Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:28:38]: (ordfører for saken): Dette er en sak som ikke bør ta så veldig lang tid.

Komiteen er enig på de aller, aller fleste områder. Det er kun nyanser i komiteens merknader knyttet til noen få problemområder. Det gjelder i første rekke hvorvidt man er veldig fornøyd med regjeringens arbeid knyttet til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, eller om man mener at vi fortsatt har litt å strekke oss etter. Utover det er man enig om det aller meste.

Saken dreier seg om oppfyllelse av avtalene i 2008 og 2009. Jeg vil faktisk gi honnør til regjeringen for det arbeidet som er gjort, særlig knyttet til det ulovlige fiske. Jeg vet også at innenfor ett område har vi felles front, og det er knyttet til utkastpraksisen som EU bedriver, altså utkastpåbud. Der har både regjeringen og også komiteen gitt signaler til fiskerikomiteen i EU i forbindelse med utarbeidelse av grønnboken og behandling av den i EU-systemet. Vi får se hvor langt man kommer. Jeg har tro på at også EU går i riktig retning, for man er nødt til å gå i riktig retning, hvis ikke er det en trussel mot fiskebestandene.

Jeg skal faktisk ikke bruke lengre tid enn dette. Vi har felles front. Vi har et felles mål. Vi har kanskje litt forskjelllige virkemidler for å komme fram til dette målet. Som opposisjonsparti er vi kanskje litt mer – skal vi si – urolige. Vi ønsker i hvert fall å gå litt raskere fram. Sånn er det bare.

Utover det vil jeg si at den stortingsmeldingen som foreligger her, er et godt dokument og gir en god oversikt. Så får vi følge dette opp på en skikkelig måte.

Lillian Hansen (A) [18:30:50]: Jeg har tenkt å bruke litt lengre tid, fordi denne meldingen er viktig og gir en god beskrivelse av arbeidet norske myndigheter og underliggende etater gjør for å sikre norske fiskeriinteresser internasjonalt og arbeidet med bærekraftig høsting av ressursene våre.

Norge har en rekke fiskeriavtaler med andre land. Disse avtalene er svært viktige. Den meldingen vi behandler i dag, omtaler kvoteavtalene for 2010, norsk deltaking i flersidig fiskerisamarbeid og regionale forvaltningsorganisasjoner.

Videre gir denne meldingen innsikt i bestandsutregning, rådgivning, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge har med andre land.

Det at Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og komiteer, er med på å påvirke hvordan de enkelte fiskebestandene beskattes på en mest mulig optimal måte. Og nok en gang vil jeg framheve at Norge er god i fiskeriforvaltning.

De siste 20 årene har det vært et nært samarbeid med EU om ressursforvaltningen. EUs felles fiskeripolitikk er imidlertid ikke en del av EØS-avtalen, dvs. at EUs ressursforvaltning, strukturpolitikk og markedsforordning faller utenfor EØS-avtalens virkeområde.

Hovedinnholdet i den bilaterale fiskeriavtalen er at Norge og EU skal tillate fiskefartøy fra den andre part å fiske innenfor sitt jurisdiksjonsområde. Dette fisket reguleres i årlige kvoteavtaler mellom partene. Videre er partene forpliktet til å samarbeide om forvaltningen og vern av de levende ressursene i havet.

Ikke minst er arbeidet med revidering av EUs fiskeripolitikk veldig viktig. Der spiller Norge en viktig rolle, men det er utfordringer. Jeg vil trekke fram EUs importforbud mot selprodukter, makrellforhandlingene og utkast som utfordrende.

Utenriksminister Gahr Støre sa i sin europapolitiske redegjørelse i mai:

«Selsaken handler om vår rett og våre muligheter til å drive bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og til å omsette produktene fra fangst og fiske. Ingen av de selbestandene vi fangster, er truet. Aksepterer vi forbudet, aksepterer vi at det skapes en presedens for handelsforbud på et slikt grunnlag i vårt viktigste marked.»

Jeg synes faktisk det var veldig godt sagt. Det sier det meste, etter min mening.

Det er et mål å styrke dialogen med Russland om hvordan vi best kan samarbeide om redusert overfiske i Barentshavet. Dette har vært og er et prioritert område.

Norge har årlige kvoteforhandlinger med Russland om totalkvoter for fellesbestandene i Barentshavet. I tillegg er man enig om å forvalte kongekrabben hver for seg i sine respektive økonomiske soner.

Til slutt vil jeg framheve nok en gang viktigheten av vår deltakelse i de ulike forhandlinger og internasjonale ressursforvaltningsfora.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [18:34:28]: La meg først få uttrykke stor glede over en komité som er så enig, selv om de nyansene som ble trukket fram, allikevel finnes. Det er et viktig signal ut til våre egne fiskere. Jeg tenker da på enigheten om utfordringene både med ulovlig fiske og med utkast. Og det er ikke minst et viktig signal nå i disse forhandlingsdager, når vi nå sitter og forhandler om både bilaterale avtaler og makrellavtalen. Så det er jeg veldig glad for.

Så vil jeg også understreke at bærekraftig forvaltning av ressursene er det sentrale målet for regjeringen i de fiskeriforhandlingene vi hvert år fører med andre land.

Som representanten Nesvik pekte på: Kampen mot ulovlig fiske har også tidligere vært sentral i forhandlingene med Russland, og vi har også arbeidet med denne saken på andre fronter. Derfor er jeg glad for at 2009 var det året da det ikke ble registrert ulovlig fiske i Barentshavet. Vi vil likevel fortsatt prioritere dette arbeidet, både i eget område og i samarbeid med andre land.

Særlig i vår felles forvaltning med EU har spørsmålet om utkast vært sentralt de to siste årene, og det er innført en rekke tiltak for å redusere utkastet. En evaluering av systemet for stenging og åpning av fiskefelt i Nordsjøen viste at systemet bør forbedres. Vi ble dessverre ikke enig med EU i de siste forhandlingene om et felles system, og konsekvensene av dette er at vi går videre på egen hånd. Vi vil uansett sørge for at fiskeriene blir bærekraftig forvaltet i norske farvann.

La meg helt til slutt si noen ord om utkast i norsk sone og av norske fartøy. Det har vi også hatt litt debatt om i Stortinget i forbindelse med spørretimen. Med bakgrunn i de oppslagene som har vært i mediene, inviterte jeg både Kystvakten, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Norges Fiskarlag til et møte, der vi ble enige om fortsatt å fokusere mye på denne utfordringen også i Norge.

Det er slik at ethvert avdekket brudd på regelverket for utkast er ett for mye. Derfor har vi lagt en plan for høy fokusering videre. Det handler om holdningsskapende arbeid blant utøverne. Det handler ikke minst om skolering i regelverk og regelverksforståelse, som vi vil ta inn som en del av det som fiskerne allikevel vil måtte skoleres i, bl.a. sikkerhetsopplæringen. Det kan godt hende vi legger det til som en del der.

Videre handler det også om å unngå å få fisk om bord som man helst ikke vil ha, enten det er småfisk eller om det er fisk av en art man ikke har kvote på, dvs. tekniske reguleringer og teknisk regelverk.

Sist, men ikke minst, handler det om å ha et avskrekkende regelverk for håndtering av – vi kan kalle det – brudd på reglene. Derfor har jeg gitt instruks til Fiskeridirektoratet om at når de har sikker dokumentasjon og sikre bevis på at her har det foregått lovbrudd, må de vurdere inndragning enten for en kortere eller lengre periode eller på permanent basis. Det er fortsatt stort fokus på et veldig viktig område.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.