Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir et foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Steinar Reiten (KrF) [16:07:07]: (ordfører for saken): I denne saken fremmer representantene Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl, Lars Myraune og Ingjerd Schou forslag om endring av rammevilkårene for samdrifter i landbruket.

Forslaget er todelt. Forslagstillerne ønsker at særskilt forskjellsbehandling av samdrifter skal opphøre, slik at særskilte kvotetak samt antalls- og avstandsbegrensninger blir fjernet.

Det blir også fremmet forslag om at Stortinget skal be regjeringen om å sørge for at forbudet mot å leie kvoter hvis man er med i samdrift, blir fjernet så snart som mulig. Forslagsstillerne mener at de nevnte begrensningene i realiteten diskriminerer samdriftsformen, og de framhever særlig leieforbudet som en særregulering som kan fjernes raskt.

Forslagsstillerne viser til at landbruket har møtt og vil møte store utfordringer de neste tiårene. Antallet bedrifter i landbruket med melkeproduksjon er redusert med 53 pst. i perioden 1999–2011, og gjennomsnittsalderen på gårdbrukere har økt fra 48 til 50 år i samme periode. Den totale produksjonen av kumelk er i dag på om lag 1,5 milliarder liter per år, og om lag en tredel av den totale produksjonen kommer fra samdrifter. Forslagsstillerne mener at dette viser samdriftenes betydning for norsk melkeproduksjon og norsk landbrukspolitikk, nå og i framtiden.

De viser også til Meld. St. 9 for 2011–2012 om landbruks- og matpolitikken, der det heter:

«Et hovedprinsipp både for kvoteregelverk og annet regelverk må være likebehandling av like store bruk uavhengig av organisasjonsform. Departementet vil derfor arbeide videre med sikte på felles/likt kvotetak for samdrifter og enkeltbruk og annen harmonisering av regelverket, som avvikling av særskilt antalls- og avstandsbegrensning for samdrifter.»

Forslagsstillerne mener at regjeringens intensjoner når det gjelder likebehandling og harmonisering av regelverket, så langt ikke er omsatt i praktisk handling.

I merknadene i komitéinnstillingen fra partiet Høyre blir det presisert at forslaget ikke er å forstå slik at det ikke skal gjelde noe kvotetak for samdrifter. Hensikten er at enkeltbruk som går sammen i samdrift, skal få ta med hele produksjonskvoten for melk inn i samdriften uten avkorting. Slik kvoteordningen fungerer i dag, vil det bli gjort en avkorting hvis kvotene til de enkelte brukene som går sammen i samdrift, samlet sett overstiger kvotetaket på 750 000 liter. Slik saksordføreren ser det, er dette en viktig presisering.

Komiteen står samlet i synet på at det er viktig å harmonisere regelverket og bedre rammevilkårene for melkeproduksjon. Komiteen erkjenner likevel at dette er komplekse problemstillinger, fordi endringer i kvoteregelverket også vil måtte medføre endringer i regelverket for tilskudd.

Det er store skalafordeler ved stordrift for melkeprodusenter, og tilskuddsregelverket er tilpasset en situasjon der små og mellomstore bruk blir kompensert for tilsvarende skalaulemper. Også hensynet til ulike produksjoner og distriktshensyn spiller inn ved differensiering av de inntektsgivende tilskuddene.

Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, viser til at harmoniseringen av tilskudd mellom samdrifter og enkeltbruk ikke er fullført, og at det fram til nå har gitt samdrifter bedre rammevilkår enn enkeltbruk av samme størrelse i tilskuddsregelverket. Det gjelder for arealtilskudd for grovfôr, tilskudd til husdyr og avløsertilskudd.

Når det gjelder spørsmålet om å fjerne kvotetaket for samdrifter, viser komiteen til at det fremdeles er et betydelig uutnyttet potensial i melkeproduksjonen for samdrifter innenfor dagens kvotebegrensninger og bestemmelser om maksimalt antall medlemmer. I 2012 hadde 76 pst. av samdriftene to eller tre medlemmer. Samme år hadde 60 pst. av samdriftene en kvote på under 400 000 liter, og 92 pst. en kvote på under 600 000 liter.

Flertallet i komiteen viser til at det aldri har vært hensikten at ordningen med kvoteleie skulle gjelde både for samdrifter og enkeltbruk. Denne ordningen ble tvert imot innført i 2009 som et alternativ for enkeltbruk som valgte ikke å gå inn i samdrifter. Hvis det blir åpnet for at samdrifter får leie kvoter, vil resultatet bli at samdriftene må forholde seg til to ulike regelverk. Det vil bli svært krevende for både produsenter og landbruksforvaltning.

