Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:12:26]: (ordfører for saken): Dette innlegget blir noe lengre enn det innlegget jeg holdt i foregående sak.

Statsråd Brekk er ingen fast gjest når kontrollkomiteen har saker – og i disse tider er han kanskje glad for det. I dagens sak er det imidlertid grunn til at han er til stede.

Vi skal behandle en alvorlig rapport på hans felt, og det er omfattende og betydelige merknader komiteen har til de forhold som fremkommer. Vi skal behandle Dokument 3:8 for 2011–2012, Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad Mattilsynets virksomhet er enhetlig og har gitt forutsatte effektiviseringsgevinster. Følgende problemstillinger er undersøkt:

• I hvilken grad er Mattilsynet enhetlig i møte med brukerne?

• I hvilken grad har etableringen av Mattilsynet gitt forutsatte effektiviseringsgevinster?

• Har tilsynssystemet MATS bidratt til en mer effektiv og enhetlig saksbehandling?

• I hvilken grad sikrer eierdepartementets styring og oppfølging av Mattilsynet at tilsynets virksomhet er enhetlig og effektiv?

Undersøkelsen har hatt hovedfokus på det utøvende tilsynsarbeidet i Mattilsynet. Å føre tilsyn utgjør om lag to tredeler av tilsynets samlede tidsbruk.

Hva er så konklusjonen når det gjelder enhetlig saksbehandling? Den er langt fra god nok! Undersøkelsen viser at det er store variasjoner i vedtak som Mattilsynets distrikts- og regionkontorer har fattet i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Kontorene vurderer ulikt både sakenes alvorlighetsgrad og omfang og styrke i sanksjonene som utøves.

De avdekkede forskjellene er svært uheldige i forhold til forvaltningsprinsippet om likebehandling.

Enkeltpersoner og næringsdrivende berøres av Mattilsynets saksbehandling, og det er åpenbart risiko for ulike vilkår etter hvor de er lokalisert i landet. Dette øker også risikoen for at næringsdrivende blir påført økonomiske tap og omdømmetap uten grunn.

Forskjeller i saksbehandling og vedtak øker også risikoen for at tilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av hensyn til helse eller dyrevelferd. Størst mulig likebehandling er viktig for den allmenne tilliten som forvaltningen er avhengig av.

Det er en samlet komité som forutsetter at Mattilsynet og de tre berørte departementene bidrar til at tilsynet får en vesentlig mer lik behandling av like saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener departementet på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport bør vurdere om Mattilsynets organisering slik den fungerer, er hensiktsmessig. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har også en særmerknad under dette tema.

Det er en samlet komité som understreker at utfordringene med hensyn til likebehandling må tas på alvor, og forutsetter at eierdepartementene og Mattilsynet bidrar til en vesentlig reduksjon av variasjonen i saksbehandlingen.

Komiteen er også tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge opp dette og vurdere effekten av videre tiltak. Komiteen ber for øvrig om å bli holdt orientert om oppfølgingen på egnet måte.

Hva så med tilsynssystemet MATS? På ingen måte tilfredsstillende, kan man vel si.

I undersøkelsen har man sett på om MATS har bidratt til en mer effektiv og enhetlig saksbehandling. MATS er både et arbeidsflyt- og beslutningsstøttesystem for Mattilsynet og en selvbetjeningsløsning for eksterne brukere. Totale kostnader for MATS-prosjektet har vært 322 mill. kr.

• Mattilsynets saksbehandlingstid oppleves, med få unntak, å ha blitt vesentlig lengre med innføringen av MATS.

• MATS er lite brukervennlig og komplisert, samtidig som modulene ikke var godt nok utviklet før systemet ble satt i gang.

• Tilsynsrapportene i MATS er lite tilpasset ulike mottakere, systemet kan bli for rigid, lite fleksibelt osv.

• Det nevnes også at kvaliteten på tilsynsrapportene har blitt forringet etter innføringen av MATS, fordi rapportene har blitt uoversiktlige for mottakerne.

Problemstillingene knyttet til brukervennlighet og andre utfordringer i MATS må tas alvorlig, da dette er helt sentralt for tilsynets virksomhet. Det er en samlet komité som forutsetter at det gjøres vesentlige forbedringer av systemet, og at det arbeides kontinuerlig på dette feltet. Vi ber om at departementet følger opp, og vi ber om at Stortinget orienteres om dette arbeidet i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013.

Så til spørsmålet om omleggingen har ført til kostnadsreduksjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse tok sikte på å avdekke i hvilken grad etableringen av tilsynet har gitt forutsatte effektiviseringsgevinster. Stortingets forutsetning var en reduksjon på 10 pst. i forhold til driften av de tidligere tilsynene.

Som det fremgår av komiteens merknader i innstillingen, er det noe uoversiktlig på dette felt. Og det kan stilles spørsmål ved om man har nådd de forutsatte kostnadsreduksjoner – i tråd med Stortingets forutsetning.

Departementet har da også erkjent at mangelfull konsistens i utgiftsføringen av de ekstraordinære utgiftene har gjort det vanskelig å fastslå omfanget av kostnadsreduksjonen.

Så til spørsmålet om i hvilken grad eierdepartementenes styring og oppfølging av Mattilsynet fungerer som det skal.

Som jeg har påpekt tidligere i mitt innlegg, er det avdekket mangelfull pålitelighet i Mattilsynets datagrunnlag for egen ressursbruk, herunder usikkerhet om hvor mye som faktisk er brukt til omstilling, og hvor mye som er brukt til ordinær drift. Det er påpekt svakheter i MATS – i oppretting, innfasing og vedlikehold og funksjonalitet. Det er videre åpenbart betydelige svakheter i arbeidet med å få til et enhetlig tilsyn.

Presis styringsinformasjon er en viktig forutsetning for god styring, og det er grunn til å stille spørsmål ved om eierdepartementene i tilstrekkelig grad har fulgt opp. Forholdene som er avdekket, er uheldige, og de kan ha konsekvenser for mattrygghet og dyrevelferd og gi næringsdrivende ulike konkurransevilkår.

Det er en samlet komité som mener Landbruks- og matdepartementet bør følge utviklingen i tilsynet nøye, herunder også heve kvaliteten på styringsinformasjonen fra tilsynet. Komiteen har også merket seg at departementet har fokus på dette.

Så til de øvrige merknader som fremgår av innstillingen. Her trekkes særlig frem dyrevelferd. Komiteen har merket seg at den undersøkelsen som ligger til grunn for Dokument 3:8, ikke måler om Mattilsynet har oppnådd sine effektmål, som f.eks. «trygg mat», «dyrevelferd» etc.

