Harald T. Nesvik (FrP) [11:47:33]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Helseministeren trakk fram behovet for forbedret forebygging i helsevesenet under styringsdialogkonferansen i Steinkjer. Diabetesproblematikken ble brukt som et eksempel.

Kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor Regjeringen ikke har fulgt opp den nasjonale diabetesstrategien med de nødvendige midler i 2009, nettopp for å øke det forebyggende arbeidet, for dermed å forhindre senkomplikasjoner og unødvendig lidelse for personer som lider av diabetes?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:48:15]: Den nasjonale diabetesstrategien for 2006–2010 inneholder mange viktige virkemidler og tiltak. Den følges opp bl.a. med utvikling av behandlingsretningslinjer, med en egen informasjonskampanje og støtte til bl.a. likemannsarbeid. Vi vet at livsstil er av stor betydning for utvikling av diabetes type 2. Mange av tiltakene i diabetesstrategien vil derfor være generelle livsstilstiltak som omfatter flere pasientgrupper, og som krever en bredere tilnærming enn å tilføre øremerkede midler til diabetesstrategien.

Å satse på forebygging av sykdom er svært viktig dersom vi skal ha en bærekraftig helsetjeneste også i framtiden. I den nye samhandlingsreformen som Regjeringen vil legge fram i april, vil forebygging være et viktig tema. For sykdommer som type 2-diabetes vil den enkelte pasient ha behov for tjenester fra ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, der en solid kommunehelsetjeneste og god samhandling vil være viktig for å svare på pasientenes behov. Innretningen av samhandlingsreformen legger til rette for at målene i Nasjonal strategi for diabetesområdet blir nådd.

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen og har bl.a. satt i gang lavterskeltiltak tilpasset lokale utfordringer, forutsetninger og behov, med vekt på mer målrettet innsats mot risikogrupper. Dette skjer i partnerskap med kommunene.

Jeg har tro på at de tiltakene som allerede er satt i gang, og den varslede samhandlingsreformen vil bety mye for landets diabetikere og andre personer med kronisk sykdom.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:50:01]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har ikke i mitt spørsmål sagt at Regjeringen ikke gjør noe. Jeg har i spørsmålet vist til at man ikke gjør tilstrekkelig for å fange opp det som er innholdet i Regjeringens egen nasjonale strategi, for det var tidligere helseminister Sylvia Brustad som la fram denne, selv om det var den foregående regjeringen som etter initiativ fra Fremskrittspartiet igangsatte arbeidet med en nasjonal strategi.

Kanskje det største problemet som vi har innenfor diabetesområdet i dag, er de udiagnostiserte. Og da er det nettopp viktig hva slags strategier vi legger vekt på for å prøve å komme denne gruppen i møte, for jo tidligere vi kan komme inn overfor denne gruppen, jo større sannsynlighet er det for at vi får færre senkomplikasjoner og færre alvorlige konsekvenser.

Spørsmålet mitt til statsråden i den forbindelse er: Har man nå en plan for hvordan man skal klare å få tak i alle de udiagnostiserte?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:04]: Jeg er veldig enig med representanten Nesvik i at det er svært viktig å være opptatt av dem som er i en tidlig fase av sykdommen eller er i ferd med å utvikle sykdommen. Anslagene sier at det er 250 000 mennesker i Norge som har diabetes type 2 eller står i fare for å få det, og ca. halvparten av disse vet ikke at de er i en risikosituasjon. Derfor er det veldig viktig å forsøke å komme ut med informasjon til mennesker som har en livsstil som gjør at man havner i en slik risikosituasjon.

Nettopp derfor er Helsedirektoratet nå i ferd med å fullføre planleggingen av en storstilt informasjonskampanje som har nettopp disse menneskene som målgruppe. Vi ønsker altså å komme ut med informasjon til folk som har en livsstil som gjør at de er i risikosonen for å utvikle diabetes type 2.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:52:10]: Nå må jeg bare si at når det gjelder alle slike kampanjer, frykter jeg dessverre at er det er noen grupper som vi faktisk ikke når – kanskje grupper som vi er ute etter å treffe.

Når det gjelder diabetes, er det flere grupper som det kan være grunn til å legge spesielt vekt på. Den ene omfatter våre nye landsmenn, de som har kommet hit. Vi vet at en veldig stor gruppe der er i faresonen, og vi vet også at det der er vanskelig å komme til med ordinære opplysningskampanjer. I den forbindelse håper jeg at statsråden kan ta med seg at man må gjøre et særskilt arbeid knyttet til denne gruppen, for å treffe dem på en arena hvor man kan få det til.

Videre håper jeg at man også kan gå i en dialog med Legeforeningen gjennom den avtalen som i hvert fall skal være på plass til sommeren, når det gjelder nye forhandlinger for å se på eventuelle takster for utvidede blodprøver, nettopp slik at fastlegen, når han har pasienter inne, kan gjøre et ekstra arbeid overfor dem han ser er i faresonen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:18]: Jeg er enig med representanten Nesvik i at det er grupper innenfor innvandrerbefolkningen som er mer utsatt enn andre. Derfor har også vi i samhandlingsreformarbeidet lagt opp et eget dialogprosjekt mot innvandrermiljøet i Norge. Så vi trekker veldig mye inn fra den kompetansen som tross alt finnes blant folk som har jobbet overfor disse gruppene i mange år. Det må vi ha med oss.

Ellers er jeg også veldig enig i at nøkkelposisjonen her er fastlegen. Derfor går en stor del av samhandlingsreformarbeidet ut på å definere en ny rolle for fastlegen – en rolle der fastlegen blir en langt mer aktiv deltaker når det gjelder å bidra til å forhindre at sykdom utvikles, istedenfor å videreformidle syke til spesialisthelsetjenesten.