Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [12:52:34]: (ordfører for saken): Finanskomiteen legger fram innstilling om representantforslag fra Kenneth Svendsen, Ulf Leirstein og Ketil Solvik-Olsen om å gi Regjeringen fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og elavgift i perioder med ekstraordinært høy strømpris.

Som saksordfører vil jeg prøve å gå gjennom saken på en nøytral måte og beskrive representantenes intensjoner og forslag, og kommentere det, men vi i Høyre, sammen med flertallet i komiteen, ønsker å stemme imot forslaget.

Høyre mener at de strømutfordringene vi har i dag, ikke er en nasjonal strømkrise som skyldes at man ikke har kapasitet i forhold til produksjonen, men skyldes en rekke andre ting, også problemer i utlandet.

Høyre har sammen med Fremskrittspartiet og andre partier de siste årene fremmet en rekke forslag som vi mener ville bidratt både til å redusere konsekvensene av den situasjonen vi er inne i, og også unngå at slike ting skal oppstå i framtiden. Blant annet fremmet Høyre et forslag i begynnelsen av mars om å gi Regjeringen tillatelse til å starte opp de mobile gasskraftverkene både på Aukra og Tjeldbergodden til tross for at retningslinjene ikke åpner opp for det akkurat nå.

En ganske enstemmig opposisjon på Stortinget har vært nokså kritisk til Regjeringens arbeid når det gjelder grønne sertifikater. Jeg vil nesten si det så sterkt at Regjeringen over lang tid har somlet med å få disse sertifikatene på plass. Solvik-Olsens forslag om småkraftverk for et par uker siden, som Høyre også er med på, er et godt eksempel på at folk i Distrikts-Norge som ønsker å bidra til å produsere ny, miljøvennlig strøm, ikke får den drahjelpen staten har påstått at de skulle få. Det er slike ting Høyre kunne tenke seg å gjøre noe med.

Når det er sagt, er det klart at vi må styrke overføringsnettet, både utenlands og innenlands mellom regionene, der vi har problemer. Midt-Norge har delvis problemer, deler av Hordaland og Rogaland vil kunne få det i framtiden, så her er det viktig at man tar grep.

Nå er det likevel sånn at det forslaget som vi har til behandling i dag, ikke tar de langsiktige aspektene inn over seg, men kun går akutt på å fjerne momsen og å redusere elavgiften. Det er forslag Stortinget tidligere har avvist, og Høyre mener at det å gjøre strømprisene billigere for alle i en slik situasjon snarere vil øke problemet enn å løse det. Derfor har Høyre en helt annen innfallsvinkel til dette, nemlig en modell fra den gangen Bondevik II-regjeringen hadde en tilsvarende utfordring. Staten får inn over 55 milliarder på elavgift og moms. Det Høyre har sagt, er at vi kunne tenke oss å verne dem som trenger det mest, dem som nå sliter med å betale strømregningen, dem som gruer seg til neste måned når strømregningen kommer. Hvordan skal vi klare å finne en målrettet, enkel og rask løsning slik at vi kan hjelpe dem?

De som i dag mottar bostøtte fra staten, og det samme fra kommuner og Husbanken, har allerede vært gjennom det nåløyet at de trenger økonomisk hjelp til boutgifter. Det betyr med andre ord at de har en dårlig økonomi, og at de har høy risiko for å få betalingsproblemer når strømprisene øker. Derfor vil jeg ta opp det forslaget Høyre har fremmet sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, om at vi ønsker å gi Regjeringen fullmakt til nettopp i slike situasjoner å bruke noen av de ekstra kronene som man får inn i avgifter, til å hjelpe dem som trenger det aller mest.

Det er klart at for en alenemor eller en minstepensjonist som nå møter våren med ganske stort underskudd på budsjettet, fordi det går ut tusenvis av kroner til strøm, ville forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vært en håndsrekning. Selv om regjeringspartiene i sine merknader skriver at man har fått en generell økning i bostøtten, og at man økte støtten til strømutgifter med ca. 1 200 kr, så monner 100 kr pr. mnd. svært lite, og jeg vil anmode regjeringspartiene og også finansministeren om å svare på om man er villig til å se på dette forslaget.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp det forslaget han refererte til.

Dag Ole Teigen (A) [12:57:53]: Først en kommentar til det mindretallsforslaget som saksordføreren fremmet, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, om bostøtte. Flertallet i komiteen, regjeringspartiene, har også en merknad i innstillingen om bostøtteordningen, som er blitt styrket de siste årene. I 2009 ble det innført en ny bostøtteordning som innebærer at utbetalinger til bostøtte øker med anslagsvis over 1 milliard kr når ordningen er fullt innfaset i 2012. I forbindelse med den nye bostøtteordningen ble bl.a. støtten til utgifter for oppvarming av bolig økt med gjennomsnittlig 1 000–1 500 kr pr. år for alle med alders-, uføre og etterlattepensjon som ikke får denne utgiften dekket over husleie eller felleskostnad. Så dette er et område Regjeringen har satset stort på.

