Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:52:50]: «I VG 13. april 2010 omtales Hydros nye aluminiumsverk i Qatar. Ifølge VG krever statsråden at Hydro også må investere i Norge. Ifølge statsråden er det Hydros «ansvar å ha investeringsplaner i Norge, og det har de ikke per i dag». Statsråden velger da åpenbart å se bort fra Hydros K6-planer på Karmøy. Hydro har primært etterlyst mer konkurransedyktige rammebetingelser innen kraft og CO₂.

Vil statsråden bidra til nye industriinvesteringer i Norge ved å legge om regjeringens restriktive CO₂-politikk og kortsiktige kraftpolitikk?»

Statsråd Trond Giske [11:53:35]: Den kraftintensive industrien er blant våre viktigste eksportnæringer og gir mange gode arbeidsplasser landet rundt. Regjeringen spiller på lag med den kraftintensive industrien.

Derfor har vi gjennomført mange tiltak for å bedre den langsiktige krafttilgangen. Det er tatt vesentlige grep som sikrer kraftbalansen og utbygging av ny kraft. Vi har ambisiøse planer om videre utbygging, bl.a. gjennom et felles elsertifikatmarked med Sverige. Enova er tilført betydelige midler og har siden 2001 inngått kontrakter med industrien for om lag 3,5 TWh, eller 890 mill. kr, innenfor fornybar energi og energieffektivisering.

Vi er også i ferd med å etablere en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp for at industrien skal kunne inngå nye, langsiktige kraftavtaler. Ordningen er gitt en ramme på 20 milliarder kr i 2010-budsjettet og vil være operativ så snart den er godkjent av ESA. Vi har også fått på plass en tilskuddsordning for industribedrifter som etablerer konsortier for felles innkjøp av kraft.

Regjeringen er opptatt av at kraftintensiv industri skal kunne gjennomføre lønnsomme investeringer i Norge også i årene som kommer. Den kraftintensive industrien i Norge er i mange tilfeller ledende innenfor sine bransjer hva gjelder kompetanse og teknologi, energieffektivitet og lave utslipp. Dette er et utgangspunkt vi må bygge videre på.

Industriell utvikling her hjemme trenger imidlertid ikke å være til hinder for at norsk næringsliv også utnytter de mulighetene som finnes gjennom investeringer i utlandet.

Hydros nye anlegg i Qatar er et resultat av norskutviklet aluminiumsteknologi, utprøvd gjennom flere års drift ved Hydros aluminiumsverk i Sunndal. Hydro utvikler nå neste generasjons aluminiumsteknologi ved forskningssenteret i Årdal, mens Elkem og Alcoa har lagt sine tilsvarende utviklingsarbeider til Kristiansand og Lista.

Kombinert med en god og aktiv industripolitikk må vi også ha en god miljøpolitikk. Her er det stor uenighet mellom partiene på Stortinget. Ikke alle tar inn over seg at klimatrusselen er alvorlig, og at det også krever tiltak fra oss for å få dette til. Men min tro er at de bedriftene som skal være lønnsomme i framtiden, de som skal klare seg på et internasjonalt marked, de må også ta miljøspørsmålene, miljøtrusselen og klimaendringene inn over seg. De vil bedre sin konkurranseevne og stå sterkere rustet for framtiden. Det skal både norsk næringspolitikk og miljøpolitikk bidra til.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:56:26]: Her var det mange ord som var mer ment til å forvirre enn til å oppklare. Når vi treffer industrien, opplever en ikke at Regjeringen spiller på lag. Det er ikke beskjeden, verken når en snakker om eierskap til kraft eller om CO₂ og klimakvoteloven. Mange av tiltakene som statsråden her løfter fram som offensive tiltak, er jo tiltak som Regjeringen har kommet med for å bøte på skader som Regjeringen selv har gjort – når de har tatt vekk industriens mulighet til å eie vannkraft, når de har gjort det sånn at industrien får CO₂-kostnader i Norge som en ikke får i andre land. Dette er ikke tiltak som gjør det bedre enn det var, det er tiltak som gjør det mindre galt enn det var.

Når en snakker om at industrien må være konkurransedyktig på miljø, er jeg helt enig. Problemet er at når norske politiske rammevilkår gjør at en får mindre lønnsomhet i Norge enn en får i andre land, får en mer lønnsomhet ved å investere i Qatar. Spørsmålet da er veldig konkret: Ville statsråden godkjent det gasskraftverket som Hydro har bygd i Qatar, hvis Hydro hadde bedt om å få bygge et identisk et i Norge?