Flertallet mener at en oppheving av bestemmelsene om kvote-, antalls- og avstandsbegrensninger vil virke sterkt favoriserende for samdrifter. Det vil være i strid med flertallets mål om en variert bruksstruktur og landbruk i hele landet. Flertallet kan derfor ikke gi sin tilslutning til forslagene som blir fremmet i denne saken.

Arne L. Haugen (A) [16:11:54]: Først en takk til saksordføreren for ryddig og godt arbeid, og for å ha skrevet merknader som regjeringsfraksjonen er enig i.

Forslagstillerne ber regjeringen sørge for at særskilt forskjellsbehandling av samdrifter opphører, slik at særskilte kvotetak-, antalls- og avstandsbegrensninger fjernes, og videre at forbudet mot å leie kvoter hvis man er med i samdrift, fjernes, og at det skjer snarest mulig.

Landbruksmeldingen framhevet at et hovedprinsipp for både kvoteregelverk og annet regelverk må være likebehandling av like store bruk uavhengig av organisasjonsform. Det må innrømmes at der er vi ikke ennå. Departementet arbeider med å få til felles, eller likt, kvotetak for samdrifter og enkeltbruk og annen harmonisering av regelverket. Det er et viktig arbeid som må gjennomføres på en måte som sikrer at vi får til et enklere og mer stabilt regelverk, som sikrer bøndene mer forutsigbarhet og trygghet for framtiden, og som vil gjøre forvaltningen av ordningen enklere. Det mener jeg er viktig.

Samdriftene har fortsatt bedre rammebetingelser enn enkeltbruk av samme størrelse i tilskuddsregelverket. Det gjelder for arealtilskudd grovfôr, tilskudd til husdyr og avløsertilskudd. Til tross for det er det mange samdrifter som sliter med en bekymringsfull økonomi. Som vi hørte av saksordføreren ble harmoniseringen av regelverket mellom samdrifter og enkeltbruk initiert av næringskomiteen, igangsatt av Bondevik II, og er nå videreført av den sittende regjering.

Vi i regjeringsfraksjonen er for at bønder samarbeider. Vi er for alle typer samarbeid. Vi i Arbeiderpartiet er til overmål veldig for samdrifter. Noen av oss nær sagt heftig og begeistret for samdrifter. Vi tror at samdrifter under gitte forutsetninger kan være en svært god løsning i mange situasjoner – og i noen sammenhenger det eneste alternativet til at f.eks. melkeproduksjon blir opprettholdt i en bygd. Utfordringen har imidlertid i noen sammenhenger vært at kostnadene med utomhusdriften, transport av gjødsel og gras, har vært underestimert og blitt for kostnads- og tidskrevende i forhold til den rasjonaliseringen som skjer innomhus.

Det er et selvsagt og viktig prinsipp at bønder får organisere sin produksjon på den mest hensiktsmessige måten ut fra de driftsmessige forholdene på gården og hvordan de selv ønsker å disponere sine ressurser. I næringskomiteens innstilling til landbruksmeldingen uttalte en samlet komite at man vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Det er en viktig målsetting som tar hensyn til de til dels store variasjonene vi har her i landet når det gjelder topografi, klima og andre rammevilkår for landbruk.

Av og til kan en få inntrykk av at kvotetak er et vesentlig hinder for optimalisering av produksjonen på enkelte bruk. Det er betydelig overdrevet, etter min oppfatning. Jeg viser til den redegjørelsen saksordføreren hadde i forrige innlegg.

Videre er det viktig å minne om at kvoteleie for enkeltbruk og samdrift er to adskilte ordninger med ulikt regelverk. Skal samdriftsmedlemmer også kunne leie kvote, vil samdriften måtte forholde seg til to ulike regelverk for samme virksomhet. Jeg tror ikke at det er veien å gå når regelverk for enkeltbruk og samdrifter skal harmoniseres. Jeg tror det er viktig at denne harmoniseringen skjer på en slik måte at selve ordningen ikke blir strukturdrivende. Det er rammevilkårene rundt gårdsdriften gårdbrukeren må forholde seg til når han eller hun velger driftsform. Her kommer det skarpe skillet mellom høyrepartiene og vi andre tydelig fram. Jeg får en assosiasjon til han som skulle stusse og harmonisere skjegget sitt, og som kom i skade for å skjære av seg hele haka – det var ikke et vakkert syn.

Torgeir Trældal (FrP) [16:16:49]: Norsk landbruk kjennetegnes av en miljømessig bærekraftig produksjon og trygg mat. Norske forbrukere har høy tillit til norskproduserte matvarer, og en økende befolkning medfører et behov for økt matproduksjon.