Når det gjelder dyrevelferd, påpekes det at tilsynskampanjer gjerne er varslede og utføres i dialog med næringene. Da kan kritikkverdige forhold skjules i forkant. Det er også slik at tipsbasert kontroll fordrer at dyreholdet er synlig for andre enn den som vanskjøtter eller mishandler dyrene.

Ny lov om dyrevelferd, vedtatt av Stortinget våren 2009, gir et godt grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Det er å håpe at Mattilsynet prioriterer oppfølging av saker på dyrevelferdsområdet.

Jeg vil til slutt vise til særmerknad fra Fremskrittspartiet og Venstre der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning om ulike forvaltningsmodeller for dyrevelferd.

Jette F. Christensen (A) [10:21:00]: Eg vil fyrst takke saksordføraren for ei god og grundig utgreiing av komiteen sine merknader til ei viktig undersøking.

Frå regjeringsfraksjonen si side er me takknemlege for at Riksrevisjonen har valt å undersøkje Mattilsynet, sidan det er veldig viktig for oss at tilsynet fungerer som det skal. Både for dyrevelferda, for produsentane og for vår alles del er det veldig viktig.

Sjølv om saksordføraren hadde ein god gjennomgang, har eg lyst til å understreke nokre poeng. Det fyrste er viktigheita av likebehandling. Fagleg skjønn og lokalkunnskap er viktig i saksbehandlinga, men det er òg føreseielegheit og likebehandling. Det er ein samla komité som har forståing for det departementet seier, at

«målet om nærhet til brukerne og lokal kunnskap om den enkelte virksomheten, sammen med et målrettet regelverk, tilsier at det vanskelig vil kunne oppnås fullstendig enhetlighet i de enkelte sakene».

Likevel vil eg understreke at eit mål om mest mogleg likebehandling må vere grunnlaget for arbeidet til Mattilsynet. Me forventar at tiltaka departementet har teke opp med Mattilsynet, vil føre til det.

Det er viktig at eit så grundig arbeidsflyt- og beslutningsstøttesystem som MATS, som er etablert nettopp for at ein skal oppnå betre saksbehandling gjennom brukarvenlegheit for Mattilsynet og òg for eksterne brukarar, er nettopp det: brukarvenleg. Når det blir rapportert om at eit slikt verkemiddel fører til lengre saksgang og er lite brukarvenleg, altså til nøyaktig det motsette av det som var hensikta med å etablere systemet, må dette takast på alvor.

Riksrevisjonen eksemplifiserte i sin rapport at raskare avklaring av prinsipielle spørsmål i Mattilsynet, auka kunnskapsdeling innan etaten og oppfølging av tilsynssystemet MATS kan vere tiltak som vil føre til meir rettferdig behandling av sakene. Komiteen meiner at det er positivt at departementet i svaret sitt gjev uttrykk for at dei er einige med Riksrevisjonen, og at dei ser på det som viktige innspel for å nå det målet.

Det blir gjennomført 11 000 tilsyn etter dyrevelferdsreglementet i året. Det er omtrent på same nivå som før Mattilsynet blei etablert, og eit mykje høgare tal enn før oppgåva blei eit statleg ansvar. Komiteens fleirtal legg til grunn at Mattilsynet prioriterer oppfølging av saker på dyrevelferdsområdet. I lov om dyrevelferd blir Mattilsynet gjeve fleire moglegheiter enn før til å vareta dette betre innafor den eksisterande forvaltningsmodellen.

Det må leggjast større vekt på kontrollar som ikkje gjev brukaren moglegheit til å dekkje til kritikkverdige forhold på førehand, slik ein kan ved førehandsvarsla kontrollar. Kontrollar som baserer seg på eksterne tips, kan sikkert vere nyttige, men dei er avhengige av at andre ser vanstellet, og at det er synleg for eventuelle tipsarar. Undersøkinga, slik saksordføraren var inne på, måler ikkje om Mattilsynet har oppnådd effektmåla sine, eksempelvis «trygg mat» og «dyrevelferd». Likevel er det viktig å ha i mente at det er det å sikre god dyrevelferd og trygg mat som er Mattilsynet si hovudoppgåve, og då må kontrollane vere organiserte slik at dette blir sikra.

Per-Kristian Foss (H) [10:24:52]: Det er ikke behov for å holde noe alternativt saksordførerinnlegg – jeg viser til saksordførerens innlegg, som var godt og dekkende. Men jeg har lyst til bare å trekke frem én problemstilling, og det er mangel på enhetlig saksbehandling. Sagt på en annen måte, man opplever at like saker behandles ulikt. Det er særlig påpekt fra industriens side at f.eks. næringsmiddelindustri som har avdelinger i ulike deler av landet, opplever at et produkt eller en prosess kan bli godkjent i en del av landet og få kritikk eller ikke bli godkjent i en annen del av landet.

Opposisjonspartiene peker på – med litt ulike formuleringer, på sidene 7 og 8 i innstillingen – at også strukturen i Mattilsynet bør kunne undergis en revurdering. Spørsmålet er om klagesaker skal behandles ved regionkontorene eller behandles sentralt. Det oppleves at dagens behandlingsmåte gir ulike resultater i like saker. Jeg ber om at statsråden tar hensyn til denne påpekningen i sin gjennomgang, selv om den leveres av opposisjonspartiene. Normalt er det noe som statsråder overser, når man ikke får kritikk fra egne partier, men akkurat i dette tilfellet synes jeg man skal legge vekt på at det er en samlet komité som påpeker at mangel på enhetlig behandling er et problem, og det er det viktige.

Så synes jeg man skal legge vekt på at tre av fire partier i opposisjon faktisk er med på å utøve en viss grad av selvkritikk her, for det var under den forrige regjering at strukturen ble fastlagt. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har sin del av ansvaret for det og ber nå allikevel om at denne delen av strukturen gjennomgås med sikte på å oppnå mer enhetlig saksbehandling. Jeg tviler på at man kan gjøre det bare ved nye instrukser og nye rundskriv, så også strukturen må man kunne være villig til å se på fra statsrådens side. Min påpekning av at det ligger et element av selvkritikk her, er et forsøk på å få statsråden til å se på en slik merknad med noe større velvilje enn det som vanligvis gjøres.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:27:29]: Mattilsynet har et utrolig vidtfavnende spekter av arbeidsoppgaver, alt fra plantesjukdommer på prydvekster, innhold og vekstvilkår for matplanter, dyr, dyrs velferd og dyrs produksjonsmiljøer til innholdet i de ferdige produktene som selges i forretningene, og som vi som innbyggere lever av og skal ha trygghet for er sunt og godt, slik at en kan ha en god helse. Det er altså et utrolig omfattende arbeid fra jord til bord, og Mattilsynet har et bredt spekter av virkemidler.

