Tage Pettersen (H) [12:04:07]: Årlig kaller det norske forsvaret inn om lag 10 000 ungdommer til førstegangstjeneste, og vi er vel alle enige om at flere av disse bør komme fra den kvinnelige delen av befolkningen. Cirka 8 000 av disse gjennomfører tolv måneders tjeneste. Av disse har Forsvaret behov for ca. en tredel til videre utdanning og tjeneste i inn- og utland, og Heimevernet har behov for årlig ca. 4 000 til sine styrker. Den siste gruppen går tilbake til samfunnet, og bør være gode ambassadører for Forsvaret.

8 000, som er de beste av de beste fra ungdomskullene, er hva Forsvaret har mulighet til å utdanne, rekruttere til videre tjeneste og påvirke for å bli de beste ambassadører. Vi må også være klar over at det i dag til dels er kamp om å komme inn til tjeneste i Forsvaret, mens det for få år siden var kamp om å slippe. Klagesakene viser denne faktaendringen tydelig. Det betyr at de som kommer inn til tjeneste, kommer med store forventninger til den tjenesten som venter dem.

Når jentene nå kommer i et større antall, må vi også huske at de er inne frivillig, og at de setter enda tydeligere krav til Forsvaret enn gutta. Lykkes vi ikke da med å vise at Forsvaret er det rette valget, vil dette få svært negative ringvirkninger.

Spørsmålet vi bør stille oss, er om Forsvaret er satt i stand til å håndtere denne muligheten godt nok. Svaret mitt på spørsmålet er dessverre nei.

De siste ti årene har det skjedd mye med soldatutdanningen, og vi har vært gjennom en stor omlegging hvor to av målene har vært økt kvalitetssikring og økt sivil akkreditering, i tråd med St.prp. nr. 45 for 2000–2001.

Forsvaret har innført tre studiepoenggivende emner der deler av den militære utdanningen er justert og tilpasset, slik at den kan måles opp mot sivil høyere utdanning. Dette skulle bidra til at undervisningen ble kvalitetssikret, og det skulle gi dem som er inne til førstegangstjeneste, mulighet til å avlegge eksamen og få med seg studiepoeng som en bonus. Resultatene har vært nedslående etter at de første årene med ny ordning er lagt bak oss. Andelen som går opp til eksamen, er svært lav, og strykprosenten er dessverre veldig høy.

Også hva gjelder de rene militære disipliner, er det de siste årene satt klarere krav til hva soldatene skal kunne. Et resultat av dette har vi jo kunnet lese i mediene, når soldater fra ulike avdelinger ikke har bestått sluttestene til tjeneste i utlandet som følge av manglende trening og opplæring i førstegangstjenesten. Når det gjelder dem som har bestått, kan vi også stille spørsmålet om de har lært det de bør lære, godt nok.

Når jeg ved flere anledninger har besøkt styrkene våre i Afghanistan og spurt om hva som er den største utfordringen for dem, kommer svarene like tydelig hver eneste gang. Det er manglende skyteferdigheter med eget håndvåpen og manglende kjennskap til materiellet som det opereres med der nede.

Årlig har Forsvaret inne til førstegangstjeneste ca. 1 000 soldater som fyller ulike funksjoner i støttetjenestene. Svært få av disse får mer militær utdanning enn det som gis på rekruttskolene. Det innebærer at de etter tolv måneders tjeneste ikke er kvalifisert til videre tjeneste i Forsvaret. Det er etter min oppfatning å sløse med en viktig ressurs, og det er lite motiverende for den enkelte.

Heimevernets rolle i det norske forsvaret blir stadig viktigere, ikke minst når Hæren samles i nord og primært utdannes for videre tjeneste i utlandet. For å kunne opprettholde dagens styrkestruktur er Heimevernet avhengig av å få tilført personell fra forsvarsgrenene. I St.prp. nr. 48 for 2007–2008 er dette beskrevet som følger:

«Endringene i den operative strukturen medfører at behovet for egen seksmåneders mannskapsutdanning for HV bortfaller, jf. kapittel 6 og kapittel 8. Forsvarsgrenene vil årlig kunne utdanne og overføre spesialister og øvrige mannskaper i et antall som vil tilfredsstille behovet for å vedlikeholde HVs struktur. Mannskapene som overføres vil ha en kvalitativt god utdanning i forhold til HVs behov og krav. Tiltaket vil derfor ikke få betydning for kvalitet eller volum på HVs operative struktur.»

