Jan Bøhler (A) [11:54:39]: «Det har stadig vært reist debatt om hvordan reglene for fritak fra nasjonale prøver praktiseres. Det største spørsmålet er ikke nødvendigvis selve andelen som fritas, men om disse elevene forblir på et nivå hvor de ikke kan delta i nasjonale prøver gjennom hele grunnskolen.

Har statsråden tanker og forslag til hvordan regelverket rundt nasjonale prøver og praktisering av dette kan forbedres, og kan det særlig legges opp til en bedre rapportering av om det er de samme elevene som fritas gjennom hele skoleløpet?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:55:15]: Det primære formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene, kommunene og de nasjonale myndighetene.

Det er også en målsetting at prøvene skal være til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Når de nasjonale prøvene brukes med vett og forstand, legger man særlig vekt på oppfølgingen av dem, slik at man tar tak i de læringsutfordringene enkelte elever har.

For elever som har spesielle utfordringer, enten fordi de har et annet morsmål enn norsk, eller fordi de har en eller annen form for lærevansker, finnes det andre verktøy og prøver som er bedre egnet enn nasjonale prøver til å følge dem opp.

For å få best mulig informasjon på skole- og kommunenivå er det ønskelig at flest mulig elever tar prøvene. Hensynet til at enkelte elever vil ha lite utbytte av å ta prøvene, gjør at det likevel er åpnet for fritak. Fritaksreglene er utformet slik at de åpner for bruk av skjønn til en viss grad. Det gjør at praktiseringen av fritaksreglene kan variere, men det er et mål at reglene skal forstås og praktiseres så likt som mulig.

Kort fortalt er fritaksreglene slik: Det kan gis fritak fra nasjonale prøver for elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige, etter § 2-8, og når det for den samme eleven er gjort en vurdering av at prøven ikke vil ha noe særlig å si for elevens opplæring.

Andelen elever som blir fritatt, varierer med elevgrunnlaget. En skole som har mange elever fra språklige minoriteter eller med spesialundervisning, vil normalt ha et høyere fritak enn skoler med få slike elever. Det betyr ikke nødvendigvis at fritaksreglene praktiseres ulikt. Også innenfor disse gruppene er det store forskjeller.

I en rapport som Kunnskapsdepartementet mottok fra fylkesmennene om gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2011, ble bl.a. fritaksreglene for nasjonale prøver kommentert. Det var noen av fylkesmennene som var bekymret for at skoler og kommuner bruker fritak som strategi for å oppnå bedre resultater, men bekymringen var størst for at skoler fritok for få elever fra prøvene og dermed utsatte enkeltelever for noen utfordringer som var langt unna det som var mulig å mestre. Det gir nederlagsfølelse og ikke et godt grunnlag for læring senere.

Utdanningsdirektoratet har bl.a. på bakgrunn av tilbakemeldingene fra fylkesmennene utarbeidet ny veiledning til skoleledere og skoleeiere som tydeliggjør ansvar, regler og rutiner for fritak. De vurderer nå om det er behov for ytterligere informasjon og veiledning om fritaksreglene.

De personopplysningene som ligger inne i nasjonale prøver, må vi behandle med forsiktighet. Derfor er det begrenset hvordan f.eks. kommunene kan følge enkeltelever. Vi har den typen informasjon på nasjonalt nivå, men hvis skolene er gode til å ta tak i de læringsutfordringene elevene har, er det ikke en permanent tilstand at elevene f.eks. må fritas eller være på laveste nivå.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Bøhler (A) [11:58:36]: Takk for svaret.

Jeg vil først rose statsråden for i arbeidet sitt å legge veldig stor vekt på at vi må forebygge «dropouts» i videregående skole, allerede i grunnskolen – altså at vi må ta tak i dem som faller utenfor den vanlige læringsutviklingen, tidlig. Det jeg er bekymret for i den sammenhengen, er at det på en del skoler er ganske mange elever – vi har sett tall opp mot 40 pst. – som fritas fra nasjonale prøver, og at de gjennom hele skoleløpet blir gående utenfor læringsutviklingen.