Jeg har lyst til å starte med behovet for at Mattilsynet hele tida foretar en veldig sterk prioritering, at en hele tida har en overhøyde over situasjonen som en er satt til å forvalte, og at en greier å kraftsamle, for å bruke et konkret billedlig uttrykk, på de områder som det er viktigst å få gjort noe med. For uansett hvor omfattende en bygger ut et mattilsyn i hele den bredden som jeg kort skisserte, vil det til sjuende og sist være spørsmål om de enkelte menneskers ansvar, altså frihet under ansvar, og hvordan en følger opp det i forhold til hva som vil skje. Vi har en del eksempler på at Mattilsynet er ganske «kjære» i tjenesten, for å bruke det forsiktige uttrykket, og går på områder som nok har liten betydning, mens en vegrer seg for å gå inn i kanskje vanskelige temaer, som jeg skal komme inn på senere.

Som flere har vært inne på, er det vesentlig variasjon i Mattilsynets saksbehandling av like tilsyns- og klagesaker, og det er sjølsagt avgjørende viktig at en får en forbedring på dette området. Landbruksdepartementet er i dialog med Mattilsynet om tiltak for mest mulig hensiktsmessig å legge til rette for en mer enhetlig saksbehandling.

Det er interessant det som blir sagt her angående fokuset på organisasjonsmodellen. Statsråden bør ha et fokus på organisasjonsmodellen og om den treledda organisasjonsmodellen er hensiktsmessig framover. Det kan være sterke argumenter for at man i større grad satser på lokalkontorene, eller de såkalte distriktskontorene, som arbeider ute i marka på dette store området, kombinert med et hovedkontor som har overblikk og evne til å samle kreftene på de områder som er viktigst. Dermed vil en ikke se et slikt behov for regionkontor, som man gjorde ved etableringa av det hele.

Når det gjelder området med tilsynssystemet MATS, er det nok et eksempel på at det er brukt utrolig mye penger – i dette tilfellet 322 mill. kr – på å utvikle et slikt system som var ment å skulle sikre bl.a. nødvendig styringsinformasjon. Når det har ført til lengre saksbehandlingstid, og kvaliteten i tilsynsapparatet er forringet ved at det har blitt mer uoversiktlige rapporter, er det et stort tankekors. Statsråden merker seg sjølsagt at en samlet komité har bedt om at Stortinget blir orientert om disse spørsmålene i statsbudsjettet for 2013.

Kostnadsutviklinga i Mattilsynet er også et viktig tema. I perioden 2004–2008 var det forutsatt en reduksjon i kostnadene, og Riksrevisjonen har satt spørsmålstegn ved om den rapporterte kostnadsreduksjonen er i tråd med Stortingets forutsetninger. Men poenget når det gjelder kostnadsreduksjoner, er hele tida at etaten har fokus på det som det er viktigst å gjøre noe med. Dersom en gjør det på en effektiv måte, tror jeg de folkevalgte har stor forståelse for at det brukes penger på dette området.

Dyrevelferd – som flere har vært inne på – er et utrolig viktig og sentralt tema, og det er veldig gledelig at mange mennesker er opptatt av det. Dyrevelferd er knyttet til husdyr, kjæledyr og ville dyr. Husdyr og kjæledyr er kanskje det som Mattilsynet kommer mest borti. Vi har mange eksempler på situasjoner som er veldig umenneskelige – i betydninga lite dyrevennlige – for både husdyr og kjæledyr.

Jeg vil ta opp noe knyttet til husdyr. Husdyra skal ha det godt, for å si det enkelt. Vi skal ha en produksjon, gjennom våre husdyr, som gir trygg mat. Her kommer man, i en god del tilfeller, opp i et veldig krevende dilemma mellom hensynet til god dyrevelferd og hensynet til billig mat. Det beste eksemplet i Norge gjelder produksjonen av kylling. Det hadde vært gledelig for mange miljøer dersom Mattilsynet, som den etaten det er, på et faglig grunnlag – og jeg vil understreke, på et faglig grunnlag – kunne deltatt i diskusjonen om dyrevelferd, f.eks. når det gjelder kyllingproduksjonen. Slik kunne vi greid å få tilsynet – gjennom den faglige kunnskapen det har som kontrollorganet i alle deler av denne produksjonsprosessen – til å delta i debatten, slik at de som har ansvar for produksjonen av kylling, kan få de nødvendige, faglige innspill som ville forbedre produksjonen.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på produksjonen, men det er rom for store forbedringer. Jeg må si at måten veterinærstudentene engasjerer seg på i dag på dette området, er etter min vurdering forbilledlig. Det skulle vært flere slike veterinærstudentmiljøer som går inn på ulike områder, og som gjennom sin fagkunnskap arbeider for forbedringer.

Det er et annet område jeg også vil henlede oppmerksomheten på. Det er Mattilsynet og de ferdige produktene, slik vi finner dem i kjøledisken eller på annen måte oppbevart i våre matvarebutikker. Det gjelder både produktinformasjonen på produktene og ikke minst kontrollen med innholdet i produktene.

Vi så seinest for noen få dager siden et oppslag om at kylling nå blir kombinert med saltvann. Det er sjølsagt en lukrativ geskjeft å ha større innslag av saltvann i kylling, for saltvann er veldig billig. Da er det vesentlig at Mattilsynet har både regelverk og kontrollrutiner som er slik at forbrukerne kan få en mest mulig objektiv informasjon om hva dette produktet er – og hvis vi ikke ønsker dette produktet, hva som er nødvendige regelverksendringer, slik at vi får trygg mat.

Dersom maten – på ulike måter – ikke er trygg, trenger ikke konsekvensene av det å komme før mange år senere. Da vil det være for seint. Mennesket er, som sagt, på toppen av næringskjeden, og dermed akkumuleres svineriet i organer hos menneskene. Noen organer kan skiftes ut, men de fleste kan ikke skiftes ut. Dette gjelder i høyeste grad folkehelsen.

Presidenten: Presidenten var et øyeblikk i tvil om begrepet «svineri» egentlig er et parlamentarisk uttrykk, men så lenge vi snakker om dyrevelferd, er det vel naturlig at man lar det passere.

Trine Skei Grande (V) [10:35:57]: Jeg vil også takke saksordføreren for arbeidet og for innledninga. Mye av det som er blitt sagt her, er det bred enighet om. Det er to punkter som jeg, fra Venstres side, har lyst til å bemerke.

