Bård Hoksrud (FrP) [11:54:37]: «Vederlagsforskriften for opphold i sykehjem oppleves som så komplisert at både sykehjemsbeboere, pårørende og kommunale saksbehandlere har problemer med forståelsen av dagens forskrift. Statssekretær Aasrud uttalte til Aftenposten at denne saken jobbet departementet med, og en avklaring var lovet allerede høsten 2007. Dette for å forenkle regelverket. Fortsatt har ingenting skjedd.

Når vil statsråden sørge for at det ryddes opp i denne forskriften, slik de har lovet i flere år?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:55:07]: Kommunenes adgang til å ta betalt for omsorgstjenester reguleres i dag gjennom to ulike regelverk: ett for hjemmetjenester og ett for tilbud i institusjon. Det er riktig som representanten Hoksrud er inne på, at regelverket for vederlag i institusjon har vært kritisert for å være vanskelig å håndtere. Årsaken til dette er bl.a. at vederlaget beregnes ut fra brukerens inntekt.

Som Regjeringen har redegjort for i St.meld. nr. 25 for 2005–2006, innhentet Regjeringen i 2004 berørte parters vurderinger av hvordan man kan oppnå likere betaling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et flertall av kommuner og statlige etater ønsket endringer i dagens ordning, men var bekymret for at det skulle føre til flere administrative oppgaver for kommunene. Samtidig gikk ansattes og brukernes organisasjoner imot å gjøre endringer. Regjeringen fant – etter en samlet vurdering – ikke grunnlag for å gjennomføre en omfattende reform.

Etter dette har departementet startet et arbeid med sikte på å forenkle dagens vederlagsforskrift. Her er det minst to hensyn som må ivaretas: Det ene er å sikre en sosial betalingsordning som brukeren oppfatter som rettferdig. Det andre er hensynet til å sikre at kommunene ikke taper inntekter. Jeg vil i denne sammenhengen vise til at vederlagsbetalingen i 2007 utgjorde 4,2 milliarder kr i inntekter for kommunene. Beløpet er en viktig del av finansieringsgrunnlaget for drift av kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Innenfor disse rammene er det en utfordring å finne løsninger som innebærer at regelverket faktisk forenkles, og som forsvarer en omlegging av dagens ordninger og rutiner.

Departementet er nå i tett dialog med Nav for å skaffe dokumentasjon for de økonomiske konsekvensene som endringene vil ha for brukere og kommuner. Så snart dette er klart, vil jeg sende et forslag ut på høring.

Bård Hoksrud (FrP) [11:57:29]: Jeg vil takke for svaret. Det er tydelig slik at statsråden og statssekretæren ikke prater veldig godt sammen, for både i 2007 og i 2008 lovet statssekretær Aasrud at denne saken nå skulle sendes ut og den skulle ryddes opp i. Jeg synes det er trist at det nå i 2009 fortsatt ikke har skjedd noe, og at statsråden fortsatt ikke har bestemt hva som skal skje.

Men det det handler om, er faktisk at flere pårørende får etterkrav opptil 16–18 måneder etter at de har mistet et familiemedlem på en institusjon. Statsråden må være enig i at den typen etterkrav bør man ettergi. Vanlig praksis er at etter seks måneder forsvinner alle krav i et bo, mens det offentlige kan drøye dette og sende krav så lang tid etterpå. Jeg lurer på hva statsråden vil gjøre med den problematikken, som er en viktig del av dette.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:58:32]: Ja, spørsmålet om hvordan et bo, et arveoppgjør, skal gjøres opp, tror jeg representanten Hoksrud må stille til andre enn denne statsråden. – Det ville i hvert fall blitt et svar preget av mye synsing.

For øvrig må jeg bare ta til etterretning den utålmodigheten som Fremskrittspartiet har når det gjelder å få ryddet opp i denne forskriften. Det kunne ha vært interessant å ha fått noen forslag fra Fremskrittspartiet om mulige forenklinger, for vi synes det er ganske komplisert. Vi har altså bestemt oss for at vi ikke skal gjennomføre noen stor og omfattende reform som ville handlet om en likebetalingsbetraktning – som mange er for. Vi jobber med forenklinger, og for å få det til må vi ha et godt faktagrunnlag. Og vi skal altså komme med forslag som skal på høring så snart som mulig.

Bård Hoksrud (FrP) [11:59:33]: Det er i hvert fall hyggelig at Regjeringen nå ber Fremskrittspartiet om å komme med gode forslag. Det skal vi sørge for at statsråden får på dette området.

Men det som er viktig her, handler faktisk om at mange mennesker opplever det som litt vanskelig at det offentlige kommer med etterkrav lang tid etter at man har mistet pårørende og boet er gjort opp. I tillegg er regelverket også nesten umulig å forstå. Jeg har selv nå vært inne og sett på dette når det gjelder Oslo kommune, hvor det både er forklaring og en del andre ting, og det er nesten et håpløst regelverk å forstå. Jeg håper virkelig at det nå blir en framdrift her, slik at man får nye forslag. Jeg kan love statsråden at han skal få gode forslag fra Fremskrittspartiet om hvordan man kan løse dette. Jeg håper også at det blir en rask løsning med tanke på alle dem som føler frustrasjon over at det ikke selv er mulig å finne ut hvordan man har kommet fram til de kravene som kommer, og også det at kravene kommer såpass lang tid i etterkant av hva de burde gjort, etter at man skulle vært ferdig med det offentlig, altså etter at boet er gjort opp.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:00:37]: Uten å ta stilling til dette i det hele tatt fordi jeg, som sagt, ikke kan noe om det, er jeg i utgangspunktet enig med representanten Hoksrud i at det høres merkelig ut at det skal kunne komme denne type krav til et bo som er ferdig oppgjort. Så la meg nå i hvert fall få lov til å kikke litt på det, men dette har jeg altså ikke forberedt meg på å svare på, for det ligger ikke til meg konstitusjonelt.

Så mener jeg oppriktig at det er interessant å få fram noen forslag. Men jeg har lyst til å minne om at jeg la inn to premisser – ikke sant? Det ene er at betalingsgrunnlaget ikke må svekkes, for dette er en viktig inntektskilde. I motsetning til Fremskrittspartiet har jeg bare en bestemt sekk med penger som jeg må skaffe, så inntektsgrunnlaget må opprettholdes. Det andre er at betalingsordningen må ha et klart sosialt preg. Innenfor de to rammene er jeg veldig interessert i gode forslag.