Sakene nr. 25 og 26 ble behandlet under ett.

 

Presidenten: I Innst. 490 S i sak nr. 25 tilrår komiteens flertall at den delen av Prop. 136 S som behandles i innstillingen, sendes tilbake til regjeringen. Det er derfor ønskelig at dette avklares før vi eventuelt starter realitetsdebatten om begge innstillingene.

Presidenten vil foreslå at det legges opp til en kort debatt om tilbakesending til regjeringen før Stortinget voterer over komiteens tilråding.

Det åpnes for at hver partigruppe kan ha et innlegg på inntil 3 minutter.

Det samme gjelder statsråden, dersom hun ønsker å ta ordet.

– Det anses vedtatt.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [20:47:26]: Det er ikke ofte dette skjer, men i denne saken er det nødvendig.

Komiteens flertall, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber om at kapittel 4 i proposisjonen sendes tilbake til regjeringa. Bakgrunnen for det er at saksframlegget er svært tynt. Denne dyptgripende omorganiseringen av norske spesialstyrker er kun viet noen få setninger i proposisjonen. Stortinget må i en så viktig sak få seg forelagt et beslutningsgrunnlag hvor konsekvenser, kostnadsbilde og premisser er synliggjort og etterprøvbare. I den særdeles kortfattede saksframstillingen mangler bakgrunn, premisser og kostnads- og konsekvensanalyser.

Det føyer seg dessverre inn i rekken av flere saker der Forsvarsdepartementet leverer saker til Stortinget som forringer Stortingets evne til å fatte gode beslutninger, og som forringer forsvarspolitikkens legitimitet. Det er veldig uheldig, kritikkverdig og ikke en akseptabel måte å legge fram saker på.

Stortinget er avhengig av et solid beslutningsgrunnlag når vi skal fatte vedtak om anskaffelser i milliardklassen eller skal ta beslutninger med store operative og organisatoriske konsekvenser.

Vi opplevde det samme i forbindelse med Prop. 110 S for 2010–2011, der Stortinget ble bedt om å fatte vedtak om kjøp av fire treningsfly av typen F-35. Det var også norgeshistoriens største anskaffelse vi da begynte på, og den ble behandlet over to spalter i proposisjonen.

Da vi behandlet langtidsplanen for Forsvaret i fjor vår, opplevde vi det samme. Komiteen stilte 291 skriftlige spørsmål for å belyse saken. I begge saker kalte vi også forsvarsminister og forsvarsjef inn til høring.

En slik praksis med mangelfulle beslutningsgrunnlag til Stortinget er bare mulig fordi regjeringa kan presse sakene igjennom, med regjeringspartienes flertall i salen.

Også denne gangen har komiteen forsøkt å avhjelpe mangelfull informasjon ved å stille spørsmål og arrangere høring, men flertallet mener altså at saken ikke er godt nok belyst. Den uro og kontrovers som i tillegg har syntes å prege den interne prosessen som ledet fram til regjeringas forslag, er et tilleggsmoment som ikke er egnet til å inngi tillit til at alle sakens premisser og konsekvenser er belyst.

På denne bakgrunnen mener flertallet at regjeringa må komme tilbake til Stortinget med en ny sak knyttet til spørsmålet om organisering av spesialstyrkene, med utgangspunkt i tiltak som rent faktisk øker den operative evnen, og hvor premisser, kostnader og konsekvenser er redegjort for på en tilstrekkelig god og etterprøvbar måte.

Jeg vil også legge til at vi fra Høyres side støtter regjeringspartienes forslag nr. 3 i innstillingen.

Tom Staahle (FrP) [20:50:28]: Komiteens leder har på en glimrende måte redegjort for litt av bakgrunnen for komiteens innstilling i denne saken. Jeg har lyst å knytte noen kommentarer til dette.

Dette er en veldig viktig sak som gjelder en av de viktigste operative enhetene vi har i Det norske forsvaret. Når vi skal fatte en så pass viktig beslutning, har Stortinget behov for et bedre beslutningsgrunnlag. At man velger å behandle en organisasjonsmessig endring av denne karakter i en investeringsproposisjon, framstår som særdeles forunderlig. Når det gjelder det saksframlegget som ble presentert for komiteen: Hadde det blitt lagt fram et sånt saksframlegg i min egen kommune, hadde det blitt sendt tilbake med en eneste gang. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at et samlet storting vil behandle det regjeringen her ønsker å behandle.

Som alle i Stortinget er klar over, har det framkommet alvorlige bekymringsmeldinger som er bredt omtalt i mediene de siste ukene. Bare det burde fått et samlet storting til å heise flagget og erkjenne at det er mange faktorer som bør etterprøves mer før en beslutning om organisasjonsmessige endringer foretas.

Vårt land er avhengig av en spesialstyrke som har det beste operative funksjonsnivå. Når tillitsvalgte i spesialstyrkemiljøet gir klar tilbakemelding om at konsekvensene av det som foreslås, kan rokke ved vår operative evne, skulle man tro at et ansvarlig storting forstår at denne saken krever en bredere behandling. Det er derfor vi i flertallet har anmodet om at denne delen av proposisjonen må fremmes i en ny sak, der premisser, kostnader og konsekvenser er redegjort for på en tilstrekkelig og adekvat måte. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at de rød-grønne partiene i denne sal, som er godt kjent med de problemstillinger tillitsvalgte har påpekt, ikke tar hensyn til nettopp det.

Et samlet storting hadde stått seg på å behandle Prop. 136 S som det proposisjonen egentlig er, en investeringsproposisjon, og ikke en organisasjonsendring. Det skylder vi de soldatene som inngår i spesialstyrkene, det skylder vi de tillitsvalgte som har vært meget tydelige i sine tilbakemeldinger, og det skylder vi det norske folk – fordi vi er avhengig av et spesialstyrkemiljø som er funksjonsfriskt og i best mulig operativ stand til å løse de vanskelige oppdrag som vi pålegger dem.

Sverre Myrli (A) [20:53:14]: Forslaget om felles ledelse for våre to spesialstyrkeavdelinger har vakt svært stort engasjement. Hvordan de interne prosessene i Forsvaret har vært, må andre svare for. Men hvis det er noe som helst i påstandene som er framkommet, om at det har vært brukt press og ufine metoder underveis i prosessen, er det selvsagt svært alvorlig. At noen skal ha blitt truet med telefonavlytting hvis de ikke gjør som overordnede sier, høres helt hinsides ut.

Dette er svært alvorlige påstander som Forsvaret selvsagt må ta på alvor. Og er det ikke sant, er det også alvorlig – av dem som har kommet med påstandene.

Jeg vil ikke gå nærmere inn i det, for saken i dag dreier seg ikke om dette. Jeg vil også holde det kontroll- og konstitusjonskomiteen holder på med, utenfor dagens debatt. Som sagt: Den svært alvorlige saken får gå sin gang – i egnede og passende organer.

Det var litt om prosessen i Forsvaret.

Jeg tror jeg kan si at fra denne saken kom til politisk behandling, har det vært en svært grundig behandling – en nesten uvanlig grundig behandling, vil jeg si. Forsvarsministeren har gjennomført en rekke reiser og besøk – til Marinejegerkommandoen og til Forsvarets Spesialkommando/Hærens jegerkommando, og til Haakonsvern, Ramsund og Rena. Hun og departementet har hatt en rekke møter med Forsvarets avdelinger, med tillitsvalgte og med enkeltpersoner.

Etter at saken ble fremmet for Stortinget, har utenriks- og forsvarskomiteen gjennomført åpen høring med forsvarsministeren og forsvarssjefen. Komiteen har vært på besøk hos Marinejegerkommandoen og hos Forsvarets Spesialkommando/Hærens Jegerkommando, og komiteen har stilt, og fått svar på, godt over 50 spørsmål – til dels svært omfattende spørsmål og svar. Denne saken er derfor svært godt opplyst. Stortinget skulle ikke ha noen grunn til å sende saken tilbake til regjeringen.

Jeg lurer virkelig på om opposisjonspartiene har tenkt nøye gjennom hva som kan skje dersom forslaget om tilbakesendelse hadde blitt vedtatt. Husk at marinejegerne som en følge av omorganiseringen, nå vil bli satt på kontraterrorberedskap, noe de ikke er i dag. Dersom saken hadde blitt sendt tilbake til regjeringen, og dermed ikke hadde blitt behandlet i Stortinget før langt utpå høsten, ville det kunnet forsinke dette. Det bør ikke Stortinget bidra til.

Det er Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som står bak innstillingen, ettersom disse partiene har flertall i utenriks- og forsvarskomiteen. Jeg anbefaler regjeringspartienes representanter å stemme imot innstillingen og forslaget om å sende saken tilbake til regjeringen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [20:56:20]: La meg først si at jeg selvfølgelig deler komitelederens oppfatning av at saker som skal behandles her i Stortinget, skal være godt belyst og grundig behandlet. Det betyr imidlertid ikke at SV mener at det er grunn til å utsette behandlingen av kapittel 4.

Utenriks- og forsvarskomiteen har hatt en grundig behandling av denne saken. Jeg mener at alle – alles meninger – har kommet godt til orde, både i det offentlige ordskiftet, på tv, på radio, i landets aviser, i åpen høring, i møter og i innspill til komiteens medlemmer.

I tillegg til at det har vært gjennomført høring, har komiteen besøkt både Marinejegerkommandoen og Forsvarets Spesialkommando. Det har vært en grundig og redelig politisk behandling av saken i komiteen.

Derfor går jeg, i motsetning til enkelte andre som har hatt ordet, ikke inn på sakens realiteter når vi nå diskuterer dette tilbakesendingsforslaget, men nøyer meg med å si at jeg merker meg at det ikke kom noe forslag om utsettelse fra opposisjonen før avgivelsesøyeblikket, og etter at det hadde vært mye oppmerksomhet rundt andre sider ved denne saken i media, som ikke er vedkommende det vi faktisk behandler i salen i dag. Anklagene om trusler og avlytting er svært alvorlige, og de høres, som representanten Myrli sa, helt hinsides ut. Det er noe Forsvaret og departementet må komme til bunns i. Men det er ikke på grunnlag av den saken at opposisjonen krever utsettelse, det er fordi en sier at beslutningsgrunnlaget er for tynt. Det skulle jeg i så fall ønske at opposisjonen hadde gitt mye tydeligere uttrykk for mye tidligere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:58:22]: Det politiske oppdraget til forsvarssjefen etter terrorangrepet 22. juli 2011 innebar en helhetlig gjennomgang av spesialstyrkenes organisering. Denne omorganiseringen er utredet på vanlig måte av fjerde avdeling i Forsvarsdepartementet under rollen som langtidsplanleggingsavdeling for Forsvaret. Prosessen har vært inkluderende. Selve prosessen er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene, og de har vært med i hele prosessen. Alle beslutningspunkter i denne utredninga er fattet i Forsvarets ledergruppe. Dette er den beste faglige anbefaling som kan gis for å utvikle spesialstyrkene til morgendagens krav. Imidlertid er det noen i Marinejegerkommandoen som har vært, og er, uenige – dette på samme måte som ved nedleggelsen av HV-016 i Oslo, hvor det var uenighet.

Forsvarssjefen har i media – etter Senterpartiets syn – fått uberettiget kritikk for å løse et politisk oppdrag på en god fagmilitær måte. Forsvarssjefen har, som flere har sagt, besøkt avdelingene, satt seg inn i forholdene og foretatt en helhetlig avveining i henhold til det oppdrag forsvarssjefen fikk.

Fakta er at spesialstyrkene fortsatt skal rekrutteres fra hele Forsvaret. Grunnutdanning, befals- og offisersutdanning skal fortsatt skje i forsvarsgrenene, og man skal opprettholde forsvarsgrenvis tilknytning, henholdsvis Marinejegerkommandoen i Sjøforsvaret og Hærens Jegerkommando i Hæren.

Regjeringens forslag går ut på å opprette eget virksomhetsområde for Forsvarets spesialstyrker med felles ledelse og eget budsjettkapittel – etter Senterpartiets mening en god løsning som ser en nødvendig helhet for å sikre en trygg framtid.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [21:00:23]: Utenriks- og forsvarskomiteen har valgt å dele opp behandlingen av Prop. 136 S for 2012–2013 i to innstillinger.

Den ene gjelder sju investeringsprosjekter, som det er enighet om å behandle i dag.

Uenigheten gjelder saksbehandlingen av den andre innstillingen, som omhandler forslag til omorganisering av spesialstyrkene.

Jeg skal ikke her gå inn på noen vurdering av hvilken organisasjonsform som vi foretrekker, men nøye meg med å vise til at Kristelig Folkeparti frarår at saken sluttbehandles i dag. Grunnen til det er det nærmere redegjort for i komiteens innstilling, der komiteens flertall – Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti – viser til svakheter ved beslutningsgrunnlaget.

Når det foreslås en dyptgripende omorganisering av spesialstyrkene, dvs. Forsvarets spesialkommando, Hærens jegerkommando og Marinejegerkommandoen, må vi være trygge på beslutningsgrunnlaget. I beslutningsgrunnlaget må omorganiseringens konsekvenser, kostnadsbilde og premisser være synliggjort og etterprøvbare.

Komiteens flertall mener at disse vilkårene ikke er oppfylt, og finner det kritikkverdig at regjeringen presenterer et så mangelfullt beslutningsgrunnlag for Stortinget.

Det at saken omtales i mindre enn halvannen spalte i en proposisjon som primært handler om nye investeringsprosjekter, er en ekstra indikasjon på dette.

Vi mener derfor at den beste løsningen er at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny sak, hvor beslutningsgrunnlaget er mer solid, og hvor det er dokumentert klarere at tiltakene vil øke den operative evnen til våre spesialstyrker.

Kristelig Folkeparti støtter derfor utsettelsesforslaget.

Trine Skei Grande (V) [21:02:29]: Churchill sa en gang at poenget med demokrati ikke er at flertallet har makta, men at mindretallet har noe å si.

Det er ikke ofte at opposisjonen har en posisjon som de har i denne saken. Jeg kan faktisk ikke huske at en samlet opposisjon har ment at man har hatt et for dårlig grunnlag til å fatte et vedtak. Det er med forundring jeg ser at regjeringa ikke tar det mer til seg og ser alvoret i det.

Snorre Serigstad Valen sa at det ikke var da de behandlet saken, men da det i ettertid begynte å komme beskjed om varslinger, at saken ble løftet. Det syns ikke jeg er så rart. Vi er ombud, og vår jobb i denne salen er å være ombud for dem som har valgt oss. Det betyr at vi ikke forholder oss bare til informasjon gitt fra en statsråd. Vi forholder oss også til den informasjonen vi som ombud får fra dem som har valgt oss. Den informasjonen er også relevant. Det er derfor vi snakker med borgere, reiser til skoler, reiser til bedrifter – snakker med dem som sakene angår. Det er ikke bare sant det en statsråd har signert på. Det fins ofte andre sannheter, og når de sannhetene blir lagt foran oss, bør vi ta dem inn over oss.

Jeg reagerer litt når Myrli sier at det er alvorlig hvis noen ikke har snakket sant i sine varsel. Jeg syns ikke man skal snakke sånn om varslere. For meg hørtes det nærmest ut som en trussel. Jeg syns vi skal ha en helt annen holdning til varslingsmeldinga enn det statsråden har vist gjennom måten det er svart på – det som ligger i kontrollkomiteen – og også som stortingsrepresentanter her har vist.

Det er klart at prosessen rundt HV-016 ikke har økt tilliten i denne salen til sånne prosesser. Omlegging av HV-016 var ikke bare en liten, intern uenighet. Det var faktisk stor debatt her i salen – også innad i regjeringspartiene – og etter Ombudsmannen for Forsvarets uttalelser de siste dagene kan man ikke avfeie det som en liten uenighet innad i Forsvaret.

