Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Ulf Leirstein (FrP) [17:35:24]: (ordfører for saken): Stortinget behandler nå et representantforslag fra Høyre hvor man ber regjeringen om umiddelbart å legge til rette for at flere akkrediterte aktører kan analysere DNA i straffesaker, med sikte på å oppnå økt rettssikkerhet og kvalitet i rettspleien.

Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, anbefaler at forslaget ikke bifalles. Jeg legger for så vidt til grunn at flertallet selv kommer til å fremme begrunnelsen for sitt forslag om ikke å bifalle representantforslaget.

Mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet og Høyre – altså opposisjonspartiene i justiskomiteen – fremmer forslag i tråd med konklusjonen i Høyres representantforslag. Dette er for øvrig også et forslag som Fremskrittspartiet og Høyre har vært enige om i flere år, og jeg mener dette er nok et godt eksempel på en sak hvor opposisjonen samler seg om gode forslag. Men basert på dagens innstilling fra komiteen må vi nok vente til et nytt stortingsflertall for å la fornuften seire. Det grunnleggende spørsmålet for meg er: Hvorfor skal det offentlige ha monopol på analysering av DNA?

Bakgrunnen for mindretallsforslaget er ønsket om å sikre bedre rettssikkerhet og kvalitet i etterforskningen. Det er fornuftig at det etableres et alternativt miljø i Norge innen slik analyse. Også hensynet til maktfordeling innen denne type analysearbeid taler for det forslaget som er fremmet gjennom Høyres representantforslag.

Det er viktig – slik jeg ser det, og også forslagsstillerne – å kunne ha flere aktører som kan analysere DNA. Dette vil sikre raskere behandling, økt ressursutnyttelse og bedre utvikling av metoder og kontroll. Det må være et mål at man skal få mest mulig ut av de pengene som bevilges fra statsbudsjettet til ulike offentlige formål.

Konkurranse har også vist at man på alle områder hvor dette er innført, får større muligheter til sammenligning og mer åpenhet om hva man bruker offentlige penger på. Konkurranse fremmer økt effektivitet, og det er tross alt – jeg konstaterer det – bred enighet i Stortinget om konkurranse på en rekke områder, for det er ingen regjering som har foreslått å avskaffe konkurranse på store samfunnsområder hvor konkurranse er innført.

For øvrig er det på dette området med DNA-analyser en betydelig restanse, og det faktum at slike analyser tar uforholdsmessig lang tid, svekker framdriften i viktige straffesaker. Dette er et meget viktig punkt med tanke på det forslaget som er fremmet.

NRK foretok i fjor en undersøkelse blant en rekke politidistrikt og spurte om politiet var fornøyd med den tiden det tok å få svar på disse analysene, og om ventetiden per dags dato da var akseptabel. «Vi synes at det stort sett tar for lang tid – både i alvorlige og mindre alvorlige saker», var meldingen fra ett distrikt. «Besvarelser tar for lang tid og forårsaker unødig saksbehandlingstid hos politiet», sier en leder i et annet politidistrikt. En rekke bistandsadvokater og forsvarere NRK kontaktet da, sa at ventetiden på analyseresultater av biologiske spor fortsatt var en flaskehals i overgrepssaker.

Regjeringen hevder – og kommer sikkert til å si senere i debatten – at tingenes tilstand er relativt bra, alt har blitt så meget bedre. Men de av oss som ferdes litt ute og får tilbakemeldinger fra dem som faktisk er avhengig av dette systemet, oppfatter nok ikke at regjeringens virkelighetsbeskrivelse stemmer. Det blir i hvert fall ikke oppfattet som en virkelighetsbeskrivelse der ute. Det er fortsatt betydelige restanser i dette systemet.

Allikevel konstaterer jeg at den rød-grønne regjeringen og dens partier ønsker å stemme ned forslaget. På nok et område med kø prioriterer sosialistene systemet framfor det fornuftige. Jeg er i så måte ikke overrasket over det.

Jeg tar opp mindretallsforslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har teke opp det forslaget han refererte til.

Jan Bøhler (A) [17:39:42]: Det er et viktig tema forslagsstillerne tar opp. Vi trenger å ha en velfungerende DNA-reform med et godt system for analyser. Det er viktig både for effektiv etterforskning, for oppklaring av forbrytelser og for rettssikkerheten.

Jeg har prøvd å se litt på hvordan denne debatten har vært på Stortinget opp gjennom årene. Bare siden 2006 har jeg sett at representanten Oktay Dahl fra Høyre har tatt opp saken 14 ganger i ulike former: i representantforslag, i interpellasjoner og i skriftlige spørsmål. I tillegg har saken vært oppe mange ganger som et viktig punkt i forbindelse med drøftingen av statsbudsjettet.

