Sakene nr. 6-8 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [12:35:30]: (ordfører for sakene): Jeg skal på tre minutter redegjøre for sakene nr. 6, 7 og 8 på dagens sakskart.

Først til sak nr. 8, Prop. 137 S om Miljøverndepartementets forslag til samtykke til ratifikasjon av Nagoya-protokollen til konvensjon om biologisk mangfold av 22. mai 1992, om tilgang til genressurser og en rettferdig fordeling av fordelene som følger av bruken av disse ressursene. Nagoya-protokollen ble vedtatt med konsensus på det 10. partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i Japan 18.–29. oktober 2010.

Formålet med protokollen er å oppnå en rettferdig og likeverdig fordeling av de fordeler som følger av bruken av genetiske ressurser. Den vedtatte protokollen vurderes av departementet å være i samsvar med norske posisjoner i forhandlingene som ledet fram til Nagoya-protokollen, og den gir mulighet til å sikre at verdiskaping basert på norske genressurser også kommer Norge til gode selv når genressursene benyttes i utlandet. Protokollen er med på å danne grunnlag for potensielle nyvinninger og inntekter til beste for fellesskapet i Norge.

Protokollen trer i kraft etter at 50 stater har ratifisert den, og skal evalueres fire år etter ikrafttredelsen. Mange av bestemmelsene i protokollen er ivaretatt i naturmangfoldloven, havressursloven og patentloven, men ikke alle. Da protokollen også nødvendiggjør lovendring og anses å være av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

I sak nr. 7, Prop. 134 L for 2012–2013, foreslår Miljøverndepartementet at det tas inn en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven, som skal legge til rette for at Nagoya-protokollen til konvensjonen om biologisk mangfold kan oppfylles. Protokollens artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og artikkel 16 inneholder flere forpliktelser som gjelder tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. I dag finnes ikke særlige bestemmelser i norsk rett som oppfyller disse forpliktelsene. For å legge til rette for at disse forpliktelsene kan gjennomføres i forskrifter etter naturmangfoldloven foreslår departementet at det tas inn en ny forskriftshjemmel i lovens kapittel VII om tilgang til genetiske ressurser.

I sak nr. 6, Prop. 145 L for 2012–2013, foreslår Miljøverndepartementet endringer i naturmangfoldloven og friluftsloven. Endringene i naturmangfoldloven innebærer en presisering av reglene om verneforskrifter generelt og om forskrifter for landskapsvernområder spesielt. Det foreslås også en endring i naturmangfoldloven om adgang til å delegere kompetansen til å foreta mindre endringer i verneforskrifter og en endring om fylkesmannens klagerett samt endring om overgangsbestemmelser for verneforskrifter.

Forslaget om endring i friluftsloven innebærer en oppretting som ved en inkurie oppsto ved endringsloven 16. september 2011.

Jeg viser til innstillingene i disse tre sakene fra komiteen og anbefaler dem.

Nikolai Astrup (H) [12:38:39]: Vi behandler nå tre saker under ett. La meg aller først slutte meg til det som har vært sagt om viktigheten av Nagoya-protokollen. Formålet med protokollen er å legge til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse av kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller et lokalsamfunn. Dette vil ha betydning i Norge, men er særlig viktig i utviklingsland der de genetiske ressursene er store og urfolk til nå har hatt svært begrenset fordel av foredling av genetiske ressurser. Nagoya-protokollen vil bidra til å rette opp i denne ubalansen, og det er viktig at Norge er en pådriver for at så mange land som mulig ratifiserer protokollen og gjør de nødvendige endringer i nasjonale lovverk som en følge av dette.

Vi behandler også Prop. 145 L for 2012–2013 om endringer i naturmangfoldloven og friluftsloven i dag. Høyre støtter de endringene som gjøres i naturmangfoldloven §§ 34, 36 og 77. Vi støtter også forslaget i § 62 tredje ledd, som innebærer en kodifisering av den klageretten fylkesmannen har i dag, som følge av delegasjonsvedtakene fattet i medhold av annet ledd. Samtidig mener vi det er prinsipielt betenkelig at vernestyrenes sekretariat har et ansettelsesforhold hos et organ som har klagerett over styrenes vedtak. Høyre mener dette bør revurderes, og vi er overrasket over at det bare er Fremskrittspartiet og Høyre som ser den uheldige koblingen mellom vedtaksorgan og klagesaksorgan dette gir.

Lars Egeland (SV) [12:40:29]: Ja, da skal jeg være tredjemann som sier at det i 2010 ble enighet mellom alle medlemslandene om FN-konvensjonen om biologisk mangfold: en ny, tiårig strategisk plan for den internasjonale og nasjonale innsatsen for å redde det biologiske mangfoldet. Et av de viktigste redskapene man ble enige om, var Nagoya-protokollen – om rettferdig tilgang til genetiske ressurser – som vi skal vedta i dag. Og da er vi det første i-landet som ratifiserer avtalen.