Så til hovedinnholdet i representantforslaget. Jeg er enig med saksordføreren i at forslaget har gode intensjoner. Høye strømpriser er en utfordring for mange. Energiproduksjon, forsyningssikkerhet og en god nettpolitikk er avgjørende for sikkerheten i systemene og for prisnivået. Vi står likevel sammen med saksordføreren om konklusjonen: at forslaget ikke vedtas. For vi mener at redusert elavgift ikke er et effektivt og hensiktsmessig virkemiddel når prisene henger sammen med markedsverdien på strøm gitt det tilbudet og den etterspørselen som er.

Som finansministeren skriver i sitt brev til komiteen:

«Det reduserte avgiftsnivået gir derfor i første rekke en inntektsoverføring fra staten til strømprodusentene, og ikke til forbrukerne.»

Vi tror derfor ikke fra regjeringspartienes side at forslaget vil gi den ønskede effekten eller være hensiktsmessig i forhold til formålet, og tilrår derfor komiteens innstilling.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:00:01]: Sjelden har et møte som klimakonferansen i København så raskt ført til klimaendringer. Norge har opplevd en kuldeperiode utenom det normale – eller kanskje det er akkurat det det er, nemlig normale temperatursvingninger.

Uansett har den lave temperaturen og skyhøye avgifter til staten – sammen med feilslått energipolitikk over mange år – ført til at befolkningen har mottatt strømregninger på et nivå som de aldri har opplevd før.

Det som er betenkelig, er at den norske stat er en av aktørene som sørger for at regningen øker langt mer enn det den burde gjøre. Dette har sin bakgrunn i avgiftene som legges på kundene. Staten tar 26,6 pst. av strømregningen i avgifter, og gjennomsnittsforbrukere som inngikk en ettårig strømavtale med dagens markedspris 2. mars 2010, vil måtte betale staten nær 9 000 kr i avgifter, ifølge NRK Hordaland.

Det er en betydelig sum for en minstepensjonist og folk med dårlig råd – slike som den rød-grønne regjeringen sier de er så opptatt av. Dette er et godt eksempel på at Regjeringens avgiftspolitikk bidrar til at folk får dårlig råd. Men det stopper ikke der. I et oppslag i NRK Nordland står det:

«Stor økning i antall gjeldsoffer siden nyttår. Dyre forbrukslån og høye strømregninger er noe av årsaken til at folk nå ber NAV om hjelp. (…) De siste par ukene har også folk som har problemer med å betale strømregningene kommet til NAV.»

Bare i Bodø er det 44 nye ofre som får økonomisk rådgivning, bl.a. på grunn av de høye strømprisene.

Gjennom mange år har flertallet på Stortinget stoppet videre utbygging av kraftanlegg rundt om i landet. Dette har ført til underproduksjon av strøm og press på priser. I tillegg har Norge et skyhøyt avgiftsnivå på strøm, noe som legger ekstra byrder på befolkningen. Dette i et land som burde ha muligheten til å flomme over av billig fornybar, ikke-forurensende kraft – hvis det hadde vært ført riktig og langsiktig politikk på dette området.

Norge produserer stort sett fornybar vannkraft, slik kraft som alle ønsker seg. Selv om vi gjør det, er denne kraften pålagt noen av de høyeste skattene og avgiftene i Europa.

I et oppslag i NRK den 23. februar står det under overskriften «Norge kan få dyrest strøm i Europa»:

«I Oslo lå spottprisen en stund i går på over det dobbelte av Italia, det tradisjonelt dyreste strømlandet i Europa.»

Vi ser i oppslag i NRK den 17. mars at staten tar inn 55 milliarder kr i strømavgifter. Dette er en kraftig økning fra årene før – ja, faktisk en økning i skatter og avgifter på 10 milliarder kr, som tilsvarer en økning på 20 pst. Det er noen som må betale dette. Disse «noen» er befolkningen.

Det har i media vært flere oppslag som viser at mange har store problemer med å betale de skyhøye strømregningene. Strømselskapene har vært ute og oppfordret folk til å ta kontakt, sånn at de får betalt regningen over tid. Men hva hjelper det, når en ny, skyhøy regning fra strømleverandøren havner i postkassen før den første er betalt? Mange vil etter hvert havne som kunde hos et inkassobyrå – med de påslagene som er der. Dette er altså staten med på, gjennom skatte- og avgiftsnivået som Stortinget har vedtatt!

Det er forunderlig at Høyres tilnærming er at vi først skal avgiftsbelegge strømprisene så høyt at vi deretter må subsidiere befolkningen gjennom bostøtte, slik at de unngår inkassokravene.

Denne vinteren har vært spesiell på mange måter: lave temperaturer, uregelmessig kraftproduksjon i Sverige, manglende investeringer i nye kraftanlegg i Norge, osv. Alt dette, sammen med høye avgifter, har ført til høye strømregninger for kundene.