Det er mange spørsmål en kan stille til denne prosessen. Vi kommer også til å stemme for en utsettelse. Jeg er lei meg for at regjeringa ikke skjønner at dette ikke er noe vi gjør ofte. Men vi gjør det når vi virkelig føler at vi må gjøre det.

Representanten Myrli sa at en måtte tenke over hva som ville skje hvis ikke regjeringas vedtak skulle gå igjennom – ved flertallet – nå. Jeg mener at det ikke er holdninga man skal ha til parlamentets behandling av regjeringas forslag. Det er faktisk her disse forslagene blir vedtatt, og det er dem man skal ha respekt for.

Presidenten: Før Stortinget går til realitetsbehandling av sakene nr. 25 og 26, må Stortinget ta stilling til tilbakesendingsforslaget.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

Presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over innstillingens forslag til vedtak i sak nr. 25.

Komiteen hadde innstilt:

I

Prop. 136 S (2012–2013) kapittel 4 med forslag til vedtak III sendes tilbake til regjeringen.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står bak innstillingen, og Venstre har varslet at de støtter den.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.59)

Presidenten: Da går vi til realitetsbehandling av sakene nr. 25 og 26.

Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sverre Myrli (A) [21:15:16]: (ordfører for sakene): La meg aller først gjøre oppmerksom på at det i begge innstillingene – 490 S og 489 S – står at referat fra komiteens åpne høring med forsvarsministeren og forsvarssjefen er vedlagt. Ved en glipp var det ikke tilfellet, men det foreligger nå beriktigede versjoner av begge innstillingene der referatet er vedlagt.

Så vil jeg passe på å fremme regjeringspartienes tre forslag i sak nr. 25.

La meg først si litt om det det er enighet om i komiteen – flere viktige investeringsprosjekter. Det dreier seg om

• nye hangarer, kontor og oppstillingsplasser for helikopter i tilknytning til eksisterende helikopterbase på Bardufoss

• fornying og kapasitetsøkning av infrastruktur i Rusta leir på Bardufoss

• etablering av helikopterdetasjement på Haakonsvern med nye hangarer, kontor og plasser for oppstilling av helikopter

• nytt administrasjonsbygg og to nye flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen ved Haakonsvern

• nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, – også ved Haakonsvern

• nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell ved Rena flyplass

• utbedring av hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon med nytt dekke.

La meg så si litt om anskaffelsen av nye kampfly.

Regjeringen gis i dag fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly – med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester – med forventet levering i 2017.

Kostnadene for denne delen av anskaffelsen er på 12,9 mrd. kr, hvorav 4,5 mrd. kr utgjør de seks flyene, mens resten av kostnadene fordeler seg mellom nødvendig integrasjonsarbeid, anskaffelse av simulator, IKT og logistikk- og utdanningsvirksomhet.

Kostnadene for den norske kampflyanskaffelsen ligger innenfor de anslagene som det ble redegjort for i statsbudsjettet. De forventede totale kostnadene for anskaffelsen av 52 fly med tilleggsutstyr utgjør 62,6 mrd. 2013-kroner.

Andre fra Arbeiderpartiet vil ta for seg det svært viktige industriprogrammet i kampflyanskaffelsen – noe det også er bred enighet om i Stortinget.

Så over til dagens stridstema: organisering av våre spesialstyrker.

I Norge har vi to spesialstyrkeavdelinger: Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando – lokalisert til Rena i Østerdalen og Vealøs ved Horten – og Marinejegerkommandoen – lokalisert til Haakonsvern ved Bergen og Ramsund i Ofoten.

Dette er det beste vi har av forsvarsavdelinger i Norge, og soldatene der gjør en svært god og viktig jobb som det står stor respekt av. Men vi må være ærlige og si at avdelingene er av begrenset størrelse. Derfor ønsker vi at to relativt små avdelinger i større grad kan virke sammen – og dra veksler på hverandre. Derfor etableres det nå en felles ledelse for de to avdelingene – med ledelsen direkte underlagt forsvarsjefen. Altså blir det en statusheving av spesialstyrkene både organisatorisk og faktisk.

Jeg sier det enda mer presist: Med det vi nå gjør, styrker vi spesialstyrkene. Dette skulle egentlig ikke være til å misforstå. Det innebærer:

• Marinejegerkommandoen skal settes på nasjonal beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver – slik Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando er det.

• Det etableres en felles strategisk ledelse som skal sikre bedre samspill mellom de to spesialstyrkeavdelingene.

Og – som før nevnt:

• Det skal bygges ny bygningsmasse til spesialstyrkene ved både Haakonsvern og på Rena.

Det har vært en del spekulasjoner i media om den framtidige organiseringen av spesialstyrkene. Jeg vil understreke nok en gang at de to spesialstyrkeavdelingene fortsatt skal være lokalisert som i dag, på henholdsvis Rena og Vealøs og Haakonsvern og Ramsund. I tillegg skal avdelingene opprettholde sin nære tilknytning til sine respektive forsvarsgrener – Hæren og Sjøforsvaret. Samtidig innebærer forslaget at utvelgelse, grunnutdanning og grunnleggende befals- og offisersutdanning fortsatt skal foregå i de to spesialstyrkeavdelingene – som i dag.

Etablering av en felles ledelse for spesialstyrkene legger til rette for felles utvikling av spesialstyrkene og bedre samspill mellom de taktiske enhetene – på områder som beredskap, trening og øvelser.

I tillegg vil en felles spesialstyrkeledelse også styrke evnen til helhetlig prioritering og ressursanvendelse. Dette er tiltak for bedre å synliggjøre viktigheten av og øke statusen til spesialstyrkene våre.

La meg si det en gang til: Vi øker statusen til spesialstyrkene og løfter dem oppover i organisasjonen – til rett under den øverste ledelsen. At noen kan hevde at dette er en svekkelse, er for meg ganske uforståelig. Ja, noen har til og med sagt at det er en rasering. Det er det motsatte som er tilfellet.

Heldigvis ble opposisjonens forslag om å sende saken tilbake til regjeringen nettopp avvist. En utsettelse av behandlingen av denne saken ville etter mitt syn kunne skapt utfordringer for ønsket om raskt å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal kontraterrorberedskap.

Når det forslaget nå har falt, skal det bli interessant å se om opposisjonspartiene virkelig stemmer imot forslaget. Dette er en altfor viktig sak til å lage politisk spill av.

La meg så kommentere noe av det som er sagt i debatten. Det synes å være et mønster fra opposisjonens side ved behandling av en del forsvarssaker, at det stilles en rekke spørsmål til departementet. Det er helt greit, det er en del av Stortingets arbeid. Så er en ikke fornøyd med de svarene som kommer, og så anklager en regjeringen for det – en liker ikke svarene, og så stiller en nye spørsmål. Det er en måte å jobbe på politisk som er lite kledelig. En kan selvsagt være politisk uenig, en kan fremme andre forslag, men å anklage departementet for ikke å svare godt nok på spørsmålene når de stilles – et femtitalls spørsmål i denne saken og flere hundre spørsmål ved behandlingen av langtidsplanen i fjor. Det stemmer ikke med virkeligheten.

Så til representanten Staahle, som kritiserer regjeringen for å legge fram saken i investeringsproposisjonen. Jeg må nesten stille spørsmålet: Hvor ellers skulle saken vært lagt fram? Det er til regjeringens ære at en legger fram saken i en proposisjon til behandling i Stortinget. En kunne selvsagt ha ventet til statsbudsjettet i høst, men det ville forsinket prosessen et halvt års tid. Det er selvsagt mulig, men tidsaspektet må i alle fall være ett argument i saken.

Dette dreier seg om at vi ønsker raskt å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal kontraterrorberedskap. Husk hele bakgrunnen for saken: For snart to år siden opplevde dette landet hendelser som vi ikke ante kunne skje. I ettertid var alle enige om at en skulle se på det offentliges organisering, for på mange områder gikk det galt. I den prosessen kom det fram ønsker om å bruke Marinejegerkommandoen bedre enn det vi gjør i dag, fordi det er en svært god avdeling i Forsvaret. Hele bakgrunnen for denne prosessen er å øke statusen til marinejegerne, trekke dem fram og løfte dem opp. Så har hele debatten sporet av og blitt en debatt hvor det motsatte bildet har tegnet seg.

Til slutt vil jeg si til Trine Skei Grande vedrørende at jeg skal ha kommet med trusler: Nå tror jeg vi alle får roe oss litt ned. Det må kunne gå an å føre politiske debatter uten at alt skal karakteriseres som trusler. Denne saken bør vi også roe lite grann ned nå, og så får de interne prosessene i Forsvaret gå sin gang. Men jeg må si at hvis tillitsvalgte i Forsvarets avdelinger hevder at de har blitt truet med telefonavlytting, og det ikke er tilfellet, synes jeg det sier ganske mye om klimaet innad i de avdelingene. Det må virkelig være alvorlig. Jeg er heldigvis ikke i en sånn posisjon at jeg kan komme med trusler, og ikke hadde jeg tenkt å gjøre det hvis jeg hadde vært i en sånn posisjon heller. Heldigvis er ikke Stortingets rolle slik overfor Forsvarets avdelinger.

Denne saken er det på tide å få sluttført. Vi ønsker bedre spesialstyrker i Norge. Derfor gjør vi dette nå.

Presidenten: Representanten Sverre Myrli har tatt opp forslagene han viste til.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:25:41]: La meg starte omtrent der forrige taler sluttet. Han startet med å be oss roe ned. Selvinnsikt fra denne talerstolen er av og til fraværende, så jeg spiller ballen tilbake til saksordføreren som har bydd opp til dans, og da skal vel dansen gå politisk i kveld.

Hvis det er sånn som representanten Myrli nå redegjør for, at alt er uproblematisk, mener han virkelig at dette kun er et politisk spill fra alle i opposisjonen? Jeg oppfatter at det er det som er signalet fra representanten Myrli, og det synes jeg på en måte er å si at resten av Stortinget, med unntak av dem som sitter i posisjon, har en i overkant negativ tilnærming.

Representanten Myrli sier også at dette er viktig for å få marinejegerne på plass for beredskap. Mener representanten Myrli at marinejegerne ikke kan gå i beredskap hvis man ikke slår sammen disse to enhetene,? I så fall forutsetter jeg at representanten Myrli dokumenterer påstanden sin, for den tror jeg nemlig ikke holder vann i det hele tatt.

Så til forslaget som foreligger i dag. Jeg synes det er interessant å se dette i lys av diskusjonen vi hadde på fredag. Fredag diskuterte Stortinget kompetansemeldingen. I saken vi behandler i dag, har vi en endring i forutsetningen på detasjementet på Haakonsvern, som har en økning på ca. 30 pst. – opp til 435 mill. kr, hvis jeg ikke husker feil. Fredag diskuterte vi kompetanse. Noe av det jeg understreket da, var at jeg av og til er jeg bekymret for Forsvarets kompetanse. Det kan være min feil, men jeg ser stadig at det kommer korrigeringer av ganske vesentlig karakter, som går ut over annen drift.

Et annet moment som er viktig – i alle fall for dem av oss som bor i nærheten av nordområdene – er rullebanen i Bodø. Jeg ser nå at man skal ta grep for å utbedre den. Det synes jeg er positivt, men jeg tror at den flikkingen man nå gjør, i utgangspunktet bare er å sette plaster på et sår. Man løser ikke problemene som ligger der.

Så til nye kampfly: Det er ikke ofte jeg håper at jeg tar feil fra denne talerstolen. Men akkurat nå håper jeg at jeg tar feil, og jeg vil, på vegne av Fremskrittspartiet, uttrykke bekymring for om den teknologien som er beskrevet for de flyene vi har bestemt seg for å kjøpe, kommer til å være fullt ut det den var da vi tok det valget.

Den andre bekymringen er: Vil man greie å levere flyene i henhold til den tidsplanen som er forespeilet, eller kan man ende opp i en situasjon der det blir forsinkelser?

Den tredje bekymringen vår handler om økonomien.

Men etter å ha hørt på posisjonen og representanten Myrlis bekreftelse på at det er posisjonen som har vett og forstand, og de andre driver med politisk sirkus, er det ikke noen fare. Men en vakker dag kan Riksrevisjonen komme til å finne det for godt å si at her har muligens Stortinget tatt litt for lett på virkeligheten. Jeg vet ikke det i dag, og jeg skal også la være å konkludere. Men hvis man ser historisk på en del av de større investeringene våre, er det ikke bestandig man treffer helt godt.

Vi kan diskutere leveransen av 91-helikopterne. Det er også mye annet vi kunne ha sett på, men vi sliter med å få ting i henhold til den planen vi ønsker oss, og vi har også utfordringer når det gjeld leveranser.

La meg også komme inn på et annet moment. Informasjonsevnen til Forsvarsdepartementet har vært diskutert her. Etter åtte år i justiskomiteen, med daværende justisminister Odd Einar Dørum og herværende, tidligere justisminister Knut Storberget, har jeg lært én ting – at Justisdepartementet var i hvert fall veldig nøye og god på sin informasjon til Stortinget.

Å bytte komité og jobbe med forsvarssaker var et lite sjokk. Det kan være sånn at man forventer at medlemmene i utenriks- og forsvarskomiteen skal være mye mer intelligente enn dem i andre komiteer. Det vet jeg ikke, og det er jeg i hvert fall ikke i stand til å måle. Men når man ser på informasjonen som legges fram fra Forsvarsdepartementet sammenlignet med informasjonen fra Justisdepartementet: Det går ikke an å sammenligne det.

Jeg var saksordfører for en sak om kjøp av en satellitt til 1 073 000 kr, hvis jeg ikke husker helt feil. Det var én side tekst – og så forsvant den samme milliarden fordi man ikke hadde bruk for satellitten lenger. Hvis det er den måten man ønsker å informere Stortinget på, kan man selvfølgelig gjøre det. Men det står ikke mye respekt av det – fra mitt ståsted. Der mener jeg faktisk at Justisdepartementet har mye å lære Forsvarsdepartementet – hvis det da ikke er sånn at man har plassert de smarteste menneskene i forsvarskomiteen. Det er mulig. Det vet jeg ikke.

Alt i alt synes jeg – som representanten Myrli sa – at denne saken i utgangspunktet er for viktig til å lage politisk grums av. Jeg tror det er et samlet storting som ønsker en sterkere og bedre beredskap. Jeg tror det er et samlet storting som i utgangspunktet ønsker å ta vare på kvalitetene som både marinejegerne og FSK og andre spesialenheter har. Men prosessen er også viktig. Jeg har oppfattet at statsråden har stått her og sagt at det viktigste vi gjør er å ta vare på mannskapene våre, for mannskapene er det viktigste. Derfor har dette – etter vårt skjønn – vært en prosess under pari.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [21:31:19]: Jeg vil uten videre slutte meg til det saksordføreren sier om viktigheten av de punktene komiteen er enig om, og det er langt de fleste i saken. Jeg ser derfor ingen grunn til å gå nærmere inn på det, all den tid saksordføreren redegjorde ganske grundig for de investeringene som nå skal gjøres.

Saksordføreren avsluttet sitt innlegg med å si at dette var en sak som var altfor viktig til å lage et politisk spill av. Politisk spill har regjeringa klart å lage helt på egen hånd. Det er en opposisjons rett og plikt å sørge for at når saker skal behandles i Stortinget, så skal de være så godt opplyst at Stortinget kan fatte beslutningen på et godt nok grunnlag. Det har Stortinget forsøkt å gjøre i denne saken som i andre saker, og denne gangen fant opposisjonen det altså helt nødvendig å be om en tilbakesendelse til regjeringa.

Så hevder altså saksordføreren at det handler om å stille mange spørsmål, og at når man får svar man ikke liker, så stiller man nye. La meg gi noen eksempler. I forbindelse med langtidsplanen stilte komiteen et spørsmål om hva de beregnede pendlerkostnadene ville være med de tiltak og vedtak som ble foreslått. Vi fikk svar tilbake at det alltid vil være pendlerkostnader i Forsvaret. Det har også opposisjonen forstått. Vi spurte hvor store de ville være, så derfor måtte vi stille spørsmålet en gang til.