Å sikre rettferdig bruk av genetiske ressurser er viktig for det biologiske mangfoldet, fordi det handler om å innhente samtykke fra urfolk eller lokalsamfunn ved bruk av tradisjonell kunnskap, slik at ikke store kapitalinteresser kan gå inn og forsyne seg og monopolisere genetisk materiale. Rettferdig fordeling av fordelene fra genressurser er viktig for å gi et grunnlag for interesse for å ta vare på biomangfoldet.

Dersom det er snakk om utnyttelse som skjer i et annet land enn opprinnelseslandet, og lovgivninga i staten der urfolket eller lokalsamfunnet holder til, krever det, må det sikres at det kommer i stand en avtale om utnyttelsen av kunnskapen. Videre krever protokollen at det skal gripes inn og stilles krav om tiltak, der det ikke etterleves. Grunnen til det er at mesteparten av verdens genressurser finnes i utviklingslandene, mens det i all hovedsak er i-landene som har teknologien og de økonomiske ressursene til å nyttiggjøre seg genetisk materiale, f.eks. knyttet til medisin, som det ligger mye penger i.

Nagoya-protokollen går lenger enn naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven dekker ikke hvordan man skal ivareta urfolks eller lokalsamfunns rettigheter, eller hvordan man skal få til en rettferdig fordeling av godene ved bruk av genetisk materiale. Det er bakgrunnen for at det også er behov for å endre naturmangfoldloven, slik at vi får en forskriftshjemling som støtter Nagoya-protokollen, og som SV selvfølgelig støtter sterkt.

Erling Sande (Sp) [12:43:03]: (leiar av komiteen): I saker som desse, blir det ein del gjentaking. Eg skal prøve å avgrense det, men berre seie at Senterpartiet står fullt og heilt bak det saksordføraren beskreiv i sitt hovudinnlegg.

Nagoya-protokollen er viktig, og det er viktig at vi som land er pådrivar for at protokollen blir ratifisert, noko vi òg er, no når vi er fyrst ute i i-landsgruppa – om ein skal bruke det omgrepet lenger – med å behandle han.

Dette handlar for Senterpartiet om internasjonal solidaritet overfor urfolksgrupper, lokalsamfunn og land – ofte fattige land – som har opplevd at genressursane deira berre har gjort menneske i rike land enda rikare. Det handlar altså om rettferd, respekt for andre sine ressursar og andre sin kunnskap, og sjølvpålagde avgrensingar for å sikre nettopp at dei som kjem etter oss, med tryggleik kan seie at vi ikkje skapte vår rikdom på kostnad av andre, og at alle, rundt omkring på kloden vår, har moglegheit til å utvikle sine ressursar – og sin kunnskap – knytte til genetisk materiale.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:44:48]: Som det har vorte sagt nokre gonger her oppe frå no, vart Nagoya-protokollen ratifisert 29. oktober 2010 og vedtatt på partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfald i Nagoya i Japan. I forhandlingane om Nagoya-protokollen hadde Noreg ei viktig brubyggjarrolle mellom i-land og u-land. Når Noreg snart ratifiserer Nagoya-protokollen, bidrar vi til ei meir rettferdig fordeling av fordelar ved bruken av genressursane i verden, og til at Nagoya-protokollen kan ta til å gjelde innan 2015.

Ei endring i naturmangfaldlova er nødvendig for ratifikasjon. Denne endringa gjeld ein ny føresegnsheimel om tradisjonell kunnskap knytt til genressursar som er utvikla, overført og bevart av urfolk eller lokalsamfunn. Slik kunnskap kan f.eks. vere tradisjonell kunnskap om verkestoffa i ei plante. Slik kunnskap er tett knytt til naturen og viktig å ta vare på òg gjennom lovreglar.

Føresegnsheimelen har ikkje rettsverknad. Det må lagast ei føresegn som må handle om å klargjere kva som meinest med omgrepa tradisjonell kunnskap, urfolksgruppe og lokalsamfunn. Det må òg gjerast grundige og formålstenlege avgrensingar mot utnyttinga av den typen kunnskap som kan seiast å høyre til fellesskapen. Føresegna vil berre gjelde utnytting av kunnskap i Noreg.

Andre endringar i naturmangfaldlova gjeld reglar om verneområde og forvaltninga av dei. Forslaget inneber bl.a. klargjering av reglane om verneføresegner generelt og verneføresegner om landskapsverneområde spesielt.

Det vert òg foreslått ei endring om høve til å delegere kompetansen til å føreta mindre endringar i verneføresegnene og ei presisering av Fylkesmannen sin klagerett.

Friluftslova vert forslått endra for å rette opp ein feil som oppstod ved endringa av friluftslova i 2011.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6, 7 og 8.