Marit Arnstad (Sp) [11:38:38]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til klima- og miljøvernministeren:

«Ved årets lisensjakt på bjørn ble det gitt tillatelse til felling av 18 bjørn. Ved avsluttet lisensjakt var resultatet at 2 av de 18 bjørnene var felt. I rovviltforlikets pkt. 2.2.4 heter det: «I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut.»

Er statsråden enig i at lisensjakten ikke har gitt tilfredsstillende resultat, og hva vil hun gjøre for å følge opp rovviltforliket på dette punktet?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:39:16]: Det er riktig som representanten sier, at årets lisensfelling resulterte i at to bjørner ble felt i høst. I tillegg ble to individer skutt i forbindelse med skadefelling i løpet av sommeren. Dermed er det felt totalt fire bjørner i Norge i år. Det er en målsetting at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av bjørn. Opplæring og kompetansehevende tiltak med sikte på økt måloppnåelse i lisensfellingen er følgelig sentralt i oppfølgingen av rovviltforliket.

Som representanten sier, skal miljøforvaltningen så langt som mulig sørge for at resterende kvote tas ut der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, slik det framgår av rovviltforliket. Dette skal skje innenfor rammen av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og den nærmere føringen Stortinget ga i rovviltforlikets punkt 2.2.18 om at ekstraordinære uttak av bjørn etter endt lisensfellingsperiode skal kunne tillates i enkelttilfeller hvor det er sannsynliggjort et konkret skadepotensial på husdyr eller tamrein.

Etter endt lisensfellingsperiode skal Miljødirektoratet, etter drøfting med rovviltnemndene, gjøre en områdevis vurdering og prioritering for ekstraordinære uttak av bjørn. Dette er også i tråd med rovviltforliket, hvor det framgår at det er direktoratet som har myndighet til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak skal igangsettes. Ved vurderingen av om det skal iverksettes ekstraordinære uttak, skal det bl.a. legges vekt på skadeomfanget og antall bjørn som er felt inneværende år, forebyggende tiltak som er iverksatt, og hensynet til bestandsmålet.

Skadeomfanget forårsaket av bjørn har i enkelte prioriterte beiteområder vært høyere i år sammenlignet med de siste årene. Jeg er derfor oppmerksom på behovet for å vurdere ekstraordinære uttak av bjørn i enkelte prioriterte beiteområder etter lisensfellingsperiodens slutt. I den forbindelse registrerer jeg at Miljødirektoratet den 13. november sa at de vil vurdere å åpne for ekstraordinære uttak av bjørn i prioriterte beiteområder til våren.

Avslutningsvis vil jeg vise til kunnskapen som viser at hannbjørner kan gå langt på kort tid. Dette gjør at det ikke nødvendigvis er slik at det antallet bjørn man fant grunnlag for å tillate lisensfelling på i august, tilsvarer det antall bjørn som faktisk befinner seg i prioriterte beiteområder nå. Både vær- og sporingsforhold og ferske bjørneregistreringer i prioriterte beiteområder vil derfor i stor grad kunne påvirke omfanget av ekstraordinære uttak.

Marit Arnstad (Sp) [11:41:54]: Jeg takker for svaret.

Jeg synes det er viktig når en forholder seg til rovviltforliket, at lisensjakta faktisk blir det hovedvirkemidlet som det skal være når det gjelder uttak av bjørn, for det er ingen tvil om at det etter rovviltforlikets punkt 2.2.10 er lisensjakt som er hovedvirkemidlet. Hvis en ikke får felt de bjørnene en bestemmer at en skal felle, betyr det at det lett blir et skuebrød som gir negative følger særlig for dem som har beiteinteresser i områdene.

Jeg ser jo at en legger opp til at en til våren kan vurdere å felle bjørn i aktuelle beiteområder. Det ser jeg positivt på, men jeg synes samtidig det er viktig at det skjer i et slikt omfang at det faktisk samsvarer med målet om at lisensjakt er hovedvirkemidlet for uttak av bjørn, og at vi ikke får uttak av én eller to bjørner og står igjen med et samlet uttak som fortsatt er langt under 20 pst. av det en bestemte skulle lisensfelles i løpet av høsten.

Statsråd Tine Sundtoft [11:43:00]: Skadeomfanget grunnet bjørn i enkelte prioriterte beiteområder har vært høyere i år sammenlignet med de siste årene. Særlig gjelder dette Oppland og Trøndelagsfylkene. Det er derfor Miljødirektoratet har gitt signaler om at ekstraordinære uttak av bjørn i prioriterte beiteområder vil bli vurdert til våren.

Jeg vil fokusere på å ha et så effektivt uttak som mulig, men selvfølgelig innenfor rammen av rovviltforliket og naturmangfoldloven.

Marit Arnstad (Sp) [11:43:28]: Når en ser på hva som kan gjøres innenfor rammen av rovviltforliket, tror jeg også det er viktig at en ser på hvilke tiltak en kan sette i verk for å gjøre lisensjakta på høsten mer effektiv enn den er i dag. Jeg ber statsråden i den sammenheng om å vurdere både spørsmålet om å utvide jaktperioden i tråd med det andre nordiske land har, altså fra 15. oktober og ut oktober, og å fjerne meningsløse bestemmelser om klokkeslett som jakta skal være ferdig innenfor, kl. 15 på ettermiddagen, og også å tillate jakt på snø i løpet av høsten.

Er statsråden opptatt av å ta disse problemstillingene med seg for å få en mer effektiv lisensjakt i årene som kommer?

Statsråd Tine Sundtoft [11:44:08]: Det er krevende å oppfylle den todelte målsettingen om å ha store rovdyr og en bærekraftig beitenæring i Norge; det er en vanskelig balansegang. Jeg tar imidlertid innspillene fra representanten med meg videre.