Statsråd Trond Giske [11:57:31]: I Norge har vi en fantastisk situasjon, vi er hundre prosent dekket av fornybar energi gjennom vannkraften. Hvis vi forvalter den kraftressursen godt, kan den gi grunnlag for både et høyt velferdsnivå og for en meget konkurransedyktig industri. Vi må også ta inn over oss at vårt CO₂-utslipp er langt over verdensgjennomsnittet, og at vi også må ta vårt ansvar her hjemme for å bidra til klimaløsninger. Her er vi fundamentalt uenige. Det er klart at hvis en ikke ser problemet, blir det også vanskelig å se løsninger.

Men å prøve å beskylde den norske regjering for å ha en slapp politikk i forhold til kraftressursene våre – en slik belæring fra representanten synes jeg det er litt vanskelig å ta imot. Tvert imot er hjemfallsretten, det vi har sørget for av offentlig eierskap til kraftressursene – i motsetning til en privatiseringspolitikk, i motsetning til et frislipp – den beste garantien for at vi også i framtiden skal ha kraftressurser tilgjengelig for norsk industri.

Den rød-grønne regjeringen har jobbet tett med den kraftkrevende industrien bl.a. om garantisystemet, og vi skal jobbe tett sammen med dem også i fortsettelsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:58:42]: Det er å manipulere med sannheten å late som om hjemfallssaken styrker industriens muligheter til å råde over kraftressursene. Poenget med hjemfallssaken var jo å ta bort den linken som har vært mellom industri og energi i Norge i hundre år, slik at det nå er staten som skal styre, og ikke industrien. Men den villfarelsen må gjerne statsråden få leve i.

Jeg spurte ikke om hvordan kraftsituasjonen i Norge er i dag. Det er for øvrig feil at en er hundre prosent dekket med vannkraft. Det er 1 pst. vindkraft, og Kårstø gasskraftverk har levert 3 TWh i en situasjon der vi trengte kraften betydelig. Men at en betydelig mengde er dekket av vannkraft, er riktig.

Vi ser hva som skjer f.eks. i Midt-Norge, når en bygger ut industri i Norge uten å bygge ut kraftproduksjonen tilsvarende. Derfor gjentar jeg spørsmålet: Hvis Hydro hadde hatt ønske om å bygge et aluminiumsverk i Norge, der de ser at for å sikre kraftsituasjonen måtte de ha bygd et tilsvarende gasskraftverk som det en har gjort i Qatar – nå har nettopp statsråden skrytt av at Hydro har tatt miljøproblemene på alvor – ville de fått lov til å bygge et like miljøvennlig gasskraftverk i Norge som i Qatar? Eller ville Regjeringen med sin politikk nektet det og dermed ødelagt kraftsituasjonen for et slikt prosjekt?

Presidenten: Presidenten forstår at både representanten og statsråden er engasjert, men det betyr ikke at de ikke skal velge riktig ordlyd. Begrepet «villfarelse» faller utenfor den rammen.

Statsråd Trond Giske [12:00:03]: At Ormen Lange ble bygd uten tilstrekkelig kraftdekning, kan neppe den rød-grønne regjeringen ta ansvaret for. Det var det Bondevik-regjeringen støttet av Fremskrittspartiet som både vedtok og gjennomførte. Det var der problemet oppsto, så det kan knapt nok Jens Stoltenberg og hans lag ta ansvaret for.

Vi har jo gasskraftverk i Norge, men vi har et gasskraftverk som stort sett står stille, fordi lønnsomheten i det har vært for dårlig. Det er ikke mangel på muligheten til å produsere kraft på gass i Norge som er problemet, det er at ikke lønnsomheten er der, bl.a. av strømprisgrunner og av gassprisgrunner. Jeg tror i bunn og grunn at det ikke er en motsetning mellom industri og miljø. De som mener det er det, tror jeg kommer til å være historiens tapere. Tvert imot viser det seg at norsk industri har redusert klimautslippene med 27 pst. fra 1990 fram til 2008, samtidig som man har økt produksjonen, samtidig som man har innfaset ny teknologi, samtidig som man har økt produktiviteten og konkurranseevnen. Det er den veien som er framtidens vei.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:01:10]: Jeg vil be om å få oppklare en åpenbar misforståelse.

Presidenten: Det er ikke adgang til det.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:01:15]: Når statsråden kommer med faktafeil, må det kunne oppklares.

Presidenten: Det får dere ta senere i egnede fora.

Vi går tilbake til spørsmål 1.