Det er prisverdig at man står på og forfølger en sak så langt det går. Jeg har prøvd å kikke på argumentene som har kommet opp i disse ulike fasene, fra 2006, da – etter hva jeg har sett – saken begynte å komme opp. Det som er slående, er at diskusjonen er veldig fastlåst begge veier. Det er samme type argumenter og samme framstilling vi ser i innstilling etter innstilling. Jeg vil bruke anledningen til å advare litt mot dogmatisme i begge retninger.

Jeg mener vi som mener man har et riktig hovedspor å behandle dette på, ikke for all framtid skal være dogmatiske og mene at det er et absolutt prinsipp at dette bare skal utføres av det offentlige. På den andre siden mener jeg at de som har kjørt fram dette i Stortinget nå i lang tid, med samme type argumentasjon, heller ikke bør være dogmatiske og mene at det absolutt må være private som skal inn på denne sektoren, at det absolutt skal være et slikt innslag det er avhengig av. Man burde reflektere over at i land der man identifiserer seg med de politiske partiene som styrer, som Sverige og Danmark, har man et offentlig institutt etter samme hovedmodell som i Norge. Det ville også vært prisverdig hvis man la mer merke til og la mer vekt på de forbedringene som gjøres i behandlingen av DNA-analyser i Norge, og at vi her på Stortinget prøvde å gå inn i det arbeidet som gjøres for å imøtekomme våre ønsker, som jeg regner med er et felles anliggende – å få dette til å fungere best mulig for både politiet, ofre og alle som trenger rettssikkerhet knyttet til DNA-analysene.

Etter sammenslåingen av Folkehelseinstituttet og Rettsmedisinsk institutt er det gjort omfattende omstillinger, forbedringer og investeringer i dette arbeidet. Meldingene er at restanser og saksbehandlingstid går ned, at man f.eks. har gjort det som har vært etterlyst lenge, og fått en internasjonal akkreditering, som det heter, etter standard ISO 17025 når det gjelder sporundersøkelser, og de har nå fått lagt inn de kravene som er internasjonale standarder.

Vi burde også ta på alvor, og det regner jeg med alle miljøer på Stortinget ønsker, at vi ikke snakker de omstillinger og de forbedringer som foregår, ned, men oppmuntrer og snakker dem opp og merker oss positive forandringer. Man må ikke bare holde på at dette kun kan løses ved at det kommer inn private alternativer.

Jeg håper at vi kan følge denne diskusjonen videre, men vi burde også prøve å komme litt ut av skyttergravene – også de som mener privat er den eneste mulige løsning. Det er slik i dag at rettsvesenet, for å få en «second opinion», kan bruke institutter i utlandet som har lignende kompetansenivå, kapasitet og erfaring som norske rettsmedisinske miljøer har. Man er ikke bare avhengig av å få med en privat aktør i systemet her i landet. Man kan gjennomføre «second opinion»-undersøkelser når det er nødvendig for rettsvesenet.

Jeg er glad for at vi følger opp dette spørsmålet. Samtidig etterlyser jeg en fornyelse i argumentasjon og grunnlaget for stadig å komme tilbake til det.

André Oktay Dahl (H) [17:44:26]: Jeg begynte å føle meg forferdelig gammel da jeg hørte at jeg har tatt opp dette hele 14 ganger. Det er godt at representanten Bøhler har god tid til å skaffe seg oversikt over hva opposisjonen foreslår av gode ting. Da kan jeg trøste representanten Bøhler med at dette blir nok siste gangen han får anledning til å debattere noe som undertegnede har tatt opp i denne salen. Det må eventuelt komme andre situasjoner senere når man eventuelt skulle komme tilbake til denne salen. Det kan i hvert fall være en form for trøst.

Når det gjelder skyttergraver: Det er ikke noe mål for Høyre at det er private som skal gjøre dette. Høyres mål er at vi skal ha en mest mulig rettssikker ordning som hjelper kriminalitetsofre aller, aller mest – ikke minst voldtektsofre. Da er det sånn at det viktigste er å få aktører som analyserer raskest mulig på en rettssikker måte og på en kvalitetssikret måte. Det er vårt mål. Hvis det er sånn at Folkehelseinstituttet er det aller, aller beste, er det veldig rart at man ikke har mer åpenhet om hvorvidt resultatene har en statistikk – som tidligere direktør Ballo ved RMI tok initiativet til, men han sluttet etter ni måneders tid fordi han møtte veggen i møte med det tidligere instituttet. Det er rart at man ikke har åpenhet om det. Metoden for å få åpenhet og kvalitet er at man faktisk får konkurranse. Vi ønsker ikke konkurranse for konkurransens egen skyld, men fordi man da får bevist om FHI er så god som man har sagt i seks–sju år at de er. Er de det, lar man dem analysere i vei, og alle kan være fornøyd – til og med Høyre.