Vi som storting kan kun gjøre én ting på kort sikt for å avhjelpe befolkningen i denne situasjonen: sette ned avgiften på strøm, dvs. elektrisitetsavgiften og merverdiavgiften.

Det er også det som er Fremskrittspartiets forslag. Jeg hører i debatten at det er liten mulighet for å få vedtatt et sånt forslag. Det tar jeg til etterretning, men jeg tar uansett opp forslaget.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Egeland (SV) [13:04:51]: De høye strømprisene i vinter viser at markedet ikke er særlig egnet til å fordele et slikt nødvendighetsgode som tilgang på elektrisk kraft er. Markedstroen har gjort at vi ikke styrer energipolitikken etter politiske mål. Hvis brødprisen hadde steget 20 ganger nærmest over natta, hadde de fleste vært enig i at det ikke hadde vært et fungerende marked, og at det burde avskaffes. Når det gjelder strømprisen, kom pristoppene mens kulda var på det verste, og alternativet for mange var bare ett – nemlig å fryse.

Det frie markedet lager problemer for mange innbyggere, og det er tragisk. Det eneste lyspunktet i denne saken er at markedets ivrigste talsmann, Fremskrittspartiet, har oppdaget at markedet ikke virker. Det er jo ikke skatte- og avgiftsnivået på strøm som er problemet i Norge. Det er markedssvingningene. Nå vil Fremskrittspartiet vise handlekraft, men det er synd at det de foreslår, ikke virker.

Finansdepartementet viser i sin uttalelse til at et merverdiavgiftsfritak trolig bare vil øke fortjenesten til strømprodusentene og ikke komme kunden til gode. Ja, faktisk er det slik at for energikrevende industri kan prisen komme til å stige. Dette, i tillegg til de administrative kostnadene, gjør at forslaget rett og slett er dårlig.

Etter SVs mening er det frislippet, som energiloven innførte, som er noe av problemet, og derfor bør vi se nærmere på om det bør gjøres endringer i energiloven.

Det koster mye penger å legge kabler til overføring av strøm på kryss og tvers av landet – og til utlandet. Ikke bare fører det til økte utgifter for forbrukerne. Det fører også faktisk til stort energitap. Sjøkabelen til Nederland gir aleine et nettap tilsvarende strømforbruket til 10 000 husstander.

Nå er ikke løsningen at vi ikke skal ha overføringskabler. Men det at strøm sendes på kryss og tvers utelukkende for alltid å få solgt den til høyeste pris, bidrar faktisk til mangel på energi. Overføringskabler kan bidra til å utjevne pris. Men i praksis kan de også bidra til å øke prisene. Mens strømprisene var på topp i Midt-Norge, var Norge fortsatt netto eksportør av strøm. Spørsmålet er om det ikke bør reguleres, slik at energiselskapene får større ansvar for å levere strøm til stabile priser.

Det koster 6,5 milliarder kr å bygge ny kabel fra Indre Sogn til Møre. Det kan gjøres mye for fornybar energi og energiøkonomisering for et slikt beløp, for løsningen er jo å bidra til at husstandene blir mindre avhengige av elektrisk kraft til oppvarming. Det betyr satsing på bioenergi, fjernvarme og energiøkonomisering. En varmepumpe i hvert hjem i Møre og Romsdal ville redusert forbruket av strøm for husstander i fylket med en fjerdedel. Derfor er det viktig å ha Enova, som har bidratt til å igangsette miljøvennlige energiprosjekter tilsvarende 11,6 TWh fram til og med 2008. Det tilsvarer faktisk en energimengde på omkring 10 pst. av Norges samlede forbruk av elektrisitet i løpet av et år.

Så Enova bør styrkes ytterligere. Et tillegg på en eller to øre på nettariffen ville kunne være et viktig bidrag for å få til dette – en investering som i neste omgang ville gi strømkundene lavere og først og fremst mer stabile priser. I tillegg bør vi få en ordning med såkalt hvite sertifikater, en ordning som pålegger energiselskapene å iverksette energisparetiltak hos kundene sine. Da vil SV ha en ordning etter engelsk mønster, der minst halvparten av tiltakene skal være øremerket lavinntektsfamilier. Det er en ordning som også vil stimulere markedet for miljøteknologi i elektro- og byggebransjen.

Når det gjelder å verne dem som nå er verst ute, er jeg enig i det som er sagt før, at vi får sette vår lit til bostøtte og til Nav, mens vi bør tenke langsiktig med tanke på hvordan vi skal gjøre oss mindre avhengig av strøm til oppvarming.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:09:37]: Forslaget og debatten i dag er jo knyttet til et symptom – det er knyttet til en alvorlig svakhet i hvordan vi har organisert vår elektrisitetsforsyning. Det er ingen, så langt jeg vet, som har stemt for et system som skulle innebære de svakheter som har vist seg nå i vinter. Vi har etablert et marked som tilsynelatende skulle fungere som ethvert annet marked, og så har en unnlatt å se på de fysiske forutsetninger som de facto er til stede, og som hindrer markedet i å fungere. Noe av de fysiske forutsetningene som jeg snakker om, er jo rett og slett nødvendig kapasitet for å transportere strøm fra ett punkt til et annet punkt.

