Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 13. mai 2009 kl. 10

Dato:
President: Lodve Solholm
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Elisabeth Aspaker (H) [11:44:08]: Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«Konfliktrådet i Sør-Trøndelag avsluttet i mars et nasjonalt prosjekt for å bekjempe ungdomskriminalitet – i samarbeid med politi, statsadvokat og kommune. Prosjektet synes gjennomført med stor suksess. Av hundre ungdommer registrert i tiltaket er det svært få tilbakefall, og bare fire ungdommer er tilbakeført til det tradisjonelle rettsapparatet.

Vil statsråden ta initiativ til at prosjektet i Sør-Trøndelag kan videreføres, og til at landets øvrige konfliktråd kan iverksette lignende tiltak mot ungdomskriminalitet?»

Statsråd Knut Storberget [11:44:50]: Jeg kunne egentlig bare svart tydelig og klart ja. Jeg er kjempeglad for at representanten Aspaker tar opp dette spørsmålet, fordi jeg mener at dette er en av de viktige reaksjonsformene vi står overfor. Det er prisverdig at Høyre gjør det. Jeg vet at Høyre lenge har hatt et varmt hjerte for konfliktrådene og også for disse oppfølgingsteamene, og det er veldig viktig.

Vi har nå hatt lange debatter om spørsmålet om hvordan vi skal møte barn og unge som begår kriminelle handlinger. Jeg er helt overbevist om at det som nå gjøres land og strand rundt i konfliktrådene, og også i kjølvannet av disse oppfølgingsteamene, er mye av nøkkelen her. Mange av disse ungdommene opplever at de blir stilt til ansvar, må møte offeret og gjøre opp for seg. Det er en veldig tøff reaksjon. Derfor er det en av årsakene til at Regjeringa har valgt å styrke konfliktrådene, særlig med henblikk på å kunne utvikle disse stormøtene.

Prosjektet som representanten viser til, er i utgangspunktet tiltak nr. 1 i handlingsplanen «Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet», (2005–2008.) Der ble det bestemt at det skulle opprettes fire treårige prøveprosjekter med lokale oppfølgingsteam for å følge opp hver enkelt unge lovbryter. Oppfølgingsteamene skulle organiseres på to ulike måter, enten som en utvidelse av SLT-modellen, altså samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, eller under konfliktrådet. Jeg må bare si at jeg har stor sans for prosjektet i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag gjør en kjempejobb når det gjelder konfliktråd, og også når det gjelder oppfølgingsteamene. Jeg har sett mange gode eksempler derfra. Dette prosjektet har, som representanten Aspaker påpeker, svært gode resultater. Jeg kan for øvrig opplyse om at nettopp på grunn av de gode erfaringene med prosjektet, har Trondheim kommune og Justis- og politidepartementet via Konfliktrådssekretariatet gått sammen om finansieringen av forlengelse av prosjektet ut 2009.

Prosjektet med oppfølgingsteamene er nå evaluert av NTNU etter at den treårige prøveperioden var over. I evalueringsrapporten blir det konkludert med at «oppfølgingsteam bør anbefales videreført og videreutviklet», og videre at det synes fornuftig å legge dette tiltaket til konfliktrådet om man skal utvide det til å gjelde på landsbasis.

Stormøtemodellen, som var sentral i oppfølgingsteamets arbeid i Trondheim, vil i løpet av 2009 bli implementert i alle de 22 konfliktrådene i Norge.

I Justis- og politidepartementet er arbeidet i gang med å følge opp NOU 25: 2008 Barn og straff. Det offentlige lovutvalget som skrev utredningen om barn og straff, samarbeidet bl.a. med Trondheimsprosjektet, og prosjektet har bidratt med en rekke forslag i utredningen.

Ungdomsstormøter er et annet eksempel på tiltak som er foreslått som alternativ straff for barn og ungdom. Dette skal nå, sammen med oppfølgingsteamene og andre forslag, vurderes nærmere i departementet. I vårt oppfølgingsarbeid framover vil vi altså se på hvilke tiltak vi vil videreføre eller iverksette for å sikre best mulig forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, best mulig oppfølging av de barna som allerede har begått kriminalitet, og minst mulig tilbakefall til ny kriminalitet. Det vil bli igangsatt pilotprosjekter som skal prøve ut forslaget om ungdomsstormøte med ungdomsplan slik det er foreslått i den NOU-en jeg refererte til.

Til slutt: Det er gledelig å se at det er utviklet nye måter å reagere på overfor barn og ungdom som har så gode resultater, med så lite tilbakefall. Det er også gledelig at det ser ut til at vi klarer å samle bred politisk støtte for å utvikle det. Så svaret mitt er ja.

Elisabeth Aspaker (H) [11:48:30]: Nå er vi i den heldige situasjonen at vi faktisk har prosjekter som er evaluert, og som vi vet virker. For mye av problemene innenfor justissektoren har vært at det settes i gang masse tiltak uten at vi helt vet hvilken effekt de har.

Jeg har vært så heldig å få lov å besøke konfliktrådet i Sør-Trøndelag ved flere anledninger, og har sett hvilken solid, faglig basis som ligger til grunn for det arbeidet som gjøres der oppe. Det er også slik at dette prosjektet i Trondheim er det tre nabokommuner som har kjøpt seg inn i, fordi de har sett at det gir så gode resultater.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Det er alltid et problem å sette i gang slike prosjekter. Det er fint i prosjektperioden. Men ser han noen mulighet for at vi kan komme over fra mer en prosjektdel til daglig praksis, og med en finansiering som gjør at man sikrer framtiden for så gode tiltak som dette?

Statsråd Knut Storberget [11:49:30]: Det er en viktig problemstilling som påpekes. Vi lever jo i et «prosjekttyranni», og det gjelder ikke bare på justissektoren. Når prosjekttiden er over, står man der, og det er veldig uforutsigbart.

Jeg er helt enig med spørreren: Når vi har så god evaluering, noe vi sjelden har når det gjelder reaksjoner i strafferettspleien, som vi må ha mer av, og det samtidig også er politisk oppslutning rundt det, er det ingen grunn til at man ikke skulle implementere det som en mer fast modell. Det gleder meg at både Høyre og resten av opposisjonen støtter Regjeringas forslag i budsjettet om å utvikle allerede nå i år stormøtemodellen i alle konfliktrådene. Det er et veldig godt første trinn på veien. Så får framtidige budsjetter avgjøre hvor mange slike oppfølgingsteam vi skal ha. Men når det gjelder dette, ønsker vi å fortsette.

Elisabeth Aspaker (H) [11:50:26]: Jeg vil igjen takke statsråden for svaret. Det som nå er viktig, er å greie å ta vare på de entusiastiske medarbeiderne som er med i dette prosjektet. Jeg er også klar over at man har fått forlenget prosjektperioden ut 2009. Men min utfordring til statsråden er at man på et så tidlig tidspunkt som mulig gir noen signaler for å unngå at de folkene som jobber i prosjektet i dag, sjekker ut – altså sier opp, fordi de er så usikre på om de har en jobb å gå til etter nyttår. Så jeg ønsker at man så tidlig som mulig gir noen signaler i retning av at dette er liv laga også etter nyttår – bli der dere er, for vi trenger kompetansen deres videre i prosjektet!

Statsråd Knut Storberget [11:51:10]: Det er signaler jeg skal ta med meg. Det er naturlig at dette også drøftes i forbindelse med budsjettet nå til høsten. Det er jo ikke de store kostnadene vi snakker om, men dette er viktig for oss.

Samtidig har jeg også lyst til å si at mye av den kriminaliteten som behandles i stormøtene og i disse oppfølgingsteamene, er ganske alvorlig, bl.a. vold mellom ungdommer. Jeg så et tilfelle som var lagt ut på YouTube, som dreide seg om grov vold, men hvor fornærmede og overgriperen – det var en ung jente – faktisk slår seg veldig til ro med at dette er løsningen og sporet når man skal reagere, hvor man demper konflikter og bidrar til at man ikke får tilbakefall. I sum er dette en modell som kanskje også voksne kunne ha mye å lære av i alle deler av livet.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 4.

: