Inge Lønning (H) [11:55:19]: Jeg har følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Bioteknologinemnda har i brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 14. mars 2009 pekt på svakheter i de utredninger som ligger til grunn for å innføre HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet fra skoleåret 2009/2010. Det vises bl.a. til usikkerhet om bivirkninger. Stortinget forutsatte i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2008–2009 at det skal gjøres fortløpende vurderinger av virkninger og bivirkninger av vaksinen.

Hva er statsrådens vurdering av Bioteknologinemndas råd om å utsette innføringen av vaksinen?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:56:01]: Denne saken har hatt en grundig prosess. Folkehelseinstituttet startet arbeidet med å vurdere vaksinen i 2006, og avgav anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet i 2007. Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte et åpent høringsmøte i juni 2007. Saken har deretter vært behandlet over to åpne møter i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten.

En rekke internasjonale vitenskapelige artikler dokumenterer vaksinens effekt og kostnadseffektivitet. I effektstudien er effekt mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft undersøkt, fordi forstadier er en forutsetning for utvikling til kreft. EUs smittevernbyrå, ECDC, konkluderer med at vaksinasjon mot HPV er en effektiv forebyggingsstrategi.

Alle vaksiner med markedsføringstillatelse vurderes etter dokumentasjon av kvalitet, sikkerhet og effekt. Kravene følger internasjonale standarder og skal sikre høy kvalitet, effekt og sikkerhet. Det europeiske byrå for legemiddelvurdering, EMEA, har godkjent vaksinene på det europeiske markedet. Dokumentasjonskravene er omfattende. Likevel er det ingen garanti mot uventede virkninger. Legemidlene overvåkes derfor nøye også etter at de kommer på markedet. Vaksinen har vært gitt i mer enn 40 mill. doser, og det har vært samlet inn bivirkningsmeldinger fra mange land, uten at det er funnet holdepunkter for livstruende eller varige bivirkninger.

For å følge opp Stortingets forutsetninger arbeider Folkehelseinstituttet med informasjonsmateriell rettet mot jenter, foreldre og helsepersonell. Folkehelseinstituttet er også godt i gang med å planlegge et system for overvåking av vaksinens effekt. Det er allerede etablert et system for rapportering av bivirkninger av vaksiner i Norge.

En rekke land har innført eller har vedtatt å innføre vaksine mot livmorhalskreft. USA, Australia, Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, England, Danmark og Nederland har allerede startet. Sverige vil innføre vaksinen fra 2010.

Jeg mener at vi ikke vil oppnå noe ved å utsette innføringen i ett år. En utsettelse må være på 10–20 år for å få svar på om vaksinen beskytter mot kreft og ikke bare mot forstadiene, og for å finne ut om det er uventede langtidsbivirkninger.

Hvis vi skal vente så lenge og det viser seg at vaksinen har vært effektiv, vil medaljens bakside være at en slik beslutning kan koste 500–1 000 kvinner livet.

Inge Lønning (H) [11:59:09]: Jeg vet ikke helt om det er korrekt å følge ritualet og takke for svaret, fordi jeg hørte ikke noe svar. Det jeg spurte statsråden om, var hvorledes han vurderer det faktum at det uavhengige fagorgan, som staten selv har opprettet, og som er nærmest til å vurdere spørsmålene her, har rettet en enstemmig henstilling til statsråden. Jeg hørte ikke ett ord om hvorledes statsråden vurderer Bioteknologinemndas henstilling.

Så vidt jeg kan forstå, har Bioteknologinemnda forsterket de reservasjonene som en enstemmig komité, inklusiv regjeringspartienes medlemmer, skrev inn, og som er helt usedvanlig sterke, fordi de viser at også komiteen føler seg på meget usikker grunn både når det gjelder spørsmålet om det er noen dokumenterbar helsegevinst, og når det gjelder spørsmålet om der er bivirkninger.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:00:16]: La meg først understreke at det er altså ikke Bioteknologinemnda som er statens fagorgan i spørsmålet om å vurdere innføring av vaksiner. Det er det Folkehelseinstituttet som er. Så det er et viktig utgangspunkt.

Inge Lønning (H): Unnskyld, jeg sa uavhengig….

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Statens fagorgan for innføring av vaksiner har kommet med en klar og entydig anbefaling, og vår vurdering av uttalelsen av Bioteknologinemnda er at den ikke bringer noe nytt inn i debatten. Alle de forhold som Bioteknologinemnda er opptatt av, er forhold som er diskutert og avveid når man har vurdert spørsmålet om å innføre vaksinen. Sånn sett er det beste man kan si at når Bioteknologinemnda kommer på banen, kommer den i hvert fall sent på banen, fordi dette er en prosess som har gått i lang tid, og de forhold som påpekes, har vært vurdert.

Inge Lønning (H) [12:01:21]: Jeg siterer hva en enstemmig komité skrev i budsjettinnstillingen:

«Vaksinering baseres på samtykke fra foreldre eller foresatte, og det må gis grundig og objektiv informasjon om vaksinens potensielle helsegevinst samt usikkerhet knyttet til effekt og bivirkninger.»

Kan statsråden garantere at alle foreldre også vil få informasjon om at det er svært mange fagfolk som advarer mot dette, og at også Bioteknologinemnda – det uavhengige organ som er opprettet for på eget initiativ å kunne avgi uttalelser – enstemmig har bedt om utsettelse?

Kan statsråden garantere at dette vil alle foreldre få vite?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:02:16]: Som jeg sa i mitt svar: For å følge opp Stortingets forutsetninger arbeider Folkehelseinstituttet med et informasjonsmateriell rettet mot jenter, foreldre og helsepersonell. Så det vil bli lagt opp til en grundig og god informasjon til de foreldre som sammen med sine barn skal ta valget om man skal bruke HPV-vaksine. Norske helsemyndigheter har ikke for vane å fordreie virkeligheten når man informerer om effekter av medisiner. Det har vi gode og skikkelige rutiner på, og vi skal informere om denne vaksinen – som vi gjør om alle andre vaksiner – på en edruelig og skikkelig måte.