Antall foretak som søkte om produksjonstilskudd i 2012, sank med 853 fra året før, noe som er en nedgang på hele 1,9 pst. På denne bakgrunn er det viktig å legge til rette for at de organisasjonsformer som bøndene selv ønsker og velger, får en naturlig plass i landbruket.

Fremskrittspartiet mener at en samdrift består av ellers selvstendige bruk, og at samdriftsformen er den utveien mange bønder – også på mindre bruk – ser for å kunne fortsette sin drift. Fordelen er at hvis man er flere i hop, får man lettere avløsning – man kan bytte på. Jeg tror det er viktig for bøndene i dag at de har de samme rettighetene og mulighetene som andre til å komme seg unna i helger og helligdager for å kunne være sammen med familien.

Samdriftsformen er en forutsetning for en fortsatt variert bruksstruktur, og er ikke til hinder for en variert bruksstruktur. Det er viktig. I dag har vi 1 510 samdrifter, inkludert 4 130 landbrukseiendommer med kvote, og om lag 465 millioner liter melk. Det er en betydelig andel av den årlige kumelkproduksjonen på vel 1 500 millioner liter melk årlig. Jeg mener dette understreker samdriftenes betydning for norsk melkeproduksjon og landbrukspolitikk, og det er det ekstremt viktig å legge til rette for.

Forskjellsbehandlingen mellom enkeltbruk og samdrifter, som regjeringen har vedtatt, stimulerer ikke til økt matproduksjon, men er en årsak til at selvforsyningsgraden på landbaserte matprodukter i dag er godt under 50 pst., noe som er i strid med det et enstemmig storting gikk inn for i forbindelse med landbruksmeldingen. Da var alle enige om at man burde få opp matproduksjonen.

Tiden er overmoden for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon. Det er veldig viktig at man i størst mulig grad bør skille næringspolitiske og distriktspolitiske hensyn i landbrukspolitikken, og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og retten til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetningen for et godt entreprenørmiljø, og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, herunder bl.a. begrensninger knyttet til organisering og drift av matproduksjonen samt begrensninger for å oppnå økt volumproduksjon. Skal man lykkes, er det nødvendig å fjerne kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon for både enkeltbruk og samdrifter.

Jeg vil ta opp forslagene som Fremskrittspartiet – alene eller sammen med Høyre – har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Dahl (H) [16:19:52]: Jeg viser til Meld. St. 9 for 2011–2012, Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords. Få bransjer i Norge er så avhengige av politikeres rammebetingelser som landbruket. Det er derfor positivt at stortingsmeldingen fremhever et hovedprinsipp for både kvotereguleringsregelverk og annet regelverk, et likebehandlingsprinsipp uavhengig av organisasjonsform. Jeg siterer fra landbruksmeldingen:

«Departementet vil derfor arbeide videre med sikte på felles/likt kvotetak for samdrifter og enkeltbruk og annen harmonisering av regelverket, som avvikling av særskilt antalls- og avstandsbegrensning for samdrifter.»

Det er på dette grunnlaget Høyre har fremmet saken, for fortsatt er det en betydelig kvotediskriminering av samdrifter. Øvre melkeproduksjonstak for enkeltbruk er i dag 412 000 liter, for samdrifter er produksjonstaket 773 000 liter. For tre deltakere betyr dette i gjennomsnitt 257 000 liter per deltaker. Denne diskrimineringen av samdrift må opphøre. Særskilte kvotetak og antalls- og avstandsreguleringer bør opphøre. I tillegg foreslår Høyre at forbudet mot å leie kvoter fjernes snarest mulig.

Høyre mener det må legges til rette for at bøndene selv skal kunne bestemme sin organisasjonsform. En samdrift består av selvstendige bruk. Samdriftsformen er den utveien mange bønder har valgt for å kunne fortsette sin drift. 4 130 landbrukseiendommer har gått inn i 1 510 samdrifter med en melkekvote på 465 millioner liter. Denne kvoten utgjør ca. en tredjedel av den årlige kumelkproduksjonen på 1,5 mrd. liter. Dette viser samdriftens betydning for norsk landbruk.

Høyre har ikke foreslått at samdrifter skal ha gunstigere tilskuddsordninger enn enkeltbruk, og forslagsstillerne mener ikke at produksjonstaket for samdrifter skal fjernes i sin helhet, mens enkeltbruk fremdeles skal ha et produksjonstak. Et likebehandlingsprinsipp tilsier at tre deltakere i samdrift skal kunne operere med et kvotetak tilsvarende det for enkeltbruk ganger tre, dvs. 1 236 000 liter kumelk per år. Dagens kvotetak er 773 000 liter.

