Vera Lysklætt (V) [11:51:08]: Mitt spørsmål er til kunnskapsministeren:

«Det er kunnskapsministerens overordna ansvar at samtlige elever her i landet får den opplæringa de har krav på. Læremidler tilpassa Kunnskapsløftet Samisk har vært en mangelvare. I muntlig spørretime 30. april 2008 svarte statsministeren at samiske barn har krav på læremidler på samisk, og 7. mai 2008 svarte kunnskapsministeren skriftlig at ifølge opplæringsloven § 9-3 skal skolene ha tilgang til nødvendige læremidler.

Hvordan vil læremiddelsituasjonen i den samiske skolen nå være ved skolestart til høsten, skoleåret 2009/2010?»

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:51:55]: Læreboksituasjonen for samisktalande elevar har vore ei utfordring i lang tid. Framleis står mykje igjen før alt er slik det bør vere, m.a. fordi manglande kapasitet er til stades i dei samiske forlaga. For Kunnskapsdepartementet er det viktig å sikre at dei samisktalande elevane får undervisning av like god kvalitet som andre elevar, og at det ligg føre gode, gjennomgåande læremiddel i samsvar med Kunnskapslyftet.

Det er Sametinget som har ansvaret for å stimulere til produksjon av samiske læremiddel, og årleg vert det stilt midlar til disposisjon over statsbudsjettet til det. På kap. 223 Samisk utdanningsadministrasjon vart det i 2008 løyvt om lag 32 mill. kr. Av denne summen brukte Sametinget 15 mill. kr til læremiddel. I år er det løyvt noko over 33 mill. kr. I tillegg har Kunnskapsdepartementet i 2009 stilt opp med 250 000 kr til eit forprosjekt om digitale læremiddel på samisk.

Etter konsultasjonar er det framleis einigheit om at ansvaret for samiske læremiddel skal liggje i Sametinget. Kunnskapsdepartementet har vore i dialog med Sametinget om dekningsgraden av samiske læremiddel. Departementet har slått fast at det er viktig å få heile læreverk i faga tilpassa den læreplanen som gjeld no, Kunnskapsløftet Samisk. For raskt å få dekt dei behova elevane har for heile læreverk, har ein kome til at ein i nokon grad skal basere seg på omsetjing av gode læreverk frå ikkje-samiske språk.

Om kort tid vil det verte etablert ei arbeidsgruppe som skal sjå på om det er mogleg å effektivisere læremiddelproduksjonen. Det vert no arbeidd med mandatet for gruppa, m.a. vil arbeidsgruppa verte beden om å leggje fram forslag til endringar slik at utviklinga av læremiddel etter Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk vert meir effektiv.

Sametinget har utvikla ein eigen strategisk plan for samiske læremiddel for perioden 2009–2012. Til strakstiltak har Sametinget løyvt ekstra midlar til omsetjing til samisk av eksisterande læreverk.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2008–2009 bad fleirtalet i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen Kunnskapsdepartementet om å vurdere tilsyn for å sikre at dei rettane som samiske elevar her, m.a. til læremiddel, vert oppfylte. Departementet har i tildelingsbrevet for 2009 til Utdanningsdirektoratet følgt opp merknaden ved å skrive:

«Departementet ber direktoratet om i 2009 å gjennomføre tilsyn med fylkeskommunenes og kommunenes oppfølging av samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, herunder også tilgang på læremidler.»

Slik eg ser det, er det grunn til å tru at tilsynet vil vise at situasjonen framleis ikkje er god nok, og at det er behov for dialog og oppfølging mellom Sametinget, kommunane og sentrale styresmakter både når det gjeld kapasitet, omfang, kompetanse og prioriteringar i framtida.

Vera Lysklætt (V) [11:54:49]: Jeg takker for svaret, og jeg har et oppfølgingsspørsmål.

Dette er en sak jeg har satt fokus på utallige ganger i denne stortingsperioden, og ettersom dette er den aller siste ordinære spørretimen i denne perioden, ønsker jeg å trekke fram denne viktige saken en siste gang.

Som mangeårig lærer i den samiske skolen og med egne barn som har vært elever der, vet jeg så altfor godt hva dette går ut på. Venstre har i hele denne stortingsperioden ønsket å bevilge flere millioner kroner mer i sine alternative budsjetter til samisk læremiddelproduksjon, men dette har dessverre ikke fått støtte fra de andre partiene.

Høsten 2009 skal det gjennomføres nasjonale prøver i lesing på samisk for elever med samisk som førstespråk. Hvilket utbytte av nasjonale prøver generelt ser kunnskapsministeren for seg for elever som i dette tilfellet har manglet og vært uten læremidler store deler av sin skolegang?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:55:49]: Utbyttet av nasjonale prøver og andre måtar å kartleggje kunnskap på er jo til stades sjølv om ikkje opplæringa har vore tilfredstillande, for det er viktig å ha kunnskap nettopp om situasjonen og kva læringsutbyttet har vore. Det uheldige er jo ikkje det, det uheldige er jo at opplæringssituasjonen ikkje har vore god nok på grunn av mangel på læremiddel.

Dette er, som representanten seier, eit svært alvorleg problem som har vart over tid, og eg skal ikkje sjå bort ifrå at pengar kan ha noko med det å gjere. Men det er heilt openbert og vel dokumentert at det òg er andre problem som er svært sentrale: mangel på god nok planlegging, produksjon av bøker som ikkje vert tekne i bruk og manglande samarbeid mellom dei ulike aktørane som skal sikre at bøker kjem fram. Det er nettopp derfor vi har gjennomført fleire tiltak, som eg har nemnt her. Vi skal føre tilsyn med dei, og Sametinget har vedteke strakstiltak etter dialog med Kunnskapsdepartementet.

Vera Lysklætt (V) [11:56:53]: Jeg takker for svaret, og har et siste spørsmål.

Siden 2005 har det vært en dramatisk nedgang i antallet samiske elever ved grunnskoler over hele landet. På to år har antallet elever som velger samisk, gått ned med hele 26 pst. Dette har selvfølgelig å gjøre med den store mangel det er – og altfor lenge har vært – på tilgangen til læremidler, men det legges heller ikke godt nok til rette på andre måter for dem som ønsker, og har krav på, undervisning i faget. Blant annet her i Oslo har det vært altfor vanskelig for elever som ønsker undervisning i samisk, å kunne gjennomføre det. Undervisningen har ofte blitt lagt til en annen skole og på den andre siden av byen, noe som selvfølgelig også går ut over undervisningen i andre fag.

Hva vil kunnskapsministeren nå konkret gjøre slik at det kan bli enklere for de elevene som ønsker å ha enten nord-, sør- eller lulesamisk uansett hvor de bor i landet?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:57:48]: Alle elevar i Noreg har rett til opplæring i samisk, og vi har kriterium for korleis den retten skal setjast ut i livet. Dei gjev etter mitt syn gode rettar for elevane. Men det kan vere ulike grunnar til at det vert færre elevar som har samisk. Eg skal ikkje sjå bort ifrå at det òg kan ha med læremiddelsituasjonen å gjere, men eg må presisere at det er opp til den enkelte kommunen å leggje til rette for at den retten kan verte oppfylt på ein god måte. Vi er opptekne av å følgje opp det. Så har eg gått igjennom dei tiltaka som har med læremiddelsituasjonen å gjere. Eg er einig i at det er ekstremt viktig å få gjort noko med det raskt, og derfor jobbar vi tett med det.

Presidenten: Dermed er spørretimen over.

– Representanten Per Sandberg har anmodet om å få stille et aktuelt hastespørsmål til statsråd Dag Terje Andersen, og det er innvilget.

Da vil Per Sandberg få ordet for å stille sitt spørsmål. Taletiden er fra tre til fem minutter, maksimalt fem minutter. Deretter vil statsråden få besvare spørsmålet – kanskje litt romsligere, hvis han ønsker det. Så vil øvrige partigrupper få anledning til en kort kommentar, og så statsråden til slutt.

