Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:28:50]: Mitt spørsmål lyder:

«Ifølge Dagens Næringsliv 2. mars mener statssekretær Robin Kåss «det kan være nødvendig å gå videre med et fullskalaanlegg før man har fått høstet alle erfaringer fra testanlegget». Fagfolk vil mene at slik hastverk medfører høy risiko for feil valg og dårlig ressursbruk.

Støtter statsråden sin statssekretærs vurderinger, og hva er i så fall statsrådens resonnement i forhold til at et slikt hastverk vil øke sjansen for at man klarer å utvikle en CO₂-renseteknologi som er teknologisk robust og økonomisk bærekraftig?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:29:32]: CO₂-håndtering er et nødvendig tiltak for å redusere utslipp av klimagasser både i Norge og i resten av verden. Dette må komme i tillegg til satsingen på fornybar energi og energieffektivisering. Det internasjonale energibyrået, IEA, framhever fangst og lagring av CO₂ som helt avgjørende for at vi skal kunne nå 2-gradersmålsettingen. Dette er også bakgrunnen for Regjeringas satsing på fangst og lagring av CO₂.

Regjeringa jobber målrettet for å utvikle et best mulig prosjekt på Mongstad. Prosjektet handler ikke bare om å fange CO₂ fra gasskraftproduksjon i Norge, men også om å bidra til å utvikle kommersiell teknologi, slik at land som Kina, India og andre store land med betydelige utslipp også kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslipp i forbindelse med en stadig økende energiproduksjon. Det er gjennom konkrete prosjekter vi kan bidra til å utvikle CO₂-håndteringsteknologi og sikre brei anvendelse i Norge og andre land.

Jeg mener at Norge som produsent av fossile energikilder bør være ledende i å få til reduksjoner av egne klimagassutslipp. Masterplanen til StatoilHydro viser at det er teknisk gjennomførbart å fange mer enn to millioner tonn CO₂ fra kraftvarmeverket og raffineriet på Mongstad. Jeg mener det ikke er tid å miste i arbeidet med å redusere disse utslippene.

Vi har høstet erfaringer og vunnet kunnskap fra arbeidet med prosjektet på Mongstad i mer enn to år. Ytterligere arbeid vil pågå fram til utbygginga av fullskalaanlegget. Både planleggingsarbeidet og teknologisenteret vil være nyttig for utbygginga av fullskalaanlegget.

Vi kan alle være enige om at arbeidet med å realisere CO₂-håndtering er krevende. Teknologier for CO₂-fangst er fortsatt uprøvd i større skala – også på verdensbasis. Men vi er i gang med konkret arbeid på Mongstad. Dette arbeidet er viktig for å redusere norske utslipp og for at CO₂-håndteringsteknologi skal kunne bli interessant i et globalt perspektiv.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:31:34]: Jeg takker for svaret, men jeg føler ikke at statsråden egentlig besvarte utfordringen. Det ble en generell prosjektgjennomgang som jeg er godt kjent med fra før, og som således ikke bringer inn noe nytt.

Når jeg tar opp spørsmålet, er det ikke for at vi skal ha en diskusjon for eller imot CO₂-fangst, men det er spørsmål om hvordan man skal gjøre det på en best mulig måte. Ting tyder på at Mongstad-prosjektet vil koste minst 25 milliarder kr, og det er veldig mye penger som man eventuelt kunne ha brukt på andre ting. Når man i tillegg vet at det er 5 000–8 000 anlegg som i så fall skal renses, hvis man får dette til, er det av relativt marginal betydning om man får til å rense Mongstad ett eller to år tidligere, hvis man ikke samtidig klarer å få til en teknologi som er så robust at andre ønsker å bruke den.