Som et resultat av dette ble Heimevernets egen mannskapsutdanning nedlagt, og mannskapene skulle da tilføres fra forsvarsgrenene. Heimevernet har nå et behov for å få tilført ca. 4 000 mannskaper årlig. Generalinspektøren for Heimevernet nedsatte en gruppe høsten 2009, som bl.a. hadde følgende mandat:

«Utred og anbefal hvilke krav Heimevernet må stille til forsvarsgrenene og VPV med hensyn til kvalitet, volum og geografi for å få tilført tilstrekkelig med kvalifisert personell (befal og menige) til strukturen.»

I studien beskrives det hvilke minimumskrav som mannskapsutdanningen bør inneholde for at en soldat kan være gripbar nettopp for Heimevernet. Målet er at samtlige soldater som gjennomfører førstegangstjenesten i forsvarsgrenene, skal kunne overføres til Heimevernet med et minimum av tilleggsutdanning.

Generalinspektøren for Heimevernet ber nå Forsvarsstaben vurdere en innføring av grunnleggende soldatutdanning for samtlige mannskaper som er inne til førstegangstjenesten, nettopp for å sikre kvaliteten på det personellet som overføres dem etter endt førstegangstjeneste. Dette er i seg selv en tilbakemelding om at tilstanden i dag ikke er god nok, og at noe må gjøres.

Innledningsvis var jeg inne på studiepoengreformen, som er innført i Forsvaret. La meg si med en gang at dette er et viktig og riktig tiltak både for kvalitetssikring og for sivil akkreditering for dem som bruker ett år i tjeneste for fedrelandet. Utfordringene er, som jeg var inne på, at ordningen ikke er vellykket så langt. Avdelingene liker den i liten grad – soldatene får en for dårlig undervisning, svært få tar dessverre eksamen, og enda færre består den. Hva er så årsaken til at vi er der vi er i dag?

Svaret er forholdsvis enkelt. Her handler det selvfølgelig, som i mange andre sammenhenger, om budsjettmidler, eller fraværet av disse. Da ordningen ble innført, fulgte det ikke med friske midler til iverksetting eller gjennomføring av den nye ordningen. Den gamle Voksenopplæringen, nå Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter, fikk ansvaret for å bidra med undervisning, og Forsvarets høgskole startet etter hvert opp samlinger for etter- og videreutdanning av instruktører. Alt dette skjedde innenfor rammen, og derfor ble det ikke det omfanget på satsingen som var nødvendig. Derfor er det i dag mange offiserer som føler de ikke har den rette kompetansen for å gjennomføre undervisningen. Vi ser også at flere av Forsvarets avdelinger ikke har fasiliteter der det ligger til rette for teoriundervisning for større grupper.

Skal vi lykkes med de reformer og omstillinger som pågår i Forsvaret, er vi avhengige av at regjeringen legger handling bak sine ord. Skal vi lykkes med en av de største omstillingsprosessene i det offentlige Norge, må vi vise at det både er ønske om og vilje til å satse det som kreves – nettopp for at vi skal lykkes. Dette gjelder i høyeste grad også omleggingen av soldatutdanningen.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Grete Faremo [12:12:16]: Verneplikten er en bærebjelke i det norske forsvaret. Gjennom den forankres Forsvaret i samfunnet. Slik bygges Forsvarets omdømme, og et godt omdømme er ikke minst viktig nettopp når det gjelder rekruttering. Disse tingene henger derfor tett sammen.

For den enkelte soldat er det vesentlig at førstegangstjenesten oppleves som samfunnsnyttig og meningsfull, og at innsatsen verdsettes. På den måten får verneplikten en god anseelse og status. Samtidig viser vi soldatene at vi setter pris på dem, og at deres innsats er et viktig bidrag til Forsvaret og samfunnet.

Vi er mange som er opptatt av dette, og det er også derfor kort tid siden vi debatterte førstegangstjenesten etter en interpellasjon fra en partifelle av Tage Pettersen. Jeg mener at det viktigste vi kan gi soldatene, er en mest mulig meningsfylt tjeneste, og at den oppleves å være kvalifiserende for senere utdanning og karriere, både militær og sivil. Ordningen med studiepoeng er et vesentlig bidrag i så måte.

