Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torbjørn Røe Isaksen til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:58:41]: Jeg har følgende korte og konsise spørsmål til ministeren:

«Finnes det grunnlag i plan- og bygningsloven for å bruke sosiale og/eller medisinske forhold som grunnlag for å gi dispensasjon fra kommunale reguleringsplaner?»

Statsråd Tora Aasland [11:58:57]: Plan- og bygningsloven har generelle bestemmelser om dispensasjon, som også gjelder for reguleringsplaner. Det er kommunen som avgjør søknader om dispensasjon, og kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Reglene om dispensasjon er i den nye plan- og bygningsloven gjort tydeligere og samtidig strammet noe inn. I odelstingsproposisjonen til den nye loven er reglene om dispensasjon kommentert. Det er uttalt at bestemmelsen åpner for at det i saker der det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan dette tillegges vekt. Samtidig understrekes det at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at spørsmålet om dispensasjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, med utgangspunkt i de forhold som knytter seg til det aktuelle stedet.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:59:54]: Utgangspunktet for spørsmålet er en sak som omhandler Tom Magnar Thomsen fra Bamble i Telemark. Han ble lam fra livet og ned etter en ulykke for tre år siden. Han har en tomt i Bamble i Telemark som familien har eid i 100 år, hvor han har søkt kommunen om å få bygge en tilrettelagt bolig sånn at han kan bo der sammen med sin familie. I dag er han henvist til å bo i en rekkehusleilighet som er en brannfelle. Han må bo atskilt fra både sønn og kone. Alternativet til å få bygge en tilrettelagt bolig er en institusjonsplass, og at han ikke kan bo sammen med familien.

Jeg har lyst til å gjøre statsråden oppmerksom på det en enstemmig kommmunalkomité sa i en merknad i forrige periode, riktignok da i forbindelse med plan- og bygningsloven, men det har også bredere relevans. Da sa nemlig en enstemmig kommunalkomité, inkludert regjeringspartienes representanter, følgende:

«I forbindelse med arbeidet med endringer i plan- og bygningsloven vil komiteen be departementet vurdere nærmere hvordan sosialmedisinske og menneskelige hensyn i enkelte saker kan hensyntas ved behandling av søknader om dispensasjon.»

Synes statsråden dette i dag er opprettholdt i det nye lovverket?

Statsråd Tora Aasland [12:01:07]: Ja, jeg synes det er opprettholdt i det nye lovverket. Jeg kjenner loven og praktiseringen av loven både før og nå, og vet at det ofte er veldig krevende og vanskelige vurderinger nettopp når menneskelige hensyn er inne i bildet, som representanten Røe Isaksen redegjør for. Men plan- og bygningsloven skal ikke være en lov som løser sosiale og medisinske problemer. Plan- og bygningsloven skal være en lov som regulerer forholdet mellom allmennhetens interesser gjennom reguleringsplaner og de hensyn som er tatt i kommunens arbeid, og de hensyn som må tas i de enkelte saker. Så dispensasjonsadgangen er der, men den er strammet inn.

Dermed har man for så vidt fulgt opp både merknaden fra kommunalkomiteen og de ulike erfaringene man har fra forskjellige saker rundt omkring i landet. Men det skal altså veldig mye til at man får en slik dispensasjon. Og hensynene til 100-metersbeltet, allmenninteresser o.l., som har å gjøre med reguleringsplaner, er viktige å vekte det hele imot.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:02:17]: Dagens lovverk gir åpenbart urimelige utslag, som i dette eksempelet – og det finnes sikkert flere – der en mann med en tomt som har vært i familiens eie i 100 år, ikke får anledning til å bygge en tilrettelagt bolig der, i et område som er tettbygd, hvor det i dag – samtidig som han får avslag, og der kommunen da blir overprøvd av fylkesmannen – bygges boliger, noen av dem så nært som 30 meter inntil strandsonen, altså åpenbart innenfor 100-metersbeltet.

Jeg skal ikke be statsråden kommentere den enkelte saken, jeg skal isteden spørre henne: Hvor urimelige utslag av dagens regelverk kan man godta før Regjeringen vil se på en revidering som nettopp tar sosialmedisinske og menneskelige hensyn?

Statsråd Tora Aasland [12:03:05]: Jeg tror det er en fordel at man ikke åpner opp for å ta altfor mange slike hensyn gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Jeg har full tillit til at fylkesmannen, som Regjeringens representant i fylket, har vurdert alle sidene ved denne saken, også de som gjelder det personlige, det private, det medisinske og det sosiale. Her er det bare én ting å gjøre, og det er å sette seg ned og diskutere med de ulike myndighetene som har ansvaret, for å finne en løsning som ikke går ut over det som er allmennhetens interesser, og det som er regulert av de lover og planer som foreligger i slike saker som dette.

Det er Stortinget som vedtar disse lovene, og det er Stortinget som har vedtatt plan- og bygningsloven, slik den nå er. Fylkesmannen gjør som Stortinget har bestemt. Vi har et system der det er fullt mulig å foreta en vurdering av de enkelte sakene i fylket, og i forhold til den kommunen det gjelder. Men det skal være en viss strenghet i disse sakene, og jeg er sikker på at angjeldende fylkesmann har noen vurderinger, andre og alternative løsninger, i forhold til de personene det gjelder.