Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:31:36]: (ordfører for saken): I dag har vi til behandling et forslag fra Venstre om likebehandling av kompetansesentre for rytmisk musikk. Høyre synes dette er et godt initiativ fra Venstre. I dag er det slik at samtlige regionale kompetansesentre for jazzmusikk mottar fast statstilskudd over statsbudsjettet, men det er ikke praksisen for de regionale kompetansesentrene for rytmisk musikk. Kompetansesentrene for rytmisk musikk bør likestilles, og de bør få fast årlig statstilskudd til drift.

Regionale kompetansesentre skal utvikle bransjen og musikkmiljøene. Hovedmålsettingen er en profesjonalisering av bransjen og å sikre rekruttering, nyskaping og mangfold. Kompetansesentre av denne typen finnes i dag i seks norske byer, og er under etablering i Østfold. De mottar kommunale og fylkeskommunale tilskudd og prosjekttilskudd fra private og offentlige samarbeidspartnere.

Et statlig driftstilskudd til nevnte type kompetansesentre for rytmisk musikk er en god og effektiv investering for å utvikle næringspotensial, kompetanse, nettverk, infrastruktur, nyskaping og musikalsk mangfold på det rytmiske musikkfeltet i regionene. For å styrke og sikre videreføring av kompetansesentrenes viktige arbeid i hele landet må disse sentrene få forutsigbare og like driftsvilkår.

Problemstillingen som her blir løftet fram i representantforslaget, ble drøftet av Løken-utvalget, omtalt i St.meld. nr. 21 for 2007–2008. Her heter det at departementet er kjent med at de regionale kompetansesentrene for rytmisk musikk ikke har like finansieringsvilkår.

Løken-utvalget gjorde gode vurderinger, som en enstemmig komité støtter i innstillingen til den samme stortingsmeldingen. Intensjonen var at ordningen skulle styrke de ulike kompetansesentrene for rytmisk musikk.

Høyre ser i likhet med Venstre behovet for å støtte prinsippene om likebehandling av kompetansesentrene uavhengig av rytmisk musikksjanger, og at det benyttes objektive kriterier for tildelingen.

Regjeringen viser til at kompetansesentrene for rytmisk musikk fra 2009 mottok tilskudd over kap. 320, post 74, som fra 2010 er forvaltet av Norsk kulturråd. Regjeringen viser videre til at ordningen er under evaluering, og at en rapport skal foreligge før sommeren. På bakgrunn av det vil man derfor ikke ta stilling til forslagene.

Høyre mener kompetansesentrene for rytmisk musikk er viktig for å utvikle musikkbransjen og for å skape innovasjon, mangfold og økt privat verdiskaping. Høyre støtter derfor forslagene fra Venstre, og jeg tar med dette opp forslagene i innstillingen.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Lene Vågslid (A) [15:35:15]: Gjennom Kulturløftet har regjeringa lagt til rette for ei god satsing på norsk musikk. Me har innkjøpsordningar for fonogram, digital formidling, støtte til spelestader, lokale arrangørar, festivalar, og mykje meir kan nemnast. Det har vore ein betydeleg auke i dei åra me har styrt kulturpolitikken, og for 2012 blir musikk den største avsetninga hjå Kulturrådet. Samla auke på musikkområdet i den perioden me har styrt, inklusiv avsetningar på Kulturrådet, er på 554,1 mill. kr.

Rytmisk musikk er ein svært viktig sjanger innafor kulturlivet, og utvikling av kompetansenettverka og kompetansesentra er viktig for feltet og for kulturlivet i det heile. Men eg er einig med statsråden i svarbrevet hennar, at det er viktig å sjå på både styrkar og svakheiter ved ordninga og vente med å vedta konkrete forslag før ein har ferdig evalueringa av ordninga – dette fordi me ynskjer at ho skal vere føremålstenleg og til det beste for aktørane og kulturlivet. Derfor vil fleirtalet i komiteen ikkje at me føregrip evalueringa.

Dei rytmiske kompetansesentra og kompetansenettverka er viktige, og eg meiner at regjeringa har gjort viktige grep for det rytmiske musikkfeltet, bl.a. gjennom stortingsmeldinga «Samspill Et løft for rytmisk musikk», som var den fyrste stortingsmeldinga på dette feltet nokon gong.

Dei ulike kompetansenettverka er sette saman med ulik historikk, med ulik forankring og ulikt føremål, og det er etter fleirtalet sitt syn viktig å få greie på om ein har oppnådd dei måla ein har sett seg, og kva som kan gjerast vidare for å få ordninga til å fungere optimalt. Så sjølv om forslaga som ligg her i dag, kan vere både gode og fornuftige, er eg oppteken av at me skal ha ein grundig gjennomgang av ordninga, slik at me får god kunnskap om korleis ordninga har fungert, som vil gje oss god lærdom om korleis ho skal fungere vidare. Når ein har sett i verk ein slik type evaluering, ynskjer eg å sjå kva ein der kjem fram til. Eg ser òg fram til regjeringa si oppfølging av denne evalueringa. Elles vil eg berre vise til statsråden sitt svarbrev til komiteen.