For at Forsvaret skal ha mest mulig legitimitet og oppslutning, er det avgjørende at Forsvaret avspeiler samfunnet. Flere kvinner i førstegangstjenesten gir derfor tjenesten høyere status og bredere anerkjennelse. Der er spørreren og jeg helt enige.

La meg først gi en status over hva som er gjort på disse områdene til nå, og hvordan jeg oppfatter situasjonen.

Tillitsmannsordningen i Forsvaret gjennomfører jevnlig medarbeiderundersøkelser blant soldatene. Undersøkelsen fra 2008 viser at 74,5 pst. trives ganske godt eller meget godt i tjenesten. Kun 3 pst. trives ganske dårlig eller meget dårlig. Dette sier meg at de fleste soldatene opplever at de får en god førstegangstjeneste. Jeg sitter igjen med samme inntrykk etter å ha besøkt mange avdelinger som forsvarsminister.

Det er, som sagt, årlig ca. 10 000 soldater inne til tjeneste. I enkelte tilfeller har soldater tatt opp det at de ikke har fått nok trening. Dette representerer likevel unntaket snarere enn regelen. Jeg mener at soldatene generelt får god utdanning. Dette får vi høre også i forbindelse med utenlandsoperasjoner og etter nasjonale og internasjonale øvelser. Dette er bra, spesielt i forhold til at de operative kravene er økt de siste årene.

Forsvaret må prioritere. Hæren har f.eks. prioritert trening til utenlandsoperasjoner for å gjøre soldater som skal til Afghanistan, best mulig forberedt. Dette har medført noe dårligere øvingsnivå og mindre ammunisjon for andre avdelinger her hjemme. Prioriteringen er riktig, men vi må sørge for at alle avdelinger har et tilfredsstillende øvingsnivå. Derfor er regjeringens budsjettforslag for neste år rettet inn mot mer øving og trening og mer penger til ammunisjon.

Sesjonsplikt for kvinner er allerede på plass. Jeg var tidligere i høst på Hamar og så på den nye og forbedrede sesjonsordningen. Det gjøres en imponerende jobb for å få et bedre sesjonstilbud både for kvinner og menn. Sesjon del 2 er imidlertid i år kun gjennomført som et pilotprosjekt i et begrenset område, og tiltaket vil derfor ikke gi full effekt før kvalitetshevingen blir landsdekkende.

De tre emnene som gir studiepoeng under førstegangstjenesten, ble innført i 2008. Det ble tatt hensyn til at fagene skulle være statushevende for soldatene, relevante for tjenesten, og at de lett skulle kunne inkluderes i den regulære soldatutdanningen.

Ordningen består av tre fag: Det første er etikk og militærmakt, det andre er jus og militærmakt, og det tredje er faget kropp, bevegelse og energi. Soldatene kan frivillig avlegge eksamen etter gjennomført undervisning. Totalt kan de få 15 studiepoeng.

Jeg er ikke fornøyd med ordningen slik den fungerer i dag. Det er for få som melder seg på kursene, og det er for få som består eksamen. Årsaken til dette er nok sammensatt. Ettersom ordningen er frivillig for soldatene, er det en utfordring å motivere dem til å benytte seg av den. Samtidig må Forsvaret legge til rette for at soldatene kan prioritere disse kursene i en hektisk hverdag.

Da studiepoengordningen ble iverksatt, ble ni stillinger tilført feltprestkorpset for å styrke etikkutdanningen. Det ble også ansatt to lektorer på Forsvarets høgskole for å styrke undervisningen. I tillegg gjennomføres det kurs for å heve kompetansen blant instruktørene. Det kan også nevnes at ordningen er i ferd med å innføres på de fleste befalskolene i Forsvaret. Dette vil medføre at vi snart får flere befal som har godt kjennskap til arbeidet, og disse tiltakene vil være med på å utvikle ordningen i riktig retning. For øvrig arbeider generalinspektørene med å forbedre måten utdanningen gjennomføres på. Jeg kan nevne at Sjøforsvaret starter en prøveordning med felles og sentralisert opplæring innen faget kropp, bevegelse og energi.

La meg så skissere hva vi skal gjøre med disse sakene den nærmeste tiden.