Norsk landbruk har behov for en forenkling av dagens stivbente regelstyring. Oppmykingen kan starte med at diskrimineringen av samdrifter opphører.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:23:12]: Det er brei semje om at vi skal leggje til rette for landbruk over heile landet. Dette er ein del av norsk distriktspolitikk, men det er også viktig for å halde oppe norsk landbruksproduksjon. Dersom små, marginale bruk går ut av produksjon, blir produktiv jord lagt brakk og produksjonskapasiteten går ned. Skal vi klare å halde oppe landbruk over heile landet, er det viktig å ta vare på ein variert bruksstruktur. Vi treng både små og store bruk, og vi treng samdrifter der det er hensiktsmessig. Derfor er det viktig å føre ein politikk som legg til rette for ulik bruksstorleik og ulike driftsformer. For å oppnå det er det viktig å føre ein politikk som balanserer ulike omsyn.

Tilskotsordningane i jordbruket er differensierte for å jamne ut forskjellar på grunn av bruksstorleik og distrikt. Dei har bl.a. som formål å kompensere små bruk for skalaulemper. I samdrifter fell grunnlaget for slik skalakompensasjon bort. Fjerning av kvotetak og avstandsavgrensingar for samdrifter vil favorisere samdrifter framfor enkeltbruk av same storleik. Det vil vere i strid med målsetjinga om å leggje til rette for variert driftsstruktur og bruksstorleik. Norsk topografi legg ikkje til rette for stordrift overalt i landet. I nokre av områda der eg kjem frå, Vest-Agder, og også i nokre område på Vestlandet, vil det å leggje til rette for samdrifter veldig ofte kome i konflikt med store avstandar. Dermed blir det mykje energibruk og ikkje alltid hensiktsmessig drift, og derfor er det ikkje nødvendigvis optimalt å leggje til rette for og prioritere samdrifter på ein måte som gjer at dei får fordelar framfor andre former for gardsdrift.

Elles kan det vere grunn til å merke seg nokre av merknadene frå Framstegspartiet. Framstegspartiet legg i sine merknader vekt på at vi skal sleppe bonden fri, men eg trur at viss vi skulle gjere dei kutta i tilskotsordningane som Framstegspartiet har lagt opp til i sine budsjettframlegg opp gjennom tidene, ville det vere meir snakk om å sleppe bonden fri frå næringa. I store delar av landet – bl.a. der eg kjem frå: Sørlandet, og også på Vestlandet og i Nord-Noreg – vil det vere heilt umogleg å drive landbruk med dei føringane som Framstegspartiet legg opp til. Når Framstegspartiet snakkar om å sleppe bonden fri, er det ein retorikk som dei fleste bønder har avslørt for lenge sidan. Dei ser heilt klart at å sleppe bonden fri i Framstegspartiets definisjon, er ein måte å avvikle store delar av norsk landbruk på. Det er ikkje berre spørsmål om å avvikle landbruk i distrikta og dermed få til ei sentralisering av landbruket, det vil også føre til ei generell sentralisering utover sentraliseringa av landbruket, for i den augneblinken bygda mister dei siste gardane sine, vil også moglegheitene for å drive anna næringsverksemd bli reduserte. Kjem ei bygd under eit kritisk minimum i sin aktivitet, uansett kva for næring det er snakk om, vil det bli vanskelegare å drive næring i det heile tatt. Når det er lite folk igjen i bygda, er det heller ikkje lett å få i gang annan aktivitet innanfor andre næringar, f.eks. turisme.

Den retorikken Framstegspartiet stadig brukar, om å sleppe bonden fri, har lite substans i den breie forståinga av kva landbruk i Noreg skal vere for noko. Vi er glade for at det berre er Framstegspartiet som står for den politikken i denne samanhengen – sjølv om det også er uklart kva Høgre står for.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:28:00]: Stortinget vedtok i fjor Meld. St. 9 for 2011–2012, Velkommen til bords, der det ble lagt opp til å ta hele landet i bruk, til at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite, og til at det også i framtiden skal være et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.

Samdrift er én av flere mulige samarbeidsløsninger i jordbruket. Senterpartiet mener at samdrifter i melkeproduksjon skal ha samme vilkår som enkeltbruk av samme driftsomfang. Vi er derfor opptatt av å harmonisere regelverket og bedre rammevilkårene og fleksibiliteten for melkebruk, uavhengig av organisasjonsform.