Strøm vet vi beveger seg akkurat som vann – det beveger seg fra kilden til nærmeste forbruker. Når da kilden og nærmeste forbruker er slik plassert at en ikke kan få tilførsel annenstedsfra, får du altså en helt abnorm situasjon. Du får underskudd på et knapphetsgode og dermed en prisutvikling som ikke hører noe sted hjemme, og som heller ikke den alminnelige forbruker kan forholde seg til, fordi han ikke får informasjon kontinuerlig om hva som er den prisen som vedkommende må betale. Slik er systemet i dag.

Derfor er det jo betimelig å ta opp denne diskusjonen. Men det som da er det sentrale, er jo, akkurat som vi har diskutert tidligere, å få en helhet og en forutsigbarhet, få inn korrigering av markedskreftene, som SVs talsmann var inne på, få til systemendring, få til at det også er et norsk politisk ansvar å sikre at det områdefortrinn vi har med mye fornybar energi, er et områdefortrinn som også bør overrisle det norske næringslivet og den norske befolkning.

Jeg vil bare si at de forebyggende tiltakene for å rette opp de enestående, tydelige svakheter som nå er kommet, er så sterke at Regjeringa har svært dårlig tid på seg til å få gjort noe her, slik at dette ikke fortsetter, og til å vise det i konkrete handlinger. Men det vil koste penger, og det vil også koste at enkelte sterke krefter som sto bak den reformen som vi nå ser i full blomst, må gå tilbake på det en tidligere har sagt, og se at vi må omorganisere strømmarkedet, slik at det som et basisgode har en pris som er på et helt annet stabilt og forutsigbart nivå enn det vi nå opplever.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:12:51]: Det er flere grunner til de høye strømprisene vi har sett i vinter – i hvert fall i enkelte perioder i vinter – og det har jo ikke minst sin årsak i selve vinteren selv, samtidig som en nå har stått overfor en situasjon der viktige deler av svensk kjernekraftproduksjon har vært ute av drift. Det er ingen tvil om at det har ført til en belastning på mange at en har hatt så høy strømpris i enkelte perioder.

Jeg tror ikke at avgiftsreduksjoner er et svar på de utfordringer som vi har sett. Det dreier seg først og fremst om utfordringer knyttet opp mot kapasiteten, ikke minst på overføringsnettet. Så jeg er ganske trygg på at økte investeringer i kraftproduksjonen og overføringskapasitet vil bidra til et mer tøyelig og robust kraftsystem som også vil gi jamnere priser mellom ulike regioner.

Så er det også viktig å understreke at store deler av industrien i hovedsak ikke betaler avgifter på strøm, og de blir da i liten grad omfattet av et forslag om en generell avgiftsnedsettelse på strøm.

Jeg har veldig stor forståelse for at høye strømpriser kan være en belastning og er en belastning for mange husholdninger med presset økonomi. Men samtidig tror jeg at å redusere avgifter på elektrisk kraft er et lite effektivt og i mange tilfeller også et lite treffsikkert virkemiddel for å lette situasjonen for husholdninger som blir rammet av høye strømpriser. Det er slik at en avgiftsreduksjon – som kunne ha vært aktuelt i vinter – ikke nødvendigvis fører til at strømprisen blir lavere til forbrukerne. Det skyldes jo at i en situasjon med knapphet på kraft og høy utnyttelse av importmulighetene kan også lavere avgifter til forbrukerne presse opp selve prisen på strøm.

Samtidig har en generell avgiftsnedsettelse tvilsomme fordelingseffekter fordi en generell nedsettelse av avgiften kan ikke avgrenses til en bestemt gruppe av befolkningen, som f.eks. pensjonister eller folk som har lave inntekter. En generell nedsettelse av avgift vil derfor være lite målrettet for å hjelpe utsatte grupper. Det er slik her som det er på andre områder, at med økende inntekt øker også strømforbruket. Gjennomgående har husholdninger med høy inntekt større forbruk enn de med lav inntekt. Det betyr at en generell avgiftsnedsettelse vil kunne få en skjev fordelingseffekt. Da tror jeg at den godt etablerte ordningen vi har med bostøtte, som representanten Teigen viste til, er et mye mer treffsikkert virkemiddel for å nå dem som har de største problemene med å betale strømregningen sin. Som representanten Teigen også viste til, har man styrket bostøtteordningen betydelig den siste tiden.

Så tror jeg at vi over tid vil oppleve at prisen på strøm vil svinge – det ligger litt i sakens natur. Som forbrukere vil vi være utsatt for svingende markedspriser. Selvsagt kan vi som forbrukere til en viss grad gardere oss mot det ved å inngå andre typer kontrakter med strømleverandøren og være mer aktive i strømmarkedet. Men over tid er nok tiltak som kan styrke leveringssikkerheten det viktigste vi kan gjøre. Det betyr å bygge ut og styrke overføringsnettet, selv om det ofte er forbundet med saker som har betydelig politisk sprengkraft, for å bruke et slikt uttrykk. Det er å ruste opp kraftverkene. Det er satsing på energiøkonomisering. Det er å bidra til at en går over fra el til biovarme ved oppvarming, f.eks. Det er å bruke Enova aktivt, slik vi har gjort den siste tiden. Denne regjeringen har økt innsatsen gjennom Enova betydelig.

Så tror jeg at en over tid også vil se nye teknologiske løsninger mellom strømleverandør og kunde, som i mye større grad gjør det mulig for den enkelte kunde å styre strømforbruket sitt og på en måte avpasse strømforbruket etter svingninger i levering f.eks. over døgnet. Så det er mange tiltak en her kan bruke, og jeg tror de langsiktige tiltakene er de som vil virke best for å få et jevnere og bedre fungerende marked for strøm.

Presidenten: Da åpner vi for replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:18:12]: Statsråden gikk igjennom forskjellige grunner til at strømprisen er høy i Norge for tiden. En av grunnene er at man har hatt mindre produksjon i Sverige. Det er selvfølgelig helt korrekt. En annen grunn er selvfølgelig at det har vært en manglende utbygging i Norge over lang, lang tid. En grunn er elavgiften. Det er helt sikkert mange grunner til det. Men det koker ikke ned til noe annet enn at det er noen som rammes av det, og det er det som er vårt hovedhensyn. De som rammes av dette, er de som har minst. Det viser egentlig hvor usosiale avgifter er, for de rammer uten å ta sosiale hensyn. De rammer alle sammen, uansett hvem de er. Det ser vi nå. Det er underordnet hvorfor de kommer.

Utgangspunktet må være at vi løser dette problemet, og det kan vi på kort sikt gjøre ved å senke avgiften. På lang sikt kan vi gjøre det ved større utbygging.

Vil statsråden ta initiativ til at man øker takten i utbyggingen i Norge?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:19:20]: Først en faktisk opplysning: Når det gjelder avgifter, er det slik at elavgiften er uavhengig av totalprisen. Det er en fast øre pr. kWh, så elavgiften er avhengig av det forbruket du har. Det er altså først og fremst momsen som endres ved økende strømpris.

Det som var mitt poeng, er at en generell nedsettelse av avgiftene er lite treffsikkert. Det har store administrative virkninger ved seg, og det er en av grunnene til at vi velger å peke på bostøtten som et mer egnet og treffsikkert virkemiddel.

Når det gjelder mer kraftpolitiske vurderinger, tror jeg at jeg må overlate det til olje- og energiministeren. Men jeg vil for øvrig vise til det jeg sa på slutten av mitt innlegg om ulike tiltak som er mulig for å styrke både leveringssikkerheten og kraftproduksjonen i Norge.

Arve Kambe (H) [13:20:30]: Nå har Høyre fremmet et forslag om nettopp å øke bostøtten til dem som trenger det mest for å kunne betale strømregningen.

Det som finansministeren gjør, både i innlegget sitt ved å vise til Teigens merknader og i svaret til Svendsen her nå, er igjen å vise til bostøtten. Vel, nå har Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre servert en lissepasning til finansministeren som både er ubyråkratisk og rask og raskt kan trekkes tilbake igjen. Regjeringen kan bruke noen av de få kronene som kommer inn nå, til å bistå dem som trenger det mest. Dette er altså virkelighetens verden for mange småbarnsfamilier og for mange eldre mennesker som har grudd seg, og som gruer seg; folk som har betalt den forrige strømregningen, og som gruer seg til den neste regningen som kommer.

Vil statsråden, som han nå har åpnet for, gjøre noe med forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i dag?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:21:32]: Når det gjelder forslag som har mer budsjettmessig virkning, må jeg for så vidt vise til revidert nasjonalbudsjett og de muligheter en har gjennom den ordinære budsjettbehandlingen.

Ellers konstaterer jeg at det ikke er flertall i Stortinget for det forslaget som Høyre har fremmet, og jeg vil selvsagt forholde meg til det som blir Stortingets vedtak.

Presidenten: Ber representanten Solvik-Olsen om replikk? – Vær så god.

Det er et hint til representantene at når statsråder holder innlegg, oppfattes de som da prøver å tegne seg, som om de ber om replikk. Det kan bli litt uklarhet her.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:22:20]: Jeg rakte opp en finger. Det trodde jeg var til innlegg, for to fingre er til replikk, men greit.