Vi har som mål å gjennomføre todelt sesjon over hele landet i løpet av neste år. Jeg håper og tror at dette tiltaket vil føre til at vi både får flere kvinner inn til førstegangstjenesten, og at vi får mer motiverte soldater i tjenesten. I tillegg forventer jeg at vi får et betydelig lavere frafall i løpet av førstegangstjenesten.

For å styrke skyteutdanningen i Hæren har Forsvarsdepartementet foreslått å tilføre Hæren 50 mill. kr ekstra i år for å anskaffe mer ammunisjon.

I budsjettproposisjonen for neste år skisseres det at Forsvaret utvikler et målbart kvalifiseringssystem for vernepliktige mannskaper i førstegangstjenesten. Dette vil også være viktig for å sikre en høy kvalitet på soldatutdanningen.

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2011 innebærer at Hæren vil få en faktisk styrking på 205,6 mill. kr, sammenlignet med inneværende år. Minimum 25 mill. kr skal gå til å styrke bemanningen av brigaden i Nord-Norge. I tillegg foreslås det bevilget ytterligere midler til mer ammunisjon til Hæren, som nevnt. Soldatene vil dermed få økt skytetrening, og skyteutdanningen vil heves til et høyere nivå.

I Sjøforsvaret foreslås den totale aktiviteten videreført på samme nivå neste år. Imidlertid prioriteres øving på nye fartøytyper, på bekostning av de øvrige.

For Luftforsvarets del foreslås også øvingsnivået videreført på samme nivå neste år. Aktivitetsnivået anses som gjennomgående tilfredsstillende i denne forsvarsgrenen.

Forsvarsdepartementet vil neste år gi Forsvaret i oppdrag å videreutvikle og prioritere studiepoengordningen, slik at flere faktisk kan gjennomføre kursene.

Tidligere i år har representanten Pettersen – da i sin rolle som sjef for tillitsmannsordningen – sendt en anmodning til departementet om å innføre 15 studiepoeng for nye fag. Denne anmodningen vurderer vi nå i samarbeid med Forsvaret. Så langt er min vurdering at vi bør få nåværende ordning til å fungere bedre før vi eventuelt utvider den.

Jeg har allerede nevnt, men vil gjerne igjen vise til, at jeg i en tidligere interpellasjon i år gjennomgikk at regjeringen gjør flere tiltak på ulike områder for å heve statusen på verneplikten.

Det er avgjørende at de vernepliktige holder høy kvalitet, og at vi sikrer at den enkelte opplever førstegangstjenesten som meningsfull. Disse to tingene henger som nevnt tett sammen. De vernepliktige må få riktig kompetanse, realistisk trening og mulighet til personlig utvikling. Derfor øker vi nivået på øving og trening, sesjonstilbudet for kvinner og menn samt videreutvikler ordningen med studiepoeng.

Tage Pettersen (H) [12:21:14]: La meg først få lov til å takke statsråden for svaret og vinklingen på svaret, som jeg oppfatter både som en erkjennelse av at ting ikke er gode nok, og et ønske om å satse for å få ting til å bli bedre.

Som statsråden var inne på, har regjeringen i budsjettet økt rammene til Hæren. Spørsmålet er selvfølgelig om rammene er store nok etter den økningen som er lagt inn, og om de er målrettet i forhold til de utfordringene som diskuteres i dag.

Jeg brukte mye tid på den teoretiske delen av soldatutdanningen i hovedinnlegget mitt, men det å bli en god soldat handler jo om å omsette teorien til praktiske handlinger, veldig ofte i krevende situasjoner. Derfor er jo noe av det som må gjøres, å sikre at alle som er inne til førstegangstjeneste, får gjennomført en god, grunnleggende soldatutdanning på alle områder. Da må regjeringen være tydelig på – som statsråden nå har tatt opp – at de vil styrke dette feltet. De har styrket bl.a. ammunisjonsområdet med 50 mill. kr for inneværende år, som også er en erkjennelse av at situasjonen har vært trang i 2010.

Situasjonen i 2009 og i 2010 har vært svært vanskelig. Mange soldater får svært sjelden øvd. Snittet hva gjelder skyting for soldater i løpet av ett år, er faktisk det samme som jeg fikk skyte i løpet av én dag den gangen jeg var inne til førstegangstjeneste. Jeg tror de aller fleste forstår at man ikke blir en god skytter av å få lov til å skyte 120 skarpe skudd i løpet av ett år.