Vi har debattert dette veldig mange ganger, og jeg må si det er rart at man er så opptatt av kvalitet når det man har hatt som monopol, først nylig ble akkreditert. Når man nevner land som vi skal sammenligne oss med, er det verdt å merke seg at f.eks. Tyskland, i de ulike delstatene, har et godt system for dette, og Sveits har det. England har til og med nestlederen i komiteen vært på besøk hos. Jeg opplevde ikke at det var så veldig mange kritiske spørsmål til suksessraten man hadde der. Man har bedre resultater i England, og grunnen til det er at de som bestiller en tjeneste, kan stille krav til hva de vil ha, og er man ikke fornøyd med fremdriften og kvaliteten på det som kommer, kan man sende til andre. Det er det eneste vi faktisk ber om.

Jeg skal være kort, jeg skal ikke bruke fem minutter engang, for, som sagt, argumentene er de samme. Men jeg har lyst til å stille et veldig konkret spørsmål til representanten Jan Bøhler om det han avsluttet med. Han ga nemlig inntrykk av at det ikke er noe som helst i veien for at departementet, hvis det får lyst, kan sende dette på anbud til f.eks. private i utlandet. Det var det inntrykket som ble skapt her. Da er spørsmålet: Betyr det at representanten Jan Bøhler heller ikke ser behov for endring av påtaleinstruksen for å gjennomføre det? Da burde det faktisk være en smal sak å åpne opp for det i perioder hvor det kanskje er kø av restanser, når man heller ikke har de prinsipielle motforestillingene som tydeligvis er avgjørende for at man velger ikke å gjøre det.

Jeg vil bare ha klarhet i om man nå mener det er nødvendig, eller om det ikke er nødvendig, å endre påtaleinstruksen for å gjøre dette. Hvis det er full åpning, hvis det ikke er noe hjemmelsgrunnlag for at Kripos kan be om noe, kan man bare sette i gang, for nå har representanten Jan Bøhler klarlagt at det ikke er noe formelt regelverk til hinder for å gjøre det som den enkelte etat måtte synes fornuftig for å få raskest mulig resultater.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:48:37]: Sikring av bevis og ikke minst behandling av dem på en forsvarlig måte er viktig for å sikre borgernes rettssikkerhet, spesielt i sedelighets- og drapssaker. Det er altfor mange som blir utsatt for brutale overgrep, som får snudd livet opp-ned, og som blir preget av dette resten av sitt liv. Det er uholdbart. Voldtekt er eksempel på de mest alvorlige overgrep noen kan utsettes for. Skadene kan være både fysiske og psykiske, og vi vet at voldtektsofre ofte sliter med langvarige ettervirkninger.

Overfallsvoldtekter er skremmende, og selv om det er lett å fokusere på overfallsvoldtekter, utgjør voldtekter som begås på fest, i hjemmet eller i andre sammenhenger, ofte av en kjent gjerningsmann, det største antallet. Det har blitt anslått at det begås mellom 8 000 og 16 000 voldtekter i Norge hvert år, og vi vet at mørketallene er store.

Ifølge SSB ble 874 personer anmeldt for seksuell omgang med barn, 1 075 for voldtekt og 138 for voldtektsforsøk i 2011. Det totale antallet anmeldte seksualforbrytelser i 2011 var 7 pst. høyere enn i 2010. Siden midten av 1990-tallet har det vært en jevn økning i antall anmeldte voldtekter. Jeg tolker det slik at flere tør og ønsker å anmelde, og det er bra, men dessverre er det svært få som blir domfelt. Poenget er ikke at man skal domfelle flest mulig, men at de som har begått slike lovbrudd, skal bli straffet. Vi kan ikke leve med at det er et lite prosentantall av de som anmeldes for voldtekt, som dømmes. Dette er et rettssikkerhetsproblem, og det er en stor utfordring for befolkningens tillit til politi og rettsvesen. Personer som blir utsatt for voldtekt, må tørre å anmelde det. Personer som har gjennomført en voldtekt eller andre overgrep, må dømmes.