En harmonisering av regelverket mellom enkeltbruk og samdrifter har lenge vært en del av den landbrukspolitiske debatten, men problemstillingen er kompleks, da endringer i kvoteregelverket også vil måtte medføre endringer i tilskuddsregelverket. En slik harmonisering av tilskuddsordningene mellom enkeltbruk og samdrifter ble som kjent initiert av næringskomiteen på Stortinget, gjennomført av Bondevik II-regjeringen og fulgt opp av den sittende regjeringen.

Harmoniseringen av tilskudd mellom enkeltbruk og samdrifter er ikke fullført, og per i dag har samdriftene fortsatt bedre rammebetingelser i tilskuddsregelverket enn enkeltbruk av samme størrelse. Dette gjelder for arealtilskudd for grovfôr, tilskudd til husdyr og avløsertilskudd.

De viktigste inntektsgivende tilskuddene i jordbruket er betydelig differensiert for å jevne ut netto inntektsmuligheter mellom produksjoner, bruksstørrelser og distrikt, og har som formål å kompensere små enheter for skalaulemper. Det er som kjent store skalafordeler i melkeproduksjonen, og samdrift vil naturlig nok medføre at grunnlaget for å kompensere for skalaulemper bortfaller.

Representantene foreslår her å fjerne det særskilte produksjonstaket for samdrifter. Jeg forstår det slik at man mener at hvert av samdriftsmedlemmene skal kunne ta med inntil 412 000 liter hver inn i samdriften. Dette, kombinert med å oppheve antallsbegrensningen for antall medlemmer i samdriftene, vil føre til at man ikke lenger har et tak for hvor stor en samdrift kan være. Samtidig skal taket på 412 000 liter for enkeltbruk videreføres. Det er vanskelig for meg å se logikken i dette, særlig knyttet til forholdet mellom enkeltbruk og samdrifter der en bestemt organisasjonsform blir meget sterkt favorisert, og også sett opp mot å kunne nå målet om landbruk over hele landet.

Melkeproduksjon drives i dag over hele Norge og er den viktigste produksjonen med tanke på nettopp å nå målet om landbruk over hele landet. I landbruksmeldingen heter det:

«Regjeringen vil at det skal legges til rette for en variert bruksstruktur over hele landet.»

Formålet med kvoteordningen for melk er å «tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet» innenfor de målsettinger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. For å nå målene som er fastsatt i meldingen, er det derfor nødvendig å ha grenser for hvor store melkeproduksjonsforetak kan bli.

Samdriftene kan i henhold til kvoteregelverket produsere opp til et tak på 773 000 liter melk, mens enkeltbruk kan produsere opp til et maksimalt tak på 412 000 liter. Jeg vil peke på at det er et stort potensial for produksjonsøkning innenfor dagens ordning, da 60 pst. av samdriftene har en kvote på under 400 000 liter, og hele 92 pst. har en kvote på under 600 000 liter.

Fjerning av kvotetak-, antalls- og avstandsbegrensninger for samdrifter vil meget sterkt favorisere samdrifter framfor enkeltbruk som organisasjonsform. Vi i Senterpartiet mener dette vil være i strid med de fastsatte målene om variert bruksstruktur og målet om landbruk over hele landet, og er derfor sterkt imot et slikt forslag.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har gjort driftsgranskinger som viser at samdrifter har et bedre økonomisk resultat enn enkeltbruk av samme størrelse. Dette gjelder uavhengig av hvilken resultatindikator som benyttes.

Senterpartiet ser derfor ingen grunn til å endre kvoteregelverket for samdrifter.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:32:27]: Det er spennende å sitte og følge debatten. Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer.

I de snart tolv månedene jeg har vært statsråd, har jeg reist rundt i 17 fylker – til fjøs og andre steder – og diskutert utfordringene i norsk melkeproduksjon, og andre deler av norsk landbruk, og i næringslivet tilknyttet det. Hva har vært hovedinnspillet i så å si alle møtene jeg har hatt? Jo, det er følgende: Vi ønsker å få mer lønnsomhet, få økt pris for det produktet vi leverer.

I de forrige rundene jeg var i debatt med Høyre – som vel er opptatt av de store produsentene i denne debatten – var deres motstand mot det tollgrepet vi gjorde før jul, massiv og tydelig. Hadde vi ikke gjort dette tollgrepet, og det tollgrepet som ble gjort i jordbruksoppgjøret for et par år siden, og så i budsjettet, kunne vi ikke ha økt melkeprisen med 23 øre per liter i årets jordbruksoppgjør. 23 øre per liter i en samdrift som har 600 000 liter melk, gir 138 000 kr mer i inntjening. Det er denne type grep som norsk landbruk er helt avhengig av.

