Øyvind Håbrekke (KrF) [12:45:55]: Jeg benytter denne anledningen til å gratulere statsråden med nye og særdeles viktige oppgaver.

«Innføring av makspris i barnehagene har i liten grad hjulpet de familiene som har aller dårligst råd, siden maksprisen først og fremst er redusert for dem som betalte høyeste satser tidligere. I SFO er det mindre vanlig med inntektsgraderte satser, noe som medfører at noen ikke har råd til å benytte seg av tilbudet.

Vil statsråden forsterke forskrift for foreldrebetaling i barnehage og SFO, for eksempel ved å stille krav om at forsørgere med inntekt under 2 G maksimalt skal betale 40 pst. av gjeldende makssats?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:41]: Jeg er ikke helt sikker på om alle er klar over hvor mye billigere en barnehageplass er blitt i løpet av de siste årene. Etter innføringen av maksimalpris i barnehagen i 2004 har det skjedd en kraftig reduksjon i hvor mye foreldrene betaler for en barnehageplass. I private barnehager har denne reduksjonen vært på 40 pst. siden 2003. Basert på forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i de aktuelle årene viser SSBs foreldrebetalingsundersøkelse at alle inntektsgrupper har hatt en reell nedgang i foreldrebetalingen. Men det er riktig, som representanten Håbrekke var inne på, at reduksjonen har vært størst for dem med høyest inntekt, siden disse i liten grad hadde modererte satser tidligere.

Etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager er kommunene pålagt å ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Ordningene skal også omfatte de ikke-kommunale barnehagene i kommunene. Dette trenger ikke å innebære et system med inntektsgradert betaling. Det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. Kunnskapsdepartementet har i merknadene til forskrift om foreldrebetaling i barnehager vist til muligheten for å tilby friplass med hjemmel i sosialtjenesteloven og barnevernsloven. Videre fastsetter forskriften regler om søskenmoderasjon.

Kunnskapsdepartementet ønsker mer kunnskap om hvordan moderasjonsordningene i foreldrebetalingen i dag virker. I St.meld. nr. 41 for 2008–2009, Kvalitet i barnehagen, varslet vi derfor at vi vil foreta en ny barnetilsynsundersøkelse som bl.a. skal se på foreldrebetalingen og bruk av ulike moderasjonsordninger i kommunene. Vi vet at 24 pst. av kommunene tilbyr inntektsgradering i dag, og at det særlig er de store kommunene som benytter det, men vi ønsker mer kunnskap om hvordan reglene for foreldrebetaling og moderasjonsordningene virker inn på faktisk foreldrebetaling og deltakelse i barnehage for ulike grupper.

Kommunene har plikt til å tilby skolefritidsordning ifølge opplæringsloven § 13-7. Skolefritidsordningen blir finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene og egenbetaling fra foreldrene. Foreldrebetalingen for SFO er ikke fastsatt i forskrift, men fastsettes i vedtekter i den enkelte kommune.

Regjeringen ønsker at alle må få mulighet til å delta på SFO. Vårt mål er en helhetlig skoledag med tid til læring, fysisk aktivitet hver dag og tid til lekser. For å legge til rette for dette vil Regjeringen innføre en gratis time SFO hver dag. Vi er i gang med dette etter det vi nå har lagt inn i budsjettet for 2010, med to gratistimer pr. trinn i uken. Videre vil vi vurdere tiltak for å avgrense foreldrebetalingen og utrede nasjonale kvalitetskrav. Det står i regjeringsplattformen.

Vi vil komme tilbake til hvordan en time gratis SFO skal gjennomføres. Det vil også ha betydning for tilgangen til SFO, og hvem som har råd til å gå der. Så vil vi se nærmere på foreldrebetalingen, som representanten er opptatt av.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:50:05]: Jeg takker for svaret, men tillater meg å gi uttrykk for at jeg synes det er en litt passiv tilnærming. Jeg er glad for at statsråden ønsker å utrede videre hvordan systemet virker i dag, men det er klart at for de familiene som har lite å rutte med, er betalingen for barnehage og SFO åpenbart en belastning.

Som statsråden var inne på, har Regjeringen foreslått en gratis time SFO i budsjettet for neste år samt økt timetall i grunnskolen. Derfor er spørsmålet: Er ikke dette nok et bevis på at Regjeringen prioriterer tiltak for de brede gruppene, de store massene, i stedet for å målrette tiltakene mot dem som virkelig trenger det mest?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:50:56]: Det er riktig at vi prioriterer brede tiltak. Den voldsomme utbyggingen på barnehagesektoren er et bredt tiltak. Vi har veldig gode erfaringer i Norge med å ha universelle ordninger som rettes mot alle barn, og å lage felles plattformer, enten det er barnehagen eller skolen, som alle barn går på. Vi har et fordelingsutvalg som akkurat har kommet med sin innstilling, som understreker hvor viktig barnehagen og skolen er nettopp som fellesarena. Så universelle ordninger rettet mot barn vil være grunnleggende.

Det betyr ikke at jeg avviser en diskusjon om hvorvidt det skal være målrettede ordninger, for vi har det også. Men hvis man innfører det som representanten ber om, nemlig at forsørgere med en inntekt som er under to ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal betale 40 pst. av maksimumstakst i SFO og barnehage, vil det faktisk kunne føre til at noen av dem som har friplass i dag, plutselig må begynne å betale. Dette er derfor et felt der vi faktisk må få bedre oversikt før vi kommer tilbake til hvilke virkemidler som er best.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:52:06]: Jeg takker for oppfølgingssvaret.

Kristelig Folkeparti er også tilhenger av universelle ordninger for barn, gjennom barnetrygd og gjennom prisene på barnehage, som vi har jobbet sammen med Regjeringen for å få satt ned. Men nå har Regjeringen foreslått i budsjettet en gratis time SFO og økt timetallet i grunnskolen og prioritert midler til det.

Da blir spørsmålet: Gitt at målet faktisk er bedre inkludering av dem som nå henger etter – hva ville da vært den mest effektive bruken av de 241 mill. kr som er satt av i neste års budsjett til de to nevnte tiltakene?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:52:55]: To timer gratis SFO i uka til alle barn fra 1. til 4. trinn er et tilbud til alle barn – gratis. Det betyr at en del av dem som i dag ikke benytter SFO, vil få en mulighet til det. Når vi da utvider denne ordningen slik at det blir en time gratis hver dag for alle trinn, fra 1. til 4. klasse, øker det tilgjengeligheten til SFO for grupper som i dag ikke benytter seg av SFO – meget målrettede og gode tilbud. Det vil også bidra til en reduksjon i prisen. Så jeg mener at dette er vel anvendte penger.

Vi ser at det er en del barn som ikke går i SFO. I dag går 80 pst. av førsteklassingene i SFO. En del av dem som ikke går der, har stort behov for å gå der, fordi det er der veldig mye lek og læring foregår, og nærmiljøene er ikke nødvendigvis slik lenger at det er mange barn hjemme i gata. SFO har på en måte blitt den nye gata – i hvert fall hvis jeg skal sammenligne med min egen barndom.

Men jeg ser at dette kommer til å være en viktig debatt framover – hvor mye skal være universelle ordninger, hvor mye skal vi målrette? Den diskusjonen er vi selvfølgelig klare til å gå inn i.

Presidenten: Dermed er vi ferdige med sak nr. 1 på dagens kart.