Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:39:23]: Aller først: Gratulerer med utnevnelsen – og lykke til med et viktig arbeid!
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne-, likestillings- og
inkluderingsministeren:
«Personer uten tidligere tilknytning til arbeidslivet diskrimineres kraftig i forhold
til yrkesaktive når det gjelder stønad i forbindelse med graviditet, fødsel og
adopsjon. Økt engangsstønad vil være et målrettet tiltak både for å redusere
aborttallene og for å bedre økonomien for barnefamilier med aller dårligst råd.
Vil statsråden være med på å øke engangsstønaden til i første omgang 1 G, og siden 2
G, dvs. en firedobling av dagens støtte?»
Statsråd Audun Lysbakken [12:40:08]: La meg først få takke for hyggelig gratulasjon. Jeg vil også si at jeg er glad for at
representanten stiller dette spørsmålet, for det er en problemstilling som vi fra
Regjeringens side er opptatt av.
På samme måte som en rekke andre ytelser over folketrygden opptjenes rett til
foreldrepenger gjennom yrkesaktivitet. Foreldrepenger er en kompensasjon for
inntektsbortfall. De som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, får en
engangsstønad.
Mottakerne av engangsstønad vet vi er en sammensatt gruppe kvinner som av ulike
grunner ikke har seks måneders yrkesaktivitet forut for fødselen, f.eks. studenter,
hjemmeværende og uføretrygdede. Det som er interessant, er at denne gruppen har vært
synkende i antall. I 2008 utgjorde den vel 11 000 kvinner. Fra 1. mars neste år, når
arbeidsavklaringspenger, den nye stønaden i folketrygden, er blitt innført, med
opptjeningsrett til foreldrepenger, vil flere kvinner få rett til løpende
foreldrepenger, og færre vil få engangsstønad.
Mange av dem som får engangsstønad, får også andre ytelser fra det offentlige, som
f.eks. uføreytelser, overgangsstønad, dagpenger eller fødselsstipend fra Lånekassen.
Det er altså ikke slik at alle som mottar engangsstønad, står helt på bar bakke uten
den støtten.
Når det er sagt, vil jeg si at jeg er enig med representanten Bekkevold i at det er
grunn til å vurdere en økning av engangsstønaden ved fødsel. Engangsstønaden har
gjennom mange år og under skiftende regjeringer sakket akterut. Det er nettopp derfor
Regjeringen har sagt i Soria Moria II at vi vil vurdere å øke den.
I St.meld. nr. 8 for 2008–2009 Om menn, mannsroller og likestilling, som ble lagt
fram i forrige periode, varslet regjeringen at den ville utrede en forenklet og
likestilt foreldrepengeordning. I dette arbeidet vil det være naturlig å vurdere
rettighetene til foreldre uten tilknytning til arbeidslivet. Spørsmålet om
engangsstønaden vil inngå i det arbeidet.
Til slutt: Representanten Bekkevold mener at en høyere engangsstønad vil kunne være
et målrettet tiltak for å redusere aborttallene. Vi vet i dag for lite om grunnene til
at noen jenter velger å ta abort, og det finnes for lite forskning på området til at
vi kan si noe sikkert om dette. Men jeg for min del har såpass tiltro til dagens unge
jenter at jeg velger å tro at valget om å ta abort handler om noe mer enn om
størrelsen på engangsstønaden. Hvis lavere aborttall er målet, har jeg større tro på
tiltak som f.eks. bedre seksualundervisning og prevensjonsveiledning. Og jeg tror det
er mer – skal vi si – fruktbart å jobbe for at alle unge kvalifiserer seg for
arbeidslivet, slik at de har en god plattform i livet for å forsørge de barna de
velger å få.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:43:20]: Jeg er glad for at statsråden ønsker å fokusere på engangsstønaden, særlig når det
gjelder dem som ikke har opparbeidet seg stønadsrettigheter.
Når det gjelder aborttall og årsaker til abort, er jeg enig med statsråden i at dette
nok er mer sammensatt enn at det bare handler om økonomi – men jeg tror det er et
viktig element. Derfor er det viktig å fokusere også på dette.
Det jeg registrerer, er at man i Soria Moria II har valgt å fokusere på økt
fedrekvote – noe Kristelig Folkeparti selvfølgelig støtter – og en økning av den
stønaden som allerede finnes, en stønad som gis til dem som har opparbeidet seg
rettigheter. Men veldig lite eller ingenting gis til dem som ikke har opparbeidet seg
disse rettighetene – de står på stedet hvil. Det er noe med at de som ingenting har,
ingenting får. Jeg regner med at statsråden ikke er fornøyd med en slik fordeling.
Statsråd Audun Lysbakken [12:44:27]: Det var jo noe av dette jeg tok opp i mitt svar til representanten. Vi er veldig
opptatt av å styrke ordninger som gjør at vi i Norge kan ha vedvarende høye
fødselstall, at vi kan ha et mest mulig likestilt foreldreskap og et mest mulig
likestilt arbeidsliv. Ordninger knyttet til foreldrepermisjon og foreldrepenger er
viktige nøkler for å få det til.
Derfor er selvfølgelig også rettighetene i forbindelse med den typen stønad et
spørsmål av betydelig viktighet. Regjeringen har allerede gjort et arbeid for å utvide
disse rettighetene. Jeg er enig med representanten i at det er en utfordring å sørge
for at vi legger godt til rette også for den gruppen som i utgangspunktet ikke har
disse rettighetene. Derfor skal vi ta det inn som en sentral del i arbeidet med en ny
foreldrepengeordning.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:45:24]: Jeg har ikke behov for noe ytterligere oppfølgingsspørsmål. Jeg vil bare takke
statsråden for det han har svart, og jeg ser fram til å kunne følge denne saken og
andre saker tett sammen med statsråden.