Rigmor Aasrud (A) [11:21:12]: Mitt spørsmål går til statsministeren:

«Det er lenge siden vi har hatt kvinnelig statsminister. Gro Harlem Brundtlands regjeringsperioder ga norske kvinner solide steg i retning av et mer likestilt samfunn. Vi må et stykke tilbake i tid for å finne en så dårlig kjønnsbalanse mellom kvinner og menn blant statssekretærer og rådgivere i en norsk regjering som nå. Statsministeren har uttalt: «Vi har funnet dem vi synes er dyktigst og best til de jobbene vi har nå.»

Bekymrer heller ikke signaleffekten statsministeren?»

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsminister Erna Solberg [11:21:51]: Aldri før har Norge hatt en så kvinnedominert regjering som den som sitter i dag. 50 pst. av regjeringsmedlemmene er kvinner. For første gang er både nr. 1 og nr. 2 i regjeringen kvinner. Det betyr at vi har en historisk kvinnesterk regjering. Jeg mener signalvirkningen av det er store. De er gode og burde være noe man kunne glede seg over.

Så er det slik at vi har ikke klart den like store og gode sammensetningen når det gjelder team av statssekretærer og politiske rådgivere. Det er et flertall av menn, og jeg har sagt at det skal jeg gjerne jobbe med å få til bedre. Men jeg synes ikke det er noen negativ signaleffekt å si at vi har valgt de som er flinkest, og de som er best, til å gjøre disse oppgavene. I et kunnskapssamfunn som Norge burde vi alltid velge de som er flinkest, og de som er best. Hvis det var slik at jeg følte at jeg hadde kvinner som var bedre på enkeltposter her enn menn, burde jeg selvfølgelig ha valgt dem, men det var ikke der vi var da vi dannet regjering. Jeg er opptatt av at vi som en hovednorm for hvorfor vi velger folk, alltid skal ha kunnskap og kompetanse inn også i politiske verv.

Rigmor Aasrud (A) [11:23:11]: Jeg vil takke statsministeren for svaret.

Jeg skal gi statsministeren rett i at det er bra at vi har en regjering der halvparten av statsrådene er kvinner og halvparten er menn; det er bra. Men jeg synes det er oppsiktsvekkende når statsministeren sier at man bare fant 17 kvinner av 60 som var kompetente til å utgjøre staben i de forskjellige departementene.

Det at vi er mange kvinner i Norge i politiske posisjoner, er resultatet av politisk kloke valg som har vært gjort gjennom tiden, og statsministeren var jo selv medlem av en regjering som innførte kvotering i ASA-styrene.

Da er mitt spørsmål: Hvorfor er det så viktig at vi har kvinner i ASA-styrene, når vi ikke trenger kvinner i ledelsen av viktige departementer? For eksempel er det sånn at i Justisdepartementet og i Samferdselsdepartementet er det ingen kvinner i politisk ledelse. Er ikke det et tilbakeskritt for likestillingen?

Statsminister Erna Solberg [11:24:11]: Det er ikke slik at vi ikke har funnet kvinner som ville være kompetente her, men spørsmålet var om de ville være de som var dyktigst. Dette landet fortjener å få de dyktigste politikerne uavhengig av geografi og kjønn, inn i rollene. Da har vi valgt dem som etter vår mening er dyktigst på de områdene hvor vi har satt dem inn. Heldigvis er det mange kvinner, og jeg tror det kommer til å bli enda flere kvinner i årene fremover.

Så er jeg helt enig i at vi burde hatt enda flere, og det jobber vi med. Våre partier jobber – på samme måte som andre partier – intensivt med å rekruttere flere dyktige jenter. Dessverre er det fortsatt slik at undersøkelser som er gjort, viser at 12 pst. av mennene kan tenke seg et politisk verv, men bare 5 pst. av kvinnene kan tenke seg det. Vi har fortsatt en felles jobb å gjøre. Men vi i Høyre eller i Fremskrittspartiet har aldri lagt opp til kvotering til politiske verv, i motsetning til Arbeiderpartiet, fordi vi alltid har ment at vi skal velge dem som er dyktigst til disse jobbene.

Rigmor Aasrud (A) [11:25:16]: Jeg registrerer at statsministeren ikke har noen meninger om kvotering i ASA-styrene. Det kunne vært interessant å høre hva statsministeren mener om det, for der er det jo innført kvoteringsregler.

Så er det et annet spørsmål. Vi har hele tiden i det siste, etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, hørt at vi ser en ny retning i likestillingspolitikken. Det er interessant. For ett år siden viste en stor innbyggerundersøkelse at folk i Norge var veldig fornøyd med den likestillingspolitikken som ble ført. Faktisk var det en stor framgang, på hele 9 pst., på dette feltet. 74 pst. mente at vi hadde en god likestillingspolitikk i Norge. Er de grepene som nå gjøres, bl.a. det vi ser med så få kvinnelige medlemmer i stabene i departementene, et uttrykk for en ny likestillingspolitikk?

Statsminister Erna Solberg [11:26:12]: Når det gjelder sammenhengen mellom ASA-styrene og rådgivere og statssekretærer, må jeg si at jeg ikke ser den. I en regjering som har 50 pst. kvinner – og hvis en skal sammenligne med et styre der både styrelederen og nestlederen er kvinner – er vi parallelt med det i AS Norge godt forspent med å være i tråd med også ASA-lovgivningen når det gjelder kvotering. Men det er ingen som har foreslått at vi skal sørge for kvotering i alle nivåene nedover med hensyn til hvem som deltar og jobber rundt omkring i norske bedrifter. De som har foreslått det, har i alle fall aldri fått noe stort gjennomslag for at det skal være slik. Og slik er det, etter vår mening, heller ikke i politikken.

Er det slik at likestillingspolitikken er under forandring? Ja, det er en litt annen likestillingspolitikk med denne regjeringen enn med den forrige. Vi er opptatt av at vi skal sørge for at kvinner får like muligheter. Vi er opptatt av at kvinner skal få mulighet til å bruke kvalifikasjonene sine. Vi er litt mindre opptatt av detaljregulering av folks privatliv enn det den rød-grønne regjeringen var.