Jeg håper regjeringen ser nytten og verdien av at de soldatene vi kaller inn til tjeneste, også får den undervisningen de selv forventer, og ikke minst at den undervisningen Forsvaret selv har behov for, blir gitt soldatene. Verneplikt koster, men den gir oss også mulighet til å skape et meget godt forsvar som mange andre land ikke har. Men skal denne kvaliteten bli en realitet, koster det penger, og de pengene må regjeringen være villig til å bevilge. Dersom regjeringen ikke er villig til å ta denne kostnaden, vil det ikke gå veldig mange år før det blir slutt på de svært gode tilbakemeldingene vi i dag får for våre soldaters innsats i tjeneste i utlandet. De som er der ute i dag, er faktisk et produkt av det Forsvaret som vi har hatt noen år tilbake, og ønsker vi at dette renommeet fortsatt skal vedvare, er det utrolig viktig at vi satser på utdanningen av dem som er inne til førstegangstjeneste her hjemme.

Statsråd Grete Faremo [12:24:25]: Som sagt mange ganger tidligere fra denne talerstolen, er det norske forsvaret i omstilling, og vi er nå langt bedre satt opp med sikte på å møte de målsettingene som er stilt opp i langtidsplanen for et moderne innsatsforsvar. Så mer enn erkjennelsen av at man ikke har gjort det som burde gjøres, er det arbeidet som er gjennomført i Forsvaret, resultat av en planlagt satsing hvor målet har vært å øke den operative styrken gjennom en enda mer effektiv ressursbruk.

Når det gjelder studiepoengordningen, er jeg opptatt av å synliggjøre at nye tiltak trenger noe tid på seg for å virke etter hensikten, og at det derfor er vårt mål å sikre at denne ordningen stadig blir bedre, både gjennom å bygge kompetanse hos befal og i utdanningsløpet, med sikte på at også de som er inne til førstegangstjeneste, skal få et bedre tilbud i tiden som kommer.

Denne regjeringen har systematisk styrket Hæren. Hæren skal derfor også neste år øve mer enn den gjør i inneværende år. Vi styrker opplæringen, og vi setter av mer også til ammunisjon, alt sammen for å øke kvaliteten i det norske forsvaret – i Hæren, og også for å gi et bedre tilbud til dem som er inne til førstegangstjeneste.

Slik jeg forstår noen av utfordringene, har de vært knyttet både til å få et tilstrekkelig antall av de førstegangstjenende til å interessere seg for og engasjere seg i dette tilbudet. Samtidig har tilbudet vært utformet på en måte som ikke har vært god nok. Det har også vært ordninger for oppmelding som kanskje i seg selv har bidratt til en høyere strykprosent enn hva som faktisk reelt speiler tilbudet så langt.

Geir Pollestad (Sp) [12:27:48]: Senterpartiet er opptatt av å ha et forsvar som er forankret i folket. Vi mener at det er avgjørende både for forsvarsviljen og for kvaliteten til våre militære styrker. I det norske forsvaret er verneplikten en grunnpilar. Den sikrer Forsvarets forankring i folket. Den sikrer at man rekrutterer de beste. Den sikrer at vi har et forsvar bestående av et tverrsnitt i befolkningen. Verneplikten sikrer det nødvendige volumet. Selv om vi nå tar inn relativt få soldater, er dette forhold som kan endre seg over tid. Verneplikten er viktig for å sikre et positivt omdømme rundt Forsvaret.

Det er gjort mye innenfor forsvarsbudsjettet, og det er gjort mye i forhold til vernepliktsordningen, som statsråden refererte til i sitt svar. Jeg er opptatt av at de som er inne til førstegangstjeneste, skal oppleve at de får noe igjen. I så måte er jo ordningen med studiepoeng veldig viktig, og jeg er glad for at statsråden er så framoverlent når det gjelder å sørge for at denne ordningen blir brukt, at den framstår som attraktiv for soldatene, og at en underveis gjør forbedringer i den.

Jeg er også opptatt av at soldatene når de er ferdig med sin førstegangstjeneste, opplever at de har hatt en meningsfylt tid, at de har fått en relevant opplæring til de oppgavene som de har. Jeg tror det er viktig at en etter endt førstegangstjeneste har lært seg noe som en også har nytte av i det sivile, og som går utover det en har lært om de forsvarstekniske tingene og om hvordan Forsvaret virker.