I denne saken har vi stilt spørsmål om kostnadene ved tiltakene. Det er det ingen som kan svare på. Det er jo litt pussig, all den tid man skal sette marinejegerne på beredskap fra 1. august, altså dette budsjettåret, ikke å ha budsjettdekning for å gjøre det, og heller ikke å ha bedt om, i proposisjonen eller på andre måter, ekstra midler til å sette marinejegerne på beredskap.

Vi har stilt mange spørsmål, og det er altså ikke for å være vanskelige at vi ikke godtar svarene, men det er rett og slett fordi vi ikke alltid får svar på det vi spør om; svar vi mener er helt avgjørende for å opplyse saken godt nok, for at Stortinget skal kunne fatte en beslutning som skal stå seg over mange år, som koster mange milliarder, eller som har store operative konsekvenser.

Dette er en sak som har versert lenger enn i to år. Det har vært utredninger og forslag om spesialstyrkene i 2002 og 2010. Nettopp derfor er det veldig rart at man fra regjeringas side ikke finner det nødvendig å vie mer enn noen få setninger til dette i proposisjonen.

Jeg vil også korrigere saksordføreren på ett punkt. Det er helt unødvendig å omorganisere spesialstyrkene for å sette marinejegerne på beredskap. Det kan regjeringa gjøre helt uten å bruke spesialstyrkesaken som nå ligger til behandling i Stortinget. Dersom regjeringa ønsker det, kan regjeringa når som helst sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap, og det er – som saksordføreren vil ha sett da han leste innstillingen – et forslag som hele Stortinget stiller seg bak. Alle støtter forslaget om at marinejegerne skal kunne settes på nasjonal beredskap, det er ingen uenighet om det. Dersom saken hadde blitt tilbakesendt til regjeringa – som vi foreslo – kunne regjeringa fortsatt ha satt marinejegerne på nasjonal beredskap.

Det er mye man kan si om mange av de sakene som foreligger, men la meg knytte noen kommentarer til særlig to ting. Det ene er spørsmålet om QRA og framskutt base. Der er det nå bygget opp til ganske stor usikkerhet om hva som rent faktisk gjelder. I spørsmål fra komiteen – spørsmål nr. 45 i Innst. 489 S for 2012–2013 – spør opposisjonspartiene om tidsplanen for overføring av QRA til Evenes. Der er tidsplanen oppgitt å være at overføringen «av QRA-oppdraget med F-16 samt støtte til gjennomføring av styrkeproduksjon og øvingsaktivitet på Evenes» skal skje «innen utgangen av 2016.»

Vi vet at det har vært mye diskusjon om dette faktisk kommer til å skje, all den tid det fortsatt ikke er utbyggingsarbeider i gang på Evenes. Vi vet også at generalinspektøren for Luftforsvaret har uttalt at det beste ville være å beholde F-16 og QRA-bidraget i Bodø ut F-16s levetid. Da jeg spurte forsvarssjefen om dette på høringen – om at generalinspektøren anbefalte videreføring av QRA i Bodø utover 2016 – spurte jeg også hvordan forsvarssjefen vurderte dette faglig, og da svarte forsvarssjefen:

«Det reduserer den usikkerhet som vi lever med når det gjelder tap av kompetanse på vedlikeholdssiden.»

Dette er altså Høyre helt enig i, og derfor omtaler vi også det i innstillingen. Det ville være en veldig fornuftig løsning.

Men de siste dagene har representanten Myrli uttalt seg til flere aviser i Nord-Norge om hvorvidt det blir base på Evenes fra 2016 eller ikke, og det virker som det fortsatt ikke er konkludert i regjeringa, og det gis mange ulike svar på spørsmålene som stilles. Forsvarsdepartementet sier da også til NRK Nordland 6. juni i år at Forsvarsdepartementet ikke har tatt en beslutning i saken. Man kan jo – med et skråblikk – også merke seg at representanten Myrli mener denne saken er unødvendig å diskutere i Stortinget, men så viktig at den må diskuteres i regjeringsfraksjonen. Det er noe man kan merke seg – litt med et skråblikk.

Det andre temaet er spørsmålet om kampflykjøpet. Det er et flykjøp som hele Stortinget stiller seg bak, og vi skal nå i gang med hovedanskaffelsen. Men Norge har altså, som eneste partnerland, skjøvet fram anskaffelsen. Det er av stor interesse for Stortinget å vite hvordan forsvarsministeren vurderer de forhandlingsposisjonene det nå gir Norge – all den tid vi skal signere deler av anskaffelsen før man har fattet beslutning om de viktigste områdene på industriavtaler som f.eks. JSM – hvilke posisjoner det gir oss, og hva det vil bety for den videre framdriften. Det er jo ingen tvil om at det er undertegnet industrikontrakter for relativt små summer foreløpig. Det er en klar forventning om at det skal foreligge flere industrikontrakter. Det er også en klar forventning om at verdien på dem over tid – altså flyets levetid – skal være omtrent tilsvarende som kostnadene ved kjøpet.

Det er som sagt ikke ofte Stortinget og flertallet i Stortinget gjør det vi nå har gjort, og ber om det vi nå har bedt om. Det er ikke riktig – som representanten Snorre Serigstad Valen sa i sitt innlegg – at opposisjonspartiene ventet og ventet, bare for å kunne fange opp eventuelle problemsaker før vi ba om en tilbakesending. Grunnen til at vi ønsket å vente, var at vi ville gi departementet muligheten til å gi svar på de spørsmålene vi stilte. Det syns vi er fair i en prosess og en saksbehandling i komiteen. Det skulle vi selvfølgelig også gi denne gangen. Men da vi ikke fikk tilstrekkelige svar, svar som vi mente besvarte de store spørsmålene som man må stille i forbindelse med en såpass stor omorganisering, mente vi at det var nødvendig å gjøre det vi nå gjorde, og be om en tilbakesendelse til regjeringa. Vi har vært helt klare og tydelige på at varslersaken og de sakene som har kommet opp i kjølvannet av dette, ikke er årsaken til utsettelsen og tilbakesendelsesforslaget. Det er selvfølgelig saker som i sum bidrar til å legge en skygge over hele saksbehandlingen, men det er altså ikke grunnen til at opposisjonen i Stortinget nå ba om en tilbakesendelse.

Som flertallet også skriver i sine merknader, er det behov for bedre koordinering, bedre samarbeid og eventuelt større grad av integrering av spesialavdelingene enn det vi har i dag. Dette handler om å gjøre de riktige omstillingene i riktig tempo og på riktig måte. Dersom regjeringa hadde presentert Stortinget for et beslutningsgrunnlag der man hadde synliggjort konsekvenser, synliggjort analyser, synliggjort kostnader – så hadde dette vært en mye, mye enklere sak. Men på det nåværende tidspunkt finner altså ikke Høyre å kunne støtte regjeringas forslag til en omorganisering som foreligger, og vi ønsker derfor en ytterligere utredning av saken, der vi får svar på de spørsmål vi stiller om alt fra operative konsekvenser til kostnader. Så lenge regjeringa ikke har klart å svare på det, etter gjentatte spørsmål og høringer, så mener vi det ikke er forsvarlig å stemme for det, på det nåværende tidspunkt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [21:40:54]: Først til komitélederen: Det er ikke slik at jeg sa i mitt forrige innlegg at opposisjonen bare ventet på å plukke opp problemsaker, men jeg skulle ønske at komitélederen også var åpen på at hun, som resten av komiteens medlemmer, har hatt tilgang til bakgrunnsmaterialet for beslutningen vi tar i dag. Og representanten Skei Grande fra Venstre sa jo eksplisitt i sitt forrige innlegg at det er ombudsrollen knyttet til varslersaken som danner bakgrunnen for at Venstre støttet forslaget om tilbakesending i hvert fall.

Så til det jeg skulle si: Det er ikke til å unngå at forsvarspolitikk ofte blir distriktspolitikk, at debatten ofte går høyt, at det er mange sterke meninger. Og det er bra. Men det er også viktig å understreke følgende to poeng: Norge bruker ikke store summer på forsvar for å holde liv i industri, og Norge bruker ikke store summer på forsvar for å sysselsette. Pengene vi bruker på Forsvaret, skal brukes på landets forsvarsevne. Forsvaret er, som vi alle snakket om på fredag da vi vedtok kjønnsnøytral verneplikt, det skarpeste instrumentet demokratiet vårt har. Da er det spesielt viktig at det er demokratiet som vedtar både rammene for og organiseringen av forsvaret vårt. Det er fra vedtak i denne sal, og fra verneplikten, at forsvaret får sin legitimitet.

Jeg skal innrømme én ting, og det er at jeg på min hals er nordist. Det kan ikke komme som noen overraskelse på noen i denne salen, jeg er SV-er og tilhenger av et sterkt nordisk forsvarssamarbeid og et brudd med NATOs out of area-politikk. Jeg representerer det eneste partiet på Stortinget som står for denne politikken, på tross av at vi er enige med våre forretningspartnere om grunnlaget vi styrer på nå. Og det synes jeg er greit.

Derfor er det nok heller ingen overraskelse at jeg – i forrige periode da jeg ikke satt på Stortinget – helst skulle sett at det var svenske fly vi kjøpte for å ivareta vårt behov for et luftforsvar. SV er tilhengere av et godt norsk kampflyvåpen, og jeg tror at vår sikkerhet og våre interesser i vel så stor grad kunne vært ivaretatt av svenske fly, med det samarbeid med Sverige et slikt kjøp også ville gitt.

Så lander Regjeringen på F-35. Og da har det vært viktig for SV å sørge for at ikke kampflyanskaffelsen skal komme ut av kontroll, verken kostnads- eller tidsmessig. For mange deler representanten Ellingsens bekymringer. Derfor har både vi og de de andre rød-grønne partiene vært opptatt av at Forsvaret måtte ta en større andel av anskaffelseskostnadene enn det opprinnelig var lagt opp til, at det er satt en klar kostnadsramme for kampflyanskaffelsen, og at Stortinget skal behandle hver enkelt bestilling som gjøres, slik at det er reell parlamentarisk kontroll. Det er jeg veldig glad for at vi har fått med et flertall på. Jeg er glad for at forsvarsministeren var så tydelig på det også i høringen.

SV mener det er en riktig beslutning å styrke kontraterrorkapasiteten ved å sette Marinejegerkommandoen på beredskap for håndhevingsbistand til politiet. Mange vil nok mene at dette er på høy tid. Selve ideen om håndhevingsbistand utfordrer vårt tradisjonelle og svært viktige skille mellom politiets og Forsvarets ansvarsområder, men samtidig er det viktig å bruke de ressursene vi har i Norge godt, og for min egen del må jeg legge til: å unngå unødvendig militarisering og væpning av Politiet. Forsvaret sitter på – uansett hva man gjør i politiet – kompetanse og kapasiteter som politiet av naturlige årsaker ikke i like stor grad kan ha. Jeg vil vise til spennende innlegg fra både Stein Ørnhøi og Kåre Willoch det siste året i samfunnsdebatten som fortjener debatt – også her i Stortinget. Det kommer vi også tilbake til senere når regjeringen legger fram sitt varslede høringsforslag til lovverk som regulerer dette.

Men tilbake til saken: Jeg mener det er en god løsning at FSK og MJK fortsetter som to avdelinger, og får bevare sine ulike seleksjoner og utdanninger, mens man oppretter en felles ledelse for spesialstyrkene. Det er ikke en sammenslåing – jeg må bare understreke det, for det ble sagt tidligere. Norge er et lite land, og tilgangen på utstyr og fly, kjøretøy og gode øvingspartnere er begrenset, og det vil ligge en stor fordel i at man kan se de to styrkene i sammenheng og gjøre helhetlige prioriteringer. Etter mitt syn innebærer dette også en statusheving for spesialstyrkene som både MJK og FSK/HJK bør være fornøyde med.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:45:38]: Investeringsproposisjonen Prop. 136 S er en del av gjennomføringa av Forsvarets langtidsplan, en del av å utvikle de militære styrker for vår krevende framtid. Det er en stor sak i dag, langt større enn det som debatten og oppmerksomheten skulle tilsi, når Stortinget i dag vil godkjenne kjøp av de seks første kampflyene og en betydelig investering som følge av dette, knyttet til integrasjonsarbeid, simulatorer, IKT, utdanning og logistikkvirksomhet, samt en usikkerhetsavsetning for programmet.

Budsjettet for Forsvarsdepartementet for 2013, når det gjelder store anskaffelser, øker fra 3,5 mrd. kr til 16,4 mrd.

Kampflyinvesteringene er av enorme dimensjoner og krever en særlig årvåkenhet fra Stortingets side. Saken er tidligere behandlet mange steder, også i kontrollkomitéen, og statsråden har gitt sterke forsikringer om at budsjettet skal holdes.

Som komitéen grundig omtaler i sin innstilling, er ikke forutsetninga om industrikontrakter for norsk industri på langt nær oppfylt. Fra Senterpartiets side understreker jeg betydninga av at det blir vesentlig framdrift på dette området. Og dette er langt mer enn ammunisjon. Militær teknologiutvikling har en svært stor verdi i utvikling av teknologi for det sivile samfunn. Ikke minst utviklinga på Kongsberg, gjennom den lange tradisjonen på militærområdet, har vist hvordan vi i dag høster resultater av tidligere teknologiske sprang som følge av militære kontrakter. Det er vesentlig: Resultatene av det som nå forskes og utvikles, ser vi kanskje først om 15–20 år.

I investeringsproposisjonen legges det også opp til syv bygg- og anleggsprosjekter, og Senterpartiet vil sterkt påpeke det engasjementet som vi har hatt for Bardufoss som hovedbase for helikopterskvadronen. Derfor vil jeg legge ekstra vekt på betydninga av at det i proposisjonen fremmes et investeringsprosjekt på Bardufoss som overstiger en halv milliard i kostnadsramme, og dette underbygger Bardufoss’ rolle som hovedbase for helikopter. I etterkant av terrorangrepene 22. juli 2011 har Rygge blitt gitt nye oppgaver innenfor beredskapsområdet, og blitt styrket vesentlig. Og det gjør det nødvendig å understreke behovet for at organiseringa nå må sikre at hovedbasen på Bardufoss blir den reelle ledelsen for alle helikopterskvadronene. Og jeg vil understreke det: Basen på Bardufoss har ikke minst stor betydning i det nasjonale fokus, i å sikre territoriell overvåkning og innsats – på sjø og land. Det territorielle må aldri bli undervurdert fra det militære forsvarets side. Det er det som er forsvar.

I denne saken er det imidlertid knyttet mest oppmerksomhet til etableringa av et felles virksomhetsområde for Forsvarets spesialstyrker. Senterpartiet forventer at det er ryddige forhold i omorganiseringsprosesser, slik at beslutningene ikke kan trekkes i tvil. Som jeg sa tidligere, så mener vi i Senterpartiet at Forsvarssjefen har fått uberettiget mediekritikk fra sterke miljøer med gode politiske kontakter. Jeg redegjorde i mitt forrige innlegg for det faglige grunnlaget for beslutninga. Siden Ombudsmannen for Forsvaret ble trukket inn i debatten, med Ombudsmannens beskrivelse av prosessen bak nedleggelsen av HV-016, føler jeg behov for å gå noe inn i det: Jeg blir ganske overrasket når det i Ombudsmannens redegjørelse på side 11, står «HV-016 ble nedlagt pr. 1. januar 2011 etter ordre fra Forsvarssjefen» – som om det skulle være etter ordre fra Forsvarssjefen at HV-016 nedlegges. Hvis Stortinget hadde vært uenig, så hadde det selvsagt ikke skjedd. Det sies videre her at ved avgjørelse om nedleggelse føler personell at deres innsats ikke blir tilstrekkelig verdsatt.

Jeg synes det er sterkt å skrive slike ting.