Statsråden og ikke minst representanten for SV sier at en avgiftsreduksjon sannsynligvis vil gjøre at fortjenesten økes hos kraftprodusentene, og at forbrukerne ikke får glede av dette. Nå viser jo tall som statsråden selv har lagt fram for komiteen, at 15 pst. av kraftomsetningen i Norden foregår på Nord Pool-børsen, og at andelen av den norske elavgiften er 25 pst. Ergo: Det forslaget vi snakker om her, påvirker forbruket til 3,75 pst. av markedet. Tror virkelig statsråden at 3,75 pst. av markedet kan gi slike utslag at fjerning av momsen vil gi 25 pst. økning av markedsprisen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:23:05]: Det er selvsagt vanskelig å ha helt skråsikre oppfatninger om det. Men det som var poenget mitt, er at vi har visse erfaringer med generelt sett å sette ned avgifter til staten i forbindelse med et håp om å få ned produsentprisen. Det er ikke bestandig at det slår direkte gjennom i produsentprisen. Jeg tror nok at noe av det samme vil gjøre seg gjeldende i forhold til prisen på el, særlig fordi mye av prisøkningen skyldes knapphet på strøm i markedet. Men det er ikke mulig å lage noen nøyaktige regnestykker på dette, og jeg vil heller ikke prøve meg på det i et replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:23:44]: Jeg synes det er et interessant svar, for i den offentlige debatten har regjeringspartiene vært veldig tydelige på hva som ville vært konsekvensen av en avgiftsreduksjon. Det ville vært at forbrukerne ikke fikk noe glede av dette, mens produsentene, som i Norge er statlig og kommunalt eid, ville fått hele gevinsten. Her står statsråden i Stortinget og sier at det kan han ikke gjøre beregninger på, og han vil ikke ta det opp i et replikkordskifte. Åpenbart må noen ha antatt dette, når man fra regjeringspartienes side i debatten har gått så veldig bastant ut. Synes ikke statsråden at hans kollegaer har opptrådt uredelig i debatten, når de kommer med så bastante påstander, som han selv ikke ønsker å forsøke å kvantifisere? For det er altså snakk om 15 pst. av markedet som er på Nord Pool, og en fjerdedel av det igjen som vil bli berørt at denne prisgreia her.

Så bør også statsråden ta inn over seg hvilken priselastisitet det er for strøm, som gjerne er noe helt annet enn for normale luksusgoder, der en liten prisendring kan gi store utslag. Statistikker viser at store prisendringer på strøm gir veldig små utslag, fordi dette er nødvendighetsvare og ikke et luksusgode.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:24:52]: Jeg må vise til det svaret jeg ga i stad, og for så vidt til innlegget mitt. Det er nok, iallfall sett fra mitt ståsted, en vurdering at det er ikke nødvendigvis slik at hvis man setter ned momsen, ville produsenten tilsvarende oppleve en nedgang i prisen. Det har nok sammenheng med det jeg sa: Når det er knapphet på et gode og det er høy utnyttelse av importmuligheten, vil også en lavere avgift kunne bidra til å presse opp produsentprisene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:25:49]: Det som fikk meg til å ta ordet, var SVs innlegg om at markedet ikke virker. Jeg må beklage og si at når SV gjør en analyse om markedet, hører jeg særdeles dårlig etter. Det blir sagt at det er på grunn av at markedet ikke virker, at strømprisen er så høy som den er i dag. Det er jo helt feil. Det er jo nettopp markedet som virker. For når man struper tilgangen til et marked, stiger selvfølgelig prisen. Det betyr at det er flertallet her på Stortinget som gjennom politiske vedtak har strupt inngangen til strøm i markedet. Med andre ord: De har ikke vedtatt å bygge ut de reservene som ligger i Norges land, som ville ha ført at tilgangen til strøm hadde økt. Da ville markedet automatisk ha sørget for at prisen gikk ned.

Så det er ikke markedet som sørger for at det er høy pris. Det er politiske vedtak som sørger for at det er høy pris, for tilgangen på strøm er blitt kuttet, og vi har skyhøye avgifter i dette landet når det gjelder strøm. Statsråden sa også at strøm var et knapphetsgode. Men det er nettopp på grunn av politiske vedtak at det er et knapphetsgode. Representanten fra SV hadde en finurlig gjennomgang, at man ville ikke akseptert at brødprisene steg med 20 pst. Da ville man ha gjort noe med dette. Men jeg kan fortelle hvorfor brødprisene ikke stiger med 20 pst. Det er fordi Stortinget ikke har gjort et vedtak om at produksjonen skal være mindre. Hvis Stortinget hadde vedtatt at det skulle produseres bare så og så mye brød, hadde markedet sørget for at prisen steg. Men det er ikke markedet som har gjort det. Det er vedtak i Stortinget som har gjort det. Det er akkurat det som har skjedd når det gjelder tilgangen på strøm.

Jeg tror at det er Stortinget og de vedtakene som er gjort her, som først og fremst må ta ansvaret for at vi har en skyhøy strømpris i dette landet. Jeg håper at i framtiden tar Stortinget inn over seg at vi har reserver å bygge ut når det gjelder vannkraft i hele dette landet. Det er lokalsamfunn som står klar og ønsker vannkraftutbygging i egen kommune. Men Stortinget har vedtatt at man ikke skal gjøre det. Melfjord-anleggene i Nordland og Vefsna i Nordland er to eksempler på at det er lokalt initiativ og et ønske i befolkningen om utbygging, mens Stortinget setter ned foten. Det betyr mindre strøm inn i nettet og høyere pris. Slik virker et marked. Jeg anbefaler SV å ta et kurs om det.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:29:07]: Jeg tror tidligere stortingsrepresentant Paul Chaffey tok et kurs i økonomi, men det hadde følger for hans videre karriere.