Det første gjelder likebehandling og rettferdig behandling. Som representanten Per-Kristian Foss sa, satt vi i statsrådstolen da disse endringene ble gjort. Dette er også uttrykk for stor grad av innrømmelse av at alle systemene ikke fungerer perfekt, sjøl om vi har laget dem. Det betyr ikke at statsråden ikke skal ta det ad notam og sørge for å ta de grepene som sikrer full rettssikkerhet, også for dem som blir kontrollert av denne myndigheten.

Det jeg har lyst til å bruke mest tid på, er temaet dyrevelferd. Jeg tror vi er i ferd med å utvikle et problem, når det er så stor avstand mellom det som folk oppfatter som rett, og det som vi faktisk har myndighet til å gripe inn i, og forståelse for å gripe inn i. Når slike avstander opptrer over tid, undergraver det systemene vi har. Det er i ferd med å bli et så stort problem for Mattilsynet at det ropes om helt andre tilsyn og helt andre grep for å takle de utfordringene. Det bør statsråden ta inn over seg, for vi har en kontroll som for det første ikke er basert på stikkprøver, men på varslede kontroller, og på at man skal komme med tips. Og veldig mange dyr i Norge i dag lever i så pass lukkede miljøer at det bare er den som har ansvaret for dem, som noen gang ser hvordan de har det.

Så er det viktig at de som skal gjøre sånne kontroller, har god kompetanse, både når det gjelder den dyrearten de skal kontrollere, hvilke krav som bør være for hver enkelt dyreart, og hvilke behov de dyreartene har.

Så er jeg faktisk veldig enig i det som representanten Lundteigen sa i forhold til dyrevelferd. Jeg tror at dette er en av de indikatorene som kunder gjerne vil velge etter. De vil gjerne velge mat der de vet at produksjonen har skjedd på en human måte, hvis jeg kan bruke det ordet – vi har ikke noe godt ord for humanitet overfor dyr, men altså, på en god dyrevelferdsmessig måte. Jeg tror at kunder vil velge det. Jeg tror det er en av de indikatorene som er viktig for folk. Derfor er det viktig at vi har tilsynssystemer som gjør at folk kan føle seg trygge på det, og jeg tror ikke at alle føler seg trygge på det i dag. Jeg tror vi har litt for mange historier om grep som ikke blir tatt, og der omsorgen er størst for den som ikke klarer å ta vare på dyrene, og ikke for de dyrene det er snakk om.

Så her handler det både om å ha en god faglighet, det å få et tilsynssystem som henger sammen med folks rettsoppfatning av hvordan et sånt tilsyn skal være overfor levende vesener som ikke kan ivareta sine rettigheter, og det handler om å ha god kvalitet på maten, og at dette er en av indikatorene som jeg tror folk vil velge ut fra. Da må vi føle oss trygge på det.

Jeg tror statsråden må innrømme at han har en stor utfordring på akkurat dyrevelferdssida. Hvis vi ikke klarer å gjøre det godt nok, kommer nok presset for å få en egen enhet som jobber bare med det, som bare har kompetanse på det, og som har stor mulighet for å gripe inn, til å bli for stort, og da blir Mattilsynet fratatt denne jobben. Derfor er det viktig å se på andre måter å gjøre det på, og det er derfor Venstre står bak merknaden, sammen med Fremskrittspartiet, om at statsråden bør se på hvordan den delen kan organiseres for at vi også skal ha humanitet i dyrevelferden.

Statsråd Lars Peder Brekk [10:40:54]: La meg først uttrykke tilfredshet med at Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av Mattilsynet som oppfølging av matforvaltningsreformen i 2004. Dette var en omfattende og kompleks reform i norsk forvaltning. Jeg mener det er vesentlig for både læring og forbedring at det foretas evalueringer og revisjoner etter en tid.

Mattilsynet har siden 2004 gjort en betydelig innsats for å etablere felles systemer, felles kultur og tilpasninger i oppgaver og bemanning. Mitt klare inntrykk er at dette er gjennomført på en solid og smidig måte, og at Mattilsynet har hatt og har god faglig kvalitet og leveranseevne.

Mattilsynet har faktisk et godt omdømme i befolkningen. Etter mitt syn er det gode omdømmet et resultat av faglig styrke, åpenhet og etatens evne til å vise handlekraft når det kreves.

Det er også viktig å minne om at tilstanden i Norge er god, på de fleste områder meget god, med hensyn til Mattilsynets viktigste effektmål om trygg mat, god plante- og dyrehelse og god dyrevelferd.

Riksrevisjonens undersøkelse peker på områder for forbedring, både for departementet som etatsansvarlig og for Mattilsynet. Spesielt gjelder dette enhetlighet i Mattilsynets tilsynsvirksomhet.

Jeg er enig både med Riksrevisjonen og med komiteen i at de forskjellene som er avdekket i Mattilsynets vedtak i like saker, er svært uheldige. Usaklig forskjellsbehandling skal unngås.

Selv om det er gjort mye godt arbeid i Mattilsynet for mer enhetlig tilsyn, er det ingen tvil om at utvikling av enhetlighet fortsatt er en hovedutfordring for Mattilsynet. Det tar jeg på alvor, og departementet og Mattilsynet skal jobbe målrettet framover for at ulike hensyn balanseres på en måte som ikke fører til usaklig forskjellsbehandling.

Samtidig som Mattilsynet skal praktisere enhetlig regelverksetterlevelse, skal det også ta hensyn til faglig skjønn og lokal kompetanse i møtet med brukerne. Jeg er glad for at komiteen har forståelse for at fullstendig enhetlighet i de enkelte sakene ikke kan oppnås.

Mattilsynet har allerede fulgt opp Riksrevisjonens merknader, bl.a. gjennom en handlingsplan for utvikling av et mer enhetlig tilsyn. Det foregår også opprydding i regelverket, slik at det blir mer tilgjengelig.

Samtidig forbedres datasystemet MATS, som brukes på tilsyn. I tillegg styrkes den faglige ledelsen, og det utvikles verktøy som måler om tilsynet er enhetlig nok. Jeg kan nevne at presis styringsinformasjon også var temaet på styringsmøtet med Mattilsynet i forrige uke. Som et svar på representanten Foss' anmodning om å se på klagebehandlingen og organiseringen, er det arbeidet allerede satt i gang. Mattilsynet ser nå også på intern organisering av klagebehandling.