Ombudsmannen sier også at

«etter ombudsmannens syn er denne saken ikke håndtert på noen god måte fra Forsvarets side og personellet bør som minimum kunne forvente at Forsvaret behandler dem korrekt og med nødvendig respekt».

Jeg syns det er sterkt at en kan si slike ting. Det sies videre at «klagen gjelder dels hvorvidt nedleggelsen er lovlig fattet», og at avgjørelsen til ombudsmannen skal skje i 2013.

Ja, det bør være en enkel avgjørelse, for den avgjørelsen om nedleggelse av HV-016 har Stortingets støtte, og har det Stortingets støtte, så er det lovlig.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [21:50:48]: Jeg har i mitt forrige innlegg redegjort for hvorfor Kristelig Folkeparti mener beslutningsgrunnlaget er for dårlig til at Stortinget i dag bør ta en beslutning om hvordan spesialstyrkene skal omorganiseres.

La meg likevel gi uttrykk for vårt utgangspunkt. Kristelig Folkeparti mener at det er god grunn til bedre koordinering, samarbeid og eventuelt større grad av integrering av spesialavdelingene. Målet må være reelle operative gevinster. Planprosessen må sikre og dokumentere at dette faktisk er tilfellet. Nå er det i stedet åpenbare mangler ved beslutningsgrunnlaget. I tillegg er det usikkerhet rundt kvaliteten på den interne prosessen, noe som skaper uro i Forsvaret.

De siste ukene har det i tillegg kommet fram at Forsvarsdepartementet har unnlatt å loggføre henvendelser i seks e-poster som gjelder en varslingssak knyttet til prosessen rundt omorganiseringen av spesialstyrkene. Denne manglende journalføringen er en ny indikasjon på at det er et forbedringspotensial når det gjelder saksbehandling i departementet.

Hele opposisjonen har konkludert med at beslutningsgrunnlaget er for dårlig. Vi trenger en bedre prosess og et bedre beslutningsgrunnlag. Når regjeringen på tross av dette framtvinger en votering om omorganiseringen i dag, kommer vi i Kristelig Folkeparti til å stemme imot forslaget.

Kristelig Folkeparti støtter de sju nye investeringsprosjektene som på normalt vis fremmes i denne årlige investeringsproposisjonen, men vi er bekymret for enkelte forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Det gjelder bl.a. en kostnadsoverskridelse på 50 pst. for helikopterdetasjementet på Haakonsvern, og det gjelder informasjonen om forsinkelse og kostnadsøkning for logistikkprosjektet i LOS-programmet.

Det største enkeltprosjektet gjelder bestilling av seks F-35-kampfly for levering alt i 2017. Prislappen for flyene er 4,5 mrd. kr, og med tilleggsutstyr og tjenester beløper regningen seg til nær 13 mrd. kr. Kampflyprosjektet har en historisk høy kostnadsramme. Vi legger til grunn at regjeringen har dekning for sine forsikringer om at kostnader, tidsplan og teknologiløsninger er i samsvar med forutsetningene. Vi må likevel peke på flere risikoelementer: Det er et betydelig avvik mellom det bildet regjeringen presenterer og informasjonen som kommer fram gjennom andre lands offisielle dokumenter, i riksrevisjonsrapporter, i tekniske vurderinger og i fagpressen.

Det er ennå usikkerhet om flyets operative kapasitet, særlig når det gjelder utviklingen av programvare og den høyteknologiske hjelmen til pilotene. Det er også usikkerhet om framdriften i programmet og sluttprisen per kampfly, særlig fordi andre partnerland i F-35-programmet diskuterer om de skal bestille færre fly. Mest alvorlig blir det om hovedkunden, USA, gjør vedtak som reduserer eller forsinker programmet.

Norsk industri har hittil bare klart å konkurrere til seg kontrakter til en verdi av rundt 2,2 mrd. kr knyttet til kampflyprosjektet. Det er milevidt fra det «gjenkjøpsmål» hele Stortinget legger til grunn, nemlig at den industrielle verdiskapningen i Norge må være av samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene. Vi er ikke helt i rute. Misforholdet vokser. Det krever politisk årvåkenhet.

Vi støtter alle de sju investeringsprosjektene. Helikopterbasen og en bedre infrastruktur ved Rusta leir på Bardufoss er påkrevd. Utbedringen av rullebanen på Bodø hovedflystasjon er helt nødvendig. Investeringer i nye bygg for marinejegerne ved Haakonsvern og for spesialstyrkene på Rena har selvsagt også vår støtte. Det samme gjelder administrasjonsbygget til FLO på Haakonsvern.

Vi finner likevel grunn til å understreke regjeringens ansvar for å holde kostnadsrammer og andre forutsetninger. Stortinget må informeres om det skjer avvik her.

Trine Skei Grande (V) [21:55:37]: Representanten Myrli mener at man skulle roe seg litt ned. Det må man gjerne gjøre, men jeg reagerer veldig på at man forhåndsprosederer en varslersak. For Venstre er varslersaker veldig alvorlig, og det vi har sett av varslersaker, både i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet og hos andre som vi har jobbet med, har ikke vekket mye tillit – og heller ikke denne gangen. Så kanskje man skal «roe seg ned» med å forhåndsprosedere dem, og heller la dem bli behandlet på en ordentlig måte.

Det at det er så mye konflikt rundt omorganisering, sa representanten Myrli handler om kultur. Ja, det handler om kultur. Hvordan «setter» man en kultur? Jo, en kultur setter man som leder. Det er derfor man er sjef i et departement, det er derfor man er sjef i en sånn enhet, og det er på den måten man faktisk setter en kultur. Det var det som noen av oss begynte å fokusere på i 22. juli-høringa, med å si at det faktisk er en forskjell på å bestemme og å lede. Bestemme gjør man når man fatter vedtak. Lede er når man setter en kultur. Og kanskje vi her er ved noe av problemets kjerne.

Snorre Serigstad Valen påsto at her var det masse tilgang på informasjon, og at hovedgrunnen var varslersaken. Nei, hovedgrunnen var at vi føler at dette ikke er belyst nok. Venstre sitter ikke engang i komiteen. Vi har lov til å stille to spørsmål per representant per uke, og i disse to ukene har vi 200 saker. Vi er to personer, og på to uker har vi lov til å stille fire spørsmål til regjeringa for å opplyse de 200 sakene som blir behandlet disse to ukene. Det betyr at vi er ganske avhengig av at det stilles mange spørsmål fra andre. Det ble det gjort her, men vi føler likevel ikke at det er belyst. Jeg må si at jeg er helt enig i bemerkningene fra Ombudsmannen for Forsvaret, selv om Lundteigen raljerte over dem. Lundteigen burde huske hvordan behandlinga var i denne sal, der det til og med var sentrale Arbeiderparti-folk som tok til orde mot prosessen og sa at den var for dårlig, at den ikke var bundet i et vedtak i salen. Og den kritikken som Ombudsmannen for Forsvaret nå bare setter ord på, er egentlig en funksjon av den debatten som var i Stortinget.

Jeg tiltrer ellers komitéleders uttalelser om dette – og det har nå vært mange problemer i Forsvaret knyttet både til kultur, til omorganisering og til det mandatet man har fra denne sal.

Da vil jeg bruke siste del av min taletid til å si noe om flyvalg. I motsetning til SVs representant, er vi enig i det flyvalget som er gjort, men vi er veldig kritiske til prosessen. Da vi foretok kjøpet av treningsfly, så valgte Venstre å stemme imot – først og fremst fordi vi ikke syntes at dette var opplyst godt nok, men også fordi dette var en blankofullmakt til en regning som vi ikke ante hvor stor ville bli, eller som det var lagt prosess på.

Vi kommer i dag til å akseptere kjøpet av de seks flyene i 2017, men vi er veldig kritiske til totalsummen på de 52 flyene, og vi kommer til å ta forbehold om at vi kan være mer kritiske til de flykjøpene som kommer. Dette er enorme investeringer, og alle stortingsrepresentantene bør føle seg trygge på at disse innkjøpene er gjort på ordentlig vis.

Så vil jeg nevne at vi også støtter forslag nr. 3, som er fremmet i komiteen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [22:00:23]: Moderniseringen av Forsvaret er en av de mest omfattende og vellykkede omstillingene offentlig sektor har vært gjennom i Norge. Denne prosessen fortsetter vi med nå.

Regjeringen har gjennom Prop. 136 S lagt frem forslag om godkjenning av syv nye prosjekter innenfor eiendommer, bygg og anlegg og forslag om å utvide bestillingsfullmakten for kampflyprogrammet for å anskaffe seks F-35 kampfly. Videre inneholder proposisjonen prioriterte tiltak for videreutvikling av Forsvarets spesialstyrker.

Vi legger nå frem forslag om godkjenning av investeringer i eiendommer, bygg og anlegg for hele 1,6 mrd. kr. Samtidig foreslår vi å utvide bestillingsfullmakten for kampflyprogrammet med i alt 12,9 mrd. kr. Dette er det selvsagt gode grunner til. Disse investeringene vil betraktelig øke vår evne til å beherske vårt eget luft-, land- og sjøterritorium. Investeringene bidrar også til å realisere den forsvarsstruktur som Stortinget har vedtatt ved behandlingen av gjeldende langtidsplan for Forsvaret.

Jeg er glad for at komiteen slutter seg til forslagene om nye bygge- og anleggsprosjekter, og samtidig gir sin tilslutning til bestillingsfullmakt for kampflyprogrammet.

Så til de aktuelle investeringene: Regjeringen vil legge til rette for en kompakt samling av Forsvarets virksomhet på Bardufoss i Rusta leir. Videre foreslår regjeringen å gi Forsvarets hovedbase for helikopter på Bardufoss fremtidsrettede fasiliteter for å løse sine oppdrag.

På Haakonsvern vil regjeringen sikre gode rammebetingelser for samvirke mellom Sjøforsvarets fregatter og NH90-helikoptrene og vil derfor starte bygging av helikopterdetasjement.

Marinejegerkommandoen skal få tilpassede lokaler for å opprettholde og videreutvikle den høye kvaliteten som norske spesialstyrker har. Byggeprosjektet på Rena vil gi spesialstyrkene fasiliteter for å klargjøre last som kan droppes fra fly og sikrer forsvarlig forvaltning av materiellet.

I Bodø er det registrert skader og mangler på hovedrullebanen. For å sikre både militær og sivil flyaktivitet har regjeringen funnet det nødvendig å gjennomføre en oppgradering av rullebanen.

Oppstart av hovedanskaffelsen av kampfly utgjør kostnadsmessig den største delen av de tiltakene som fremmes i proposisjonen. Det er også en av de viktigste investeringene for Norges forsvar i anskuelig fremtid. F-35 vil avløse våre gamle F-16 og utgjøre ryggraden i Luftforsvaret og Forsvaret de neste 40 årene.

Det er blitt spurt fra representanten Eriksen Søreide om hvilken posisjon en fremskynding av bestilling gir oss. Det gir oss en bedre posisjon til industriavtaler og til å være med i programmet som en aktiv og troverdig partner. Det har vi senest fått tilbakemelding om gjennom møtet i kampflyprogrammet i forrige uke i USA. Det er også sånn at den fremskyndingen av investeringene vil gjøre det lettere å utfase F-16 og innfase F-35, og vi får en bedre kontroll med både opplæring av personell og den krevende operasjonen som da må skje.

Stortinget er vel kjent med at F-35 er et femtegenerasjons kampfly med unike kapasiteter, og at F-35 vil bli et nav i fremtidige nettverksbaserte operasjoner.

De seks første flyene i hovedanskaffelsen vil etter planen komme til Norge i 2017. Samlede kostnader ligger innenfor kostnadsbildet som det har blitt redegjort for i Stortinget tidligere, og det utgjør 62 mrd. 2013-kroner.

Leveranseplanen legger også opp til at initiell operativ evne for de nye kampflyene vil være i 2019. Dette er viktig for å kunne opprettholde et tilfredsstillende operativt nivå i overgangsfasen mellom F-16 og F-35 og legge til rette for operativ drift på en forsvarlig måte.

Det er i dag levert 65 fly til partnernasjonene, og de signalene jeg mottar om utviklingen av F-35 gjennom det internasjonale programmet, gjør meg trygg på at de nye flyene vil komme til Norge i 2017, og at de har tilstrekkelig modenhet.

Når det gjelder industriavtaler, har regjeringen fra dag én da vi begynte å jobbe med dette – og det var omtrent da vi kom i regjering i 2005 – jobbet for industriavtaler. Utviklingen av 25 mm APEX-ammunisjon ved Nammo AS og Joint Strike Missile, JSM, ved Kongsberg Gruppen er gode eksempler på at norsk industri ligger langt fremme i utviklingen av moderne teknologi. Dette er også viktige deler av det norske industriprogrammet. Forutsatt en vellykket utvikling og integrasjon vil både APEX og JSM være sentrale kapasiteter på de norske flyene. Utviklingen og den planlagte integrasjonen av APEX-ammunisjon er i rute, og vi opplever stor interesse blant andre nasjoner.

Trinn 2 av JSM-utviklingen planlegges ferdig i løpet av sommeren. Forsvarsdepartementet planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 2013 med forslag til vedtak om å gjennomføre neste trinn av utviklingen.

For regjeringen har det siden 22. juli 2011 vært viktig å videreutvikle forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunn i krisesituasjoner. Spesialstyrkene er her en strategisk ressurs. Over tid har Forsvaret utviklet spesialstyrker av meget høy kvalitet – som mange har vært inne på – med svært relevante og etterspurte kapasiteter.

Det vi foreslår i denne proposisjonen, er at Marinejegerkommandoen settes på beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver, og at det etableres et felles virksomhetsområde som skal sikre bedre samordning mellom Forsvarets to spesialstyrkeavdelinger.

Beredskapsoppdraget tar utgangspunkt i Marinejegerkommandoens maritime spesialkompetanse og kapasitet og vil også dekke håndhevelsesbistand til politiet på landobjekter. Denne beredskapen skal ivaretas fra Bergen. I tillegg til dette kommer beredskapen som Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando ivaretar fra Rena.

Jeg må si at jeg undrer meg litt når det etterspørres så mye mer dokumentasjon med hensyn til dette. Det er litt uklart hva det går på. I investeringsproposisjonen har vi redegjort for store investeringskostnader, særlig på Haakonsvern og Rena for spesialstyrkene, og vi har også svart på spørsmål hvor vi sier at i inneværende år vil et ekstra tillegg i beredskapen for Marinejegerkommandoen beløpe seg til 3,4 mill. kr. Vi sier også i investeringsproposisjonen at vi eventuelt kan komme tilbake til dette på Sjøforsvarets budsjett, og vi vil komme tilbake til det i budsjettprosessen.

Det felles virksomhetsområdet er viktig, og jeg vil understreke at dette ikke innebærer en sammenslåing av de taktiske avdelingene, som jeg faktisk også har hørt en representant si her i dag. Det er ikke en sammenslåing, det er en felles ledelse. Det er svært viktig at disse to avdelingene faktisk både skal kunne drive egen seleksjon og utdanning av sitt eget personell og utvikle sin egenart, men en felles virksomhetsledelse er viktig for en samordning og – som representanten Myrli sa – som en direkte prioritering av spesialstyrkene og som en heving av nivået for disse.

Så til en informasjonssak: Stortinget er tidligere informert om en samlet planramme på 129 mill. kr for å dekke det totale behovet for sikringstiltak ved Forsvarets operative hovedkvarter. Etter at Forsvarsbygg har gjennomført anbudskonkurranser, er det sannsynlig at den samlede planrammen for prosjektet må oppjusteres. For å sikre raskest mulig oppstart og fremdrift har Forsvarsdepartementet til hensikt å godkjenne økt kostnadsramme for tiltaket. Det er nødvendig med en nærmere kvalitetssikring av øvrige planlagte tiltak, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende denne saken.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for å kunne registrere at det er bredt flertall i komiteen og i Stortinget for gjennomføringen av både EBA-prosjekter og bestillingsfullmakten for de nye kampflyene. Dette vil tilføre Forsvaret en vesentlig styrket evne. Videreutviklingen av Forsvarets spesialstyrker vil både øke den operative evnen og styrke beredskapen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tom Staahle (FrP) [22:10:44]: Mener statsråden at de siste ukers medieoppslag om spesialstyrkene bidrar til å styrke det norske folks og norske soldaters tro på hvordan Forsvaret ledes av deg som statsråd, og av forsvarssjefen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [22:11:00]: Det er aldri heldig med negative presseoppslag eller negative saker. Det prøver vi alltid å unngå.