Dette er i henhold til forretningsordenens § 37 a annet ledd.

Ad opplysninger i media om oppholdstillatelse gitt til personer med tilknytning til Taliban

Per Sandberg (FrP) [11:59:23]: Med bakgrunn i det oppslaget som vi våknet opp til i dag tidlig, valgte jeg å ta initiativ og benytte meg av § 37 a, fordi jeg mener situasjonen er meget alvorlig.

Vi har i lengre tid blitt nærmest advart fra Politiets sikkerhetstjeneste om at enkelte personer har kommet til Norge med ukjent agenda. I dag får vi altså gjennom et stort oppslag i Aftenposten bevis for at en rekke personer med direkte og indirekte tilknytning til Taliban faktisk har fått opphold i Norge.

Jeg ser at det i retningslinjene til UDI er et eget kapittel om Taliban, og hva som skal legges til grunn for at de som har tilknytning til Taliban, skal få opphold i Norge. Det er i seg selv kritikkverdig at man overlater til UDI nærmest å tolke disse retningslinjene slik at hvem som helst kan få opphold i Norge.

Jeg tillater meg også kort å sitere fra Aftenposten. Der er det tatt fram fire eksempler på personer som har hatt sterk tilknytning til Taliban, og som har fått opphold i Norge:

• En person opplyste «å ha vært med på å arrestere og torturere lokale kommandanter som kjempet mot Taliban». – Har fått opphold i Norge.

• En annen person søkte «om opphold i oktober 2003 med henvisning til at hans familie var ansvarlig for en rekke drap». – Har fått opphold i Norge.

• En tredje person «søkte asyl i 2003. Begrunnet asylsøknad med at «familien hans levde godt under Taliban».» – Har fått opphold i Norge.

• En fjerde person søkte «asyl fordi han fryktet å bli drept etter å ha hjulpet syv Taliban-fanger å rømme fra et fengsel». – Har fått opphold i Norge.

Jeg registrerer også at en av våre soldater, en veteran, som er den eneste som tør å stå fram, i denne sammenhengen sier at de «fleste veteranene er redde for å stå fram». I Forsvaret er de «advart mot at det kan komme reaksjoner, blant annet fra ytterliggående miljøer» i Norge.

I en sånn situasjon vil altså UDI og den sittende regjeringen gi opphold til flere og flere. Det antydes at det er syv personer foreløpig, men ingen vet hvor mange det er. For Fremskrittspartiet er dette totalt uakseptabelt.

Jeg mener også at både i forhold til sikkerheten i Norge og sikkerheten til våre soldater er det en annen alvorlig sak i dette bildet, nemlig at man pulveriserer asylinstituttet til de grader. Man snur intensjonene i asylinstituttet fra å ha muligheter til å gi beskyttelse for personer som er forfulgt, til å gi beskyttelse til personer som forfølger personer, og det synes jeg ikke Norge kan være bekjent av overhodet. Man gir altså opphold, selv om behovet ikke kan dokumenteres, til personer som i hvert fall indirekte har begått drap på norske soldater, og som nesten daglig bekjemper norske soldater, som rett og slett er ute i fredsoppdrag. Disse personene åpner man for å gi opphold i Norge. Det vitner jo om at norsk innvandringspolitikk er skjøvet totalt til side i forhold til det som var intensjonene. Og man fortsetter å bruke internasjonale konvensjoner. Man bruker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen på en slik måte at også den konvensjonen blir sett i et lys som det ikke står respekt av.