SV har markert sin avmakt i denne salen. Det har også Senterpartiet gjennom sine innlegg, mens Arbeiderpartiet har demonstrert sin avmakt overfor strømkundene. Både SVs og Senterpartiets hovedfokus er at markedet har sviktet. Det sier de to partiene som har sittet i regjering i fire og et halvt år, og som har en regjeringssjef som i Stortingets spørretime 3. mars fastslo at det knapt finnes en bransje i Norge som er mer politisk gjennomregulert enn nettopp kraftbransjen. Både på eiersiden, på prosjektsiden og på nettsiden er det stat og kommuner som styrer alt. Det private innslaget er svært lite. Man skylder på markedet som om det er private kapitalistkrefter som er årsaken, mens det faktisk er ens egne partibøker man bør begynne å kikke på.

Så registrerer jeg også at representanten fra SV sier at konsekvensen av dette må være å evaluere energiloven. Det er vel litt arrogant fra min side å si velkommen til Stortinget, hr. vararepresentant! Dette har de rød-grønne partiene snakket om i fire og et halvt år, og det gjorde de i forrige periode. Så hvis noen skal evaluere energiloven, må det jo være en annen regjering enn den som nettopp har gjort det.

Så blir det brukt som argument her at hvis en gjør noe med avgiftene, vil det automatisk øke fortjenesten til kraftprodusentene, det vil ikke komme kundene til gode. Som jeg viste til i replikkordskiftet, der statsråden var svar skyldig, er det en svært liten andel av det nordiske markedet som vil bli påvirket av en endring i elavgiftene. Det representerer 3,75 pst. Det er svært lite. Jeg har ingen tro på at kraftmarkedet vil gi prisutslag som oppveier for en eventuell reduksjon i avgiftene, spesielt når man vet at de høye strømprisene allerede har gjort at folk sitter og fryser i dag, de som har dårlig råd, og som er størst på responsen på strømsiden. Man vet at det er veldig få – det er 0,2 pst. – av kundene i Norge som har timemåling på sitt strømforbruk. Ergo: Om man skrur av strømmen de dagene strømprisen er over 10 kr, unngår man ikke å bli belastet for den 10-kroningen, fordi kraftselskapene tar bare en gjennomsnittsberegning av hva man har brukt den måneden, og man antar at forbruket ditt er likt alle andres. Så om du kutter i strømforbruket to dager totalt sett og bruker 10 pst. mindre den måneden, blir likevel forbruket 90 pst. av vanlig forbruk når strømprisene er høye. Du har ikke noen incentiver til å spare. Du har ikke den andelen på Nord Pool-børsen som gjør at dette gir et utslag. Ergo: Strømkundene vil kunne få en glede av dette.

Så er det noen som sier at dette ikke er treffsikkert nok fordi det faktisk kan være en fordel for andre enn for de aller fattigste. For meg er ikke det et problem. Når staten tar inn 10 milliarder kr mer i avgifter enn det man forutsatte, synes jeg vi skal gi den gevinsten tilbake også til vanlige folk, ikke bare til de fattige.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:32:23]: Fremskrittspartiet sier at strømsektoren er gjennomregulert gjennom eierskap og andre reguleringsmekanismer. Ja, det er korrekt, det. Samtidig er det også regulert på andre områder. Så markedet fungerer slik som Fremskrittspartiet beskrev, nemlig at man får en situasjon hvor tilbudet er mye mindre enn etterspørselen. På det viset fungerer altså ikke dette i det såkalte gjennomregulerte markedet.

Når jeg tok ordet, var det for å si at det ser ikke ut som om SV vil gi Fremskrittspartiet et kurs om brødprisen, men det har jeg kanskje noen forutsetninger for. Når det blir for lite korn – brødkorn – har vi i Norge et system som Fremskrittspartiet er stor motstander av, nemlig makspris på brødkorn. Det er et system som vi heldigvis har hatt i gode og dårlige tider. Det er altså ikke lov til å ta markedspris for brødkorn når det er for lite brødkorn. Det er en begrensning som er lagt i det norske brødkornmarkedet. Hvorfor er den maksprisen lagt der? Jo, fordi en skulle verne forbrukerne og samtidig sikre stabilitet for produsentene i systemet. Når det altså er lite brødkorn på det internasjonale markedet, får vi ikke disse markedssvingningene i Norge – og takk og pris for det.

Vi har på det området et regulert markedsøkonomisk system fordi brødkorn er et basisgode. Det kunne være interessant å høre hvorfor ikke Fremskrittspartiet ønsker å sikre at basisgodet strøm også har slike begrensninger, slik at en får fram markedskreftenes bedrøvelighet i forhold til sentrale goder og sentrale produkter som enhver forbruker trenger i situasjoner, uavhengig av sin inntekt.

