Ola T. Lånke (KrF) [12:05:37]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminisiteren:

«En fersk undersøkelse av finansieringssystemet for høgskolene viser at det er en svært markert skjevfordeling mellom de ulike høgskolene. Undersøkelsen viser eksempelvis at Høgskolen i Sør-Trøndelag får en langt lavere basisbevilgning pr. student enn andre høgskoler det er naturlig å sammenlikne med. Dette går ut over studietilbudet og medfører konkurransevridning i forhold til skoler med høyere bevilgning.

Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen?»

Statsråd Tora Aasland [12:06:18]: Stortinget bevilger en samlet sum til hver av de høyere utdanningsinstitusjonene. Styret i hver enkelt institusjon er ansvarlig for å ha en aktivitet som er tilpasset denne bevilgningen. Budsjettet består av en grunnbevilgning basert på historiske forhold samt effektene av de resultatbaserte indikatorene.

Med nytt finansieringssystem i 2002 ble verdien av de nye undervisnings- og forskningskomponentene beregnet og trukket ut fra det som til da hadde vært rammebevilgningen til den enkelte institusjon. De resterende midlene ble definert som basiskomponenten. Størrelsen på basiskomponenten sett i forhold til total bevilgning vil derfor variere mellom institusjonene.

I perioden før innføringen av finansieringssystemet ble det omfordelt midler mellom institusjonene i universitets- og høyskolesektoren for å utjevne forskjeller som ikke var grunngitt i spesifikke kostnadsbehov. Ved selve innføringen ble den samlede budsjettrammen for hver institusjon uendret. Det betyr at ingen institusjoner da fikk redusert sin bevilgning som følge av finansieringssystemet.

Gjennomsnittskostnad pr. student varierer bl.a. ut fra institusjonenes fagsammensetning, lokalisering og størrelse. Store institusjoner har normalt lavere kostnad pr. student enn små institusjoner.

Institusjonene mottar en samlet bevilgning som de har fullmakter til å disponere for å nå sine mål. Dette innebærer at institusjonen selv må fordele midler til avdelinger/fakulteter, fagmiljø eller forskergrupper slik at institusjonen som helhet når sine mål og fremmer kvalitet innenfor utdanning, forskning og formidling.

De forhold som Høgskolen i Sør-Trøndelag er opptatt av, inngår i de spørsmål som blir vurdert i forbindelse med evaluering av finansieringssystemet, som departementet er midt oppe i nå. Resultatene av dette arbeidet blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Departementet har mottatt flere henvendelser fra representanter for Høgskolen i Sør-Trøndelag angående den økonomiske situasjonen og det spørsmålet som representanten reiser. Departementet tar sikte på å ha et møte om dette med ledelsen ved høgskolen i løpet av våren.

Ola T. Lånke (KrF) [12:08:42]: Jeg takker statsråden for svaret, som forteller at man er i gang med å se nærmere på disse forholdene.

Jeg står her med en tabell som er utarbeidet av Høgskolen i Hedmark, en oversikt over basisbevilgningene til de ulike høgskolene. Den viser at Høgskolen i Sør-Trøndelag desidert kommer dårligst ut sammenlignet med skoler som det er naturlig å sammenligne seg med – korrigert for alle naturlige forskjeller som studietilbud og størrelse står man igjen med en underdekning på 25 pst. Det kan ikke være mening i at Høgskolen i Sør-Trøndelag skal utløse 22 000 kr mindre pr. student pr. år enn en student i Bergen gjør. Det oppleves som veldig uheldig.

Høgskolen i Sør-Trøndelag er en attraktiv skole med høy aktivitet, men år for år svekkes mulighetene for å oppfylle dette tilbudet – kvaliteten blir svekket, og det går i sin tur ut over gjennomstrømningen. Så jeg vil på det sterkeste anmode statsråden om å se alvorlig på situasjonen for HiST, og regner vel med at statsråden bekrefter at det skjer nå.

Statsråd Tora Aasland [12:09:58]: Som jeg sa: Vi går igjennom situasjonen med tanke på finansieringssystemet. Men det er ingen av høgskolene og universitetene som ut fra sin egen situasjon kan vurdere situasjonen som rettferdig eller ikke rettferdig. Jeg tror ikke det er en eneste høgskole som ikke har henvendt seg til oss med lignende problemstillinger, og utfordringen er selvfølgelig at jo mer vi eventuelt ser på de ulike komponentene i systemet, jo mer står vi i fare for å fordele eventuelle urettferdigheter på andre måter enn i dag.

Det var et omforent utgangspunkt for finansieringssystemet slik det er. Vi tar på alvor de signalene vi får inn, men vi har altså svært mange regnestykker ut fra svært ulike utgangspunkt. Og det er en viktig utfordring for oss.

Ola T. Lånke (KrF) [12:10:52]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har stor forståelse for at det er komplisert å regne ut dette. Likevel er det vanskelig for høgskolen å forholde seg til det fordi man ikke har innsyn – det er altså ikke transparent, slik at man ser de måtene man regner på. Det har vært vanskelig å gjøre seg opp noen mening om hva som egentlig ligger under disse forskjellene, men det har vært sagt fra departementet at det er en skjevfordeling. Det har vært erkjent, og man har sagt at man skal rette det opp. Det er på en måte en historisk forskjell som har ligget der helt fra 2002, og som man har ført videre. Det er klart at en gang må dette ta slutt.

Vi har sett på andre politikkområder at man har rettet opp skjevheter i systemene. Jeg forventer at statsråden nå gjør sitt ytterste for at det skjer også for Høgskolen i Sør-Trøndelag, slik at den også i framtiden kan være en attraktiv høgskole, som i dag, og få den gjennomstrømning som andre sammenlignbare høgskoler har. Så jeg ber om at man nå både lager et system som er gjennomsiktig, slik at man kan regne seg tilbake, og at man retter opp skjevhetene.

Statsråd Tora Aasland [12:12:02]: Høgskolen i Sør-Trøndelag har en basiskomponent på 65 pst. av sitt totale budsjett, i motsetning til et gjennomsnitt som ligger på 60 pst. Så sånn sett ligger høgskolen i Sør-Trøndelag godt an.

Det som er transparent i systemet, det er alt utenom selve basiskomponenten. Den har, som representanten sier, en historisk begrunnelse, og det er ganske store og krevende tiltak å skulle dekomponere en basiskomponent som har en historisk begrunnelse.

Det som er viktig for meg nå, er å få til et finansieringssystem som stimulerer til samarbeid – totalt sett et godt utgangspunkt for en meget god og dyktig høgskole, som Høgskolen i Sør-Trøndelag og andre, for å gjøre den jobben den skal gjøre innen utdanning og forskning. Jeg gleder meg over å se at det er tilløp til samarbeid. Jeg kommer til å stimulere til samarbeid i det nye finansieringssystemet. Jeg håper representanten er enig med meg i at det er en vel så viktig side ved det hele som det å dekomponere de relativt historisk baserte delene av dette.