Senterpartiet er opptatt av å ha et forsvar som gjenspeiler befolkningen. I så måte har stortingsgruppen vår sagt at vi ønsker verneplikt for både menn og kvinner. Det er et uttrykk for en vilje til å satse på Forsvaret.

Vi oppfatter det som et viktig skritt på den veien når vi nå har innført sesjonsplikt både for kvinner og for menn. Vi må følge utviklingen nøye, for det er min overbevisning at en jevnere kjønnsfordeling innen Forsvaret og blant de soldatene som er inne til førstegangstjeneste, vil styrke vår forsvarsevne.

Vi som samfunn bruker store penger og mye ressurser på Forsvaret. Den rød-grønne regjeringen satser på å ha et offensivt og effektivt forsvar. Da er vi helt avhengige av støtte i folket til å bruke ressursene på Forsvaret. Jeg mener at verneplikten og at den enkelte soldat opplever en meningsfull førstegangstjeneste, er avgjørende for at folk har en sånn holdning til Forsvaret.

Borghild Tenden (V) [12:31:24]: Som nettopp avsluttet på sjefskurs ved Forsvarets høgskole der jeg på nært hold har sett mange dyktige vernepliktige, føler jeg behov for å ta et kort innlegg i denne interpellasjonsdebatten.

Aller først vil jeg takke interpellanten for å løfte et viktig tema. Jeg er kjent med at tillitsmannsordningen i Forsvaret lenge har vært opptatt av dette. Derfor vil jeg gjerne gi honnør for at temaet blir løftet, og jeg hører på debatten at interpellanten har god innsikt i tematikken.

Jeg vil slutte meg til budskap fra tidligere talere, og jeg er også svært glad for det fokus interpellanten hadde på gleden over at det var kommet flere kvinner inn i militæret, men også de utfordringene man står overfor.

Jeg vil i det følgende kort gjøre rede for Venstres syn på verneplikten og dens innhold. Utgangspunktet må være at så lenge vi har verneplikt i Norge, må verneplikten fylles med et innhold. Venstre har en programforpliktelse for verneplikten, og da er vi følgelig også opptatt av tiltak som kan bidra til en verneplikt som faktisk betyr noe og gir noe til den enkelte vernepliktige. Uten et reelt innhold – det være seg trening eller utdanning – vil verneplikten forvitre.

Det har vært mye snakk om behovet for en statusheving av verneplikten de senere år. En del statushevende tiltak har blitt satt i gang, og det har, som forsvarsministeren også har påpekt, blitt lagt vekt på å utvikle et system for en mer meritterende tjeneste med krav til utdanning, praksis, ferdigheter for de enkelte stillinger og kategorier. Det tror jeg er bra og en riktig vei å gå, fordi det bidrar til å gjøre verneplikten mer relevant og attraktiv for den enkelte soldat.

I likhet med de øvrige partiene har Venstre fått bekymringsmeldinger knyttet til en lav gjennomføring av sivilt akkrediterte militære emner for de vernepliktige – gitt at ca. 8 000 gjennomfører verneplikten, og at det ikke er mer enn 1 400 eksamener fordelt på tre emner på inntil 15 studiepoeng og en strykprosent på 50, som forsvarsministeren også var inne på, og som var en stor bekymring.

Interpellanten har redegjort detaljert for utfordringene ved gjennomføringen av denne typen utdanning i tilknytning til verneplikten på en god måte, og fra Venstres side mener vi, som sagt, at det er viktig at man fyller verneplikten med reelt innhold. Da er det nødvendig at man ser på de praktiske sidene knyttet til innføringen av denne type kurs og emner, det være seg pensum, om pensum er tilgjengelig, eller at undervisningspersonalet har tilfredsstillende kompetanse, osv. osv.

Vi er ikke avvisende til å utvide antall emner og kurs man kan ta studiepoenggivende utdanning i, men mener det er viktig å skynde seg langsomt i denne forbindelse. På denne måten unngår man kanskje en del av de barnesykdommene vi har sett, og som også forsvarsministeren redegjorde for. Flere vernepliktige vil få studiepoeng i sivilt akkrediterte militære emner.