Representanten fra Høyre snakker om kvotetak og ønsker ikke å ha antallsbegrensninger. Han ønsker å legge til grunn et kvotetak på litt over 400 000 liter. I dag er antallsbegrensningen fem medlemmer. La oss si at man ønsker ti medlemmer – for å tenke på et tall – fordi man synes at et antall på fem er for lite. Så kan man ta ti ganger 400 000 liter. Ti ganger 400 000 liter er 4 millioner liter på én bruksenhet, dvs. i en besetning på kanskje 450–460 melkekuer. I dag er en norsk melkekubesetning – i snitt – på noen-og-20 kuer. En stor, norsk melkekubesetning i dag er på litt over 50 kuer. Det er realiteten i dag. Med den politikken som det legges opp til fra Høyres side, vil man få en helt annen struktur på norsk melkeproduksjon. Man snakker ikke om å ha 60–70 kuer, man ønsker å ha 400 000 liter ganger et eller annet visst antall. Man har ikke satt noe tak i det hele tatt. Da får man fort enheter på 400–500–600 melkekuer. Er det et slikt landbruk vi ønsker i Norge, eller ønsker vi å bruke melkeproduksjonen slik at vi kan ha et landbruk basert på norske ressurser, spredt rundt omkring i hele Norge?

Det høres veldig tilforlatelig ut: Bare fjern alle begrensninger, slipp alt fritt – så blir alt så mye bedre! Men det som kommer til å skje, er at vi vil få noen gigafabrikker som driver med melkeproduksjon, fordi det er så store storskalafordeler ved melkeproduksjon. Og disse storskalafabrikkene vil jo ikke ligge der hvor vi har de beste gressarealene, de vil ligge der hvor vi har de beste kornarealene. Det vil være mest lønnsomt over tid, selv om vi har et kvoteregelverk nå. Det vil være et angrep. For en person som har en melkekvote i Akershus, vil det selvfølgelig lønne seg å gå i samdrift med folk rundt omkring i hele Norge – for Høyre skal jo ikke ha noen avstandsbegrensninger. Er det en slik landbrukspolitikk vi ønsker å føre?

Den rød-grønne regjeringen ønsker ikke å føre en slik landbrukspolitikk. Vi ønsker å bruke melkesektoren nettopp for at vi skal kunne ha et landbruk i hele Norge, og for at vi skal kunne høste gressressurser rundt omkring i hele Norge. Derfor må vi bruke noen politiske virkemidler. Derfor bruker vi bl.a. kvoteregelverket for å ha en naturlig innramming.

Så ser vi av erfaringer fra land der de har mye større enheter, at det heller ikke der er lønnsomhet i store deler av melkeproduksjonen, fordi de ikke har mulighet til å ta ut en pris. De som driver stort med melkeproduksjon i dag, er helt avhengige av å ha en regjering som er villig til å ta kampen for f.eks. et godt tollvern, som gjør at de som leverer melk, kan tjene penger på det.

Det er ikke slik som Oslo Høyres leder, Nikolai Astrup, kalte det: en gedigen tabbe. Vi i regjeringen mener at det ikke er en gedigen tabbe at norske melkeprodusenter skal kunne ta bedre betalt for de produktene de leverer. I tillegg går litt i underkant av 50 pst. av tilskuddene over statsbudsjettet til melke- og kjøttproduksjon basert på storfe. Også dette ønsker Høyre og Fremskrittspartiet gradvis å redusere – noe Torgeir Trældal var så stolt over i dagens avis – med 1,5–2 mrd. kr hvert år. Det vil gå direkte på økonomien til dem som driver med melke- og kjøttproduksjon. Det som Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for her, som ser veldig tilforlatelig ut, er en revolusjon av norsk melkeproduksjon og et massivt angrep på lønnsomheten i store deler av norsk melkeproduksjon.

Det som Trældal også tok til orde for, å fjerne alle konsesjonsgrenser, er absolutt ikke klokt når man ser hva f.eks. svineproduksjonen sliter med i dag, nemlig overproduksjon, og når man ser hva eggproduksjonen sliter med i dag, nemlig overproduksjon. Det er klokt å ha et konsesjonsregelverk, ikke minst for den som har investert tungt, og som driver stort innen landbruket i dag.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [16:37:36]: Matproduksjonen i norsk landbruk har gått ned. I dag kan vi produsere under 50 pst. av maten selv. Av alle som lever 100 pst. av landbruk, som altså får 100 pst. av sin inntekt som bonde, er det kun 6 pst. igjen. Prosenttallet har gått ned fra 14 pst. til 6 pst. på to år. Med den rød-grønne regjeringen har vi et totalt ras. Vi har ras når det gjelder antallet som utøver landbruksyrket. Det er også stor nedgang i matproduksjonen, til tross for at man i Stortinget i forbindelse med landbruksmeldingen var enig om at her ønsket man å gjøre noe mer, og få opp matproduksjonen.