Derfor spør jeg igjen: Hva er det som gjør at Regjeringen har så stort hastverk her at man ikke engang vil ta hensyn til testanleggets resultater, og hvor sannsynlig er det at det vil gjøre at vi faktisk får tatt i bruk CO₂-fangst i stor skala i verden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:32:42]: Jeg mener nok at jeg svarte på spørsmålet, men det er ikke sikkert at spørreren likte det svaret jeg gav.

Min inngang her er at vi jobber parallelt med to utfordringer. Den ene er, som jeg sa i svaret mitt, det internasjonale perspektivet og det at vi gjennom teknologisenteret på Mongstad, og også gjennom erfaringene på fullskalaanlegget, skal få på plass en teknologi som er mulig å bruke også i land som ikke er de rikeste i verden, og som har mange konkrete punktutslipp, som også spørreren refererte til. Det er det ene.

Det andre går på at vi har en jobb å gjøre i Norge for konkret å komme i gang med å rense store punktutslipp, og der konstaterer jeg at jeg er betydelig mer utålmodig enn hva representanten Solvik-Olsen er. Det er en ærlig uenighet, at jeg er mer bekymret i forhold til å få ned de norske utslippene enn hva spørreren er. Så jeg mener at vi her må kombinere de to målsettingene med at vi skal få på plass et teknologisenter i verdenstoppen som virkelig skal bidra til å spre teknologi og sørge for at CCS blir gangbart også i andre land, men at vi må jobbe med egne nasjonale prosjekt, hvor utslippene skal ned.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:33:44]: Av og til er det ikke nok å være utålmodig – man må være vel så opptatt av resultatene man kan få. Hvis man bruker ett eller to år mer på å forske og å få teknologien til å fungere, vil det gi et bedre resultat på lang sikt enn om man hadde hastverk med å bygge et fullskalaanlegg før man fikk resultatene fra testanlegget bare fordi man har et nasjonalt regnskap å ta hensyn til. Igjen vil denne utålmodigheten medføre at man faktisk kan ende opp med å bygge et fullskalaanlegg som ikke virker særlig godt. Når man i tillegg skal bygge et fullskalaanlegg på Kårstø som man ikke har testet ut i forkant, ender man opp med at man får renset de to store punktutslippene i form av gasskraftverk som man har i Norge, og da må man spørre seg: Hvis man da videreutvikler teknologien, betyr det at for å teste ut i fullskala skal man rive ned på Mongstad og Kårstø for å bygge opp på nytt, for å bevise for verden at man har fått til noe som fungerer, eller skal man gå ut i resten av verden? Poenget her er altså at istedenfor å haste av gårde med å bygge noe stort som ikke virker, bør man heller være sikker på at det man bygger, fungerer, før man setter spaden i jorden. Er ikke det en logisk tilnærming?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:34:52]: Vi bygger ikke for å rive. Vi bygger for å få på plass et renseanlegg som skal bli det beste i verden på det tidspunktet dette anlegget kommer opp. Det er heller ikke slik at vi ikke har noen kompetanse for å bygge renseanlegg. Vi har mye kunnskap og mye teknologi i Norge. Det er også internasjonal teknologi tilgjengelig på dette området, så det er ikke snakk om å bygge et anlegg som vi mener ikke er et fullverdig anlegg. Samtidig ser vi at i forhold til særlig kostnadselementet må vi jo knekke betydelig flere koder enn det vi har klart så langt, for vi klarer ikke å gjøre den teknologien anvendelig verden over med det kostnadsbildet vi ser, f.eks. på fullskalaanlegget på Mongstad. Så det er ikke sånn at vi her driver på noe steinaldernivå med å sette i gang på Mongstad nå. Vi trenger å løse utslippsproblemene på Mongstad, og byggingen av det anlegget vil også være en pådriver for å få ny teknologi og få erfaring som kan overføres til andre land.

Presidenten: Da er dagens ordinære spørretime over.

Dagens kart er ferdigbehandlet.

Ber noen om ordet etter § 37 a i Stortingets forretningsorden? – Møtet er hevet.