Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:20:02]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Etter signaler fra kunnskapsministeren om forsøk med karakterer i barneskolen vurderer nå en rekke kommuner å søke om forsøk. Dette til tross for at internasjonal forskning viser at tallkarakterer i barneskolen ikke fremmer læring, og at det er flertall i Stortinget imot bruk av tallkarakterer i barneskolen.
Mener statsråden det er fornuftig bruk av tid og ressurser å drive spredte forsøk med tallkarakterer i norsk barneskole, og at dette vil tilføre ny viten som internasjonal forskning ikke viser i dag?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:20:41]: La meg først igjen understreke at meg bekjent er det et bredt flertall i Stortinget for adgangen til å søke om forsøk, og det er utgangspunktet her, nemlig at det finnes en adgang i opplæringsloven til å søke om forsøk. Jeg har ikke hørt at noen partier mener at den adgangen burde bortfalle.
Det finnes lite forskning særskilt om karakterer i barneskolen. Vi har derfor ikke klare holdepunkter for å si hvilke konsekvenser tallkarakterer på barnetrinnet vil ha for elevenes læringsutbytte. Det vi vet, er at forskning viser at faglige tilbakemeldinger er et svært effektivt virkemiddel for elevenes læringsutbytte. Spesielt høy effekt har tilbakemeldinger som inneholder informasjon om hva som skal til for å mestre et gitt fag bedre. Informasjon om hva eleven kan, har effekt, men den er noe mindre. Det er imidlertid ingen forskning som sier noe om effekten av en kombinasjon av tallkarakterer og faglige tilbakemeldinger som vurdering for elevene på barnetrinnet, og jeg har lyst til å understreke veldig tydelig at det at man har karakterer, ikke kommer som en erstatning for gode, grundige tilbakemeldinger fra læreren, slik det f.eks. fungerer i ungdomsskolen.
Jeg mener det er viktig at vi jobber kontinuerlig for en best mulig vurderingspraksis i skolen. Vi skal gi vurderinger som fremmer elevenes læringsutbytte. Forsøk med andre vurderingsformer i barneskolen kan være en god tilnærming når vi ikke kan se til annen forskning.
Hensikten med eventuelle forsøk med karakterer på barnetrinnet er å lære, dvs. fremskaffe kunnskap som er viktig for fremtidig praksis og skoleutvikling. Dersom vi skal lære av forsøkene, må effekten kunne undersøkes. Departementet kan gi føringer for forsøk med karakterer på barnetrinnet, både for metode, innretning og omfang. Dersom det blir aktuelt å innvilge forsøk, vil jeg vurdere hvilke muligheter vi har for å legge føringer for kvalitativt gode forsøk som er egnet til å gi oss ny kunnskap om bruk av karakterer i barneskolen.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:22:54]: Jeg spurte ikke om det var flertall for forsøk i denne salen. Det handler ikke om det i det hele tatt – det var det Toppe som spurte om.
Statsråden sier at det er lite forskning om karakterer i barneskolen. Jeg har bare lyst til å vise til bl.a. Hattie, en velkjent, stor forsker, Stadler, Black & William. OECD anbefaler ikke tallkarakterer i barneskolen, sjøl om Høyre tidligere har sagt at de gjør det. Vi leser i bladet Utdanning at en rekke forskere, både fra Danmark, London, Sveits, Göteborg og Bergen, er imot karakterer i barneskolen, for de sier at det ikke virker læringsfremmende, men læringshemmende. Karakterer er i utgangspunktet en måte du kan få rangert deg på, men det virker ikke på den måten at du lærer mer.
Jeg vet at statsråden tidligere har sagt at han ikke har vært for innføring av karakterer i barneskolen. Vil statsråden fortsatt stå på sitt primære standpunkt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:23:57]: Statsråden har akkurat det samme standpunktet som regjeringen. I regjeringsplattformen står det ikke at vi skal innføre karakterer fra 5. klasse, og derfor har jeg også sagt at dette ikke er regjeringens politikk.
Utgangspunktet er at vi har en forsøksordning, og meg bekjent har det ikke vært gjort systematiske, grundige forsøk i Norge – med utgangspunkt i norsk skolehverdag – med karakterer i barneskolen.
Så mener jeg at poenget med denne forsøksordningen er at man ikke på ideologisk grunnlag skal si ja eller nei på forhånd. Det betyr at vi også vil vurdere søknader som er «i strid» med Høyres og Fremskrittspartiets vedtatte skolepolitikk dersom det er gode og grundige forsøk. Jeg gir ingen garanti for at alle som søker, vil få ja, og jeg gir heller ingen garanti for at noen som søker, vil få ja. Men jeg har sagt at vi skal møte slike forsøk med en åpen holdning, og at det skal være gode, grundige forsøk som også kan undersøkes vitenskapelig.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:25:00]: Statsråden sier at han ikke er opptatt av det ideologiske, men jeg vet at statsråden antageligvis er opptatt av det forskningsmessige. Og når vi har så mye, og så bred, forsking på dette med bruk av karakterer – uansett om det er i barneskolen eller på høyere trinn – hva er da vitsen med at vi skal ha vår egen forskning på om det virker læringsfremmende for våre elever? For vi ønsker jo at elevene skal bli motiverte av å få karakterer, og forskningen viser at de flinkeste blir motiverte av karakterer, mens de som ikke er så flinke, blir demotiverte. Og de flinkeste gjør heller ikke en ekstra innsats, og de tar heller ikke de vanskeligste oppgavene fordi de da er redde for ikke å oppnå de karakterene de har. Dette sier jo forskningen allerede i dag, og derfor skjønner jeg ikke hvorfor vi skal bruke tid og ressurser på dette – som statsråd Sanner jo er veldig opptatt av at vi ikke skal gjøre i offentlig sektor; han sier jo at vi må ta tidstyvene, unngå lange møter, rapporteringskrav osv.
Kan statsråden forklare meg hvorfor vi da skal ha et forsøk, slik det ligger an til her?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:26:09]: Det er ikke departementet som sier at vi skal ha et forsøk. Departementet – eller Utdanningsdirektoratet – sier eventuelt ja eller nei til søknader om forsøk.
Så drar representanten opp det som egentlig er en slags forskningsfilosofisk diskusjon, for hvis jeg forstår representanten rett, er det slik at fordi vi har grundig forskning på et område, så burde forskningen stoppe, og slutte. Det er jeg grunnleggende uenig i. Jeg mener at noe av dynamikken i den frie forskningen nettopp er at man hele tiden har ny forskning, at man hele tiden driver et felt videre. Og selv om jeg er helt enig i at Hatties oversikt og bok, som jo er den største metastudien som er gjort over forskningen på utdanningsfeltet, er en veldig god pekepinn og gir veldig mye gode innsikter – f.eks. når det gjelder å satse på læreren, som denne regjeringen gjør – så betyr det ikke at forskningen skal stoppe med denne boken.
Denne regjeringen er positiv til forsøk, og vi er også åpne for at det kan komme forsøk på områder som ikke er regjeringens eksplisitte politikk.