Mattilsynets tilsynssystem, MATS, omtales i Riksrevisjonens undersøkelse som mindre brukervennlig og fører til at saksbehandlingen tar lengre tid. Departementet vurderer MATS som et viktig tiltak som kan bidra til enhetlighet i Mattilsynet.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at siste delleveranse av systemet MATS ble satt i drift i juni 2010. Mattilsynet har hatt en del utfordringer i innfasingen av MATS, noe som ikke vurderes som unaturlig når et nytt IKT-system skal tas i bruk i en stor organisasjon. Jeg har lyst til å understreke at Riksrevisjonen gjennomførte sin revisjon akkurat da MATS nylig var satt i ordinær drift. Både Mattilsynet og departementet vil ha oppmerksomhet på en nødvendig og fornuftig utbedring og videreutvikling av MATS. Jeg vil, slik komiteen ber om, gi en nærmere redegjørelse for arbeidet med utbedring av MATS i budsjettproposisjonen for 2013.

Så er jeg glad for at Riksrevisjonen bekrefter at etablering av Mattilsynet har gitt en reduksjon i netto driftsutgifter, sammenlignet med de tidligere tilsynenes. Jeg vil likevel dvele litt ved Riksrevisjonens konklusjon om at det er grunn til å stille spørsmål ved om den rapporterte kostnadsreduksjonen er i tråd med Stortingets forutsetninger. Departementet har lagt stor vekt på å oppfylle Stortingets effektiviseringsforutsetning, som innebar en kostnadsreduksjon på 10 pst. Det er redegjort nøye for uttak av effektiviseringsgevinst og andre budsjettendringer i de årlige budsjettproposisjonene som Stortinget har sluttet seg til.

Jeg har hatt noen merknader til Riksrevisjonens tilnærming, men dette er det grundig redegjort for i mitt brev som er inntatt i komitéinnstillingen. Mitt viktigste poeng i denne sammenhengen er at Riksrevisjonen i sin avsluttende uttalelse ikke har gjengitt det som har vært et hovedpoeng i min tilbakemelding til Riksrevisjonen.

Når oppnådd kostnadsreduksjon skal vurderes, er det etter min vurdering et vesentlig poeng at Stortinget i årene 2006–2010 har bevilget budsjettøkninger til Mattilsynet på grunn av at etaten har fått nye, endrede eller særskilt prioriterte oppgaver. Dette skjedde delvis parallelt med at det i årene 2005–2008 ble tatt ut en samlet effektiviseringsgevinst over Mattilsynets budsjett på 100 mill. kr, dvs. 10 pst.

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementet sikrer tilstrekkelig og presis styringsinformasjon fra Mattilsynet. Mattilsynet er en ung organisasjon. Tilsynets mulighet til å dokumentere produksjon og effekter har endret seg mye siden etableringen. Departementet legger vekt på at dette gir grunnlag for en dynamikk når det gjelder forbedring av styringsparametrene. Styringsparametrene har derfor blitt justert for å gjøre dem mer formålstjenlige og i tråd med Mattilsynets dokumentasjonsevne.

I tildelingsbrevet for 2012 er det satt opp flere rapporteringsindikatorer for effektivitet og produksjon. Det har også tatt inn rapporteringskrav som i noen grad vil kunne måle utviklingen av enhetlighet.

Så til diskusjonen om dyrevelferd. Jeg vil på nytt understreke at Mattilsynet har et godt omdømme i befolkningen. Jeg mener at standarden på dyreholdet i Norge generelt er god, og jeg vil understreke at ansvaret for dyrevelferden påhviler den som er eier, eller holder, av dyr. Mattilsynet har kompetanse på dyrehelse og dyrevelferd og er til stede i hele landet. Både hensynet til god faglig kompetanse hos tilsynsmyndighetene og hensynet til effektiv ressursbruk taler for at Mattilsynet bør være tilsynsmyndighet for dyrevelferd. Jeg nevner dette fordi det ble tatt opp her i et innlegg tidligere i dag.

Tilsynsmodellen for dyrevelferd ble behandlet av Stortinget så sent som våren 2009 i forbindelse med behandling av ny lov om dyrevelferd. La meg understreke at jeg legger sterkt vekt på at Mattilsynet skal prioritere tilsyn med dyrevelferd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trine Skei Grande (V) [10:48:59]: Det er tydelig at statsråden mener at alt når det gjelder dyrevelferd, er perfekt, sånn som systemet er, og at tilliten hos folk er stor. Vi har jo hatt avsløringer i det siste, avsløringer som ikke bare viser at fæle ting er gjort mot dyr, men som også viser stor handlingslammelse når det gjelder hva som er politiets ansvar, hva som er Mattilsynets ansvar, hvem som rykker ut, og når de kommer. Er det i det hele tatt noen som har hatt myndighet til å gripe inn i de tilfellene vi har sett?

Alt dette handler om at en får et stadig større trykk på at vi trenger et eget dyrepoliti – som man har i en rekke andre land. Dette er en kontinuerlig debatt i Venstre.

Syns statsråden virkelig at hele denne delen er perfekt håndtert, at det ikke er noen uklarheter når det gjelder myndighet, at alle disse sakene har vært godt håndtert, og at det ikke er mulig med forbedring i noen grad?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:50:05]: Jeg har aldri hevdet at alt er perfekt. Det er mye som må forbedres i Mattilsynets arbeid. Det er til stadighet understreket. Det er også sagt i denne sal i denne sammenheng, og i tidligere diskusjoner. Vi jobber fra departementets side, og det jobbes fra Mattilsynets side hele tiden for å forbedre systemet – forbedre arbeidet med dyrevelferd og ikke minst sørge for at en har oppfølging i henhold til lover og regelverk.

Når det gjelder ansvar, som representanten Skei Grande spør om, er ikke jeg kjent med at det er noen uklarheter når det gjelder hvem som har ansvar. Det er helt åpenbart at Mattilsynet har ansvaret for å følge opp dyrevelferd. Det skal de gjøre, og de skal reagere på varsling som kommer. Så spørsmålet om et dyrepoliti blir på sett og vis også et spørsmål om ressursbruk – i tillegg til spørsmålet om det gjøres en god nok jobb.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:51:17]: I forlengelsen av det samme spørsmålet som representanten Skei Grande tok opp: Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har etterlyst en vurdering av om organiseringen av Mattilsynet er hensiktsmessig. Representanten Lundteigen åpnet også i sitt innlegg for at man bør se på organiseringen.

Jeg er ikke 100 pst. sikker på om jeg har forstått hva statsråden mener. På talerstolen sa han i stad at organiseringen var helt utmerket. Bortsett fra det som gjelder klagebehandlingen, ville han ikke se på den. Da representanten Skei Grande tok opp det som gjelder dyrevernet, var han mer uklar i sitt svar.

