Vera Lysklætt (V) [11:28:03]: Mitt spørsmål er til helse- og omsorgsministeren:

«Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunene å sikre at radonnivået i skoler og barnehager ikke overskrider tiltaksgrensen, som i dag er satt til 200 Bq/m³. En undersøkelse foretatt av Statens strålevern viser at bare fire av ti kommuner har foretatt radonmåling i skoler og barnehager. Bare 14 pst. av dem som har foretatt måling, har satt i verk tiltak.

Hva vil statsråden gjøre for å få flere kommuner til å sikre at radonnivået i skoler og barnehager ikke overskrider tiltaksgrensen?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:28:47]: Nest etter aktiv røyking er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft – dette ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO. Det er godt dokumentert at risikoen for lungekreft øker med konsentrasjonen av radon og eksponeringstiden for dette stoffet. Her i landet er radon en medvirkende årsak til ca. 300 lungekreftdødsfall i året, ifølge Statens strålevern.

Radon er et samfunnsproblem som vi tar svært alvorlig. Vi arbeider kontinuerlig for å få ned radoneksponeringen til befolkningen. Jeg mener likevel at vi må legge enda mer trykk på dette arbeidet og vurdere nye og mer effektive virkemidler. Departementet har nylig mottatt rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på hvordan vi kan løse radonproblemet. Arbeidsgruppen påpeker at det er behov for å endre regelverket, at eksisterende regelverk må etterleves bedre, og at det må utvikles krav til tiltak mot radon. Det må også satses mer på informasjon om radon, om helserisiko, og om hvem som har ansvar i henhold til regelverket. Før sommeren skal jeg legge fram en strategi for hvordan vi kan senke radonkonsentrasjonen i alle bygninger, også i skoler og barnehager.

Det er kommunene som har ansvar for å føre tilsyn med miljøforholdene i skoler og barnehager. Radon var ett av flere områder som ble spesielt vurdert da Helsedirektoratet evaluerte miljørettet helsevern i kommunene. Det viste seg, som også spørreren er inne på, at bare 42 pst. av kommunene har gjennomført radonmålinger i skoler og barnehager de siste fem årene. Dette tallet er altfor lavt, og det er store geografiske forskjeller. I Vestfold har 82 pst. av kommunene gjennomført slike målinger, men bare 8 pst. i Finnmark og Nord-Trøndelag – for å ta to aktuelle fylker. Vi vet at miljørettet helsevern blir ulikt ivaretatt i kommunene, det viser også disse tallene. Derfor skal vi gjennomgå hvordan kommunene ivaretar miljørettet helsevern. Vi har bedt Folkehelseinstituttet om å gjennomgå ulike helsebelastninger som skyldes miljøfaktorer. På bakgrunn av Helsedirektoratets evaluering og Folkehelseinstituttets arbeid skal departementet beslutte hvilke tiltak som kan og bør settes i verk for at miljørettet helsevern skal bli forsvarlig ivaretatt i kommunene.

Miljørettet helsevern er en del av primærhelsetjenesten, og vi skal selvfølgelig se tiltakene i lys av samhandlingsreformen. Slike tiltak kan f.eks. være tydeligere krav til dokumentasjon ved godkjenning og tilsyn ved skoler og barnehager, f.eks. at skoler ikke kan godkjennes uten at det er gjort radonmålinger.

Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om å få skoler godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. En kartlegging i 2008 viste at bare halvparten av skolene var endelig godkjent etter forskriften. Denne kartleggingen vil bli fulgt opp i 2009, og vi vil vurdere ytterligere tiltak når vi har resultatene på bordet. Dette har kommunene fått varsel om. Det skal ikke være slik at barns arbeidsmiljø blir dårligere fulgt opp enn arbeidsmiljøet til de voksne.

Det viktigste i det jeg nå har sagt, er at med basis i den rapporten vi har fått fra arbeidsgruppen, vil altså Helse- og omsorgsdepartementet før sommeren legge fram en strategiplan for hvordan vi skal få mer fart i arbeidet med radonproblematikken.

Vera Lysklætt (V) [11:32:32]: Jeg takker for svaret, og har et oppfølgingsspørsmål.

Nylig kunne NRK melde at anslag som Strålevernet har gjort, viser at 90 000 barn og unge her i landet daglig kan oppholde seg i rom hvor radonnivået er uakseptabelt høyt. Statens strålevern har lenge vært bekymret for at kommunene ikke tar radonproblemet i skoler og barnehager alvorlig nok. Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, er det bare røyking som representerer en større lungekreftrisiko.

Statsråden har et tydelig engasjement med hensyn til forebygging i planleggingen av en samhandlingsreform. Vil det ikke være god forebygging å sette inn statlige midler for å få kommuner til å gjennomføre de tiltakene de selv har kartlagt og påvist?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:33:28]: Jo, det vil det, og derfor jobber vi med det. Jeg står her med et dokument som heter «Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge». Det er en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har laget denne planen. Den var ferdig i november 2008, og da fikk vi den i Helsedepartementet.

Vi er nå i den situasjonen at vi driver og finpusser på en ny strategiplan nettopp for å ta tak i utfordringene knyttet til radoneksponering. Jeg deler fullt ut spørrerens engasjement i saken. Den er faktisk viktig. Det er mange som dør av radoneksponering i Norge hvert år. Det er klart at desto tidligere eksponeringen skjer, og desto større omfanget er, desto farligere er det. Derfor er det å ha fokus på skoler og barnehager veldig viktig. Jeg tror foreldre, med rette, forventer at når de sender barna til barnehagen, har man gjort denne type kartlegging.

Vera Lysklætt (V) [11:34:35]: Jeg takker også for dette svaret, og har et siste spørsmål.

Det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder innsatsen på miljørettet helsevern. Alle kommuner plikter altså å ha oversikt over omfanget av bl.a. radon, men under halvparten har foretatt kartlegging. Dette bekymrer meg veldig. Hva vil statsråden gjøre for å redusere forskjellene kommunene imellom når det gjelder innsatsen på miljørettet helsevern?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:35:07]: Når det gjelder det konkrete spørsmålet om radon, vil vi komme helt konkret tilbake til det når vi får denne handlingsplanen ferdigstilt. Vi sitter nå og finpusser på den. Som jeg sa i mitt hovedsvar, er særlig spørsmål knyttet til skoler og barnehager noe som opptar oss veldig. Vi har altså varslet kommunene om at vi vil stramme til på dette området. Hvordan vi konkret skal gjøre det, må jeg få vise fram når handlingsplanen er ferdig.

Presidenten: Me går da tilbake til spørsmål 2.