Så er det selvsagt slik at den lave øvingsaktiviteten vi har sett i Forsvaret, som flere har vært inne på, de senere årene, også er viktig for motivasjonen til de vernepliktige og på sikt også for verneplikten som sådan. Det generelle øvingsnivået i Forsvaret er en omfattende diskusjon, som vi nok vil komme tilbake til flere ganger i denne sal fremover.

Tage Pettersen (H) [12:35:30]: Både representanten Pollestad og representanten Tenden var inne på verneplikten som ordning, og jeg opplever vel at det norske storting er enig om at verneplikten er noe vi skal bære med oss videre, og at det er slik vi ønsker å organisere vår militære struktur. Det er jeg glad for å høre. Jeg er også glad for at det blir trukket fram i debatten vi har her i dag.

Da er det også viktig at representantene er klar over at det å ha en vernepliktsordning er en kostbar måte å gjennomføre utdanning og militær trening på. Men som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, skaper det også muligheter for meget god kvalitet.

Representanten Tenden var også inne på det som er mitt hovedpoeng i interpellasjonen i dag, og som jeg er veldig glad for at har blitt fulgt opp, at det er viktig at vi fyller verneplikten og tiden de er inne, med et meningsfullt innhold, både for den enkelte som er inne til tjeneste, og – ikke minst – for Forsvaret, i forhold til de behovene Forsvaret har, og de behovene samfunnet har, som faktisk har bestemt at vi skal ha en militærmakt.

Statsråden sa at hun mente at øvingsaktiviteten, kvaliteten og utdanningen var god nok, hvis jeg tydet henne riktig. Jeg vil igjen minne om Generalinspektøren for Heimevernets bekymring for de 4 000 de hvert år skal få fra forsvarsgrenene inn i sin struktur. Når Heimevernet tar det så tydelig opp, tolker jeg det som et rop om hjelp for å få på plass kvalitet på den soldatmassen som skal inn til tjeneste i Heimevernet. Det må vi ta alvorlig.

Når det gjelder studiepoengordningen, som var utgangspunktet for diskusjonen her, er jeg helt enig i at vi må skynde oss langsomt. Vi må sikre at vi får på plass kvaliteten både i undervisningsmateriellet hva gjelder instruktører, og, som jeg også var inne på, lokalitetene for å gjennomføre den type undervisning, noe som er forholdsvis nytt for Forsvaret – i stedet for å gjøre det ute på alle militære etablissementer.

Jeg tolker vel statsrådens innlegg dit hen at hun mener det er noen utfordringer knyttet til hvordan man melder seg opp og blir med på undervisningen. Det er viktig å få med at dagens undervisning er obligatorisk. Det er altså eksamen som er frivillig for dem som er inne til tjeneste. Undervisningen er obligatorisk og erstatter tidligere militære tilsvarende fag, men gjennom dette har man fått en kvalitetssikring av det pensumet man skal gå gjennom.

Jeg skal ikke svartmale situasjonen, men gjennom debatten i dag håper jeg at vi har satt søkelyset på en utfordring som jeg tolker slik at alle som har hatt ordet, er enige om at vi må løse bedre enn det vi har gjort fram til i dag.

Statsråd Grete Faremo [12:38:45]: Takk til interpellanten for debatten. Jeg er glad for engasjementet rundt førstegangstjenesten. Målsettingen for tjenesten er, som jeg nevnte, at den skal være både samfunnsnyttig og meningsfylt, og det er viktig at innsatsen også verdsettes.

Studiepoengordningen er viktig for både Forsvaret og soldatene som er inne til førstegangstjenesten. Ordningen bidrar til å heve kvaliteten på utdannelsen, samtidig som den altså er meritterende for våre soldater.

Som flere har pekt på, er øving og trening viktig. Våre soldater får høyere kompetanse og tilfredshet, og Forsvaret får økt operativ evne. Det var derfor jeg vektla så sterkt at både treningsnivået og tilgangen på ammunisjon vil økes neste år. De vernepliktige er et viktig satsingsområde, og jeg er glad for at vi kan ha en felles forståelse av dette. Til interpellantens spørsmål om jeg dermed mener at vi er gode nok, vil jeg heller si at gjennom samarbeid og langsiktig tenkning kan vi sammen videreutvikle førstegangstjenesten, slik at den gir stort utbytte både for den enkelte soldat, for Forsvaret og for samfunnet. Så la oss sammen bidra til dette.

Presidenten: Debatten i sak nr. 15 er avsluttet.