Knut Arild Hareide (KrF) [12:04:29]: Eg har gleda av å stille følgjande spørsmål til ministeren:

«Kristelig Folkeparti savner mer offensive og målrettede tiltak mot fattigdom i budsjettet. Regjeringen gjør ingenting for å øke sosialhjelpssatsene, verken bindende minstesatser eller reell økning av normerte satser – dette til tross for at mange rød-grønne i valgkampen mente dette var det viktigste verktøyet for å bekjempe fattigdommen.

Vil statsråden imøtekomme Kristelig Folkepartis forslag om høyere, bindende minstesatser og forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp?»

Statsråd Rigmor Aasrud [12:05:11]: Jeg er ikke enig i at økte sosialhjelpssatser i seg selv er det viktigste verktøyet for å bekjempe fattigdom. Sosialhjelp er et siste sikkerhetsnett, og ikke en langsiktig løsning for den enkelte. Vedvarende lav inntekt er ofte knyttet til manglende tilknytning til arbeidslivet, og muligheten til å komme i arbeid er derfor vel så viktig.

Regjeringen har en rekke målrettede tiltak mot fattigdom. Nav-reformen skal gjøre det lettere for den enkelte å få riktig og planmessig bistand. Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier og innsats overfor barn og unge i risikosoner videreføres i 2010.

Jeg vil også framheve kvalifiseringsprogrammet, som skal bidra til økt selvforsørgelse og livskvalitet, slik at færrest mulig blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Kvalifiseringsstønaden reguleres i takt med grunnbeløpet i folketrygden, og programmet vil bli et tilbud i alle landets kommuner i 2010.

For å bedre den økonomiske situasjonen og levekårene for personer som mottar sosialhjelp, har Regjeringen økt satsnivået i de statlige retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. utover prisstigning i 2007 og 2009.

Som en del av gjennomgangen av de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad fikk departementet i 2008 undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå og fra Telemarksforskning, Bø. Ett hovedfunn er at det er små forskjeller mellom kommuner knyttet til gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp, og at variasjonen ikke synes å ha sammenheng med de veiledende satsene. Undersøkelsene viser også at langtidsmottakere av sosialhjelp i gjennomsnitt har betydelig høyere inntekt enn summen av veiledende satser og nøkterne boutgifter tilsier.

Retningslinjene har bidratt til å utjevne forskjellene mellom kommunale sosialhjelpssatser, og de fleste kommuner har nå satser lik statens veiledende. Retningslinjene har virket normerende på fylkesmennenes klagebehandling og har bidratt til større forutberegnelighet for sosialhjelpssøkere.

Jeg ser at det kan være behov for å presisere og utdype de veiledende satsene på enkelte områder. Jeg vil derfor vurdere i hvilken grad disse forskningsrapportene og Fordelingsutvalgets innstilling tilsier at det bør foretas enkelte justeringer i det gjeldende regelverket.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:07:49]: Eg vil takke for svaret, og eg vil òg få nytte høvet til å gratulere statsråd Rigmor Aasrud med spennande og nye utfordringar og ser fram til eit konstruktivt samarbeid her i Stortinget.

Eg syntest òg det er veldig gledeleg, som statsråden avslutta med no, at ho er villig til å sjå nettopp på å presisere noko av regelverket, og justere det.

Men så vil eg seie med omsyn til det som går på sosialhjelpssatsane, at dette ikkje er noko Kristeleg Folkeparti seier. Det er altså Velferdsalliansen, som representerer mange organisasjonar – 27 organisasjonar – og som jobbar med fattigdom, som seier at det einaste verkemiddelet som verkeleg hadde monna, hadde vore å auke sosialhjelpssatsane.

No har jo ikkje Rigmor Aasrud vore med i utforminga av budsjettet. Vil ho no nytte dei månadene som kjem framover, til nettopp å justere det budsjettet som ligg i Stortinget, med tanke på å auke sosialhjelpssatsane?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:09:02]: Jeg er glad for at representanten Hareide er enig med Regjeringen i at det er viktig at vi har en målrettet innsats mot fattigdom. Regjeringen har lagt fram mange tiltak for å bidra til at flere kan komme ut av fattigdom, og det viktigste tiltaket er kvalifiseringsprogrammet. Det styrker vi med 209 mill. kr i statsbudsjettet for 2010. I tillegg økes også bevilgningene til bostøtte med 427 mill. kr som følge av den omleggingen som vi gjorde 1. juli 2009. I tillegg er det tiltak knyttet til de som har rusproblemer, og vi gjør store løft innenfor skole.

Jeg mener at vi til sammen legger et godt løp for at flere skal kunne få mer velferd gjennom de tiltakene som vi har foreslått i det gjeldende statsbudsjettet.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:09:59]: Eg takkar på nytt for svaret og er glad for at Regjeringa nettopp f.eks. gjennom kvalifiseringsprogrammet ser på målretta tiltak som treffer. Me kan vere einige om at arbeid er det på generelt grunnlag viktigaste tiltaket for å avgrense fattigdom, men eg trur at det som går på sosialhjelpssatsane, som me diskuterer her, er særs viktig, og eg trur Velferdsalliansen har rett i det dei seier, at det er det enkelttiltaket som er viktigast for dei som fell utanfor arbeidslivet.

Eg har lyst till å utfordre statsråden på nettopp det som går på kontantstøtte og barnetrygd. Me veit at enkelte stader blir dette rekna inn i grunnlaget, andre stader blir det ikkje rekna inn i reknestykket. Forstår statsråden at ein kan oppleve det som urettferdig at det enkelte stader blir rekna inn i grunnlaget, mens det andre stader ikkje blir det?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:11:00]: Jeg tror det er viktig at vi har en sosialhjelp som er tilpasset den enkelte. Derfor er det jo kommunene som har ansvaret for å utmåle ytelser innenfor sosialhjelpsordningen. Da må man se det enkelte individet og de utfordringene den enkelte har. Og da har jeg tiltro til at de som sitter nærmest dem som trenger hjelp, kan gi de beste svarene på hva slags ytelser den enkelte skal ha. Derfor er jeg også skeptisk til å ha minimumssatser når det gjelder sosialhjelp, fordi jeg er redd for at det kan bli maksimumssatser. Igjen tror jeg man må se sammenhengen mellom det den enkelte har i inntekt, og det den enkelte har i utgifter, og at vi får det beste resultatet ved å se ting i sammenheng.