Så jeg vil be statsråden utdype om han mener organiseringen av Mattilsynet er god nok og hensiktsmessig nok, eller om han vil se på konkrete endringer.

Statsråd Lars Peder Brekk [10:52:20]: Vi snakker jo da om forskjellige temaer i forbindelse med organisering – la oss understreke det. Vi har et treleddet system – en lokal, en regional og en sentral organisering. Det ble innført i 2004. I ettertid har det skjedd en gjennomgang, og det har også faktisk skjedd endringer i ansvaret mellom de tre leddene. Jeg avviser absolutt ikke at det kan ses på denne treleddete organiseringen. Jeg tar med meg de signaler som har kommet fra denne sal. Det er viktig at vi hele tiden jobber med organiseringsutvikling.

Så er det det andre poenget, om klagebehandling. Det er allerede satt i gang, som jeg sa i mitt innlegg, et arbeid for å se på om klagebehandlingen i dag er hensiktsmessig – som jeg også oppfattet var representanten Foss' spørsmål.

Når det gjelder dyrevelferd, har jeg lyst til å understreke at Mattilsynet er organisert over hele landet. De har kort vei til de ulike aktørene. Jeg må bare spørre meg om det er hensiktsmessig å etablere en ny organisasjon for å ta vare på det.

Torgeir Trældal (FrP) [10:53:36]: Jeg vil følge opp det som andre representanter sier om dyrevelferd.

Vi har hatt en episode, som statsråden vet om – jeg har tidligere stilt to skriftlige spørsmål til ham om en sak oppe i Troms når det gjelder en hestegård, der det er forhold som ikke er bra. Vi har sett at statsråden der har gjort en god jobb inntil nå, og Mattilsynet har gått inn og begynt å gi bøter. Men i går eskalerte saken. Vi ser på Trav24.no, vi ser på andre media, og vi ser av en del bildemateriell som kommer inn, at bl.a. hester – nyfødte føll – blir liggende i snøen, blir liggende i isvann og blir ikke tatt vare på. Jeg vet at statsråden kjenner til denne situasjonen. Så mitt spørsmål er nå: Når Mattilsynet ikke kommer med økte kontroller, vil statsråden i dag gripe inn og ta kontakt med Mattilsynet, slik at dyretragedien oppe i Troms kan stoppe?

Presidenten: Presidenten vil ha stor forståelse for om statsråden ikke ønsker å drive konkret saksbehandling av enkeltsaker i Stortinget, men statsråden får allikevel anledning til å svare.

Statsråd Lars Peder Brekk [10:54:48]: Det er riktig som representanten Trældal har sagt, at jeg har tatt opp denne saken. Mattilsynet har jobbet kontinuerlig – etter at dette ble tatt opp – med å følge opp den spesielle saken, så jeg velger å si noen få ord om det.

La meg bare understreke i forbindelse med akkurat den saken som ble meldt i går: Det ble sendt en bekymringsmelding til Mattilsynet kl. 10.00 i går. Kl. 10.30 var Mattilsynet ute på denne gården – det har jeg fått rapport om i dag – og det er fulgt opp i den forstand at også dyreeier har sørget for en forsvarlig behandling i den situasjonen som hadde oppstått. Altså: Føllet var tatt inn i hus. Det diet moren sin. Det var, slik Mattilsynet rapporterte til meg i dag, en god situasjon akkurat der.

Mattilsynet følger opp denne saken kontinuerlig, og jeg mener at Mattilsynet nå gjør en god jobb på det området.

Presidenten: Replikkordskifte er omme.

Torgeir Trældal (FrP) [10:55:49]: Jeg vil snakke litt mer om dyrevelferd.

I Fremskrittspartiets merknader ber vi om «en utredning om ulike forvaltningsmodeller for dyrevelferd». Det mener jeg det er på tide å gjøre, og det er viktig å få i gang en sånn utredning.

Tilgjengelig informasjon tyder på at Mattilsynet ikke i tilstrekkelig grad klarer å ivareta kontrollen med og oppfølgingen av dyrevelferden over hele landet. Det kan også være grunn til å vurdere en annen modell for organisering av tilsynet med dyrevelferden og regelutviklingen. Etter min mening bør det gjøres en evaluering av Mattilsynets resultater på dyrevelferdsområdet fra ny lov om dyrevelferd ble vedtatt i 2009 og fram til nå.

Så kan man spørre seg i hvilken grad Stortingets mål om dyrevelferd ifølge loven er oppnådd, hvilke typer oppgaver som peker seg ut som problematiske, og hva årsakene er til at dette er problematisk. Det bør også gjennomføres en utredning av ulike forvaltningsmodeller for dyrevelferd, bl.a. organisering av dyrevern i en egen etat, tilsvarende det tidligere Statens dyrehelsetilsyn, eller organisering av dyrevern som en egen avdeling i Mattilsynet med egne inspektører.

Så kan man spørre seg hvilke metoder for tilsyn som kan bedres. Mattilsynets modell for tilsyn, det man kaller for risikobasert tilsyn, har ikke fungert på dyrevelferdsområdet. Det er f.eks. fortsatt ikke identifisert objektive kriterier for risiko i dyrehold.

Vi leser i Mattilsynets egen årsrapport i 2010 følgende:

«Regionalt tilsynsprosjekt med sikte på å avdekke objektive utvalgskriterier for dyrehold med høy risiko for dårlig dyrevelferd, viste at kriteriene som ble testet ut hadde begrenset verdi.»

Det er ting som man burde ta inn over seg.

Vi vet også at dyrevelferdsloven av 2009 faktisk gir hjemmel for bruk av flere virkemidler enn tidligere dyrevernlov gjorde. Det er for tidlig å si hvilken effekt dette vil få.

Samtidig er det et generelt inntrykk at Mattilsynet viser tilbakeholdenhet i virkemiddelbruken. Aktiv bruk av virkemidler er en forutsetning for håndhevelse av loven i overensstemmelse med lovgivers forventninger.

Tilbakeholdenhet har vi sett gjennom flere episoder. Vi ser det bl.a. oppe i Finnmark. Vi ser det i Vest-Finnmark, spesielt på reindrift. Der ser vi at man har et altfor høyt reintall. Fagmyndigheter har sagt, og man går også selv inn for det i departementet, at man må redusere antallet tamrein med ca. 50 000. Vi kan også gå inn på NRK og se på episoder. For en tid siden hadde NRK en reportasje om at det var masse dyr som var funnet, som direkte hadde sultet i hjel på grunn av mangel på mat. Da synes jeg faktisk – med all respekt – at Mattilsynet ikke gjør jobben sin. Når bekymringsmeldinger kommer inn, og man finner et dyr som ikke er sånn som et dyr skal være, bør man gripe inn overfor dem det gjelder, og slakte dyrene så de slipper å lide.