Strafferettens strenge krav til bevis gjør at det i voldtektssaker er avgjørende å sikre tekniske spor. Det er også svært viktig med raske avhør av mulige vitner for å sikre at betydningsfulle detaljer ikke glemmes. Derfor er også DNA-analyse meget viktig. Dette er helt åpenbart en offentlig oppgave som krever streng regulering og tilsyn, men det trenger ikke nødvendigvis bety et offentlig monopol. Kristelig Folkeparti er tilhenger av å styrke det offentlige, rettsmedisinske miljøets kompetanse og kapasitet, men i en situasjon der det er behov for økt kapasitet, vil det være i samfunnets interesse å slippe andre aktører til med nødvendig offentlig styring og tilsyn. Vi vet at rask pågripelse av gjerningsmann i voldtektssaker virker avskrekkende. Derfor må samfunnet sette alt inn på at det kan skje.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget i innstillingen fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Statsråd Grete Faremo [17:52:06]: Innledningsvis vil jeg gjøre det helt klart at regjeringen er opptatt av en forsvarlig behandling og gransking av bevismateriale som politiet samler inn, enten det gjøres av politiet selv eller sakkyndige utenfor politiet. Det er også viktig at alle ledd i bevissikringskjeden bidrar til rask behandling og kvalitet. Det er vel ikke på noe annet rettsmedisinsk område, for så vidt kriminalteknisk område, det i den senere tid har vært mer oppmerksomhet og blitt satset mer enn i forbindelse med DNA-reformen. Det er satset betydelig på bedre sikring av biologiske spor på åsteder, oppbygging av DNA-register og investert mye i analysekapasitet ved Folkehelseinstituttet under Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen og et flertall i Stortinget er av den oppfatning at rettssikkerhet og kvalitet best sikres ved at den type analyser vi her taler om, utføres i offentlig regi og uavhengig av forretningsinteresser. Behandling og analyse av DNA-spor i straffesaker er håndtering av bevismateriale og derfor et ledd i en bevissikringskjede som bl.a. skal tilfredsstille strenge krav til rettssikkerhet.

Jeg ser at forslagsstillerne selv viser til at det meste av tilgjengelig ekspertise knyttet til rettspsykiatri er privat, fragmentert og så langt uten et bra nok kontrollregelverk. Jeg ser ikke at denne beskrivelsen skal være et argument for å stykke opp DNA-undersøkelsene på et privat marked. Regjeringen oppnevnte som kjent 25. januar i år et bredt sammensatt utvalg som skal gjennomgå straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker. I tillegg er det igangsatt et internt arbeid under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet for å utrede eventuelle forslag til organisering av rettspsykiatrien. Så rettspsykiatrien er det også tatt tak i.

Målet med sammenslåingen av tidligere Rettsmedisinsk institutt og Folkehelseinstituttet under Helse- og omsorgsdepartementet har vært å samle rettsmedisinske miljøer for å styrke kvaliteten på de rettsmedisinske tjenestene. Det siste året har det vært en betydelig nedgang i restanser og saksbehandlingstid for DNA-saker. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet utfører Folkehelseinstituttet tiltak for ytterligere å redusere behandlingstiden. Folkehelseinstituttet viser til at arbeidet ved instituttet, som omfatter sporundersøkelser, er akkreditert etter standarden ISO 17025, og laboratoriet benytter ved undersøkelsene de samme anerkjente og etablerte metoder som andre tilsvarende laboratorier. Folkehelseinstituttet deltar i såkalte ringtester som viser at kvaliteten på arbeidet er høy og i henhold til de krav som den internasjonale standarden stiller. Det rettsgenetiske fagmiljøet i Folkehelseinstituttet har således vært gjennom en stor omstilling. De tilsatte har utvist både endringsvilje og endringsdyktighet i disse prosessene. Det er således ikke mitt inntrykk at det mangler endringsdyktighet i offentlige analyseinstitusjoner, slik representantene bak forslaget viser til.

Finansiering av rettsgenetikk er nå samlet under Helse- og omsorgsdepartementet, også ansvaret for tilskudd til Rettsgenetisk Senter i Tromsø. Helse- og omsorgskomiteen har i den forbindelse bedt om en helhetlig, faglig og økonomisk vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske tjenester hensiktsmessig kan organiseres, jf. Innst. 11 S for 2012–2013. Jeg har tillit til at helse- og omsorgsministeren følger dette opp. I påvente av vurderingen er Folkehelseinstituttet og Rettsgenetisk Senter oppfordret til å utvikle et samarbeid der dette er relevant.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [17:56:35]: Jeg registrerte med tilfredshet at Jan Bøhler startet sitt innlegg i stad med å si at man kanskje ikke skal være så kategorisk – og det gjaldt vel for så vidt begge sider i denne saken.

