Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 23. januar 2013 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Arne Sortevik (FrP) [12:09:57]: «Bergensbanen er viktig for både gods- og passasjertrafikk mellom Bergen og Oslo. Banen krysser høyfjellsområder der det ikke er sammenhengende veiforbindelse langs banen. Dette gir ekstra sikkerhetsmessige utfordringer, spesielt for passasjertransport.

Med bakgrunn i avsporing vinter 2007 og» – her har jeg skrevet «brannen i 2010», jeg beklager det, det riktige årstallet er 2011 – «brannen i 2011 samt ny sikkerhetsstyringsforskrift i 2011: Hvordan forsikrer statsråden seg om at både Jernbaneverket og NSB har fokus på passasjersikkerhet og beredskap og arbeider med forbedring av sikkerhet og beredskap?»

Statsråd Marit Arnstad [12:10:47]: Sikkerhet for de reisende er en avgjørende premiss for å kunne opprettholde trafikken på jernbanestrekningene våre. Som representanten Sortevik påpeker, er det særlige utfordringer med en bane som går så høyt til fjells som Bergensbanen gjør, og som også til dels, iallfall etappevis, går langt fra veg. Jernbaneverket og NSB har ansvaret for at det er etablert en beredskap som tar høyde for den ekstra risiko som dette medfører.

Jernbaneverket har beredskapsrutiner tilpasset både de geografiske forholdene og de aktuelle værforholdene. Visitasjonshyppigheten kan økes, og snøryddingen kan styrkes. Linjen kan stenges for trafikk om det ikke er forsvarlig å sende tog over høyfjellet. NSB har ansvaret for passasjerene og har bl.a. utstyr om bord som skal redusere problemene for de reisende hvis strømmen skulle gå vinterstid. NSB har også et beredskapstog som kan settes inn i nødstilfeller. I tilfelle en alvorlig hendelse skulle oppstå, vil også nødetatenes ressurser bli satt inn.

Beredskapsplanene skal tilpasses på bakgrunn av erfaringer. En av de erfaringene en har gjort seg, er brannen på Hallingskeid i 2011.

Den systematiske oppfølgingen av Jernbaneverkets og NSBs beredskap i denne sammenheng skal skje gjennom Statens jernbanetilsyn. Jernbanetilsynet er tilsynsmyndighet for jernbanevirksomhetene og har også et veiledningsansvar overfor disse.

Jernbanetilsynet er aktivt med for å prøve å påvirke jernbanevirksomhetenes sikkerhetsarbeid bl.a. gjennom utvikling av regelverk, ved å gi tillatelser og gjennom sin risikobaserte kontrollvirksomhet. Dette gjelder også gods- og passasjertrafikken på Bergensbanen.

Jeg har lyst til å nevne spesielle aktiviteter som er gjennomført, eller planlegges, og som kan påvirke sikkerhetsstyringen:

  • Det er ført tilsyn med virksomhetenes beredskap.

  • Jernbaneverkets arbeid med etablering av en beredskap knyttet til klimatiske forhold er fulgt opp.

  • Beredskap er valgt som et fokustema i Jernbanetilsynets tilsynsprogram for 2013.

  • Sikkerhetstilrådninger knyttet til jernbaneulykker på Bergensbanen gitt av Statens Havarikommisjon for Transport er under aktiv oppfølging.

  • Jernbanevirksomhetene er pålagt å rapportere enkelthendelser og å sende inn en årsrapport.

  • Tilsynet driver aktiv veiledning, bl.a. gjennom regelmessige veiledningsmøter.

Etter min vurdering tar både NSB og Jernbaneverket beredskapsarbeidet svært seriøst, og forbedringsbehov som avdekkes av Statens jernbanetilsyn, blir fulgt opp.

Arne Sortevik (FrP) [12:13:29]: Takk for svaret.

Nytt regelverk kom altså i 2011. Staten er ansvarlig – som eier av både Jernbaneverket og NSB. Begge skal etter forskrift ha et sikkerhetsstyringssystem. Begge skal planlegge og gjennomføre de risikovurderinger som er nødvendige for å fastslå om driften er innenfor akseptert risiko. Begge skal undersøke og analysere jernbaneulykker.

Er det statsrådens oppfatning at beredskapen er blitt bedre etter de to nevnte ulykkene, altså avsporingen i 2007 og brannsituasjonen i 2011? Vet statsråden om dette er en oppfatning som Jernbanetilsynet deler?

Statsråd Marit Arnstad [12:14:17]: Som jeg viste til i mitt svar, er sikkerhetstilrådninger knyttet til tidligere jernbaneulykker på Bergensbanen gitt av havarikommisjonen under aktiv oppfølging. Jernbanevirksomhetene er pålagt å rapportere enkelthendelser, men også å ha en årlig gjennomgang knyttet til sikkerhetsstyring. Tilsynet driver en aktiv veiledning.

Etter min vurdering, samlet sett, tar både NSB og Jernbaneverket dette beredskapsarbeidet seriøst – og tar også på stort alvor at de forbedringsbehovene som avdekkes av Statens jernbanetilsyn, blir fulgt opp.

Jeg har også lyst til å nevne – jeg var inne på det i mitt svar – at beredskap også er valgt som et fokustema i Jernbanetilsynets tilsynsprogram for 2013. Det vil jo være ytterligere et grep for å gå nøyere inn i sikkerhets- og risikoarbeidet knyttet til jernbanevirksomheten.

Arne Sortevik (FrP) [12:15:17]: Igjen takk for svaret.

Havarikommisjonen kom med rapport i juni 2012, etter brannen på Hallingskeid stasjon i 2011. De rettet kritikk mot brannberedskapen. I april 2011 uttalte brannsjefen på Voss til NRK Hordaland:

«Bergensbanen har hatt flaks altfor lenge.»

Og videre:

«De sender tog av gårde over Hardangervidda under alle slags forhold.»

I går, 22. januar 2013 – nesten to år senere – sa brannsjefen på Voss:

«Katastrofe om det skjer i 20 minus.

Ei vinterulukke på Bergensbanen kan koste liv.»

Er det slik? Er det flaks som skal avgjøre om passasjerene på Bergensbanen, spesielt vinterstid, kan regne med trygghet når de er passasjerer over fjellet?

Statsråd Marit Arnstad [12:16:18]: Som jeg har vært inne på, foregår det et systematisk arbeid når det gjelder både spørsmålet om hvorvidt tog skal ha tillatelse til å kjøre over fjellet, og hvilken type beredskap en skal ha for både passasjerenes og togets del, dersom toget går over fjellet.

Jeg har forståelse for bekymringen til brannsjefen på Voss, men jeg er kjent med at det er gjort en rekke tiltak når det gjelder beredskapen, både av NSB og av Jernbaneverket. Det dreier seg bl.a. om å ha på plass tiltak overfor passasjerene slik at de er i stand til å kunne oppleve en strømstans eller en togstopp, og spørsmålet om f.eks. ekstra strømaggregater på stasjonene på høyfjellslinjen. Men først og fremst skal både Jernbaneverket og NSB gjøre en sjølstendig vurdering av hvorvidt det er forsvarlig å føre tog over fjellet. Og dersom en velger å la toget gå, skal en ha på plass skikkelig beredskap.

: