Per-Kristian Foss (H) [10:03:41]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteens ulike fraksjoner og medlemmer for godt samarbeid under denne sakens avgivelse. Saken gjelder i hvilken utstrekning organer som har kontrolloppgaver for Stortinget, skal få innsyn i de dokumenter de mener det er nødvendig å få for å utføre sine kontrolloppgaver.

Det er en enstemmig komité som her gir en irettesettelse til forvaltningen – konkret i denne saken knyttet opp til olje- og energiministeren. Irettesettelsen går på følgende: Kontrollorganene – i dette tilfellet Sivilombudsmannen – skal ha adgang til de dokumenter som Sivilombudsmannen mener er nødvendige for å belyse saken, uten forbehold.

Det er lang praksis for – selv om jeg sa «uten forbehold» – at politiske dokumenter som er en del av den drøftelse som går forut for at regjeringen som et organ er kollektivt ansvarlig for beslutningene, er regjeringsmedlemmenes og regjeringens egen eiendom. Det vil alltid i slike saker – i alle fall svært ofte – være uenighet. Slike dokumenter kalles regjeringsnotater. Det har aldri vært reist spørsmål om innsyn i den type dokumenter.

Denne saken har sin bakgrunn i at Sivilombudsmannen for å kunne behandle en klage fra en borger – i dette tilfellet en journalist – hadde gjort krav på innsyn i dokumenter fra Regjeringsadvokaten, i tråd med vanlig rutine. Olje- og energidepartementet nektet slikt innsyn. Saken fikk bred offentlig oppmerksomhet. Statsministerens kontor ble også bedt om å gripe inn i saken, valgte ikke å gjøre det, så jeg oppfatter det slik at det er en samlet regjering som har stilt seg bak den praksis som olje- og energiministeren la seg på i denne saken. Stortinget slår nå fast at den praksis må endres. Før denne behandling skjedde, er praksis blitt endret, så for to dager siden forelå det en melding fra Sivilombudsmannen om at han hadde fått utlevert de aktuelle dokumenter som han tidligere var blitt nektet å få, og at saken som sådan var avsluttet.

For ordens skyld peker også komiteen på den mulighet som ligger i at man benytter ombudsmannsloven § 7 annet ledd som begrunnelse for ikke-utlevering av dokumenter – eller sagt på en annen måte, som begrunnelse for at det er administrasjonen som skal bestemme hvilke dokumenter Sivilombudsmannen skal få innsyn i, og ikke omvendt. Hvis det er en begrunnelse som vil bli brukt, sier komiteen at da er man innstilt på å endre ombudsmannsloven § 7 annet ledd, og vil eventuelt komme tilbake til dette. Men etter komiteens syn tilsier enhver rimelig tolkning at § 7 annet ledd ikke kan brukes med en slik begrunnelse. Men i dette ligger det på mange måter en advarsel til fremtidige statsråder i regjeringer og administrasjoner om at hvis man ønsker å bruke en slik begrunnelse, vil Stortinget som lovgivende myndighet ta opp dette spørsmålet på nytt.

Dette er en viktig sak, fordi den dreier seg om forholdet mellom storting og regjering, og den dreier seg om kontrollorganenes evne til å utføre sin jobb. Jeg er overbevist om at det er bred enighet i denne sal om at Sivilombudsmannen gjør en meget viktig jobb på vegne av den enkelte borger, for å sikre borgerens rettssikkerhet i kontakt med administrasjonen, og at Riksrevisjonen – som ikke er omtalt i denne sak, men i tidligere saker behandlet av Stortinget – også utfører kontrolloppgaver som gjør det nødvendig for dem å få innsyn i de nødvendige dokumenter.

I en tidligere sak – Dokument nr. 1 for 2009–2010 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, som gjelder revisjon av regnskapet for foregående år – behandlet man også en sak som dreide seg om mangel på innsyn i dokumenter, i dette tilfellet fra Miljøverndepartementet. Stortinget sa også da det samme: Det er ikke departementene som skal bestemme hva som skal leveres ut til kontrollorganene. Det er Riksrevisjonen som skal sette krav til hva de trenger innsyn i. For ordens skyld må man selvfølgelig opplyse at kontrollorganene har taushetsplikt når det gjelder de dokumenter de får utlevert.

Man kan stille seg spørsmålet: Hvorfor i all verden har Olje- og energidepartementet klart å skape en sak av dette, tatt i betraktning av at de nå har snudd? Det har jeg problemer med å se. Hvis statsråden kan bidra til å belyse det, kan det i hvert fall for historiens del være interessant. Men heretter er i alle fall praksis slått fast meget klart: Det er ikke administrasjonen som skal bestemme hvilke innsyn kontrollorganene skal ha, det er det kontrollorganenes oppgave selv å bestemme.

Marit Nybakk (A) [10:09:17]: La meg få takke saksordføreren for både smidighet og fleksibilitet, og for at vi tok den tid som var nødvendig for å komme fram til en enstemmig komitéinnstilling. Saksordføreren har også på en utmerket måte redegjort for saken.

Dette dreier seg – som også Per-Kristian Foss sa – mer om prinsipper enn om det helt konkrete tilfellet som er tatt opp i Dokument nr. 4:2 for 2008–2009. Denne innstillingen dreier seg om prinsippet om at Stortingets kontrollorganer må ha de nødvendige rammebetingelser for å utføre arbeidet sitt på vegne av Stortinget, og for å sikre den vanlige mann og kvinne rettigheter i møte med forvaltningen.

I henhold til lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen kan ombudsmannen ta opp saker både etter klage utenfra og på eget initiativ. Enhver som mener å ha vært utsatt for urett fra forvaltningen, kan klage til ombudsmannen. Det er kanskje verdt å minne oss selv om dette.

Men forutsetningen for at ombudsmannen kan få utført sin jobb, er at han selvfølgelig må kunne se de dokumenter som er hjemlet i offentlighetsloven, eller få de opplysninger han trenger for å kunne utføre sitt verv. Det må selvsagt legges til grunn at ombudsmannen behandler dokumentene fortrolig. Det bør også legges til her.

Sivilombudsmannen må sikres rammebetingelser som gjør det mulig å ivareta rollen som gransker av forvaltningens saksbehandling og beslutninger.

Ombudsmannens innsynsrett er hjemlet i ombudsmannsloven § 7. Paragrafens annet ledd gir – som det også er blitt sagt her – en liten innskrenkning med henvisning til tvisteloven § 22.

En enstemmig komité understreker at tvisteloven § 22-5 ikke anses som et hinder for ombudsmannens innsyn i dokumenter utarbeidet for forvaltningens utredning eller forberedelse av saker. Det må ligge tungtveiende hensyn til grunn for unntak fra denne hovedregelen, noe komiteen ikke kan se foreligger i saken som nå er oppe til behandling.

Det er også en enstemmig komité – det bør legges til – som har overveid å endre § 7 annet ledd. La meg legge til: Det er Stortinget som endrer ombudsmannsloven – jeg vil kalle det en stortingslov, om det går an å kalle den det.

For oss som stortingsrepresentanter er det viktig at vi hele tiden er systemkritikere. Det er en del av vår ombudsmannsrolle. En sterk og god offentlig sektor, en effektiv forvaltning, er en forutsetning både for utjamning, velferd og like vilkår for alle. Men på samme måte som det er viktig å omstille offentlig virksomhet så den blir mer effektiv og brukervennlig, er det like viktig at vi sørger for vaktbikkjer som hindrer at brukerne føler seg overkjørt eller feilbehandlet. Derfor er også Sivilombudsmannen viktig i et komplisert og omfattende offentlig system for å sikre den vanlige mann og kvinne.

Anders Anundsen (FrP) [10:12:45]: (komiteens leder): La også meg få lov til å takke saksordføreren for en god jobb og for et godt bidrag til å samordne komiteen, noe som har resultert i en enstemmig innstilling om en veldig viktig prinsipiell sak.

Sivilombudsmannen er Stortingets ombudsmann og forholder seg således direkte til Stortinget. Denne særskilte meldingen er et eksempel på måten Sivilombudsmannen kan rapportere til Stortinget på. Han skal sikre at våre borgere ikke utsettes for urett og fungerer slik sett som Stortingets forlengde arm i arbeidet for å sjekke ut forvaltningens behandling av enkeltsaker. For at Sivilombudsmannen skal få utført dette arbeidet, er det avgjørende at han har tilgang til og får tilgang til de opplysningene Sivilombudsmannen selv mener er nødvendige for å uttale seg om konkrete saker.

Sivilombudsmannen driver således kontrollvirksomhet basert på konkrete klager fra borgerne. Det er et grunnleggende prinsipp for å sikre kvalitet i kontrollvirksomheten at det er den som kontrollerer, som definerer hva som er nødvendig i forhold til innsyn, for at kontrollen skal være effektiv og riktig. Det er naturligvis ikke slik at det er den som blir kontrollert, som skal definere kontrollørens behov for innsyn.

Sett utenfra ser det ganske underlig ut at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har nektet innsyn med henvisning til tvisteloven § 22-5. En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité har i denne innstillingen avvist dette som rettsgrunnlag i denne konkrete saken.

Fremskrittspartiet har tidligere foreslått, og mener fortsatt, at det vil være oppklarende med en endring i ombudsmannsloven § 7 annet ledd, slik at henvisningen til tvisteloven kapittel 22 fjernes. Det vil både sikre en mot eventuelle fremtidige misforståelser, og det kan medføre en reell forbedret innsynsrett for Sivilombudsmannen.

Den 15. desember 2009 avga kontroll- og konstitusjonskomiteen den enstemmige innstillingen som ligger til behandling nå. Den 18. desember oversendte departementet dokumentet som er gjenstand for denne saksbehandlingen, til Sivilombudsmannen. Det var raskt levert. Men det endrer altså ikke sakens prinsipielle side, ei heller grunnlaget for den kritikken som åpenbart rammer statsråden i denne saken.

Jeg legger til grunn at samtlige departementer merker seg komiteens entydige oppfatning i denne konkrete saken, slik at man ikke blir fristet til å gjenta innsynsnekt for Sivilombudsmannen på det grunnlag hvor det er anført, i fremtiden. Jeg håper at det også medfører en økt bevissthet i Regjeringen når det gjelder innsynssaker generelt og innsyn for Stortingets kontrollorgan spesielt. I den sammenheng er det verdt å merke seg det saksordføreren sa, om innsynsnekt i forhold til Riksrevisjonen i andre saker som har vært til behandling.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:16:02]: Jeg skal ikke forlenge debatten unødvendig. Saken er det redegjort for av foregående talere.

Bare et par ting i forhold til det prinsipielle: Spørsmålet om hvorfor departementet så raskt utleverte brevet, krever vel at statsråden også gir en redegjørelse for om man nå har endret rettsoppfatning fra Regjeringens side når det gjelder forståelse av den angjeldende paragraf, og om man fortsatt i andre sammenhenger vil stå på at når Sivilombudsmannen ber om innsyn, så trekker man en parallell til domstolenes begrensede adgang til å få innsyn i advokatkommunikasjon.

Jeg tror det er veldig viktig at man får avklart det fra Regjeringens side – og jeg regner med at statsråden opptrer som en samlet regjerings representant her i dag. Hvis det at man nå har utlevert sin vurdering til Sivilombudsmannen, kun gjelder en enkeltsak hvor man etter nærmere vurdering har kommet til at man likevel vil utlevere brevet, vil jeg si at det i tilfelle vil kreve en oppfølging fra kontroll- og konstitusjonskomiteens side. Men hvis statsråden sier at den parallellen man har trukket tidligere, den trekker man tilbake, og at et innsynskrav fra Sivilombudsmannen står i en annen stilling enn den henvisningen man selv tidligere har vist til i forhold til domstolen, så har ikke komiteen et tilsvarende behov for å gå bredere ut på et generelt grunnlag. Men det synes jeg faktisk det er nødvendig at statsråden klargjør.

Sivilombudsmannen skriver – og han er jo ikke en person som slår på stortromma – at uten tilgang til det saksdokumentet som det er bedt om innsyn i, er det umulig for ombudsmannen å ta stilling til om innsynssaken er behandlet på korrekt måte – altså var det umulig å behandle det på generelt grunnlag. Det var helt nødvendig å få det angjeldende saksdokument, og det er det Stortinget i dag har sluttet seg til med denne innstillingen. Men jeg imøteser statsrådens vurdering av både det Per-Kristian Foss tok opp, og det undertegnede nå spurte om.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:19:05]: Veldig kort: Eg vil rosa saksordføraren for å ha utvist nødvendig fleksibilitet for å få dette til. Ein kunne fort ha fått ein låst situasjon der fleirtalspartia kom i ein posisjon som det ville ha vore vanskeleg å koma ut av. Men her har me hatt eit veldig godt samarbeid med saksordføraren, som gjorde at me i dag har det resultatet som me har. Eg sluttar meg òg til det som representanten frå Arbeidarpartiet sa i sitt innlegg.

Berre ein kommentar til slutt: Eg synest òg det er viktig å rosa pressa sitt arbeid i denne saka. Trass i alt har Bergens Tidende her hjelpt oss til å få dette resultatet. Det bør me heller ikkje gløyma i dag.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:19:58]: Denne saken dreier seg om at Bergens Tidende fikk avslag på krav om innsyn i en betenkning angående en tidligere ansatt i departementet fra Regjeringsadvokaten til OED, og klaget avslaget inn for Sivilombudsmannen. Det var da etter mitt syn ikke nødvendig å oversende Sivilombudsmannen det aktuelle dokumentet i saken. Etter å ha blitt gjort kjent med innstillinga fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, Innst. 121 S for 2009–2010, valgte jeg imidlertid å oversende dokumentet til Sivilombudsmannen fredag 18. desember 2009, i tråd med komiteens innstilling, uten å avvente Stortingets behandling.

Sivilombudsmannen har i brev 8. januar 2010 meddelt Bergens Tidende følgende:

«Etter ein gjennomgang av dokumentet og departementet si grunngjeving, må det leggjast til grunn at departementet har heimel i offentleglova for å halde dokumentet attende frå offentlegheita.»

Det framgår videre at klagebehandlinga er avsluttet fra Sivilombudsmannens side. Olje- og energidepartementet fikk kopi av brevet som vedlegg til et eget brev fra Sivilombudsmannen, der han skriver at han ikke har funnet grunn til å gå videre med undersøkelser av klagen.

Så vil jeg i tillegg bare kommentere det som representanten Syversen og representanten Foss tok opp med hensyn til praksis i tilsvarende saker i etterkant av dette. For min del er det sjølsagt bare én konklusjon på det, og det er jo at det er Stortingets vilje som gjelder også i disse spørsmålene. Det forholder jeg meg sjølsagt til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [10:21:48]: Jeg takker for statsrådens korte redegjørelse. Jeg vil bare presisere hva saken faktisk dreier seg, og at det er en entydig oppfatning av det. Jeg fikk inntrykk av at statsråden mente saken dreide seg om innsynskravet fra Bergens Tidende, hvilket saken jo ikke dreier seg om. Den dreier seg om hvorvidt statsrådens departement har hatt hjemmel til å nekte Sivilombudsmannen innsyn i det relevante dokumentet.

I og med at det er dette som er gjenstand for saken, og statsråden for så vidt sa det i oppfølgingen, vil jeg bare at det skal være helt tydelig og at statsråden presiserer at vi er enige om at for fremtiden vil Sivilombudsmannen da få innsyn i denne typen saksdokumenter.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:22:34]: Jeg er helt enig med representanten Anundsen i hva saken gjelder, og jeg kan bare vise til det jeg nettopp sa fra Stortingets talerstol om videre prosesser rundt tilsvarende saker.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.