Kåre Simensen (A) [12:39:57]: (ordfører for saken): EØS- og EU-direktiv er på den politiske dagsordenen stadig vekk. De fleste direktivene vedtas uten de store debattene, mens atter andre er til forargelse og der sterke adjektiver hentes fram for å beskrive alt det vonde og leie EØS-avtalen påfører oss i vår hverdag. I denne kategorien hører vel både datalagringsdirektivet, postdirektivet og ikke minst vikarbyrådirektivet hjemme, mens vi i motsatt ende nok vil kunne si at dagens sak om forbrukerrettigheter mer er en gladsak.

Ser vi på forbrukersiden, er det flere direktiv som har styrket våre rettigheter. Et godt eksempel er når vi skal ut å reise og det oppstår forsinkelser. Etter forholdsvis kort tid kan vi med direktivet i hånden kreve at våre rettigheter til kompensasjon innfris. I tillegg har vi tatt inn i vårt lovverk en rekke direktiv som også har styrket våre forbrukerrettigheter. Helt kort kan jeg nevne direktivet som forbyr urimelige avtalevilkår, direktivet om villedende reklame, timesharedirektivet, kjøpslovsdirektivet og e-handelsdirektivet, for å nevne noen.

Da EU i oktober 2008 fremmet et forslag til direktiv om forbrukerrettigheter, var det mange som følte at nå sto flere av våre opparbeidede forbrukerrettigheter for fall. Forslaget som ble lagt fram, var omfattende og tok sikte på å erstatte direktiv om fjernsalg, om dørsalg, om forbrukerkjøp og om urimelige avtalevilkår. Og det som utfordret oss, var at direktivforslaget var totalharmonisert, noe som vil si at EØS-statene i sin nasjonale lovgivning ikke kan innføre eller opprettholde regler som avviker fra direktivet.

Forslaget viste seg å være kontroversielt – og ikke bare her i Norge. Nå er jo vår europapolitikk slik at vi stort sett bare kan argumentere mot det som kommer fra EU når det er nødvendig. Det ble også gjort da kommisjonens forslag ble kjent, men vi gjorde noe mer enn bare å gi uttrykk for hvor urettferdig vi syntes direktivforslaget var for meg og deg. Jeg tror at den jobben som ble gjort fra mange hold fra norsk side, var banebrytende for hvordan Norge kan komme tidlig nok på banen for å påvirke innholdet i et direktiv. I all beskjedenhet kan vi vel si at det arbeidet som ble igangsatt for å forsøke å endre innholdet i direktivet, bør danne mal for hvordan norske synspunkter i en sak kan nå fram overfor de besluttende organer i Brussel. Men da må vi være til stede der det skjer.

Erfaringene fra denne saken viser at god og tidlig forankring nasjonalt, kombinert med klare synspunkter, var viktig for å nå fram i prosessen. Det ga grunnlag for en målrettet innsats, og norske analyser og synspunkter på et tidlig stadium kunne tjene som grunnlag for kontakten med aktører i EU som ennå ikke hadde en helt klar oppfatning. Dette fikk vi også erfare gjennom møter med europeiske parlamentarikere, spesielt tyske og danske parlamentarikere, der vi ble gjort kjent med at vi ikke sto alene om å mene at direktivforslaget måtte endres.

Forslaget ble etter hvert kritisert for å sette et for lavt nivå på forbrukerbeskyttelsen, og dels skapte prinsippet om totalharmonisering problemer med å komme til politisk enighet. Sluttresultatet av forhandlingene mellom Europarådet og EU-parlamentet ble et direktiv med vesentlig mindre anvendelsesområde enn det som var EU-kommisjonens opprinnelige forslag.

Regler om forbrukerkjøp og urimelige avtalevilkår ble tatt ut av direktivet, slik at det nå omfatter regler om informasjonskrav ved forbrukerkontrakter, opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenfor utsalgssted, og regulering av leveringstiden i forbindelse med forbrukerkjøp. Det betyr at direktivet bl.a. omfatter virkeområdene til dørsalgsdirektivet og fjernsalgsdirektivet.

Direktivet om forbrukerrettigheter som vi i dag skal vedta, nødvendiggjør endringer i flere norske lover. Angrerettloven må endres på en del punkter. Hvordan det skal skje, er det ikke tatt stilling til per dags dato. Gjennomføring av direktivet vil videre kreve endringer i forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven. Det vil også kreve lovregulering om forbrukerkontrakter som i dag til dels er regulert av ulovfestet kontraktsrett. Det vil også kunne bli aktuelt med endringer i finansavtaleloven.

Det er stor politisk enighet i dette huset om vår forbrukerpolitikk, og den samme enigheten kommer da også til uttrykk i komiteens behandling av dette EU-direktivet. En enstemmig komité gir sin tilslutning til de endringene som dette direktivet har av konsekvenser for vårt lovverk og våre forbrukerrettigheter.

Komiteen er videre fornøyd med at direktivet kun på svært begrensede områder reduserer norske forbrukeres rettigheter, mens det på andre områder innebærer en styrking av forbrukerrettighetene våre. Komiteen vil understreke betydningen av at i tillegg til de endringene direktivet vil medføre i norsk rett, er det viktig å merke seg de endringene direktivet vil medføre i andre europeiske lands rett, som igjen vil påvirke norske forbrukere når de oppholder seg i EU-/EØS-land – og også gjennom handel over nett fra EU-/EØS-land. Komiteen vil også understreke betydningen av at på mange områder og i mange land vil direktivet inneholde en betydelig styrking av forbrukerrettighetene.

Helt til slutt: Familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling har blitt forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som slutter seg til familie- og kulturkomiteens utkast og har ingen ytterligere merknader.

Presidenten: Takk for det, ordfører. Det virker som om Stortinget heller ikke har noen ytterligere merknader, og at debatten i sak nr. 5 dermed er ferdig.