Samtidig vil jeg si at denne saken – det felles virksomhetsområdet for spesialstyrkene – er et viktig tiltak. Det er et viktig tiltak for at vi skal kunne vite at vi har de ressursene vi trenger, for at vi skal kunne utvikle spesialstyrkene i fremtiden og for at vi skal kunne ha god beredskap i hele landet. Og det er faktisk det denne saken dreier seg om.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [22:11:50]: Det litt besynderlige er at ingen av de tallene som statsråden nå presenterer, er presentert i proposisjonen. Man kan undre seg over hvorfor det ikke har vært mulig for regjeringa å legge fram disse tallene i proposisjonen. Det er informasjon Stortinget skulle hatt, og det er informasjon vi har fått etter å ha spurt gjentatte ganger. Det er nettopp grunnen til at vi har måttet spørre.

Vi har opplevd før med denne regjeringa at flytteprosjekter, omorganiseringer og andre større endringer i Forsvaret ikke er kostnadsestimert, eller at det er umulig å få svar når man stiller spørsmål.

Jeg har et ganske enkelt spørsmål: Hva er kostnadene ved og konsekvensene av å ta hele denne omorganiseringen – altså totalbildet av omorganiseringen – innenfor gjeldende ressursgrunnlag?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [22:12:48]: Når det gjelder investeringskostnadene, er de godt redegjort for. Det dreier seg både om Haakonsvern og om Rena. Det dreier seg om nesten 300 mill. kr på Haakonsvern og 108 mill. kr på Rena. Når det gjelder det å sette marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap fra 1. august, har vi også beskrevet at vi kan komme tilbake til det i budsjettprosessen, men tallet er for inneværende år 3,4 mill. kr.

Når det gjelder den sentrale virksomhetsledelsen, er det i stor grad en omgjøring av den virksomhetsledelsen som er der i dag. Det blir ikke de samme personene nødvendigvis – det kan bli en del av dem, men ikke nødvendigvis, for det kan bli en del andre oppgaver. Vi har også sagt at dersom det skal mer til, må det kunne tas av ressurser andre steder i Forsvaret. Det burde egentlig Stortinget være glad for at vi klarer å gjøre. Her dreier det seg om å kunne drive Forsvaret på en effektiv måte.

Trine Skei Grande (V) [22:14:05]: Statsråden sa at hun var opptatt av å hindre negativ mediaomtale, og at dette var noe man jobbet for hele tida. Jeg skal ikke berøre varslersaka, men det å skape en god kultur – som jeg snakket om i innlegget mitt – handler også om ledelse. Det er ikke bare å fatte enkeltvedtak. Er statsråden enig i at det også er hennes ansvar at prosesser går slik at folk føler seg inkludert, at man har åpenhet i prosesser, og at man kanskje tåler et par negative oppslag i media, bare folk føler at de har blitt tatt ordentlig på alvor?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [22:14:50]: Jeg er enig med representanten Skei Grande i at kultur er veldig viktig, og at det er noe som man må vise i alle ledd.

Jeg tar veldig alvorlig de signalene som kom om at noen ikke var tilfreds med prosessen. Andre var meget tilfreds, men noen var ikke tilfreds. Derfor har jeg prøvd å være inkluderende etter at departementet fikk denne saken fra forsvarssjefen. Jeg har reist rundt til de ulike avdelingene, snakket med tillitsvalgte og snakket med ledere. Det forslaget som vi nå har lagt frem, dreier seg riktignok om en ny virksomhetsledelse, men det er ikke en dramatisk omorganisering. De to avdelingene vil bli værende som før. Nettopp derfor har jeg prøvd å legge frem et forslag som også ivaretar de synspunktene som er kommet frem.

Tom Staahle (FrP) [22:15:57]: Det er gjennom innlegg fra talerstolen gjort et poeng av at Marinejegerkommandoen skal på nasjonal beredskap og at det er et av argumentene for at denne organisasjonsendringen må skje. Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at det ikke er mulig å sette MJK på en nasjonal beredskap uten den organisasjonsendringen som er foreslått?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [22:16:23]: Det er ikke slik at det er en betingelse å gjøre en omorganisering. Men når vi foreslår denne omorganiseringen til ett virksomhetsområde, er det for å være mer forutsigbar, for å gjøre det lettere å bruke de felles ressursene på en god måte, for å kunne oppjustere, for å vite hvilke ressurser man har, for å vite hvilket ferdighetsnivå man har, for å vite hvem som kan stå på beredskap til enhver tid, og hvem som f.eks. skal ut i andre oppdrag. Det er altså slik at det er ikke bare nasjonalt beredskap disse spesialstyrkene skal gjøre. De har jo også først og fremst oppgaver for Forsvaret, men spesialstyrkene er særdeles viktig når det skjer noe spesielt, hvor de er en strategisk ressurs for en ledelse. Derfor er det viktig både å kunne utvikle dem i riktig retning og å ha god styring med ressursene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Laila Gustavsen (A) [22:17:38]: Når Stortinget i dag gir regjeringen fullmakt til å bestille seks kampfly, er det svært viktig for oppgraderingen av det norske kampflyvåpenet. F-35 skal etter tidsplanen gradvis erstatte F-16 fra 2017, og Norge vil da få et av de mest moderne kampfly i verden.

I tråd med god forsvars- og industritradisjon fra sittende regjering er det lagt stor vekt på at Forsvarets anskaffelser skal gi industrien oppdrag her hjemme. Norges forutsigbarhet i kampflyprosessen og kampflyprogrammet gjør oss til en troverdig partner for amerikanske myndigheter. Det er viktig også for industrisamarbeidet.

For ikke lenge siden hadde komiteen møter med lederen for kampflyprogrammet, generalløytnant Bogdan. Han understreket at etter at programmet ble gjennomgått i 2010, er det effektivisert, og at tidsplanen som er lagt, holder. Dette ble også seinest bekreftet av Department of Defence denne helgen gjennom et oppslag i Financial Times, der de bekreftet at flyet innen utgangen av 2015 vil være klart til bruk i strid, og at kostnadene nå går nedover.

Under møtet med komiteen ga også generalløytnant Bogdan svært positive signaler om at hans anbefaling til amerikanske myndigheter er å integrere JSM på kampflyet. Resten av partnerlandene har som kjent akseptert det, men den formelle godkjenningen gjenstår. Etter planen skal det skje på et møte i Tyrkia til høsten.

Forsvarets anskaffelser skal gi oppdrag for norsk industri. Forsvarsindustrien er strategisk viktig for Norge og bidrar til betydelige teknologiske gjennombrudd som også har sivilt bruksområde. Det finnes det mange eksempler på. Forsvarsmarkedet er lukket. Hele 99 pst. av alt amerikanerne forbruker på forsvarsmateriell, kjøpes internt i USA. Den jobben regjeringen har gjort med å legge til rette og jobbe sammen med forsvaret og industrien i Team Norge, har gjort at norsk industri både kommer i betraktning for kontrakter og får oppdrag. Hittil har det en verdi på 2,2 mrd. kr. Det er en god start. Så er vi alle enige om at det gjenstår fortsatt mye.

Vår tydelige ambisjon er at målsetningen for industrisamarbeidet er å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnaden for flyene. Det vil si ca. 62 mrd. kr.

Stortinget understreker i innstillingen at industrikontrakter skal underskrives før kjøpskontrakten av fly inngås. Da er det i hovedsak tre områder som er viktige for Norge – for det første APEX-ammunisjon, for det andre integrering og salg av JSM og for det tredje at det jobbes fram en europeisk løsning for vedlikehold. En slik løsning er viktig både operasjonelt og industrielt. Norsk industri kan også oppnå betydelige kontrakter i dette markedet.

Jeg har moret meg med å hente fram et sitat fra tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Før valget i 2005 hørte vi henne si at hun fryktet en rasering av forsvarsindustrien dersom de rød-grønne kom til makten.

Samtidig skrev NHO brev til Forsvarsdepartementet høsten 2004. Der sto det:

«Vi opplever nå at FD (Forsvarsdepartementet) generelt vegrer seg mot å gå inn i et tett og forpliktende samarbeid med forsvarsindustrien. (…) Den myndighetsrolle FD er forutsatt å utøve, mangler, og derved blir forsvarsindustrien skadelidende.»

Sånn var det altså ifølge NHO under Høyres regime. Det må være smertelig for dagens opposisjon at Krohn Devold tok så grundig feil. Rød-grønn aktiv myndighetsrolle står i sterk kontrast til høyresidens næringsnøytralitet. Sett i kombinasjon med et ønske fra Høyre og Fremskrittspartiet om å selge seg ned bl.a. i Kongsberg Gruppen forstår vi at det er stor forskjell på Arbeiderpartiets holdning til forsvarsindustrien og Høyres – den gang de satt i regjering.

Det er bra at Høyre nå, etter åtte år i opposisjon, er presset på plass til å stadfeste på sitt landsmøte at de er for gjenkjøp. Det er første gang de har det i sitt stortingsvalgprogram. Jeg er imidlertid mer opptatt av å vurdere partier etter hva de gjør, og ikke hva de sier.

Tom Staahle (FrP) [22:22:17]: Først har jeg lyst til å gi honnør til representanten Skei Grande, som holdt et veldig godt innlegg om ledelse og ledelseskultur. Når det gjelder det hun sa, er det noe enkelte i denne salen bør legge seg på minnet – hvis det kan være en oppfordring.

Angrep er det beste forsvar. Det er tydeligvis strategien som Sverre Myrli kjører i denne saken. Det kan jeg til en viss grad forstå. Men det gjør ikke det han argumenterer med, så veldig mye bedre av den grunn.

Å påstå at de tilbakemeldingene og svarene som kom på komiteens spørsmål – og komiteen stilte mange, grundige og detaljerte spørsmål – var fyllestgjørende, er en påstand som er nokså tynn. Det er gjort et forsøk her på å tegne et glansbilde. Jeg tror det glansbildet kommer til å falme.

Vi er opptatt av forutsigbarhet, sa statsråden i sitt svar på mitt spørsmål. Det er nettopp forutsigbarhet Stortinget er opptatt av også – forutsigbarhet for og kvalitet på de beslutninger som fattes i denne salen. Den kvaliteten er ikke-eksisterende når det gjelder argumentasjonen for organiseringen av spesialstyrkene som det legges opp til her. Det er ingen kostnadsanalyser eller kvalitetsanalyser her. Da er den forutsigbarheten vi er avhengig av for å kunne fatte riktige vedtak her i salen, ikke til stede. Vi ønsker trygghet for at de beslutningene vi fatter, er de riktige. Vi ønsker at de soldatene som står ute i tjeneste hver dag, skal føle at den tryggheten er gjennomgående – fra denne salen og ut i den operative tjenesten de skal gjøre hver eneste dag.

Vi fikk gjennom statsrådens svar bekreftet at man kan sette MJK på kontraterrorberedskap, uten at man må gjøre denne organisasjonsendringen. Det var også et argument som sakens ordfører la stor vekt på i sitt innlegg. Man ville vært veldig dårlig stilt dersom dette skulle bryte ned MJKs evne til å bidra i beredskapen – hvis man skal legge den argumentasjonen til grunn.

Jeg har lyst til å snakke litt om gjenkjøpsavtaler. Det er interessant at man prøver å gjøre seg høy og mørk og vil sende en hilsen hjem om disse gjenkjøpsavtalene. Ja, det ligger som en forutsetning, men resultatet så langt er ikke til å rope hurra for og slå i bjella med. Men vi kan håpe at resultatet om noen år vil være langt bedre enn det vi ser i dag.

Det er også viktig for oss i Fremskrittspartiet å si at regjeringen hele tiden har vært tydelig på at man i forbindelse med investeringsbeløpet for F35-programmet, holder de estimatene som ligger. Vi vet at det er stor usikkerhet knyttet til det programmet – dette skal vare over mange år. Å være så skråsikker som det regjeringen gir uttrykk for her, blir jo en interessant øvelse å følge i årene som kommer. Vi legger oss på minnet at det er gitt en veldig tydelig bekreftelse fra regjeringens side om at så vil være tilfellet. Men, som sagt: Fasiten kan vi ikke sette to streker under ennå.

Til slutt vil jeg si: I og med at vårt første forslag falt, vil vi støtte forslag nr. 3 i sak nr. 25.

Ivar Kristiansen (H) [22:26:27]: Jeg har også lyst til å anbefale Trine Skei Grandes innlegg, og det samme gjelder representanten Staahles innlegg. Det er fordi Forsvaret er en viktig del av offentlig sektor. Av natur er militærmakten helt annerledes enn andre organisasjon i staten. Nettopp derfor skal det stilles høye krav til både sivil og militær ledelse i Forsvaret.

For noen år siden sendte dagens regjering ut en pressemelding om varslere. Overskriften var: «Styrket vern for varslere». Regjeringen slo fast at varsling «er både lovlig og ønskelig». Jeg tror vi kan si mye om dagens forsvarsministers involvering i saken vi har til behandling i dag, men mye tyder på at varslerne ikke har fått noe særlig snev av vern. Dette er sterkt uheldig. Vi vet at mange slike saker er blitt avdekket, til gunst for det norske demokratiet, åpenhet og den styrke dette skal ha når man varsler om kritikkverdige forhold. Så blir opposisjonen beskyldt for å stille spørsmål. I forbindelse med verdens tynneste proposisjoner, med organisasjonsendringer som burde vært behandlet for et år siden, da Stortinget hadde til behandling langtidsplanen for Forsvaret, og spesielt med tilbakeblikk på historikken – nedleggingen av HV16, den 22. juli osv. – blir opposisjonen beskyldt for å stille spørsmål. Jeg registrerer at posisjonen i Stortinget, på tross av verdens tynneste proposisjon, ikke har funnet det hensiktsmessig å stille ett eneste spørsmål. Derimot går man til angrep på varslere.

Representanten Lundteigen finner det i dag bekvemt å gå til frontalangrep på Ombudsmannen for Forsvaret. Dette viser at når posisjonen beskylder opposisjonen for spill, og dette er et mønster, beveger man seg på en særdeles syltynn is. Er det noe departement, noen institusjon som har behov for kritisk gjennomgang etter oktober 2013, skal iallfall jeg huske at dette er et par av de feltene der en ny regjering må tåle kraftig og grundig gjennomsyn. Det holder ikke – når vi står overfor en investering som er gigantisk, et flykjøp som skal ha levetidskostnader på 235 mrd. 2013-kr – at vi har en regjeringsfraksjon som ikke finner grunn til å stille ett eneste spørsmål om hvordan man skal klare driften av Forsvaret. Man starter en reparasjon av noe som fungerer best i det norske forsvaret med å si at dette er påkrevd og nødvendig. Jeg synes det er litt merkelig at man i en sak som dette overhodet ikke finner noen grunn til å lytte til tillitsvalgte i Forsvaret – alle protestene som kommer, synspunkter på at man flytter ut ledelsen fra en gren, en etat. Vi har en styrke som har behov for å ha ledelsen «hands on» i de skarpeste situasjoner.

Vi har en proposisjon til behandling i dag der vi har en diversepost som utgjør 25 pst. av det beslutningsgrunnlaget vi skal fatte i dag. Av 12,9 mrd. kr opererer man med en diversepost på 3 mrd. kr.