Derfor mener jeg at en veldig viktig informasjon er om det er en stor andel av elevene som fritas på den enkelte skole, som er fritatt gjennom hele skoleløpet. Det er dessverre sånn at nasjonale prøver i veldig stor grad er i fokus. Det er varierende i ulike kommuner og ulike skoler, men jeg er altså redd for at mange av de treningstiltakene som settes inn, når den delen av elevene som deltar på nasjonale prøver, mens de andre går glipp av en viktig del av det som er motivasjonen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:59:42]: Jeg tror jeg kan berolige representanten med at vi også har noe vi kaller kartleggingsprøver, som først og fremst er ute etter å finne de 10–20 pst. av elevene som trenger ekstra oppfølging. Det har vi i tillegg til de nasjonale prøvene, så skolene har gode hjelpemidler for å finne de elevene som har noen ekstra utfordringer når det gjelder læring. Men det viktige her er at man klarer å ta tak i de læringsutfordringene, slik at de elevene får brukt det potensialet de har, og at de ikke blir låst fast til lave prestasjoner dersom de har mulighet til å komme lenger. Så jeg deler den bekymringen det gis uttrykk for her.

Vi får en egen evaluering av nasjonale prøver. Den kommer denne våren. Da skal vi gå igjennom hvor effektivt det virkemidlet er. Jeg er opptatt av at den refleksjonen som skjer rundt bruken av nasjonale prøver, nettopp dreier seg om hvordan man kan bidra til bedre læring og ikke om den overforenklede rangeringen som jeg ser at enkelte kommuner har. Jeg tror det gir oss en helt feil fokusering på bruken av de nasjonale prøvene.

Jan Bøhler (A) [12:00:53]: Hvis jeg kort skulle komme med fire innspill til hvordan man kunne forbedre og unngå feil fokusering, er det første at man burde gi sterke føringer på at resultatlønn for rektorer ikke bør knyttes til resultatene ved nasjonale prøver.

For det andre bør man ikke bruke tid på skolene til tørrtrening på nasjonale prøver. Man bruker mye tid på gamle nasjonale prøver som et puggeopplegg for hvordan man skal takle neste prøve, hvor de som er fritatt, faller utenfor hele den prosessen.

Det tredje jeg vil si, er at man kanskje burde se på bekrivelsen av hvem som kan fritas. Vi ser f.eks. at Rommen skole i Oslo, der over 90 pst. av elevene har minoritetsbakgrunn, har gått ned i antallet de fritar. De har gått ned mot 7 pst, mens andre skoler ligger opp mot 40 pst., og det gir veldig mange forskjellige utslag.

Det fjerde jeg vil nevne, er at jeg synes det ville vært nyttig å følge med på hvor stor andel på skolene som er fritatt gjennom hele skoleløpet, som altså er gjengangere, fordi det forteller noe om skolens resultater når det gjelder de andre tiltakene man setter inn overfor den gruppa.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:02:01]: Jeg er enig med representanten Bøhler i det. Vi får se hvilke muligheter vi kan få til innenfor de kravene vi har når det gjelder personopplysning, for det er viktig at vi klarer den balansegangen. Så er jeg enig i at vi hele veien må sørge for at man har en likere praksis når det gjelder fritak, sånn at ingen fristes, fordi det f.eks. er en veldig ensidig fokusering på rangering, til å tøye regelverket av den grunn. Det er i utgangspunktet barnets utbytte av å delta i de nasjonale prøvene som skal være avgjørende.

Så vi har en litt mer overordnet kunnskap om hvordan elever eller grupper av elever utvikler seg nivåmessig sammenlignet med andre elever over tid. Det viser at det kan være til dels ganske store endringer, f.eks. for elever som presterte på laveste nivå når det gjaldt lesing på femte trinn, har 32 pst. kommet på nivå 3. Det er litt forskjellige inndelinger i nivåer, men de har helt opplagt løftet seg betydelig til åttende trinn. Så det skjer betydelig progresjon, og hvis vi fokuserer på det, kan vi håndtere dette med vett og forstand.

Presidenten: Stortinget går nå til spørsmål 9.