. Det kan f.eks. være gjennom økt produksjon som utnytter utstyret bedre, eller gjennom veiledning.
Det er jo forskjellen mellom brutto inntekter og kostnader bonden lever av. Lavere kostnader vil også øke konkurransekraften og bidra til at norske produsenter lettere kan konkurrere med den økende importen. Da vil også enhetskostnadene bli lavere.
Og som representanten Storberget refererer til i spørsmålet, er det mange forhold i inntektsdannelsen som den enkelte bonde rår over selv. Effektivitetsframgangen må fortsette. Jordkvaliteten og arealproduktiviteten må bedres. Brukets ressurser og teknologien må utnyttes på en bedre måte.
Sånn er det i alle næringer. Det er kontinuerlig forbedringsarbeid for å bedre den økonomiske bunnlinjen. Og spredningen i resultat for like bruk i NILFs driftsgranskinger viser at det fortsatt er mye å hente i profesjonalisering av driften. Jeg ser fram til forhandlingene og til arbeidet med å modernisere politikken.
Knut Storberget (A) [13:57:03]: Jeg takker for svaret.
Spørsmålet dreide seg i stor grad om hvorvidt statsråden mener det er riktig at vi skal ha en inntektsutvikling slik vi så i 2012. Nå får vi avvente og se hvordan 2013 kommer ut. Men i en diskusjon hvor vi snakker mye om forutsigbarhet og det å bringe optimisme inn i næringa, vil det være et viktig signal fra landbruksministeren om hun nå vil bekrefte at det er et mål at denne inntektsutviklinga skal fortsette, og ikke bare dreie det rundt effektivitet. Jeg ser av siste Bondebladet at f.eks. når det gjelder svin og melk, har vi hatt en enormt god effektivitetsutvikling – når det gjelder melkeproduksjon, har vi nærmest hatt en dobling per årsverk, og det samme når det gjelder svin. Et viktig signal for å videreføre en slik positiv trend er derfor at man fra regjeringas side ikke bare snakker om forutsigbarhet og optimisme som overordnede begrep, men signaliserer klart at den veksten vi har sett i 2012, er en ønsket vekst vi gjerne vil skal fortsette.
Statsråd Sylvi Listhaug [13:58:10]: Jeg er veldig enig med representanten Storberget i beskrivelsen av den effektiviseringen som har vært i næringen. Den har vært langt over det som har vært ellers i samfunnet, 6 pst. – ellers i økonomien er det 1,5 pst. – så det er bare å ta av seg hatten for det. Men det er viktig at det fortsetter.
Så mener jeg at inntektene er viktige. For at ungdom skal ville gå inn i næringen, må det også være mulig å leve av å være bonde og det å satse og kanskje investere ganske store beløp. Det er absolutt et mål for oss å få til økt lønnsomhet i jordbruket framover. Det mener jeg også er en forutsetning for å lykkes med å opprettholde matproduksjonen og øke den, og ikke minst ha en levende og sterk næringsmiddelindustri over hele landet.
Knut Storberget (A) [13:59:00]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg syns det er viktig at det som nå sies, blir sagt. Jeg benytter også litt av min taletid til å si at jeg tror vi er enige om at vi kan ønske hverandre god jul etter en stri høst.
I løpet av høsten har vi slått fast at det er viktig at vi har produksjonsøkning, det er viktig at vi har et landbruk i hele landet, som statsråden sa i budsjettdebatten, og nå sies det også at det er viktig med den veksten som vi for så vidt har sett – gledelig nok – i deler av næringa.
Ser statsråden at de signaler som har kommet fra Landbruksdepartementet og regjeringa vedrørende bl.a. jordvern, importvern, kutt i Landbruksdepartementets budsjett generelt og signaler om framtidige jordbruksoppgjør, kan bidra til å reversere noe av den optimismen vi gjennom de siste årene har sett i næringa?
Statsråd Sylvi Listhaug [14:00:01]: Nei, jeg mener tvert imot at vi har vært veldig opptatt av å signalisere at vi ønsker å få til økt lønnsomhet i næringen. Derfor blir det utrolig viktig ved neste års jordbruksoppgjør å greie å prioritere de midlene enda strammere, slik at de kommer bøndene til gode. Det er jo sånn at hvis du ser på utviklingen innenfor denne sektoren, er det bøndene som har hatt dårligst inntektsutvikling, mens både næringsmiddelindustrien og dagligvarekjedene har hatt mye bedre tider, for å si det slik.
Avslutningsvis vil jeg bare ønske representanten Storberget riktig god jul – så ses vi igjen på nyåret til nye spørsmål og nye utfordringer.
Presidenten: Det var en hyggelig avslutning.