Man har hele veien slått seg til ro med at alle spørsmål blir trygt besvart. Man har hatt en – inntil det nesegruse – beundring av ledelsen i Lockheed Martin. Opposisjonen har ikke har hatt annen tjenestevei enn informasjonen fra departementet i disse sakene. Jeg registrerer at Lockheed Martin-ledelsen fikk sparken – ble faset ut – for ikke veldig lenge siden, og man har fått en ny talsmann som heter Bogdan.

Skal man kritisere noen for at posten når det gjelder industriavtaler og gjenkjøp, ikke er kommet lenger enn i dag, må man gå lenger inn i garderoben enn å lete etter daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Da må man gå i egen garderobe og stille seg spørsmålet: Hvorfor har man ikke oppnådd mer enn det man kan gjøre opp status for i dag?

Tore Nordtun (A) [22:31:47]: Det som beskrives innledningsvis i denne innstillingen, er en fullmakt for kjøp av kampfly med tilhørende utstyr samt forslag til noen konkrete investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og i tillegg et forslag om å styrke våre spesialstyrker.

Jeg vil også benytte anledningen til å framheve at både regjering og storting må følge opp vår vedtatte langtidsplan for Forsvaret med nødvendige investeringer – det gjør vi nå på en forbilledlig måte. Dette innebærer at vi er i ferd med å utvikle et av Europas mest moderne og tilrettelagte innsatsforsvar, med det hovedmål å kunne møte nye utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.

Vi har nå et innsatsforsvar i balanse, med høy operativ evne og med forbedringer i operativitet og aktivitet år for år, har vi nå sett. Dette har vi fått til nettopp fordi vi har gjort gode, tilrettelagte og skikkelige valg. Jeg må si at med den grove salven som representanten Ivar Kristiansen kom med nå, skulle man tro det bare var mørke og elendighet rundt oss.

Men dette er faktabeskrivelser, og også europeiske og internasjonale forskere og andre sier tydelig fra om at Norge er et forbilledlig eksempel med tanke på hvordan vi får til omleggingen av et forsvar. Det å følge opp vedtatte planer med nødvendige midler og investeringer har dessverre ikke alltid blitt gjort av de tidligere regjeringene.

Det har over en viss tid vært til dels stor oppmerksomhet rettet mot framtidig organisering av våre spesialstyrker. Jeg mener og tror at vi har havnet på en fornuftig løsning med regjeringens forslag. Fra vår side er det helt klart at de to taktiske spesialstyrkeavdelingene fortsatt skal være som i dag, og for framtiden lokaliseres på henholdsvis Rena/Vealøs og Haakonsvern/Ramsund. Spesialstyrkene skal fortsatt opprettholde sin nære tilknytning til de respektive forsvarsgrenene. Samtidig innebærer innstillingen at seleksjon, grunnutdanning og grunnleggende befals- og offisersutdanning fortsatt skal foregå i de to avdelingene, som i dag.

Når det så gjelder etableringen av en felles ledelse for spesialstyrkene, vil jeg vise til at dette legger til rette for forbedringer og samordning på områder som beredskap, trening og øvelser. I tillegg vil det styrke evnen til en helhetlig prioritering og ressursanvendelse.

Jeg vil til slutt komme inn på at vi i inneværende budsjettproposisjon for Forsvaret, Prop. 1 S for 2012–2013, omtalte enhetshelikopter for Forsvaret i et kapittel. Der vises det til en studie om et mulig nasjonalt kompetansesenter for helikopter. Etter min mening vil dette kunne være et meget sentralt tema i tiden som kommer. Her sies det at en vil vektlegge trening av militære og sivile piloter og besetninger. I proposisjonen pekes det på et potensial for framtiden, et senter med både militær og sivil simulatorkapasitet er nettopp det som vil kunne tilfredsstille det militære og sivile behovet for opplæring til helikopteroperatører både nasjonalt og internasjonalt. Her ser vi muligheten for en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Helikoptermiljøet på Sola/Stavanger peker seg ut i så måte for et slikt nasjonalt kompetansesenter. Dette miljøet har en sterk posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Jeg ser derfor fram til en oppfølging av denne saken i tiden som kommer.

Knut Storberget (A) [22:36:00]: Etter såpass mye diskusjon rundt prosess skal jeg tillate meg å kun bruke innlegget mitt på det som er realiteten i saken knyttet til omorganiseringen av spesialstyrkene, og også investeringene knyttet til dette, av den enkle grunn at jeg er ganske så overbevist om at de vedtak Stortinget i dag inviteres til å foreta, er helt rett.

Det er særs viktig at Marinejegerkommandoen nå settes på nasjonal beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver. Det er riktig. Det er også riktig og nødvendig å etablere en felles strategisk ledelse som vil bidra til gode synergier mellom Forsvarets to spesialstyrkeavdelinger – Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og Marinejegerkommandoen.

Slik følger også regjeringa etter min mening gode råd, både fra fagfolk sjøl, og også NATO, som i sin studie fra 2008 – NATO Special Operations Forces Study – påpeker den avgjørende betydning en klar og tydelig ledelse forankret på strategisk nivå har. Det er anbefalinger vi har sett på flere områder når det gjelder denne type aktiviteter. Den anbefalingen NATO også kommer med, om en helhetlig styring samt at ledelseselementet har direkte tilgang til militær og politisk ledelse, følges etter min mening veldig godt opp med de grep regjeringa og forsvarsministeren nå gjør. Den nødvendige tverrprioriteringen som må til i ledelsen av slike kapasiteter, og som i aller høyeste grad må sies absolutt å være en begrenset ressurs, er helt nødvendig og begrunner godt det som nå foreslås.

Så vil jeg også tilføye: Spesialstyrkenes kapasitet har imponert meg. Ved flere besøk, bl.a. på Rena, i samarbeid med politiets beredskapstropp og under trening, er det grunn til å gi honnør til alle dem som i dag utgjør denne kapasiteten. De er svært kompetente, og ikke minst syns de svært kompetente til å tilpasse sin maktanvendelse til de situasjoner som kan oppstå. Deres virksomhet er preget av realisme og fornuft, og en stor forståelse for grensedragningen for deres maktanvendelse – noe jeg opplever som kanskje noe av det aller viktigste å ha forståelse for.

Den endringen i organisering som nå foreslås, vil etter min mening gi et fortjent løft til disse styrkenes autoritet, viktighet og betydning. Det gir et bedre grunnlag for best mulig koordinering og ressursutnyttelse, noe vi absolutt trenger. Ved at lokaliseringen opprettholdes, med en felles ledelse, legges det godt til rette for felles utvikling av styrkene og synergier mellom styrkene hva angår trening, øvelser og beredskap.

Dette skjer samtidig som styrkene kan opprettholde sin nære tilknytning til sine respektive forsvarsgrener, og seleksjon, grunnutdanning og grunnleggende befals- og offisersutdanning skal fortsatt foregå i avdelingene, som i dag. En felles ledelse vil likevel – mer enn i dag – fastsette felles faglige standarder og utvikle felles teknikker og prosedyrer. Dette vil også, som departementet sier i sitt svar til komiteen, sikre «større fleksibilitet i bruk av styrkene». En slik fleksibilitet er nødvendig med en slik begrenset ressurs som spesialstyrkene faktisk er, og vil gi oss større operativ evne. Når alt kommer til alt er det det aller viktigste.

Det er dessuten gledelig at vi i dag også kommer til å vedta forsterkning av lokalitet og lagerkapasitet for spesialstyrkene, bl.a. lokalisert på Rena i Østerdalen. For å sette spesialstyrkene lokalisert til Rena i god stand til innsetting fra luften er det bra at man nå sikrer økonomi for å bygge et tradisjonelt industribygg for dropp- og fallskjermmateriell knyttet til flyplassen på Rena – en god og riktig investering. Her vil det bli rom for rigging, pakking og tørking av last, samt lagerkapasitet for droppmateriell og fallskjermer. Dette er også tiltak som bidrar til å styrke den kapasiteten vi snakker om.

Investeringen på Haakonsvern har samme argumentasjon – igjen et godt eksempel på at det avgjørende for regjeringspartiene hele tiden er å øke og forsterke styrkenes kapasitet og evne.

Alt i alt er dette derfor en dag som spesialstyrkene kommer styrket ut av, og vi hilser dette velkommen.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirik Sivertsen (A) [22:41:17]: Rullebanen i Bodø er i dårlig forfatning. Det ble veldig tydelig da daværende sjef for Bodø hovedflystasjon i juni 2012 kom på et møte om framtidige muligheter i byen. Med seg hadde han en betongklump på ca. 40 cm ganger 20 cm ganger 15 cm, som han la på bordet. Han sa: Dette er en del av rullebanen i Bodø, som vi plukket opp i morges. Det er derfor helt maktpåliggende å utbedre flystripen, sånn at sikkerheten og driftsregulariteten kan opprettholdes. Bodø hovedflystasjon er ikke bare en militær flyplass, den er også landets sjette største lufthavn, målt i antall passasjerer.

La meg få lov til å understreke at den foreslåtte løsningen i Bodø er nødvendig for å bøte på den akutte situasjonen. Stortinget har vedtatt at Bodø hovedflystasjon skal legges ned. I den sammenhengen er det avgjørende at man klarer å sikre en hensiktsmessig overgang fra militær drift og eierskap til en ordinær sivil lufthavn. Den løsningen som sanksjoneres her i dag, sikrer at en har litt tid til å finne de langsiktige løsningene for videreutvikling av lufthavnen i Bodø. Jeg har merket meg at regjeringen i Meld. St. 26 for 2012–2013, Nasjonal transportplan 2014–2023, vil starte opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for den sivile luftfarten i Bodø, og at man derfor tar ansvaret for å lage en sømløs overgang mellom militære og sivile myndigheters ansvar. I denne overgangen er jeg sikker på at også Forsvaret vil bidra til at Bodø kommune kan disponere de tilgjengelige arealene raskt, sånn at avviklingen av flystasjonen ikke legger unødvendige begrensninger på den videre utviklingen av byen.

Beredskap og kontraterror har stått høyt på den politiske dagsordenen siden 22. juli 2011. Nordland fylke har 25 pst. av landets kystlinje og havområder med stor verdiskaping, og også stort potensial for ytterligere verdiskaping. Det er derfor naturlig at marinejegerne også er stasjonert i Ramsund i Nordland fylke. Ved at Marinejegerkommandoen settes på beredskap for å bistå politiet, vil også Nord-Norge få en styrket kapasitet. Marinejegerne i Ramsund sammen med helikopterkapasiteten i Bardufoss vil bidra til større trygghet og sikkerhet i nord.

Det er et mål å utvikle Forsvarets evne til å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner. Regjeringen vil bl.a. etablerere et felles virksomhetsområde for spesialstyrkene for å sikre samordningen mellom dem. Jeg forutsetter at utvelgelse, grunnutdanning og styrkeproduksjon skal foregå i de to spesialavdelingene, som i dag. Marinejegerne, som har en maritim spesialkompetanse, er avhengige av et tett og nært samarbeid med resten av Sjøforsvaret. Det vil være avgjørende at dette samarbeidet også kan ivaretas i en framtidig organisering.

Sverre Myrli (A) [22:44:32]: Jeg må igjen gi et kort svar til representanten Trine Skei Grande, som hevdet at jeg hadde forhåndsprosedert i den nevnte varslersaken. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa at påstandene som er framkommet, skal tas alvorlig. Jeg brukte faktisk ganske lang tid på det i innlegget mitt, og så hadde jeg én setning hvor jeg sa noe sånt som at det også er alvorlig hvis påstandene ikke er korrekte. Nå har jeg gått gjennom manuskriptet mitt én gang til og finner ikke at jeg har sagt noe som kan tolkes slik som representanten Trine Skei Grande sa. Men hvis jeg så gjorde, beklager jeg det her og nå, for det var ikke min tanke at jeg skulle anklage varslerne. Jeg gjentar igjen: Varslersaken er alvorlig, og saken og varslerne skal behandles dønn seriøst.

Representanten Ellingsen etterlyste fyldigere saksframlegg. Samtidig snakker han om at de to spesialstyrkeavdelingene skal slås sammen. Det må være grunn til å stille spørsmål ved hva representanten Ellingsen skal med tykkere proposisjoner, når han åpenbart ikke engang leser den tre fjerdedels siden han viste til i dag. Det er ingen sammenslåing av de to avdelingene. Det skal være to avdelinger, men de skal ha felles ledelse.

Jeg har aldri påstått, selv om noen har sagt det, at det ikke er mulig å sette Marinejegerkommandoen på beredskap uten at det er en felles ledelse for de to avdelingene. Men jeg hevdet i innlegget mitt at en utsettelse kunne skapt utfordringer, og jeg mener at vi er på tryggere grunn hvis vi foretar omorganiseringen. Jeg er helt sikker på at det er enklere å få til å sette marinejegerne på beredskap hvis vi nå gjør de organisatoriske endringene som er foreslått. En må huske på at disse to avdelingene skal virke sammen – det er noe av tankegangen. Begge avdelingene er avhengige av det vi kaller fellesoperative ressurser, som det i dag er knapphet på: helikopterstøtte, transportfly osv. Det blir selvfølgelig enklere å få til dette hvis de to avdelingene kan trene og øve sammen og vi får til en helhetlig prioritering og en helhetlig anvendelse av ressursene. Det må være poenget: to avdelinger som kan virke sammen – bedre utnyttelse av ressursene. Jeg er overbevist om at det er den beste måten å heve statusen til marinejegerne på, i tillegg til raskest mulig sette dem på beredskap.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:47:27]: Det var representanten Skei Grande som gjorde at jeg tar et nytt innlegg. Hun sa at sentrale arbeiderpartifolk var uenige i nedleggelsen av HV-016, og at det var kritikk mot nedleggelsen av HV-016. Ja, det var det, det var kritikk fra sentrale arbeiderpartifolk, det var uenighet, men det ble fattet vedtak. Det ble fattet beslutninger som ikke hadde blitt fattet dersom regjeringa ved statsråden hadde vært uenig. Representanten Skei Grande sa at Ombudsmannsnemnda for Forsvarets framstilling i Dokument 5 bare var en funksjon av debatten i stortingssalen. Min vurdering er at det er noe langt mer. I Dokument 5 har Ombudsmannen, som leder for Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, gått langt ut over sin rolle når Ombudsmannen skal treffe avgjørelse i løpet av 2013 om hvorvidt avgjørelsen om nedleggelsen av HV-016 er lovlig fattet.

Litt om begrepene «Ombudsmann» og «Ombudsmannsnemnda for Forsvaret»: Ombudsmannen for Forsvaret er en mann, Kjell Arne Bratli, men han er også leder for Ombudsmannsnemnda, med samlet sju medlemmer, derav tre tidligere stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet, én tidligere stortingsrepresentant for Høyre og tre varamedlemmer, én for Arbeiderpartiet, én for Fremskrittspartiet og én for Høyre – en ombudsmannsnemnd som burde kjenne spillereglene.

Høyres Ivar Kristiansen kommer med sterke påstander. Det er store krav til militær ledelse – ja, sjølsagt. En ønsker å styrke vernet av varslerne – ja, sjølsagt. Fra min side er det ingen angrep på varslerne. Representanten Kristiansen sier at Forsvarets ledelse ikke har lyttet til tillitsvalgte. Det er etter min vurdering feil. Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar til 31. desember 2012 er oversendt Stortinget. Mitt spørsmål er: Har virkelig sju tidligere stortingsrepresentanter godkjent teksten i Dokument 5 som er sendt Stortinget? Jeg venter i spenning på en videre redegjørelse i den saken.

Når det gjelder organisering av spesialstyrkene, er det også en sak i kontrollkomiteen. Det er ni e-poster til statsråden som ikke er blitt journalført før i ettertid. Statsråden har beklaget dette. Jeg trodde det var tilstrekkelig, men nye spørsmål er sendt, og nytt svar er også avsendt fra statsråden. Om opposisjonen virkelig mener at dette er en videre sak, forventer jeg at opposisjonen ber om høring før sommerferien, slik at saken kan belyses videre.

