Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gunnar Gundersen til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av fiskeri- og kystministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren.

Gunnar Gundersen (H) [11:29:03]: Jeg har rettet et spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«I Arbeidets Rett fra 14. januar siteres fylkesmannen i Hedmark på at han under en debatt om rovviltforvaltningen sa følgende: «Vi ser klart nødvendigheten av å skille rovdyr og bufe.» I Hedmark vet vi at det er denne linjen hans byråkrati har fulgt, men det gis ikke klare signaler til Stortinget om deres konklusjon. Fylkesmannen driver dermed en politikk på tvers av Stortingets klare forutsetning om at rettigheter ikke skal gå tapt og en todelt målsetting i hele landet.

Hva vil statsråden foreta seg i forhold til fylkesmannen?»

Statsråd Helga Pedersen [11:29:41]: Representanten Gunnar Gundersen viser til et sitat i Arbeidets Rett fra fylkesmannen i Hedmark. Miljø- og utviklingsministeren har derfor bedt fylkesmannen i Hedmark om en redegjørelse, og han har svart bl.a. følgende:

Dagens forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn bygger på St.meld. nr. 15 for 2003–2004, Rovvilt i norsk natur, og Stortingets behandling av denne. I stortingsmeldingen legger Regjeringen opp til en todelt målsetting, dvs. en rovviltpolitikk som skal sikre både bærekraftige rovviltbestander og en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og opprettholdelse av levende lokalsamfunn. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt, og det skal legges opp til en forvaltning av de fire store rovdyrene som gjør det mulig fortsatt å drive med småfehold i områder med rovdyr. Forvaltningen skal være differensiert, slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene.

Ifølge rovviltforskriften skal rovviltnemndene utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt. Forvaltningsplanen skal legge vekt på en langsiktig, geografisk differensiering som innebærer et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt.

Videre viser fylkesmannen til brev av 28. juli 2006 fra daværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen og miljøvernminister Helen Bjørnøy, der det er gitt nærmere redegjørelse for hvordan prinsippet om differensiert forvaltning skal følges opp, basert på en inndeling i prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder. Her heter det bl.a. at i områder som er definert som prioriterte rovviltområder i de regionvise forvaltningsplanene, skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Videre heter det at «i prioriterte beiteområder skal foretakene kunne påregne at rovvilt ikke skal være til hinder for tradisjonell drift med sau på utmarksbeite og reindrift.»

Rovviltnemnda i Hedmark har utarbeidet en regional forvaltningsplan som bygger på de nasjonale bestandsmål for den enkelte rovviltarten i regionen. Forvaltningsplanen legger opp til en langsiktig, geografisk, differensiert forvaltning, der Hedmark er delt inn i henholdsvis prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder i tråd med Regjeringens rovviltpolitikk. Gjennom ulike frivillige forebyggende tiltak, tilrettelegging av beiteområder og felling av skadedyr er nettopp formålet å skille rovdyr og beitedyr i tid og rom.

Hensikten med en geografisk differensiert forvaltning er å bidra til en forutsigbar, langsiktig og målrettet strategi for forvaltning av rovvilt, som både gir mindre tap av husdyr og tamrein og ivaretar de nasjonale bestandsmålsettingene for rovvilt i Hedmark.

Ut fra dette konstaterer jeg at fylkesmannen i Hedmark sitt arbeid med forvaltning av rovvilt er i tråd med fastsatt nasjonal politikk.

Gunnar Gundersen (H) [11:32:36]: Jeg takker for svaret, som var veldig utfyllende, men som ikke dekker det som faktisk er konsekvensene rundt omkring. Det forbauser det meg at fylkesmannen ikke er mye klarere på. Vi ser at næringsinteresser fortrenges. Det er ikke mulig å opprettholde en todelt målsetting på de arealene i Hedmark nå. Vi ser hva konsekvensen av det er. Det er at næringsinteressene fortrenges. Regjeringen har også gått til det grep å kjøpe ut noen beiteinteresser i et forsøk på å bli kvitt de siste restene av beiteinteresser. Vi ser også at det påvirker livsgrunnlaget ganske bredt for folk i området. Det forundrer meg at ikke fylkesmannen er mye klarere i å gi den type signaler tilbake til departementet, slik at man kan få bygd opp en rovviltpolitikk med basis i hva som er følt virkelighet ute.

Jeg vil spørre om ikke statsråden vil ta med seg tilbake til miljøvernministeren at det her er et veldig stort behov for å se på rovviltpolitikken i lys av de faktiske konsekvenser som er der ute.

Statsråd Helga Pedersen [11:34:01]: Nå har jeg litt problemer med å gå i detalj på forholdene i Hedmark. Dem må jeg bare tilstå at jeg ikke kjenner så godt.

Men det er jo slik at når man har tverrpolitisk enighet på Stortinget – alle partiene utenom Fremskrittspartiet er jo enige om den overordnede rovviltpolitikken – og er enige om at man både skal ha rovvilt og bufe, er man jo nødt til å finne tiltak som gjør at de to gruppene dyr ikke beiter sammen eller beiter på hverandre, som jo dessverre har vært situasjonen mange steder. Det er en kjensgjerning at det i mange situasjoner er krevende og smertefulle prosesser.

Gunnar Gundersen (H) [11:34:55]: Jeg har stor forståelse for at fiskeriministeren kanskje ikke er helt inne i rovviltproblematikken, så jeg skal ikke bruke det for mye mot henne, og dermed blir jo oppfølgingen litt spesiell. Men jeg håper hun vil ta med seg tilbake til miljøvernministeren at jeg, som lever midt i området og ser konsekvensene av dette, ser at det er et byråkrati som delvis driver en politikk som man ikke formidler konsekvensen av tilbake til det politiske nivået. Det er det som er mye av utfordringen her, at den følte konsekvensen er annerledes enn de uttrykte målsettingene, både todelt målsetting og at rettigheter ikke skal gå tapt. Det er en grunnleggende forskjell med hensyn til hvordan man da må begynne å angripe problemstillingen. Man må faktisk bli realistisk til at rettigheter går tapt.

Det skuffer meg at ikke fylkesmannen er mye klarere her. Jeg vil i hvert fall be fiskeriministeren bringe tilbake til miljøvernministeren at her ligger det store utfordringer som skaper store konflikter.

Statsråd Helga Pedersen [11:36:05]: Som jeg sa: Her er det krevende avveininger, og det er jo ikke avveininger som fylkesmannen i Hedmark gjør alene. Her har de regionale rovviltnemndene også en rolle. Den geografisk differensierte politikken er forankret i de regionale rovviltnemndene.

Jeg har tillit til at fylkesmannen følger opp Regjeringens uttalte politikk på det området, og at han også melder tilbake de konfliktsituasjonene som måtte oppstå. For øvrig skal jeg bringe budskapet videre til miljø- og utviklingsministeren.