Vi har også fått tilbakemeldinger fra slakteriene, som kan melde om opp imot 20 pst. lavere slaktevekt, og over 20 pst. enkelte steder – det er sågar så dårlig at på enkelte steder har man problemer med å selge rein. Det er ikke indrefilet fordi den er så mager. Da mener jeg – med all respekt – at Mattilsynet ikke er nok proaktiv, og de bruker ikke sine virkemidler rett. Det er faktisk de som i dag har ansvaret for at dyr ikke skal lide. Så her bør statsråden etter min mening gripe hardere inn og påse at man setter mer trykk. Jeg vet at statsråden ikke har vært helt enig med meg der i flere andre debatter, men all dokumentasjon viser at det jeg sier, er rett. Vi har også sett forskningsrapporter administrert i Tromsø som kan dokumentere at det er for lite mat.

Jeg vil også gå litt tilbake til den saken vi har oppe, den hestegården i Troms som jeg spurte om under replikkordskiftet. Her har man holdt på med en sak i seks år. Man har gjort vedtak, men man har altså ikke fulgt opp de vedtakene som er lagt til grunn. Så skjer så å si ingen ting før saken blir brakt inn til statsråden – en enkeltsak må altså bringes inn til statsråden. Her har statsråd Brekk faktisk gjort en god jobb med å sette tilsynet i gang og for så vidt også med svaret vi fikk. Men det som bekymrer meg, når man har en pågående sak som er så betent som denne, er at Mattilsynet ikke er mer på hugget og går på kontroller som ikke er meldt. Det synes jeg de bør. Med uanmeldte kontroller, ved å komme utenom kontortid, på tidspunkt når man ikke forventer kontroller, tror jeg man får en helt annen effekt.

Også representanten Skei Grande var inne på at det er viktig at tilsynet kommer uanmeldt, og det støtter jeg helt og holdent. Skal tilsynet ha en viss effekt, bør man ikke vite om kontrollene, for vet man om kontrollene, kan man tilpasse seg deretter.

For Fremskrittspartiets del ønsker vi å få en sak til Stortinget der vi ser på andre muligheter å organisere Mattilsynet på.

Gunnar Gundersen (H) [11:02:01]: Mattilsynet har selvfølgelig en særdeles viktig funksjon. Det skal jo kontrollere både alt det som produseres, og at det vi får i oss, produseres på en slik måte at det er forsvarlig. Da blir det jo et spørsmål om hvor lenge det gode omdømmet de har – slik landbruksministeren pekte på – varer, med de innvendinger som her kommer i rapporten. Her er det all mulig grunn til å ta mye av innsigelsene på alvor – dette med likebehandling og den type ting.

Grunnen til at jeg hadde lyst til å ta ordet, er at jeg har hatt en del henvendelser fra hjorteoppdrettere. Nisjematproduksjon er ganske viktig. Det er en viktig distriktsnæring, og det er også viktig for det norske matmarkedet at vi kanskje får inn et større spekter av produksjon.

De signalene jeg får fra hjorteoppdrettere, er ganske alvorlige, for de etterlyser en serviceinnstilling hos Mattilsynet, og de etterlyser at Mattilsynet selv kjenner det regelverket de forvalter. Da snakker vi om alt fra hvordan avlivning skal foregå, hvordan slakting skal foregå, hvordan transport av levende dyr skal foregå, og hvordan transport av slakt skal foregå. Her er det regelverk som møter seg selv, og de hjorteoppdretterne jeg har snakket med, får bare beskjed om at dette er det oppdretternes eget ansvar å sette seg inn i. Når de da søker råd, og Mattilsynet selv ikke finner fram til de skjemaene de henviser til skal utfylles, blir det bare stående der. Og da er vi rett ned på også dyrevelferd, for jeg har fått signaler fra hjorteoppdrettere som rett og slett ikke får slaktet. Dette er hjort, ville dyr som går innenfor hegn. Det er klart at man kan ikke ha et ubegrenset antall dyr innenfor hegn. De formerer seg. Naturen går sin gang, og jeg har hørt historier om kalver som har sultet i hjel innenfor hegn fordi man ikke får avklart hvordan man skal håndtere slaktene.

Det synes jeg er uhyre alvorlige signaler. Jeg synes det er veldig bra at statsråd Brekk allerede har satt i gang et arbeid om hvordan man skal organisere dette, for det er ingen tvil om at dette går på forskjellig tolkning i forskjellige distrikter. Jeg tror ikke du treffer på samme problem i alle distrikter, men du treffer på det innenfor enkelte distrikter. Så i hvert fall overfor den typen spesielle produksjoner som hjorteoppdrett er, kan man eventuelt vurdere – som Høyre skriver i en merknad – å se på strukturen. Kanskje man rett og slett skal legge den type spesielle nisjeproduksjoner til ett kontor, sånn at man utvikler kompetanse og kan bli en serviceinstitusjon for de produsentene som driver på med det – for dette er folk som lever av å produsere mat som oppfattes å være av god kvalitet, som oppfattes som ren, og der man oppfatter det slik at dyrene har det godt under produksjonen. De lever jo av selve begrepet som Mattilsynet skal forsvare, og det er produsenter som er veldig opptatt av å produsere på forsvarlig vis. Men de møter altså et regelverk som for en enkelt bonde og en enkeltprodusent ute som driver med dette – kanskje litt på siden av andre ting – rett og slett ikke er mulig å trenge igjennom.

Det er en henstilling om at man tar det med i den prosessen som jeg skjønner allerede er satt i gang, at man ser på organiseringen og hvordan man skal gjøre dette til noe som kan håndteres ute.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:05:53]: Som jeg var inne på i mitt første innlegg, har Mattilsynet et svært omfattende arbeidsfelt og får stadig mer krevende utfordringer. Det er et felt som jeg ønsker å gå litt nærmere inn på. Det er dyrehelse og dyresjukdommer.

Som følge av veterinæravtalen er det nå langt lettere å flytte dyr over grensene. Norge har på en god del områder og ut ifra vårt klima og vårt tidligere arbeid med dyrehelse et mindre sjukdomskrevende bilde og mindre smittepress enn det som land lenger sør har.

Jeg har lyst til, i folkeopplysningens navn, å ta fram to eksempler. Det ene er det som heter revens bendelorm. Det er en bitte liten orm som bl.a. holder til hos bikkjer og katter, som så har en mellomvert hos smågnagere og mus som da utvikler cyster. Når smågnagere og mus med disse cystene spises av en rev, blir reven en endevert – derfor navnet revens bendelorm.