Jeg viser til første side av innstillingen, for der skriver flertallspartiene følgende:

«Flertallet ønsker ikke at dette arbeidet skal gjøres av kommersielle aktører (…)»

Så viser jeg til svarbrevet fra statsråden, for der skriver hun som begrunnelse for hvorfor man ikke ønsker å gå inn for representantforslaget:

«(…) og anser det derfor ikke som nødvendig å få flere akkrediterte aktører på det nåværende tidspunkt.»

Betyr dette at statsråden ikke er like kategorisk i sin avvisning som flertallspartiene er i innstillingen?

Statsråd Grete Faremo [17:57:31]: Det er jobbet mye for å sikre god kvalitet og hurtighet i behandlingen av DNA-prøvene. Folkehelseinstituttet har gått en svært lang vei i arbeidet med dette, og nå leverer de langt bedre og raskere tjenester enn tidligere. Det er riktig at vi har vært opptatt av å sikre at disse prøvene blir best mulig, og at vi derfor ikke har sett det riktig å stykke opp og bruke flere aktører enn nødvendig. Vi har også skjelt til hvordan dette er organisert i våre naboland.

Dette har vært et kvalitets- og økonomispørsmål – å sikre god organisering av prøvene og å sikre at vi kan ta ansvaret for disse prøvene på en hensiktsmessig og god måte – og derfor har det ikke vært en dogmatisk tilnærming til spørsmålet om bruk av kommersielle aktører.

André Oktay Dahl (H) [17:58:42]: Jeg har først lyst til å skryte av forrige taler fra Kristelig Folkeparti, som traff spikeren på hodet, for dette handler egentlig om enkeltmennesker, ikke om å beskytte store, offentlige systemer.

Men mitt spørsmål til statsråden er om hun kan forklare den prinsipielle forskjellen mellom det faktum at man sier nei til å bruke private aktører når det gjelder å analysere DNA i straffesaker, men synes det er helt greit å kjøpe private tjenester for analyser i asylsaker. Der er det spørsmål om liv og død for de menneskene det er snakk om, mens DNA-analyse i straffesaker handler om å finne ut hvem som har vært på et åsted, eventuelt hvem som ikke har vært der. UDI la igjen ut et anbud på Doffin i februar.

Da er spørsmålet: Er prinsippene ulike, avhengig av om det er asylsaker, eller om det er straffesaker?

Statsråd Grete Faremo [17:59:34]: Jeg har ikke sett at private aktører i denne situasjonen kunne hjelpe fram bedre kvalitet på de prøvene som skulle analyseres og testes. Det har vært riktig i situasjonen å sette søkelyset på hva vi kan gjøre for å sikre at Folkehelseinstituttet kunne bedre sine resultater, levere resultatet av sine prøver hurtigere. Det har ikke vært et dogmatisk spørsmål hvorvidt man skulle anvende private aktører. Det har rett og slett, som sagt, blitt gjort et stort arbeid for å sikre best mulig resultat av de investeringene Stortinget har gjort i den store DNA-reformen.

André Oktay Dahl (H) [18:00:28]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet om forskjellen på asylsaker og straffesaker, men nå skal jeg være veldig klar. Siden man ikke er dogmatisk i asylsaker – dette er et ja/nei-spørsmål – er statsråden prinsipielt for eller mot at man kan bruke det i straffesaker også? Eller er det også bare et pragmatisk spørsmål, på samme måte som i asylsaker?

Statsråd Grete Faremo [18:00:56]: Jeg tror ikke jeg skal la meg presse inn i ja/nei-formen fra representanten Oktay Dahl.

Men når man gjennomfører en så stor reform som DNA-reformen var, var det viktig hele tiden å ha en tilnærming til hva som gir de beste resultatene. Derfor har vi satt fokus på Folkehelseinstituttet og på behovet vi hadde på å få til bedre resultater enn hva man hadde for noen år siden. Og jeg er glad for å kunne si at nå lykkes instituttet godt. De deltar også i internasjonalt samarbeid, såkalte ringtester, noe som gjør at de jevnlig får testet sine resultater opp mot hva som oppnås internasjonalt. Ved å anvende ISO-standarden, sikrer vi en kvalitet i disse prøvene som er helt avgjørende for å sikre god straffesaksbehandling.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Jan Bøhler (A) [18:02:15]: Jeg skal bare oppklare en åpenbar misforståelse. Jeg snakket i mitt innlegg om rettssystemet, om at jeg tror det har vært eksempler på at man i retten har fått inn en «second opinion» i forhold til DNA-prøver. Jeg snakket ikke om en generell bruk av private institutter i etterforskning og fra politiets side – bare for å ha oppklart det, som var et spørsmål fra representanten Oktay Dahl.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.