Per Rune Henriksen (A) [22:50:46]: Diskusjonen om organiseringen av våre spesialstyrker skapte bekymring både i Forsvaret og i Bergen, hvor mange fryktet at Marinejegerkommandoen ville bli flyttet fra Haakonsvern. Men resultatet av prosessene får i dag samtykke av Stortinget. Den nasjonale beredskapen styrkes. Marinejegerkommandoen settes på nasjonal beredskap. En felles strategisk ledelse vil styrke våre spesialstyrker. Ny bygningsmasse vil gi bedre treningsvilkår for styrkene.

Jeg tar bekymringsmeldingene fra tillitsvalgte i Marinejegerkommandoen og andre deler av Sjøforsvaret på det største alvor. Jeg vil derfor berømme statsråden for at hun i denne saken også har gjort det, og for at hun i prosessen har avholdt en rekke møter og samtaler med dem som har ytret seg kritisk til omorganisering. Men det å bli hørt og lyttet til betyr ikke at man får alt som man vil. Resultatet av prosessen er at lokaliseringen skal være som i dag, og at seleksjon, grunnutdanning og grunnleggende befals- og offisersutdanning fortsatt skal foregå i avdelingene som i dag. Både bygningsinvesteringene og spesialstyrkeorganiseringen innebærer videreføring av regjeringens tunge satsing på Marinen. Dette er først og fremst bra for landet, vår forsvarsevne og vår beredskap. Jeg er helt enig med representanten Valen, som påpeker at det første og fremste målet med Forsvaret er at vi skal ha både forsvarsevne og beredskap, men denne typen ringvirkninger er også viktig og bra for Bergen, som er vertskommune for marinebasen. Også på dette området er regjeringens politikk en politikk som både er bra for landet og gir vekst og utvikling for vår landsdel i vest.

Laila Gustavsen (A) [22:52:58]: Jeg tegnet meg på nytt fordi jeg ikke kunne la være når representanten Ivar Kristiansen ba meg gå lengre inn i garderoben hvis jeg ikke var fornøyd med denne regjeringens innsats rundt kampflyindustrikontrakter. Jeg kan for det første forsikre representanten Kristiansen om at jeg ikke har tenkt meg inn i noen garderobe – verken fordi jeg har behov for å bade eller for å stjele noens klær – men jeg kan gjerne glede Kristiansen med å komme med enda nyere eksempler enn fra da Kristin Krohn Devold var forsvarsminister. Jeg kan gå til hele stortingsmeldingen, St.meld. nr. 38 for 2006–2007, som var bakgrunn for den sittende regjeringens dokument, og som går på strategisk samarbeid mellom Forsvaret og industrien. Da innstillingen til St.meld nr. 38 for 2006–2007 var til debatt i Stortinget, sa Høyres Jan Petersen, som den gangen var leder av forsvarskomiteen:

«Det ene er at jeg, som det fremgår av innstillingen, nok er av dem som er mer skeptisk til gjenkjøpsinstituttet enn det veldig mange andre er.»

I innstillingen skrev Høyre videre:

«Dette medlem mener det kan reises mange spørsmål til hvordan forsvarsmateriell anskaffes og særlig om gjenkjøpssystemet.»

Jeg kan videre vise til at Høyre i de samme merknadene argumenterte mot å senke grensen for når det kreves gjenkjøp ved store forsvarsanskaffelser. Regjeringens forslag var som kjent å gå ned fra 75 mill. kr til 50 mill. kr. Det argumenterte Høyre imot. Det er også et faktum at Høyre ikke har nevnt ordet gjenkjøp en eneste gang i sitt stortingsvalgprogram eller i sitt prinsipprogram for gjeldende stortingsperiode, og heller ikke med ett eneste ord i gjeldende program om forsvarsindustrien. Dette gjelder da fram til nå i 2013.

Arbeiderpartiet har en solid tradisjon for at store anskaffelser til Forsvaret skal bidra til økt verdiskaping i Norge. Det gjør vi både gjennom gjenkjøpsavtaler og nå gjennom det jeg vil kalle «Team Norge», der forsvarsministeren leder et team for å åpne dører i det spesielle, amerikanske forsvarsmarkedet for at norske forsvarsindustribedrifter skal kunne komme i posisjon og konkurrere seg inn i kontrakter.

I tillegg kan jeg avslutte med å si at det var regjeringen Stoltenberg som fikk Norge inn i European Defence Agency gjennom en egen tilknytningsavtale i 2006, noe Bondevik-regjeringen ikke hadde lykkes med, og i dag er vi blant de mest aktive i det forsvarssamarbeidet.

Svein Roald Hansen (A) [22:56:11]: Det var representanten Ivar Kristiansens innlegg som gjorde at jeg ba om ordet.

Først bare to ord om den anklage jeg føler han fremmet overfor statsråden når det gjaldt varslerne, som ifølge det Kristiansen sa, ikke har fått noe vern.

Når man velger en kanal for sin varsling som skal journalføres, kan man ikke forvente det vern man kunne fått hvis man hadde valgt en annen kanal som Forsvaret har. Nå har statsråden blitt kritisert, og hun har beklaget at den mailen ikke var journalført før, for det skulle den ha vært, men hun kan ikke både anklages for ikke å journalføre den og for å ha journalført den.

Kristiansen, og for så vidt også Ellingsen, var veldig bekymret for flykjøpet. Ellingsen var bekymret for om teknologien ville være klar tidsnok, og om vi ville få flyene når vi ønsket. Ivar Kristiansen kritiserte veldig at man ikke var kommet lenger i gjenkjøpsprogrammet. Han uttalte seg på en måte som gjør at man nesten må spørre: Er Høyre for flykjøpet, eller er man ikke det? Det synes jeg Kristiansen burde avklare.

Når det gjelder det han kalte Lundteigens angrep på Ombudsmannen, har Lundteigen svart selv og er fullt i stand til det, men jeg må bare si at når det gjelder å vurdere hvorvidt det vi nå gjør med spesialstyrkene – og for så vidt ellers – så har jeg større tillit til forsvarssjefen når det gjelder vurdering av hva som bedrer Forsvarets operative evne, enn til Ombudsmannen.

Ivar Kristiansen varslet store ryddebehov i Forsvarsdepartementet hvis det skulle bli regjeringsskifte etter 2013, men var det noe sted det var behov for å rydde etter 2005, så var det i Forsvarsdepartementet. Den omstillingen man begynte på i 2001, var omfattende, og at ikke det gikk på skinner fra dag én, mener jeg vi skal ha stor forståelse for. Men det man etterlot seg fra Høyres side, var at man et av de siste årene tre uker før jul plutselig oppdaget at man hadde brukt 1 mrd. kr som man ikke hadde fått bevilget.

Nå har vi et forsvar som ikke bruker mer enn de har fått bevilget, som leverer effektivisering som forutsatt, og hvor det er «orden og reda». Vi har et meget effektivt forsvar, noe Tore Nordtun beskrev i sitt innlegg.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [22:59:15]: La meg starte med det enkleste først: Hvis jeg under mitt første innlegg sa at man skulle slå sammen spesialstyrkene, er det selvfølgelig feil. Der har saksordfører Myrli helt rett, det burde jeg selvfølgelig ikke ha sagt.

La meg også gi honnør til oppsummeringen fra representanten Storberget, som sier at det viktige nå er å ta vare på de kapasitetene vi har, og bruke dem best mulig. Det er ingen som er uenig i det, men man er uenig i metodikken man har valgt, og hvordan man har valgt å organisere det.

Og så er det blitt en debatt her om historikken rundt HV-016-saken. Slik som jeg husker den, ble det en sak som kom på bordet etter at Aftenposten blåste at forsvarssjefen hadde en ambisjon om å avvikle HV-016. Og husker jeg ikke feil, var det et ekstraordinært møte i Stortinget hvor man hadde en gjennomgang av det som hadde skjedd. På nytt skal jeg gi representanten Lundteigen rett: Etter at dette var behandlet i Stortinget, ble det gjort et vedtak der man sanksjonerte det som forsvarssjefen hadde tatt til orde for. Men hele poenget var jo at det var Stortinget som gjorde det. Heimevernsloven vedtas og endres av Stortinget. Det var det Stortinget gjorde, gjennom å ha et ekstraordinært møte her. Når det gjelder oppspillet til dette, husker vi muligens litt forskjellig.

Når vi snakker om budsjettering og treffsikkerhet: Det er mulig at jeg har tatt feil de fire årene jeg har sittet i utenriks- og forsvarskomiteen, men vi har da vitterlig hatt ganske mange saker hvor det har vært behov for ganske vesentlige budsjettendringer. Når det gjelder detasjementet i dag, sa jeg – sannsynligvis en annen feil som jeg sa i mitt første innlegg – at det var en endring på 30 pst. Det er faktisk en endring på 100 pst. Så treffsikkerheten er vel en smule variabel her.

Jeg tror at når man skal oppsummere denne fireårsperioden, vil det være mange gode ting. Men det vil også være en del ting som handler om forsvarsministrenes måte å håndtere det på, og ikke minst om forsvarssjefens rolle. Jeg mener endringen av HV-016 er en sånn sak.

Jeg mener det offentlige angrepet – gjennom å gjøre det i media – fra en forsvarsminister og forsvarssjefen på uttalelser fra noen av dem vi har i Afghanistan, ikke nødvendigvis er spesielt god ledelse. Hvis man føler behov for å korrigere kursen, synes jeg kanskje man bør ta det internt, nettopp fordi en god leder står sammen med mannskapene sine, også når det er vanskelig. Korrigering er nødvendig, men det handler om å finne en kanal der det er smart å gjøre det.

Jeg mener også at saken – gjennom behandlingen av langtidsplanen og det fagmilitære rådet – viser klare nyanser mellom det forsvarssjefen ønsker seg, og det ministeren mener er mulig og klokt. Det er også sagt at den dynamikken må vi kanskje ha.

Avslutningsvis, i saken om spesialstyrkene: Ikke å ha en sammenslåing, men å lage en ny enhet for dem, viser at det har vært store forskjeller i hva man oppfatter som smart. Flertallet konkluderer i dag, det har jeg respekt for. Jeg anser allikevel ikke denne saken som ferdigbehandlet.

Sverre Myrli (A) [23:02:31]: Komitélederen hadde en liten visitt til meg, som jeg må svare på. Det gjelder såkalt QRA og framskutt kampflybase i nord. Jeg oppfattet det slik at hun kritiserte meg for ikke å nevne saken i mitt saksordførerinnlegg. Jeg gjorde det ikke fordi jeg ikke oppfatter at det er noen uenighet om saken. Jeg kan bare slå fast det som står i proposisjonen: Det skal opprettes en hovedbase på Ørlandet, og det skal opprettes en framskutt base i nord, lokalisert til Evenes, noe som for øvrig Høyre stemte imot ved fjorårets behandling.

Stortingets vedtak står ved lag. Stortinget sa ved behandlingen av langtidsplanen ikke noe om i hvilket år det skal bygges ned i Bodø og bygges opp på Ørlandet og på Evenes. Det må Stortinget komme tilbake til, noe som også står i proposisjonen. Dette er et komplisert puslespill. Når Generalinspektøren for Luftforsvaret sier til Forsvarsdepartementet at det byr på problemer å bygge ned for tidlig i Bodø, må vi selvsagt ta det på alvor. Vi må finne gode løsninger for Ørlandet, Bodø og Evenes. Men jeg gjentar: Vedtaket står ved lag. Det skal opprettes framskutt operasjonsbase på Evenes.

Jeg synes det er fint at komitélederen leser mine uttalelser til avisene, men jeg synes hun også kunne lese litt om hva hennes egne partifeller sier til avisene. Ordføreren i Evenes – så vidt jeg vet, er han også fylkesleder i Nordland Høyre – Jardar Jensen, uttaler seg under overskriften: Forbereder omkamp. Han vil altså ha base på Evenes raskere og bygge ned fortere i Bodø. Dagen etter, den 7. juni, er Ivar Kristiansen ute i Avisa Nordland under overskriften «Ny regjering kan gi ny kamp». Budskapet fra Ivar Kristiansen – som til orientering er komitélederens partifelle i utenriks- og forsvarskomiteen her i Stortinget – er at han er for lengre drift i Bodø og ikke å bygge opp så raskt på Evenes. Samme dag er Ivar Kristiansens vararepresentant til Stortinget, ordføreren på Andøya, fra Høyre, ute og kritiserer og sier at det er regjeringen som legger opp til omkamp – mens Ivar Kristiansen varsler at et eventuelt nytt flertall skal legge opp til omkamp. Tre sentrale Høyre-representanter i Nordland har altså tre forskjellige budskap i tre aviser to dager etter hverandre. Jeg sier i alle fall det samme til alle avisene, selv om komitélederen ikke er fornøyd med det jeg uttaler.

I denne saken stoler jeg mer på komitélederens forsikringer ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for et år sia (presidenten klubber) om at Høyre ikke ønsker (presidenten klubber) omkamp i disse sakene. Det er (presidenten klubber) ansvarlighet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [23:05:52]: Det å vera stortingsrepresentant betyr at ein plutseleg ei kveldsstund får moglegheit til å lytta til ein debatt om ei sak som ein ikkje følgjer like nøye kvar dag.

Eg har lyst til å følgja opp det representanten Tore Nordtun sa om eit nasjonalt kompetansesenter for simulatorverksemd. Eg høyrer til dei som har hatt ein gul lapp inne i proposisjonen og har følgt med når langtidsplanen no skal følgjast opp – og òg når budsjetta skal følgjast opp år etter år. Det er vist til ein forstudie som kom i 2010, der ein peikte på at eit mogleg nasjonalt kompetansesenter for helikopter sannsynleggjer ein marknad for å etablera ein helikoptersimulator i Noreg for å trena både militære og sivile pilotar og besetning. Det er òg sagt at ein føreset at etablering og drift av ein helikoptersimulator i Noreg blir utført av kommersielle aktørar, med sivile og militære helikopteroperatørar som kundar og i eit mogleg nordisk samarbeid.

Eg kjenner frå samferdselssektoren kor viktig mengdetrening er. Eg har lyst til å understreka det som Tore Nordtun var inne på, nemleg miljøet som er etablert på Sola, og som eigentleg har styrkt seg år for år – både med historia om olje og gass, med redning og beredskap og den kjennskapen som det inneber for å leggja til rette for mengdetrening. I ei tid då vi fokuserer på tryggleik og beredskap, både sivil og militær, vil eg òg understreka at eg veit det ikkje berre er folk som lyttar til denne debatten frå kontora sine – det er mange som følgjer med interesse på kva måte regjeringa følgjer opp akkurat dette. Eg håpar vi snart får eit svar.

Ivar Kristiansen (H) [23:09:07]: For ca. ett år siden valgte man, med veldig sterk begrunnelse, å legge ned Bodø hovedflystasjon. Også den gangen advarte opposisjonen om de personellmessige og økonomiske konsekvensene. Dette ble avfeiet som helt uvesentlig.

Det er dessverre sånn at vi i dag godt kan si hva var det vi sa, men det hjelper ikke situasjonen for Forsvarets operative evne. Siden posisjonen har nokså mange innen kommunikasjon som sitter og jobber med sitater, er det vel kjent – med henvisning til både forsvarssjef og Luftforsvarets ledelse – at opposisjonen er like bekymret i dag som den var for ett år siden med hensyn til det kompetansetap og den personellflukt som blir et resultat av nedleggelsen i Bodø. Her har jo representanten Myrli vært nokså kryptisk. Han tar signalene fra forsvarssjef og Luftforsvarets ledelse bokstavelig og sier at nedleggelse i Bodø blir vanskelig fra 2016. På spørsmålet «Betyr det at Espen Barth Eide ikke visste hva han gjorde i juni i fjor?» fra avisen Fremover svarer Myrli:

«Jeg håper da det, men det har gått ett år og planen har vist seg vanskelig å gjennomføre.»