Marit Nybakk hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:34:49]: Det er nesten med litt fornøyelse jeg sitter og hører Per Olaf Lundteigen stå her og snakke, som selv sitter i en regjeringskonstellasjon, men gir Fremskrittspartiet skylden for høye strømpriser under denne regjeringen. Hvis Senterpartiet mente at deres løsninger faktisk var løsningen, hvorfor har ikke da Regjeringen allerede gjennomført de endringene som måtte til? Man har sittet i fire og et halvt år, og man har hatt alle rettigheter til å kunne gjøre endringer i tråd med det Lundteigen selv ønsker. Det har ikke blitt gjort. Evalueringen som Regjeringen gjennomførte og forela Stortinget i forrige periode, tilsa at systemet er ganske bra. Så skulle det ha vært gjort noen endringer – jeg skal ikke skissere dem – men Regjeringen foreslo altså ingen vesentlige endringer i systemet. Da synes jeg det er ganske merkelig at regjeringspartiene står her og sier at systemet er feil. Jeg utfordrer Lundteigen til å være konkret på hva hans regjering vil gjøre de neste fire årene for å endre på dette.

Jeg har i dag sendt brev til statsråd Terje Riis-Johansen og bedt ham om å framlegge NVEs gransking av kraftmarkedet for Stortinget. Jeg håper og vil anta at Lundteigens ord her betyr at det vil skje, og at vi ikke nok en gang får en masse løfter fra de rød-grønne partiene om at det skal komme tiltaksplaner i øst, vest, nord og sør, uten at noe blir forelagt Stortinget. Det har altså ikke blitt framlagt nesten en eneste sak av betydning på kraftsektoren som Stortinget har måttet forholde seg til.

Så viser jeg nok en gang til at statsminister Stoltenberg – regjeringssjefen til Lundteigen – i denne sal har sagt at kraftmarkedet er gjennomregulert. Når markedet ikke fungerer og man får skyhøye strømpriser, er det da kapitalismen eller politikernes reguleringsevne som slår feil? Den største utfordringen på kraftsektoren i dag er at det er store hindringer for å kunne etablere nye kraftverk. Ja, det blir bygd nye kraftverk, men potensialet som realiseres, må være mye større om vi skal få den balansen vi skal ha. Vi skal huske på at alle som søker om å få bygge ut kraftverk, må ha konsesjon. Men det vi har sett, er at når det gjelder vårt beste potensial for fornybar energi, vannkraft, har dagens regjeringssjef sagt at tiden for nye, store vannkraftutbygginger er forbi – en betydelig regulering av sektoren.

På vindkraftsiden har manglende rammebetingelser gjort at mange av de prosjektene som har blitt framlagt, ikke har blitt realisert, noe kraftbransjen også kan bekrefte. På gasskraftsiden i Midt-Norge, som blir hardest berørt, har det ligget framme fire gasskraftverkprosjekter under denne regjeringen. Tre av dem har fått avslag, og det fjerde har fått godkjennelse, men med rammebetingelser som gjør det teknologisk umulig å bygge, fordi man krever CO₂-rensing ved oppstart. Da kan en ikke komme og si at det er kraftmarkedet som sådant som feiler, når det er politiske vedtak som gjør det umulig å bedre tilbudssiden i dette kraftmarkedet. Og nettopp derfor, nettopp fordi det er en politisk skapt krise vi nå opplever – som strømkundene så langt har betalt 10 milliarder kr i ekstra avgifter for – bør vi sørge for at vi gir litt av de pengene tilbake til kraftkundene, slik at vi viser en viss sympati for at de har lidd under dårlig politisk energipolitikk i fire og et halvt år.

Presidenten: Kenneth Svendsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:38:10]: Det var til representanten Lundteigen, som hadde en gjennomgang av brødprisene og tilgangen på korn og makspris. Jeg forstår det sånn at Lundteigen ønsker makspris på strøm. Da forstår jeg ikke hvorfor det ikke er foreslått gjennom årene han har sittet på Stortinget – det har han ikke gjort. I stedet for å begrense tilgangen på korn – eller strøm, som vi prater om i dag – ønsker Fremskrittspartiet å øke tilgangen på strøm ved å bygge ut kraftverk. Da har vi ikke behov for å gjennomføre kommunistiske og sosialistiske løsninger som makspris.

Det er forunderlig nå å oppleve distriktspartiet Senterpartiet, som ellers hører på alt som kommer fra Distrikts-Norge, og mener at alt som vedtas lokalt, er det beste. Nå er det sånn at de fleste kraftselskapene og nettselskapene eies av lokale aktører, og kommunestyrene omkring i dette landet er de som er med på å sette disse prisene, eller som iallfall kan gjøre noe med dem. Det gjør man ikke.

Det samme gjelder utbygging. Lokale aktører ønsker utbygging, men Senterpartiet på Stortinget stemmer imot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.