Else-May Botten (A) [12:52:01]: «Tidligere næringsminister fra Høyre Ansgar Gabrielsen løftet temaet likestilling i næringslivet med å innføre 40 pst. kjønnskvotering i ASA-styrene.

Hvilke ambisjoner har statsråden for å sikre at flere kvinner tar lederposisjoner i næringslivet, som styreverv, lederroller og etablering av selskaper?»

Statsråd Monica Mæland [12:52:25]: Kravet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i ASA-styrer har bidratt til å øke andelen kvinner i slike styrer, fra 7 pst. i 2003 til 40 pst. i 2008. Det er derfor på sin plass å gi honnør til den forrige borgerlige regjeringen og tidligere statsråd Ansgar Gabrielsen for den jobben som ble gjort for å løfte kvinneandelen i styrerommene.

Av nye foretak som startes opp hvert år, har 15–20 pst. av disse kvinnelig daglig leder og/eller styreleder. Nesten 60 pst. av nyetablerte foretak har kun mannlige ansatte. Forklaringen på noe av dette er at de fleste norske aksjeselskaper har et fåtall eiere, og halvparten av selskapene har kun ett styremedlem – nemlig styrelederen – noe som naturlig nok umuliggjør jevn kjønnsfordeling. Vi har likevel et stort forbedringspotensial.

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å få flere kvinner i lederstillinger og styreverv og søker å bidra til at flere kvinner starter bedrift eller velger en karriere innen næringsrettet forskning. Det gjør vi spesielt gjennom de næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Et av disse tiltakene er Innovasjon Norges program «Kvinner i næringslivet», som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon gjennom nettopp å øke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, ledere og styremedlemmer. SIVA har satsingen «Kvinnovasjon», hvor deltakerne motiveres til å bli ledere og styreledere, og hvor de kobles mot profesjonelle nettverk for økt kapitaltilgang.

Rapporter fra deltakende miljøer viser at både antallet gründere så vel som kvinneandelen i selskapsmassen har økt som et resultat av konkrete aktiviteter igangsatt med støtte gjennom SIVA.

Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene arbeidet for å identifisere egnede kvinnelige kandidater til styrelederverv. Det har ført til at antallet kvinnelige styreledere i de 24 selskapene hvor departementet forvalter eierskap, nå er på 42 pst. Det er bra, men fortsatt er dette et ansvar jeg tar på alvor, og som jeg vil følge opp fortløpende.

Else-May Botten (A) [12:54:35]: Kvoteringsreglene var omstridte – ikke minst i Høyre, tror jeg – da de ble foreslått og vedtatt, men i dag har jo den diskusjonen roet seg betraktelig. Reglene rundt kjønnskvotering i ASA-styrer vekker også internasjonal interesse. Flere land har innført lignende krav etter at vi gjorde det, og enda flere kommer sikkert til å gjøre det.

Jeg synes næringsministeren snakket veldig mye om nå-situasjonen, men mitt spørsmål går på om næringsministeren, også innenfor dette feltet, har «nye ideer og bedre løsninger» – noe som hele tiden var et tema i valgkampen. Jeg fikk ikke nå med meg noen nye tiltak, annet enn at man skal se på dette.

Kan man nå komme med noen konkrete innspill til hvordan man ønsker å etablere flere kvinner i toppledelsen i næringslivet?

Statsråd Monica Mæland [12:55:32]: Dette er et arbeid som må gjøres hver eneste dag. Jeg er ikke opptatt av å finne opp kruttet på nytt hvis den jobben vi gjør, faktisk fungerer. Det er iverksatt endel programmer som fungerer, og vi følger òg et program i NHO-regi – Female Future. Dette handler om å gjøre jobben hver dag: når man velger ut styremedlemmer, når man lager lister, når man snakker med organisasjoner, når man snakker med mennesker, og når man er på bedriftsbesøk og spør hvordan kjønnsbalansen er. Dette er et arbeid jeg gjør hver dag. Det har jeg gjort siden jeg tiltrådte, og det vil jeg fortsette med. Det er poenget. Dette må følges opp i det daglige.

Else-May Botten (A) [12:56:10]: Det er veldig positivt å høre det.

Norge er et av verdens mest likestilte samfunn. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser faktisk at kjønnslikestillingen – i vårt langstrakte land – har en del geografiske skillelinjer. Nord-Norge og Østlandet skårer veldig høyt, mens Sørlandet, Vestlandet og Sør-Østlandet jevnt over har dårligere skår når det gjelder kvinnerepresentasjon. Også når det gjelder utdanningsperspektivet, går det skillelinjer rundt omkring i landet, og det er også med på å påvirke hva man ønsker å satse på med hensyn til yrkesvalg etter endt utdanning.

Ser statsråden noen utfordringer som man kan ta tak i når det gjelder de geografiske skillelinjene på likestillingsområdet?

Statsråd Monica Mæland [12:57:02]: Geografi forteller sikkert noe om skiller. Sosiale forskjeller forteller om skiller. Utdanning forteller om skiller. Det er mange ting som gjør at det er forskjeller i dette landet. Jeg tror likevel det handler om å gjøre jobben hver dag. Når vi sitter i departementet i Oslo og skal velge f.eks. medlemmer av styrer, må vi tenke hele landet, begge kjønn og ulike bakgrunner – ulik politisk bakgrunn, f.eks. Det handler om å gjøre jobben hver dag, enten man er på Sørlandet eller i Nord-Norge.