Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:12:10]: «Viser til at en jente ble ilagt 30 dagers betinget dom for å ha mottatt for mye i stønad. Bakgrunnen er at jenta ringte til Navs kontor i Alta og sa fra selv om feil utfylling av meldekortene. Beløpet på 52 510 kr er tilbakebetalt. Til tross for dette dømmes hun for grovt uaktsomt bedrageri. Riksadvokaten opplyser at han ikke vil forholde seg til enkeltsaker.

Hva vil statsråden foreta seg slik at kong Salomo og Jørgen hattemaker får en lik og rettferdig behandling av rettsvesenet i Norge?»

Statsråd Knut Storberget [11:12:54]: Innenfor de rammene som loven trekker opp, ligger det til påtalemyndigheten og domstolene – ikke til meg som justisminister og heller ikke til Stortinget – å behandle enkeltsaker og sørge for eventuell overprøving av rettskraftige og ikke-rettskraftige straffeavgjørelser. Det er et veldig viktig prinsipp.

Men det er vår oppgave å sørge for at prinsippene om likebehandling og rettssikkerhet blir ivaretatt. Lovgivningen er basert på at man ikke skal gjøre forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker. Når vi utarbeider ny straffelov, som nå ligger til behandling i Stortinget, er det slik at den skal gjelde for alle – det gjorde også den gamle. Loven skal praktiseres nettopp under flagget likebehandling og rettssikkerhet. Det er påtalemyndigheten som beslutter å reise tiltale under straffelovgivningen, og det er domstolene, som endelig instans, som avgjør dette. Det er Kongen i statsråd som er påtalemyndighetens øverste leder, men i praksis er det å reise påtale en kompetanse som bare påtalemyndigheten har.

Avslutningsvis vil jeg si at mye av det lovarbeidet som nå ligger i Stortinget, heller ikke bærer preg av at det skal være noen forskjell mellom konge og hattemaker, snarere tvert imot. Vi utvider mange av virkefeltene innenfor straffelovgivningen slik at den særlig skal omfatte også den kriminaliteten som rammer de aller svakeste, nemlig vold mot kvinner og barn. Det er et veldig viktig rettssikkerhetsperspektiv.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:15:04]: Det kunne for en gangs skyld vært humant å forholde seg til nåtiden og ikke til en framtid når det gjelder hva som eventuelt kommer til å bli vedtatt på Stortinget.

Det er altså slik at vi her har et tilfelle med en jente som selv har meldt fra at hun har gjort en feil med meldekortene sine. Samtidig har vi en situasjon i Norge hvor to tidligere statsministere har fått utbetalt for mye pensjon. De er i den samme situasjonen. De sier at de skal betale tilbake, og de får ingen påtale. Så objektivt sett er det helt tydelig at det er en forskjellsbehandling av Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Derfor er det litt trist å høre justisministeren si at dette skal være en tilfeldig behandling ved de ulike politikontor gjennom påtalemyndigheten, og at dette skal få lov til å gå sin egen gang. Jeg går ut fra at justisministeren faktisk har myndighet til å kunne gripe inn når det foregår en grov skjevbehandling av personer i samfunnet.

Statsråd Knut Storberget [11:16:15]: Justisministeren har ingen mulighet til å gripe inn overfor påtalemyndigheten ved påtalemessige avgjørelser. Det tror jeg vi skal være veldig glad for. Jeg tror vi også skal være veldig glad for at politikken ikke styrer de påtalemessige avgjørelsene, og at politikken heller ikke styrer de avgjørelsene som avsies av norske domstoler. Da ville vi fått en situasjon hvor man nettopp kunne bruke Stortingets spørretime til å trekke fram enkeltsaker, og så ville det gått politikk i sakene.

Det betyr ikke at man når man lager både prosessregler og materielle lovregler, ikke skal ha for øye at loven skal virke likt for alle. Det er utgangspunktet for den lovgivningen vi har – og som Fremskrittspartiet har støttet hele veien – og også for den lovgivningen vi skal ha i framtiden, i hvert fall så lenge den regjering jeg sitter i, har ansvaret for straffelovgivningen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:17:09]: Det som til syvende og sist blir veldig galt sett i et preventivt perspektiv, er den signaleffekt dette sender ut til samfunnet. Når en person på selvstendig grunnlag velger å si hør her, jeg har gjort en feil, jeg har fylt ut meldekortene mine galt, for så i neste omgang å få en påtale og så bli dømt for grovt bedrageri med penger man allerede har betalt tilbake, vil dette etter min mening bli oppfattet som veldig galt ute i samfunnet, for folk ser helt klart at her har vi en forskjellsbehandling.

Jeg er enig med justisministeren i at det ikke er politikken som skal styre fra sak til sak i forhold til norsk rettsvesen. Men det er også slik at når man helt klart ser at noe fungerer veldig skjevt, har man faktisk anledning til å gjøre noe med det.

Statsråd Knut Storberget [11:18:16]: Jeg har ingen ytterligere kommentarer, utover dem jeg allerede har gitt.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 2.