Når PST gjennom lengre tid har advart, er det nå betimelig ut fra dette oppslaget i dag, å spørre statsråden: Vil nå Regjeringen foreta en gjennomgang av retningslinjene, særlig av det kapitlet som går på Taliban og andre mennesker som har vært involvert i terrorvirksomhet, og redigere det på en slik måte at disse hindres opphold i Norge? Vil statsråden og Regjeringen også sørge for å ta kontroll og styring over UDI og UNE på en slik måte at vi får de resultatene og ønskene vi har i forhold til å gi opphold i Norge, nemlig å gi beskyttelse til de menneskene som har behov, og bekjempe terrorisme, som er et av de store målene som også Norge har sluttet seg til?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:04:34]: La meg for det første understreke at det å være krigsforbryter ikke i seg selv gir grunnlag for opphold i Norge, noe Aftenpostens oppslag kan gi inntrykk av. Personer hvor det kan være mistanke om krigsforbrytelse, skal vurderes for straffeforfølgelse i Norge. Det er opprettet et nasjonalt statsadvokatembete som bl.a. skal etterforske og vurdere straffeforfølging av mulige krigsforbrytere.

Selv om det slås fast som en realitet at slike personer kan være utsatt for forfølgelse i Afghanistan, betyr ikke det at norske utlendingsmyndigheter uten videre gir dem beskyttelse. Sakene skal vurderes i forhold til den såkalte eksklusjonsbestemmelsen i Flyktningkonvensjonen. Eksklusjon betyr at personer som har begått alvorlige forbrytelser, ikke har rett til flyktningstatus i Norge. Det er det som er grunnlaget for UDIs praksis i slike saker. I denne sammenhengen vil jeg påpeke at i henhold til UDIs praksisnotat skal spørsmål om eksklusjon alltid vurderes.

Jeg kjenner ikke de enkeltsakene som er omtalt i Aftenposten i dag, og kan derfor ikke gå inn i hver enkelt av dem. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid si at det ikke er ukjent for utlendingsmyndighetene at asylsøkere gir opplysninger som opplagt ikke er riktige, fordi de feilaktig tror at det vil kunne gi grunnlag for opphold i Norge. Så langt jeg har kunnet bringe på det rene i dag – det er tross alt mindre enn en time siden jeg fikk høre om at jeg skulle hit og besvare dette spørsmålet – har heller ikke UNE gitt opphold til noen personer hvor det er lagt til grunn at vedkommende har sentral tilknytning til Taliban.

Jeg understreker at vi foreløpig ikke har kunnet gå grundig inn i saken. Jeg er imidlertid informert om at UNE aldri har bekreftet, sånn som det framgår av Aftenposten i dag, at et ukjent antall talibanere har fått opphold i Norge.

Personer som kan frykte forfølgelse ved retur til hjemlandet, men som har gjort seg skyldig i alvorlige overgrep mot sivile mv., er i utgangspunktet utelukket fra flyktningstatus. Våre internasjonale forpliktelser innebærer imidlertid at personer som bl.a. risikerer dødsstraff, eller å bli utsatt for tortur ved retur til hjemlandet, vanskelig kan returneres med tvang.

Presidenten: Presidenten gir nå anledning til korte kommentarer.

Bent Høie (H) [12:07:46]: Jeg hadde forventet at statsråden tok denne saken betydelig mer alvorlig. Her står en overfor en situasjon der det norske asylinstituttet står i fare for å bli rammet av manglende tillit og folkelig oppslutning fordi en ser denne typen helt uholdbare utslag. Spørsmålene som her tas opp, er jo knyttet opp til en retningslinje som Regjeringen har godkjent. Det kommer tydelig fram at dette gjelder f.eks. en sentral tilknytning til Taliban.

«Ledere og kommandanter på provins- eller sentralnivå og/eller de som har begått alvorlige overgrep kan være utsatt hvis de ikke har et innflytelsesrikt nettverk til å beskytte seg.»

Dette står det i retningslinjene, godkjent av Regjeringen.

Jeg hadde forventet i dag at statsråden hadde sagt at disse retningslinjene skal gjennomgås på ny og endres.

Det andre forholdet som statsråden heller ikke var inne på, er at en del av disse personene har fått avslag fra UDI, men har fått opphold av UNE. Det reiser igjen et stort spørsmål ved UNEs selvstendige rolle. Poenget er at hvis statsråden gjør som både Høyre og Fremskrittspartiet i realiteten nå ber om, nemlig endrer retningslinjene, så vil det ha betydning i forhold til UNEs praksis. Denne saken og saken som vi har hatt knyttet til personer fra Somalia som bruker trussel om kjønnslemlestelse for å få opphold, viser med all tydelighet at det nå er behov for også å kunne instruere UNE i prinsippspørsmål, sånn at en igjen får en politisk styring med norsk asylpolitikk.