Man har i hvert fall oppnådd å frustrere det ypperste av kompetanse i Bodø pluss å frustrere lederen av Nordland Høyre, ordføreren i Evenes i Ofoten, som hadde forventninger. Det uklare nå er operativ beredskap, hvor QRA skal havne, og når den skal være operativ for fremtiden.

Jeg tillot meg å sitere fra regjeringens egen pressemelding om varsleren. Jeg registrerer nå at representanten Svein Roald Hansen mener det er vanskelig og komplisert å ta vare på varslerne på grunn av departementets arkivsystem – eller mangel på arkivsystem – for e-postadresser. Svein Roald Hansen vet nok veldig godt at vi har støttet kampflykjøpet fra dag én, men vi har vært nødt til å stille mange, mange spørsmål. Bare driften av nye kampfly får en plussregning årlig på 400 mill. 2013-kroner. Disse pengene eksisterer ikke i dag. I tillegg skal man finne finansiering på en levetidskostnad på 235 mrd. kr. Det er ikke bare å knipse i fingrene for å få plass til dette innenfor de gjeldende budsjettene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [23:12:28]: Det er flere som har vært inne på dette med industrikontrakter, og jeg har bare lyst til å si nok en gang at regjeringen jobber veldig hardt for industrikontrakter og for at norsk industri skal lykkes. Vi er veldig privilegerte som har en veldig god forsvarsindustri. Det er ikke en veldig bred industri, men det er veldig høy kompetanse der hvor det er, og vi ser også stor internasjonal interesse, særlig for JSM og APEX-ammunisjon fra Nammo. Også på andre områder er det veldig lovende, og vi jobber virkelig hardt videre fordi vi er opptatt av at norsk industri skal få igjen for de investeringene vi gjør.

Jeg har lyst til bare nok en gang å si at når vi fremskynder investeringene i kampfly, er det også positivt med tanke på industrien og det å kunne få kontrakter.

Til representanten Kristiansen må jeg bare si at det er veldig viktig å understreke at Evenes er valgt som en ny base for QRA – det står fast. I tillegg, når vi ser på Ramsund, Evenes og også KJK-miljøet i Harstad, er det et godt miljø som kan utvikles videre til å gi oss enda bedre beredskap i fremtiden, både for Forsvaret og for det sivile samfunn. Både representanten Nordtun og representanten Meltveit Kleppa snakket om helikopter og simulatortrening. Det er klart at simulator er et viktig verktøy for helikopter. Foreløpig har Forsvaret en avtale med utlandet om det.

Jeg har bare lyst til å si nok en gang til representanten Staahle at én ting er hva som teknisk går an når det gjelder beredskap, en annen ting er hva som er godt og fremtidsrettet. Representanten Sverre Myrli understreket veldig hvorfor det var så viktig å få satset samordnet – ikke sammenslått – på felles ressurser når det gjelder spesialstyrkene. Det er nettopp det, skal man ha spesialstyrker på en nasjonal beredskap, så skal man vite både treningsstandard, hvordan treningen gjennomføres, og at det er de ressursene som trengs også fra sivilt hold for å få dette til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [23:15:30]: Det er sent, og da senkes terskelen for å tenke litt høyt. Alt vi har diskutert i kveld, er veldig viktig, og dette må ikke tolkes som kritikk av noen av dem som har deltatt i debatten i kveld – det mener jeg helt oppriktig.

Jeg gjør meg noen tanker. Jeg er ganske ny i denne komiteen, jeg kom inn for litt over ett år siden. Feltet er nytt for meg. Men utgangspunktet må være at Norge er ett land. Forsvaret vårt er hele Norges forsvar. Det er et av de viktigste og tyngste spørsmål vi kan behandle i Stortinget, og det skiller seg i sitt vesen fra de fleste andre politikkområder vi jobber med.

Det vi diskuterer i kveld, er investeringer som skal ivareta vår forsvarsevne i en tid da våre nærområder f.eks. øker i strategisk betydning og vil gjøre det i all overskuelig framtid. Vi har interesse av å ivareta en avspent, fredelig og primært sivil suverenitetshevdelse i nord med evnen til å forsvare oss i bakhånd. Hvordan vi da dimensjonerer og organiserer forsvaret vårt, er et spørsmål som krever mye og grundig debatt, og beslutningene vi tar, må være i tråd med våre sikkerhetspolitiske interesser. Det at beslutningsgrunnlaget vårt er en mosaikk av ulike motivasjoner og påvirkes av hvilke fylker vi representerer, og hvilke partier vi sitter her for, endrer ikke på det.

I forrige uke hadde vi en redegjørelse og en debatt om Mali, sikkerhetssituasjonen, den politiske og den humanitære situasjonen i Sahel-regionen og vårt bidrag til MINUSMA. Det var en debatt med bredde, der Stortinget søkte å diskutere hele bildet og sammenhengen. Det var en veldig nyttig debatt nettopp av den grunn. Den debatten vi har nå, er kanskje den lengste og største debatten vi har hatt på forsvarsfeltet siden vi behandlet Forsvarets langtidsplan i fjor, og jeg må innrømme at både denne debatten og debatten om Forsvarets langtidsplan i fjor tok opp i seg nesten alle andre sider ved vår forsvarspolitikk enn de grunnleggende sikkerhetspolitiske premissene og utfordringene vi står overfor. Det synes jeg bare er et tankekors jeg tenkte å nevne, og det bør vi kanskje søke å diskutere litt bredere neste gang. Jeg har ikke noen konkrete forslag her og nå, men jeg har en mistanke om at flere deler min oppfatning.

Sverre Myrli (A) [23:18:19]: Jeg har i grunnen ikke noe ønske om å forlenge debatten, men Høyres talspersoner er ganske kvasse i ordbruken sin. Ivar Kristiansen påsto til og med at jeg er kryptisk. Det er mulig, det, det var i hvert fall ikke hensikten – jeg mener jeg er ganske klar i uttalelsene mine.

La oss bare rekapitulere lite grann. Det var altså forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd som foreslo at de nye kampflyene skulle driftes fra én hovedbase, og at det skulle være Ørlandet. Det var ikke noe noen satt på et mørkt bakrom på Stortinget og kokte sammen, det var forslaget fra forsvarssjefen, og et forslag regjeringen gikk for og fremmet videre til Stortinget. Men så vedtok også Stortinget – etter forslag fra regjeringen – at vi er nødt til å ha jagerfly stasjonert i Nord-Norge. Dermed ble det også vedtatt at det skulle bygges en framskutt operasjonsbase i nord, lokalisert til Evenes. Det var bakgrunnen.

Jeg minner om at det var et stort flertall som vedtok at vi skulle ha én hovedbase, og at den skulle være på Ørlandet. Jeg tror til og med Høyre stemte for det, hvis jeg ikke tar feil. Vi skal ha beredskapen, vi skal ha QRA-beredskapen i Bodø til Evenes er i stand til å overta den beredskapen. Dette dreier seg ikke om hva som er best for Bodø, eller hva som er best for Evenes. Dette dreier som hva som er best for Norge, for Norges forsvar, for Norges luftforsvar og for vår beredskap. Dette er et komplisert puslespill, men jeg er helt sikker på at vi skal finne svært gode løsninger.

Jeg respekterer at Ivar Kristiansen og hans fylkesleder i Høyre i Nordland kommuniserer to forskjellige budskap til ulike lokalaviser, og at en tredje sentralt tillitsvalgt i samme parti i samme fylke kommuniserer det tredje budskapet. Det er lov, og det er greit, men da går det ikke an å kritisere de av oss som har ett budskap, og det budskapet var det samme i fjor som det er i år, og det er det samme budskapet uansett hvilken journalist i hvilken lokalavis som ringer oss.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:21:04]: Jeg registrerer at representanten nylig redegjorde for bakgrunnen for fagmilitært råd. Jeg tror at han har helt rett i at det var forsvarssjefen som anbefalte dette til forsvarsministeren. Samtidig er det også et faktum at det rådet forsvarssjefen fikk fra Generalinspektøren for Luftforsvaret – med basis i hva som sikkerhetspolitisk var best – ikke nødvendigvis var det samme som det som ble lagt fram som forslag fra Forsvarssjefen. Hvis man skal definere historien og sannheten, bør man fortelle hele sannheten.

Når det gjelder debatten som var for ca. ett år siden – om muligheter både i nord og i sør – var det ganske mange fra denne talerstolen som påpekte utfordringer med en flytting, en utfordring som nå er blitt et faktum, fordi man forutsatte at mange av dem som var ansatt i Bodø, skulle flytte til Ørlandet eller Evenes. Det har vel ikke akkurat skjedd? Det er jo det som er problemet i dag, og som, så vidt jeg forstår, gjør at man vurderer å foreta en endring. Men rett skal være rett, og faktum skal være faktum.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [23:22:25]: Det har kommet et par viktige avklaringer i løpet av debatten. Den ene er at regjeringa har full mulighet og anledning til å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap uavhengig av en større omorganisering av spesialstyrkene. Det syns jeg er viktig å understreke, fordi det innledningsvis fra saksordføreren nærmest ble lagt til grunn at en eventuell tilbakesendelse ville medføre at det ikke kunne skje. Det er jeg glad for at forsvarsministeren så klart har ryddet opp i.

Dessuten syns jeg det er bra at flere også har gitt ros til spesialstyrkemiljøene våre. Vi har to meget sterke og gode spesialstyrkemiljøer som leverer i verdensklasse både ute – når de er i operasjoner – og også FSK/HJK når de løser oppdrag hjemme til støtte for politiet.

Vi er alle enige om at det trengs investeringer i bygg, og at Marinejegerkommandoen skal på nasjonal beredskap – det legger vi til grunn. Det spørsmålet vi har stilt oss, er om den store omorganiseringen er nødvendig, og om den eventuelt gir økt beredskap. Vi har ikke sett ting som synliggjør det, og mener derfor at det ikke er nødvendig. Når vi har to så gode miljøer, må man synliggjøre en klar operativ gevinst for at det skal være verdt å gjøre en så stor omorganisering.

Det er åpenbart at realitetene når det gjelder spørsmålet om QRA – Evenes–Bodø – nå begynner å synke inn over regjeringspartiene. Det er helt greit for oss. Vi syns det er bra, og skriver til og med i innstillingen at det er nødvendig å gjøre nettopp det grepet som både generalinspektøren for Luftforsvaret og Forsvarssjefen anbefaler. Det er for så vidt litt rart at ikke regjeringspartiene ikke finner det verdt å skrive om dette i innstillingen. De gjør jo faktisk en endring – når det gjelder det iverksettingsbrevet som er sendt ut – om at man forskyver etableringen av QRA på Evenes noe i tid. Jeg vil også henlede oppmerksomheten på den debatten vi hadde nesten nøyaktig for ett år siden i denne salen – 14. juni – om langtidsplanen for Forsvaret. Da ble det harselert i bredde og dybde over de partiene i Stortinget som mente at det kunne være risiko for kompetansetap, og at det kunne være problematisk å foreta flytting fra Bodø så umiddelbart. Vi ville heller få utredet et alternativ der man fortsatte QRA-en i Bodø – i stedet for i Evenes. Nå viser det seg jo at akkurat de tingene vi advarte mot, er det som skjer. Da tenker jeg at litt ydmykhet i regjeringspartiene kanskje kunne ha løst mange situasjoner.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [23:25:26]: Jeg blir faktisk litt overrasket når lederen av komiteen – som er så godt kjent med Forsvaret som hun faktisk er, og gjør en kjempejobb når det gjelder både å reise rundt og å besøke Forsvaret – ikke kan se forskjell på hva som faktisk teknisk sett går an, og hva som kan være klokt og riktig på sikt. Da er det viktig at vi klarer å ha en organisering av spesialstyrkene som gjør at man faktisk kan bruke dem i fellesskap, at man kan ha en treningsstandard som man kan står inne for, at man ser ressursene under ett, og ikke minst at man bruker disse spesialstyrkene sammen når det gjelder den eksterne treningen. Det er jo det som ikke har vært gjort frem til nå, og det er det som er viktig at vi faktisk klarer å få til.

Når det blir snakk om den store omorganiseringen som vi nå gjør, må jeg si at MJK skal være i Bergen, og de skal ha sin utdanning på Ramsund, som i dag. FSK skal være på Rena, som i dag. Det som er endringen, er at vi organisatorisk går ut av henholdsvis Sjøforsvaret og Hæren og til et felles virksomhetsområde, men de beholder sin tilknytning. MJK skal være lokalisert på Håkonsvern, som i dag. Attpåtil går vi til en investering på nesten 300 mill. kr for å gi dem en hensiktsmessig bygningsmasse, som de absolutt fortjener, og som er viktig for at de skal være så operative og så gode som vi har satt som mål.

Det er helt riktig at kompetansetap alltid blir en diskusjon når Forsvaret omorganiserer. Da vi flyttet fellesoperativt hovedkvarter fra Stavanger til Bodø, var det også snakk om kompetansetap. FHO i Bodø fungerer i dag glimrende. Det er klart at når det gjelder flymiljøet, som er et veldig spesialisert miljø, er det viktig å ivareta dem. Derfor er det viktig å få til den nye omorganiseringen og flyttingen på en måte som gjør at vi ivaretar kompetansen, og det er vårt ansvar. Når det gjelder tilretteleggingen på Evenes, går den etter planen, og det skal vi fortsette med.

Helt til slutt, for å presisere hva jeg sa tidligere: For 2014 vil denne beredskapen koste 8,4 mill. kr, og det er det tallet som er oppgitt i et svar til komiteen.

Sverre Myrli (A) [23:28:31]: Det har vært hevdet at det er viktig å ha ydmykhet i debatten. Det er jeg helt enig i, men det er også viktig å høre etter hva som faktisk blir sagt fra denne talerstolen. Og i dag hadde jeg skriftlig manuskript under mitt første innlegg, og da sa jeg følgende – jeg leser det en gang til: «En utsettelse av behandlingen av denne saken ville etter mitt syn kunne skapt utfordringer for ønsket om raskt å sette Marinejegerkommandoen på nasjonalt kontraterrorberedskap.» Å hevde at jeg da har sagt at det ikke går an å sette Marinejegerkommandoen på beredskap hvis vi ikke foretar omorganiseringen, er rett og slett ikke riktig. Jeg hevdet i et senere innlegg at jeg tror det blir vanskeligere å få til dette uten å foreta omorganiseringen. Det er noe ganske annet. Hele poenget er jo at vi skal ha to avdelinger, men at de nå skal virke sammen. De skal trene sammen, de skal øve sammen, og vi skal bruke det beste i begge avdelingene. Hele tanken er at spesialstyrkene våre skal virke bedre sammen, og at de ressursene som begge avdelinger har behov for, kan ses i en større sammenheng.

Så det er ingen som har sagt at det ikke går an å sette Marinejegerkommandoen på beredskap uten omorganiseringen, men tanken og resonnementet mitt, som jeg prøvde å framføre, er altså at jeg tror det er enklere å få det til ved at de to avdelingene virker sammen under en felles ledelse.

Presidenten: Representanten Ine M. Eriksen Søreide får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [23:30:40]: Jeg er utmerket klar over forskjellen på hva som teknisk sett er mulig, og hva man ut fra politiske eller andre ønsker mener er optimalt. Men alt det statsråden tok opp i sitt siste innlegg, er det jo fullt mulig å få til innenfor rammen av dagens ordning med sjef spesialoperasjonsavdelingen i forsvarsstaben.

Det er derfor vi mener at når man skal gjøre en omorganisering av denne karakter og størrelse, med de kostnader og det som ellers kan følge av en stor omorganisering, så må man være sikker på at man får en betydelig økt operativ gevinst ved å gjøre det, framfor å beholde det som det er i dag og, som vi også skriver i innstillingen, videreutvikle, samtrene og samarbeide enda mer mellom spesialstyrkemiljøene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 25 og 26.