Denne vesle bendelormen vil så kunne smitte over til mennesker, og mennesket kan da være en mellomvert. Mennesket utvikler da cyster og blærer som kommer og utvikler seg opp mot leveren.

I alpeområdene er 50 pst. av revene og 5 pst. av bikkjene smittet, og i de områdene er ca. ett menneske per 100 000 også smittet. Revens bendelorm hos bikkjer og katter skal behandles med parasittmiddel ved transport over grensene, men som vi vet, er det ikke så lett å kontrollere det.

Et annet eksempel er kverke. Det er en bakteriesjukdom, en streptokokk, som er i hesteslekten. Den smitter fra dyr til dyr eller fra hestehenger til dyr. Det er en betennelse i lymfeknutene under haka eller under øret. Symptomene kan være sånn at dyrene godt kan leve med det, eller det kan få svært sterke utslag med sterke sjukdomsbilder. Kverke er en hestesjukdom som er mye mer utbredt i Danmark enn i Norge, den er noe utbredt i Sverige, og Mattilsynet bruker mye ressurser på å hindre videre utbredelse av kverke, som altså kan påføre dyr i hesteslekten betydelige lidelser. Det er sånn at hester ved import skal undersøkes av veterinær, men dersom kverken er kronisk, er det vanskelig å få fram hva som er det rette bildet.

Dette er to eksempler på sjukdommer som kanskje mange i næringene og de som har kjæledyr, ikke er fullt klar over. Det er viktig at Mattilsynet har en faglig informasjon som allmennheten forstår, og at man kan forstå konsekvensene av å medvirke til å ta inn dyr som er smittet av en sjukdom, som vi har vært forskånet fra å ha i Norge i det hele tatt – eller i lite omfang – tidligere.

Dette er stor og spennende biologi å informere om, og det er mange ungdommer som er svært opptatt av disse sammenhengene, så jeg håper at Mattilsynet kan bruke en større del av sin informasjonsaktivitet på dette området, samtidig som en systematisk arbeider for et strengere regelverk for å få mindre flytting av dyr over grensene, for det er det som er noe av hovedproblemet.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:10:33]: Jeg tar ordet for å kommentere en del av de innleggene som har kommet etter at jeg holdt et innlegg tidligere, og også for å understreke at jeg synes dette er en viktig og god debatt.

La meg bare påpeke at når vi snakker om organisering, er det selvsagt slik at man jobber med organisering hele tiden. Men spørsmålet om innføring av dyrepoliti er noe helt annet enn å omorganisere eller se på intern organisering av Mattilsynet. Jeg mener at vi må ha fokus på det siste framfor å lete etter helt nye løsninger, som antakeligvis har et ressursforbruk som er betydelig høyere, og som ikke trenger å være noe bedre i det hele tatt.

Så vil jeg kommentere representanten Trældals innlegg. Han nevnte dyrevelferd i reindriften. La meg bare understreke at det har vært et tema som vi har diskutert i denne salen tidligere, og som vi har stort fokus på. Jeg har lyst til å påpeke at det er reineierne, som andre dyreholdere og -eiere, som har ansvaret for dyrevelferden for egne dyr. De har plikt til å se etter egen flokk, sørge for at flokken får fôr, og at eventuelle avmagrede dyr blir avlivet. Både reindriftsadministrasjonen og Mattilsynet har fulgt og følger fortsatt situasjonen i Finnmark nøye, og det er etablert egne beredskapsgrupper i hele reindriften som skal vurdere eventuelle behov for ekstraordinære tiltak dersom en kommer i vanskelige situasjoner. Så vidt jeg vet, i denne sesongen har dette vært unødvendig – det har gått bra.

Så var det representanten Lundteigen som tok opp dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen. La meg bare få informere om at Mattilsynet har prioritert tilsyn med slaktekyllingproduksjon, og de har nylig gjennomført en grundig tilsynskampanje. Der var det slik at besetningene var valgt ut etter risikovurderinger, og jeg må være den første til å si at resultatene av denne tilsynskampanjen ikke var gode nok. Det er for dårlig, næringen må skjerpe seg.

Det arbeides også med forslag til en ny forskrift, som vil styrke dyrevelferden i slaktekyllingproduksjonen. Slik jeg ser det, skal god dyrevelferd lønne seg. I høringsutkastet er det snakk om å legge opp til en differensiering av tetthetskrav ut fra hva slags dyrevelferd en har i den enkelte besetning.

Helt til slutt til situasjonen i Troms som representanten Trældal kom inn på: La meg bare understreke at det fra departementets og Mattilsynets side jobbes grundig med saken. I tillegg til at det var gjort en jobb i går da denne bekymringsmeldingen kom, var det også tilsyn for et par dager siden, så det følges nøye opp. Jeg er også veldig opptatt av, i en slik situasjon, å formidle at når Mattilsynet rapporterer at situasjonen har forbedret seg, bør vi også ta det med som et positivt tegn og støtte opp om den eieren som jobber for å forbedre sin situasjon. Det er lagt vekt på at man skal følge det tett opp videre, og jeg føler meg veldig trygg på at Mattilsynet har god kontroll med situasjonen og følger situasjonen godt opp framover.

Helt til slutt vil jeg bare understreke at det er stort fokus på dyrevelferd i den offentlige debatt, og det er stort fokus på Mattilsynet i den offentlige debatt. Vi jobber fra departementets side nært sammen med Mattilsynet for å følge opp og svare på de utfordringene som er. Mattilsynet gjør etter min mening en grundig jobb med å gjennomgå sin organisering og ikke minst følge opp det som vi har hatt stort fokus på i denne saken, slik at det blir mer enhetlighet. Man får likebehandling i saksbehandlingen, og man får forutsigbarhet når man møter utfordringen fra Mattilsynet.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:14:55]: Jeg vil takke Stortinget for en god debatt og ønsker statsråden lykke til med oppryddingen i de ganske betydelige utfordringer som rapporten har påpekt. Jeg ser frem til tilbakemeldinger, slik komiteen har bedt om i sine merknader. Debatten har jo også opplyst oss en del, gjennom innleggene til representantene Gundersen, Lundteigen og Trældal, og påpekt ytterligere utfordringer innen denne sektoren. Det har vært opplysende å høre.

Til slutt vil jeg uttrykke håp om at selv om dyrevernet er en liten del av hva Mattilsynet jobber med, vil man i fremtiden få en økt oppmerksomhet på dette feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.