Så til det neste spørsmålet som statsråden heller ikke tar opp. Han viser til at vi har et eget statsadvokatembete som skal vurdere straffeforfølgelse for krigsforbrytelser. Men hvordan skal statsadvokaten kunne forfølge og vurdere straffeforfølgelse for krigsforbrytelser, når det kommer klart fram i saken at informasjonen som framkommer i asylintervjuet til UDI og eventuelt UNE, ikke blir videreformidlet til politiet eller til statsadvokaten? Da er det heller ingen mulighet for å foreta en straffeforfølgelse. Også dette må åpenbart være en systemsvikt som statsråden er nødt til å ta tak i. Det er jo klart ut ifra Flyktningkonvensjonens artikkel 1F at i de eksemplene som Aftenposten i dag trekker fram, sånn som de framstår, burde det vært åpenbare årsaker til å få en eksklusjon i forhold til å kunne få opphold. Dette er det også god grunn for statsråden til få undersøkt konkret når han får tid til dette.

Så for Høyre er det et klart krav at Regjeringen gjennomgår retningslinjene på nytt for å få gjort endringer knyttet til i realiteten å framheve det å ha en sentral posisjon og å ha foretatt overgrep som en spesiell grunn til å få opphold, i forhold til en politisk oppfatning. Dette må endres.

Det andre er at en må helt klart må få på plass en ordning knyttet til UNE som gjør at en kan gi politiske retningslinjer for UNEs prinsippavgjørelser – ikke i enkeltsaker, men prinsippavgjørelser.

For det tredje må man sørge for at man har et system som gjør at når det oppdages forhold som åpenbart er straffbare, sikres varsling videre, sånn at det faktisk blir en straffeforfølgelse. Hvis en ikke skaper et asylinstitutt som har befolkningens oppslutning fordi det blir ansett som rimelig, er jeg redd for at vi undergraver de internasjonale konvensjonene som Norge er en del av, og som det er viktig å verne om.

Presidenten: Neste taler er Bjørg Tørresdal, deretter Trine Skei Grande.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:12:27]: Norge skal ikke være en nødhavn for terrorister fra Taliban eller for kriminelle. Våre internasjonale forpliktelser, som vi er enige om i Stortinget, betyr ikke at vi skal skape en tilfluktshavn eller et tilfluktssted for mennesker som vil bryte internasjonale lover. Men det er krevende å gi beskyttelse til dem som har krav på det, og samtidig ha den rette balansegangen i forhold til hvem som skal få beskyttelse.

Når det gjelder straffeforfølgelse av krigsforbrytere, er Kristelig Folkeparti helt klar på at alle de som bryter norsk lov etter at de har kommet hit, eller som man har mistanke om har begått kriminelle handlinger mot sivilbefolkningen, og det er grunn til straffeforfølgelse, skal straffeforfølges. Og det er sånn – en kunne få et annet inntrykk da en leste Aftenposten i dag – at ingen mennesker uten videre får opphold i Norge. Det skal alltid vurderes om det er strafferettslige forhold som vil gi avslag, fordi det står i lovverket at mennesker som begår kriminelle handlinger eller krigsforbrytelser, skal utvises og ikke gis opphold. Framstillinger av den typen vi fikk i Aftenposten i dag, blir feil, for de forteller ikke hele historien om hvordan vårt lovverk virker.

Kristelig Folkeparti er opptatt av en rettferdig og ryddig asylpolitikk som også har tillit i befolkningen. Derfor er det veldig viktig at statsråden tar fatt i dette og presiserer både overfor utlendingsforvaltningen og befolkningen at mennesker som er skyldige i overgrep mot personer – i Norge eller før de kom hit – ikke får opphold.

Så er sånn at Norge ikke sender mennesker tilbake der de risikerer å bli torturert eller få dødsstraff. Men igjen må man kunne klare å ha begge disse tankene i hodet på én gang. Kristelig Folkeparti vil i likhet med Høyre oppfordre Regjeringen til å gå gjennom regelverket, sånn at det ikke er tvil om at de blir straffeforfulgt, de som man har mistanke om skal straffeforfølges. Vi må ha et system som sikrer at politiet får de nødvendige opplysninger, slik at statsadvokaten har en sjanse til å ta disse sakene.

Når det gjelder UDI og UNE, kjenner jo ikke Stortinget hele innholdet i sakene som er framstilt i Aftenposten i dag, og det er vanskelig å stå på Stortingets talerstol og ha meninger om UNEs vurderinger. Igjen er det viktig at vi har tillit til at forvaltningen gjør jobben sin, og det synes nødvendig i denne situasjonen at statsråden bruker den muligheten han har til politisk styring, til oppstramming i regelverket og i styringsnotatene til både UDI og UNE.

Det blir feil når en sitter igjen med et inntrykk av at vi fordi vi er et land som går foran i kampen for menneskerettigheter, et land som går foran i kampen mot dødsstraff, skal bli en nødhavn. Det er ikke slik en skal forstå regelverket, og det blir nødvendig nå å stramme opp og få en gjennomgang, slik at en sikrer at alle som skal straffeforfølges, blir det, og at ingen får automatisk opphold i Norge.

Presidenten: Da får statsråd Dag Terje Andersen anledning til en kort oppsummeringskommentar. – Unnskyld, Trine Skei Grande, presidenten glemte seg. Beklager meget! Det skyldes nok at presidenten ønsket å gå tilbake til høringen i sin komite, som han ser på skjermen.

Trine Skei Grande (V) [12:16:35]: Beklager utsettelsen, president, men jeg har veldig lyst til på vegne av Venstre å si noe i denne saken.

Jeg synes ikke det er riktig på grunn av en avisartikkel å dømme verken et system eller et regelverk som ubrukelig. Men det som bekymrer meg veldig sterkt, på samme måte som det bekymrer Bent Høie og Per Sandberg, er at det inntrykket som er blitt gitt i dag, er med på å undergrave tilliten til asylinstituttet hos folk flest. Asylinstituttet er en meget skjør og viktig menneskerettighet i vårt rettssystem. Derfor er det viktig at vi politikere hegner om asylinstituttet.

Men jeg mener det er to aspekter her. Det ene aspektet, som kan virke litt underlig ut fra dagens saksframstilling, er at det etter min mening er klinkende klart ut fra alle konvensjoner at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, gir ingen grunn til opphold, ingen grunn til asyl. Det mener jeg er en klinkende klar forutsetning i alt regelverk vi har. Det forutsetter jeg at Regjeringa også håndhever.

Men det aspektet der jeg syns Regjeringa lener seg veldig godt tilbake, er at hvis det er slik at vi får forbrytere inn i dette landet som har gjort forbrytelser mot menneskeheten, har også vi et internasjonalt rettsansvar for å stille dem til ansvar for sine handlinger. Det har vært vanskelig i mange områder. Vi har prøvd på eks-Jugoslavia-området virkelig å løfte et rettsoppgjør på det området. Det at vi har fått et regimeskifte i USA, gjør at vi kan slå en mye sterkere ring om den internasjonale rettsordenen, i og med at man har lagt ned Guantanamo, sagt at man skal ha ordentlige rettssaker, og at man ikke skal bruke militærdomstol på dette området. Jeg hadde forventet at en regjering som ser at man får flyktninger med et rulleblad som det det kan se ut som om de har ut fra dagens medieoppslag, hadde tatt et initiativ til også å løfte dette i forhold til internasjonale rettsdomstoler. Når det gjelder Afghanistan – overgrepene i Afghanistan og i det området – kunne de hatt veldig godt av å få sine forbrytere opp også for en internasjonal domstol. Det kunne Norge ha vært med og bidratt til, hvis det er slik at Norge har slike forbrytere blant sine asylsøkere. Jeg hadde forventet at Regjeringa hadde løftet det også internasjonalt, at man ønsket å utøve rettferdighet på dette området.

I tillegg syns jeg det er veldig viktig å gjennomgå hele asylinstituttet vårt hvis det er slik at man kan legge fram en forbrytermerittliste som dette og tro at det skal gi adgang til asyl. Venstre vil være med og hegne om asylinstituttet, vi vil også være med og si at vi ikke sender folk tilbake til dødsstraff. Men det er faktisk slik at vi har norske soldater som ofrer livene sine, og som kjemper for å få et regime på plass i Afghanistan. Det forutsetter også en internasjonal rettsorden knyttet til de forbryterne som har forbrutt seg mot det afghanske folket, og det syns jeg at Norge kan bidra til også herfra, hvis vi ser at vi har forbrytere fra landets midte som kommer inn til vårt land.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:20:18]: Jeg er glad for at flere har understreket viktigheten av den problematikken som her diskuteres, opp mot det å ivareta intensjonen i asylinstituttet. Det var også en viktig balanse i forhold til de innstrammingstiltak for ankomster som Regjeringen la fram i fjor høst, og nå innfører etter hvert som høringer og nødvendige prosesser er på plass, nettopp å forsvare asylinstituttet og ikke uthule det. Så det er jeg veldig glad for, og kan bekrefte det Trine Skei Grande etterlyser, at selvfølgelig er det slik at folk som er krigsforbrytere, som jeg sa i mitt innlegg, er ekskludert fra å få asyl i Norge.

Så vil jeg understreke overfor representanten Høie, som sa noe à la at ikke statsråden tok det alvorlig: Det jeg prøvde å få fram i mitt innlegg, er at jeg tar det så alvorlig at jeg har lyst til å gå noe grundigere inn i det enn å konkludere på grunnlag av de oppslag som står i en avis i dag, spesielt ut fra noe av den informasjonen jeg har fått ved å ta det alvorlig og sjekke hva som skjer, og – det må jeg få lov til å si – det begynte vi selvfølgelig med før vi fikk beskjed om at jeg skulle hit på kort varsel. Jeg er interessert i sånne saker, og de undersøkelser som vi så langt har gjort, viser nettopp at på noen områder er historien litt annerledes. Det er den ofte i flyktningspørsmål som er omtalt i media. Jeg mener at nettopp det er å ta det alvorlig – ikke bare å basere seg på oppslag, men å gå grundig inn i det, slik som jeg sa i mitt første innlegg. Måten det gjøres på, er jo ofte at vi ber UDI om en redegjørelse for praksis, en praksisredegjørelse, og så får det være på bakgrunn av den og fakta bak den historien som er grunnlaget for at vi står her nå, at vi finner ut hvilke grep vi i så fall skal gjøre videre, nettopp for å ivareta den balansen som Skei Grande, Bent Høie og andre har vært inne på. Så alvorlig tar vi det, det kan jeg forsikre representanten Høie om.

Jeg vil også si meg enig med representanten Høie i forhold til hans problematisering knyttet til at det av og til skjer vedtak i UDI som blir omgjort i UNE. Det skal det gjøre, fordi UNE er et rettsliknende organ som skal kvalitetssikre retten til beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, men samtidig i en balanse slik at ikke UNE blir et organ som utformer egen politikk som alternativ til den nasjonale politikken. Det er den balansen som er viktig å ivareta, og jeg er enig med representanten Høie i at når UNE nå har fungert som organ i ganske mange år, er det grunn til å se på om praksisen og erfaringene er i tråd med intensjonen slik den var. Jeg minner om at det ikke er lenge siden vi også brukte de virkemidlene vi har i forhold til UNE, nettopp med henblikk på det som representanten Sandberg var inne på, omskjæring og Somalia.

Vi har noen muligheter, men det kan være grunn til å diskutere i fellesskap om de mulighetene er gode nok, på bakgrunn av å ha gått enda grundigere inn i saken enn det vi har hatt tid til fram til nå.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves?– Møtet er hevet.