Trine Skei Grande (V) [15:38:16]: Som kulturpolitiker for Oslo må jeg si at de rytmiske sentrene har vært veldig viktige for utviklinga av kulturlivet i Oslo, for festivallivet i Oslo og som en drivkraft for kulturpolitikken i området. Der ser vi at de spiller en avgjørende rolle rundt omkring i landet.

Det må også innrømmes at kulturpolitikere fra andre deler av landet har misunt det at man kan ha slike motorer som de rytmiske sentrene kan være. Ut fra det har vi i Venstre bestemt at vi mener at det må være likebehandling. Det foreslår vi også i våre budsjetter, men vi foreslår også i et Dokument 8-forslag å få en slik likebehandling. Jeg er glad for at vi får støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet. Høyre støtter også å innføre et regelverk som gjør at dette blir rettferdig.

Den rytmiske musikken har en måte å være organisert på som er mer krevende enn mange av de andre musikksjangrene, som i løpet av noen hundre år har havnet i gode former for sin formidling, opplæring og utvikling. Men den rytmiske musikken, med hele sitt spekter, har andre måter å oppstå, vokse videre og utvikle seg på. Derfor trenger den andre typer oppfølging. Slik sett har de rytmiske sentrene fungert veldig godt, og det er noe jeg unner hele landet å få. Det var bakgrunnen for at vi ønsket å fremme dette forslaget i salen.

Vi kommer til å følge dette opp videre, både i budsjetter og i andre sammenhenger hvor vi har muligheten til å påvirke. For oss er det viktig at det offentlige opptrer likeverdig rundt omkring i landet, jf. forrige sak. Det er viktig at det offentlige har gode støttemidler, slik at vi ikke får en ren «skipsrederstyrt kulturpolitikk» – jeg tror det var statsråden som en gang brukte de ordene – slik at folk ikke trenger å ringe de rike for å få hjelp til prosjektene sine. Slik sett synes jeg det er viktig at det offentlige opptrer rettferdig med de ulike tiltakene man har, og det er viktig at man også opptrer sosialt utjevnende når man ser at det er viktige utfordringer man står overfor.

Derfor la Venstre fram de to forslagene i dag.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:41:00]: Denne regjeringen har siden vi tok over i 2005, arbeidet grundig for å likestille de ulike sjangrene på musikkfeltet. Profesjonalisering og kompetanseheving på det rytmiske feltet har i den sammenhengen vært veldig viktig. I tråd med den stortingsmeldingen som vi kaller samspillmeldingen, er det stilt midler til rådighet til utvikling av kompetansesentre for rytmisk musikk. Hensikten er å bidra til landsdekkende nettverk av kompetansesentre og nettverk på det rytmiske området.

I 2012 ble det satt av 5,3 mill. kr, fordelt på seks regionale kompetansenettverk av Norsk kulturråd. Disse nettverkene er sammensatt av ulike sjangersentre innenfor rock, folk, jazz, ulike interesseorganisasjoner og festivaler. Tilskuddsordningen som forvaltes av Norsk kulturråd, er basert på en tanke om at kompetanseutvikling skal foregå ved allerede etablerte strukturer i regionene. Det er stilt krav til at tilskuddet skal gå til kompetanseutviklende tiltak.

De regionale kompetansenettverkene skal tilby et støtteapparat for profesjonelle utøvere og utøvere i etableringsfasen, uavhengig av musikkuttrykket.

Samordning og samarbeid på tvers av og utover det rytmiske feltet er vektlagt.

Det er ikke gitt tilskudd til drift av nye kompetansesentre etter St.meld nr. 21 for 2007–2008 Samspill. Driftstilskuddet til allerede etablerte og fungerende sentre og nettverk er imidlertid videreført som eksisterende strukturer med kompetanse som det er viktig å ta vare på.

Norsk kulturråd har forvaltet avsetningen til kompetansesentre for rytmisk musikk siden 2010. Også driftstilskuddet til fire av de fem jazzsentrene og BRAK blir bevilget over post 74 under Norsk kulturråd.

På oppdrag av Kulturdepartementet har Kulturrådet satt i gang en evaluering av de regionale kompetansesentrene for rytmisk musikk og tilskuddsordninger, og de skal se på mål, midler, prosesser og resultater. De skal se på målgrupper og faglige og organisatoriske løsninger. Hvilke resultater som er oppnådd, skal også belyses, og de skal også komme med forslag til endringer.

Jeg vet at det er et sterkt ønske om driftsstøtte fra flere sjangersentre i regionene og spesielt innenfor rock og folkemusikk. Søknader kommer fra både sentre som inngår i de seks regionale sjangerovergripende kompetansenettverkene, og fra sentre og aktører som ønsker egne, selvstendige løsninger på kompetanseområdet.

Jeg er glad for at komiteens flertall er enig i at man ikke skal foregripe denne evalueringsrapporten. På dette feltet er det mange ulike aktører, og likebehandling er i den sammenhengen ikke nødvendigvis at alle skal ha det samme tilskuddet.

Evalueringsrapporten vil – etter at den er blitt kvalitetssikret av Kulturrådet – bli gjennomgått og vurdert. Vi ønsker å finne gode løsninger for det viktige arbeidet med profesjonalisering av musikksjangre og å kunne ha et godt landsdekkende støtteapparat for profesjonelle utøvere og utøvere i etableringsfasen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.