Bård Hoksrud (FrP) [11:45:29]: «Kommunene sender etterkrav til pårørende for betaling i forbindelse med at personer som har vært i sykehjem/omsorgsbolig, går bort. Ekstrakravet skyldes endringer i inntekt som ikke har kommet med i de løpende betalingene. Fristen for skifte av boet etter at noen er gått bort, er seks måneder. Mange reagerer kraftig når man så mye som to år etter at personen gikk bort, får krav fra kommunene.

Vil statsråden fastsette frister som gjør at kommunen ikke kan vente lenger enn til boet blir gjort opp, med å komme med ekstrakrav?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:46:03]: I henhold til vederlagsforskriften av 1995 skal vederlag for opphold i institusjon, herunder sykehjem, beregnes ut fra beboers inntekt. Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue – etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Dette medfører at endelig vederlag ikke kan fastsettes før skatteoppgjøret foreligger, i praksis tidligst juni det påfølgende år. Det følger av forskriften at dersom skatteoppgjøret fra foregående år viser at det ikke er beregnet riktig vederlag, skal det skje et etteroppgjør. Dette er sentralt – ikke minst av hensyn til dem som har betalt et for stort vederlag.

Når det gjelder seksmånedersfristen for oppgjør av bo og reglene knyttet til skatteoppgjør, faller dette som kjent utenfor mitt ansvarsområde. Ut fra dagens inntektsbaserte vederlagsberegning vil det ikke være mulig for kommunene å foreta et slikt etteroppgjør innen seks måneder etter at noen har gått bort. Kommunen må vente på det endelige skatteoppgjøret før etteroppgjøret kan finne sted.

Som jeg redegjorde for i spørretimen 21. januar i år, har departementet satt i gang et arbeid med sikte på å forenkle dagens vederlagsforskrift. I denne sammenheng vil vi også se nærmere på ordningen rundt etteroppgjør.

Bård Hoksrud (FrP) [11:47:52]: Dessverre kommer det heller ikke nå så veldig mye nytt fra statsråden.

Jeg er klar over at spørsmålet jeg tidligere stilte til statsråden, gikk på noe av det samme. Allikevel har jeg lyst til å utfordre statsråden ytterligere når han sier at man må vente til juni året etter. Synes statsråden det er forsvarlig at kommunen skal kunne vente ytterligere et halvt år etter at skatteoppgjøret er ferdig, før man sender kravet til etterlatte? For det er jo det man nå ser. I tillegg til at man må vente til skatteoppgjøret kommer i juni året etter, venter man også i lang tid etter det før man sender krav til pårørende og etterlatte. Mener statsråden det er akseptabelt at kommunene har mulighet til å kreve inn dette vederlaget så lenge etter at alle normale frister burde vært utløpt?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:48:49]: Nå er jeg litt usikker på hva spørreren er på jakt etter. Det virker som om han er enig i at det faktisk kan være berettiget at man ikke greier å få beregnet dette endelig innen den seksmånedersfristen som er knyttet til booppgjør. Det ser det ut til at han nå anerkjenner, som følge av at skatteoppgjøret ikke foreligger tidsnok for en del av disse.

Så er det en ny diskusjon, om kommunen skal ha en ny frist etter at skatteoppgjøret foreligger. Det er jeg helt klart villig til å vurdere, når vi nå jobber med vederlagsforskriften. Men jeg tror også det er andre typer forenklinger som vil være viktige. For eksempel er det ingen tvil om at inntektsbegrepet slik det er bygd opp i vederlagsforskriften, er ganske komplisert.

Slik verden er nå, har jeg ikke mulighet til å se annet enn at det vil kunne ta lengre tid enn seks måneder.

Bård Hoksrud (FrP) [11:50:00]: For det første er jeg ikke enig med statsråden i at det er greit at man må vente til endelig skatteoppgjør kommer, for her er det faktisk muligheter. Hvis man ønsker å se på en forenkling og ønsker å gjøre noe med byråkratiet, har man full mulighet til å sørge for at man får det skatteoppgjøret. Det blir ofte også gjort. I forbindelse med at man gjør opp boet, blir det også gjort beregninger når det gjelder de skattemessige forholdene.

Problemet her er at kommunene bruker lang tid på å behandle disse etterkravene, i tillegg til at enkelte kommuner ikke engang oppgir på hvilket grunnlag man har kommet fram til de kravene man sender ut. Jeg synes det er helt uakseptabelt. Det burde være en forutsetning at man ikke skal kunne vente i nesten to år – kommunen har faktisk mulighet til å vente i nesten to år før den sender krav til etterlatte og pårørende. For mange er det en sterk påkjenning å få denne type krav i etterkant. Når alt er gjort opp og man begynner å komme videre, får man altså et nytt krav fra kommunen, som bruker lang tid på saksbehandlingen og på å gjennomføre dette.

Jeg håper at statsråden vil ta initiativ overfor finansministeren, eventuelt, slik at man kan få gjort dette innenfor den fristen man har for å gjøre opp boet. Det er mulig – hvis man vil se på det – å ha forskrifter som sørger for at man må følge det opp.

Presidenten: Presidenten vil be om at representantane held seg til den taletida som er fastsett.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:19]: Jeg har tidligere invitert representanten Hoksrud til å komme med et forslag til denne forenklede forskriften som skal lette alle disse problemene. Det gjorde jeg 21. januar, og i hvert fall så langt glimrer et slikt forslag med sitt fravær. Så jeg vil gjenta at hvis dette er så enkelt – og vi sitter og jobber med forskriften – er det bare for Fremskrittspartiet å fremme et forslag, så skal vi se veldig nøye på det.

Vi synes det er en del kompliserte faktorer, men jeg er enig med Hoksrud i at det er en målsetting å få dette til å fungere bedre. Derfor jobber vi med forskriften og forenklingen, og vi er som sagt villige til å se på alle gode forslag. Men så veldig enkelt kan det åpenbart ikke være, for, så langt har vi i hvert fall ikke fått noe forslag fra Fremskrittspartiet til forenklinger.