Det er rigide regler, bl.a. for samdriftene, som reguleres. Mitt spørsmål til statsråd Slagsvold Vedum er: Kan han forklare meg hvorfor tre personer i en samdrift som hver kan ta med seg inn 412 000 liter, ikke kan få lov til å gjøre nettopp det – for å kunne drive lønnsomt – istedenfor at man har et kvotetak?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:38:41]: Først: Det er viktig at man er litt nøye med fakta når man skal stille spørsmål.

Produksjonen i norsk landbruk har ikke gått ned, men det har blitt flere folk i Norge. Derfor har vi et større marked å produsere til. Produksjonen i norsk landbruk er ganske stabil, men vi legger opp til en politikk der vi skal øke produksjonen. Vi la i fjor fram en landbruks- og matmelding, der vi hadde et ambisiøst mål om å øke matproduksjonen med ca. 1 pst. hvert år. I årets jordbruksoppgjør legger vi opp til en produksjonsøkning på 0,75 pst.

Skal vi klare å få til dette, er det ikke kun de administrative endringene – som Torgeir Trældal tar til orde for – som er svaret. Svaret er at det skal være lønnsomt å produsere mat i Norge. Og skal det være lønnsomt å produsere mat i dette kalde, våte og bratte landet, må vi både ha budsjettmidler og ha mulighet til markedsinntekter – ikke det som Fremskrittspartiet tar til orde for.

Torgeir Dahl (H) [16:39:53]: Da jeg hørte statsråd Vedum tale i sted, begynte jeg å lure på om vi her ser en politikkendring. Jeg vil bruke anledningen til å sitere fra Meld. St. 9 for 2011–2012, Landbruks- og matpolitikken, for der står det åpent – det trodde jeg var regjeringens dokument – at departementet er opptatt av at man skal ha en likebehandling av samdrifter og enkeltvedtak. Jeg siterer fra meldingen:

«Departementet vil derfor arbeide videre med sikte på felles/likt kvotetak for samdrifter og enkeltbruk og annen harmonisering av regelverket, som avvikling av særskilt antalls- og avstandsbegrensning for samdrifter.»

Det er faktisk det som var Høyres forslag, det er en slags oppfølging av landbruksmeldingen. Jeg lurer på om det er slik at statsråden har endret oppfatning siden den meldingen ble lagt frem?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:40:55]: Vår langsiktige målsetning er å ha et mest mulig likt regelverk. Om du produserer 400 000 liter melk som en enkeltprodusent, eller om du produserer 400 000 liter melk i en samdrift, burde rammevilkårene være mest mulig like. I dag er det sånn at rammevilkårene for en samdrift er litt bedre enn det er for et enkeltbruk gjennom tilskuddssystemet. Vi har en veldig tett dialog hele tiden med landbruket om hvordan vi skal utforme landbrukspolitikken, og vi mener fortsatt det er rett å ha litt bedre tilskuddsordninger for samdrifter enn vi har for enkeltbruk.

Det vil være interessant å høre om Høyre er motstander av det, om de mener at vi burde gått fortere fram, og at vi burde hatt dårligere tilskuddsordninger for samdrifter enn det vi har i dag. Vi mener ikke det. Vi mener at det er riktig at vi fortsatt skal ha bedre tilskuddsordninger for samdrifter enn for enkeltbruk, selv om vi har en langsiktig målsetning om at det skal være mest mulig likt.

Torgeir Trældal (FrP) [16:42:01]: Man viser til landbruksmeldingen. Det gjorde representanten fra Høyre, og det gjorde jeg også i mitt innlegg. Man sier der at man skal ha likebehandling mellom brukene. Man sier også at man skal ha mer matproduksjon. På mitt forrige spørsmål svarte ministeren at man ikke har redusert matproduksjonen, man har bare blitt flere mennesker. Det viser jo at da må man tilpasse. Hvis man mener at det blir flere mennesker, men at man ikke klarer å holde oppe matproduksjonen, er det jo en systemfeil. Da må det bli helt rett sånn som Fremskrittspartiet hevder i merknadene, at vi må likebehandle dem.

Vi ser at Tine nå roper varsku om en mulig ny smørkrise. Da blir spørsmålet til statsråden: Er det bedre å gå ut og importere det smøret som vi trenger fra utlandet, enn å gi våre egne bønder muligheten til å gjøre det selv, tjene mer penger og få en bedre hverdag?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:43:00]: Svaret på det er jo opplagt. Svaret er at regjeringen ønsker at norske bønder skal tjene penger på å produsere melk sånn at vi skal være mest mulig selvforsynte – også med smør. Måten å få det til på, er at det skal være lønnsomt å produsere melk i Norge. Det å produsere melk i Norge er mye mer krevende enn det er å produsere melk i f.eks. Danmark. Da må vi bruke en del virkemidler i Norge som gjør at det er lønnsomt. Det er der jeg mener at Fremskrittspartiet har en logisk brist, for de snakker om større og større enheter. Det er ingen som vil være i større enheter hvis det ikke er lønnsomt å produsere melk. Skal det være lønnsomt i Norge, hvor vi har en kortere vekstsesong og mer ulendt terreng, må vi både bruke budsjettmidler – Fremskrittspartiet har varslet kutt på 6 mrd. kr., en skal bare ta det over noen år – og ha et tollvern som gjør at man kan ta en høyere markedspris i Norge enn man kan ta i f.eks. Frankrike. Hvis vi ikke har muligheter til det, vil vi ikke ha melkeproduksjon i Norge – i veldig, veldig lite omfang i så fall, til konsummelk i de store byene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Reiten (KrF) [16:44:26]: Debatten i denne saken og posisjonene til de ulike partiene viser nok at det ikke vil bli flertall for representantforslagene som er fremmet. Jeg tror likevel det er viktig å huske at politiske vedtak verken kan eller skal styre næringsutviklingen ned til minste detalj i et fritt og demokratisk samfunn. Politikerens rolle er å være tilrettelegger og hjelper for å skape best mulige rammevilkår for ulike næringer. Den generelle samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt, sammen med initiativ og kreativitet hos den enkelte næringsutøver, vil gjøre sitt til at næringsutvikling alltid er en dynamisk og uforutsigbar prosess.

Jeg tror nok de færreste av oss for 15 år siden ville ha tippet at antallet aktive bruk med melkeproduksjon ville bli mer enn halvert fram til i dag. Den voldsomme rasjonaliseringen og produktivitetsveksten i samme periode ville nok også de færreste av oss ha forutsett. Landbruksnæringen, og spesielt det grovfôrbaserte storfeholdet med produksjon av melk og kjøtt, vil helt sikkert gjennomgå store endringer også i årene og tiårene som kommer.

Fram til nå har den tradisjonelle driftsstrukturen, med en overvekt av enkeltmannsforetak, vært kjennetegnet på norsk landbruk. De som har valgt å satse i næringen, har i stor grad gått over til store driftsbygninger med økt melkekvote, større buskap og utstrakt bruk av teknologi. Melkeroboten er i ferd med å bli regelen heller enn unntaket i landbruket, maskinene blir stadig større, tyngre og mer effektive. Norske bønder har gjennomført en oppvisning i produktivitet som ingen andre næringer er i nærheten av å matche. Der landbruket over flere år har hatt en årlig produktivitetsvekst på opp mot 6 pst., har resten av norsk næringsliv slitt med å bryte 1 pst.-grensen.

Men medaljen har likevel en bakside: Den norske bonden blir stadig mer forgjeldet, han eller hun kjører fôret sitt over stadig større avstander, og fagmiljøene blir utarmet i takt med at tallet på aktive gårdbrukere går ned.

Spørsmålet er om vi ikke nærmer oss en grense for hvor mye mer produktivitet det går an å tyne ut av en næring der enkeltmannsbruket eller familiebruket dominerer. Politikere kan ønske og planlegge for variert bruksstruktur og fortsatt bosetting i distriktene. Det har vært og er fremdeles sentrale målsettinger for Kristelig Folkeparti. Samtidig er det vanskelig å spå om variabler som de unges yrkesvalg, kostnadsutvikling på innsatsfaktorer, klimaendringer og framfor alt hvordan kreativiteten og innsatsviljen til den norske bonden vil ta næringen inn i framtiden og styre utviklingen videre.

Norsk landbruk og norske bønder trenger uansett politikere som vil spille på lag og legge forholdene best mulig til rette for at vi også i framtiden kan sikre produksjon av tilstrekkelige mengder norsk mat med høy kvalitet til norske forbrukere. Vi i Kristelig Folkeparti tror at viktige forutsetninger for å oppnå dette er aktivt importvern, solid inntektsvekst, fordelaktige støtteordninger for investeringer og bedre tilrettelegging for ferie og fritid for norske bønder. Et ensidig fokus på stordrift, skalafordeler, sentralisering og mekanisering tror vi ikke er veien å gå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.