Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:14]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Norge har en rekke krigsminner og ikke minst krigshistorie å ta vare på. I dag er det mye positiv oppmerksomhet rundt Forsvaret og dens historie, mye på grunn av filmen «Max Manus», som nå går for fulle hus.

Hvordan vil statsråden bidra til at nettopp våre krigsminner, som f.eks. hendelsene 9. april 1940 i Elverum hvor Kong Haakon sa sitt berømte nei til tyskerne, og senere i Nybergsund 11. april hvor regjeringen sa sitt nei til Quisling som statsminister, begge i Hedmark, blir tatt godt vare på for ettertiden?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:41:49]: Over hele landet er det reist en rekke minnesmerker over personer og hendelser i forbindelse med krigen. I tilknytning til de viktige hendelsene i Hedmark som representanten her tar utgangspunkt i, er det reist bautaer i Elverum og i Nybergsund. Vi har alle et ansvar for å videreføre minner fra krigens dager. Dette er en viktig del av Norges historie. Det store flertallet av minnesmerkene er reist etter lokale initiativ. Personer eller organisasjoner som står bak, vil ha ansvaret for oppsyn og vedlikehold av disse. Et ansvar vil også ligge på grunneier, som har gitt tomt til et minnesmerke. I mange tilfeller er kommunen grunneier. I de fleste kommuner holdes disse minnesmerkene i hevd og blir tatt godt vare på.

Forsvaret har også selv reist monumenter, både innenfor og utenfor militært område. Disse ivaretas og vedlikeholdes av Forsvaret. Der militære avdelinger gjorde en spesiell innsats under krigen, gjennomføres det flere steder egne markeringer ved monumentene. Som et eksempel vil jeg nevne H.M. Kongens Garde som hvert år deltar med sitt personell på Midtskogen og ved Lundehøgda.

Interessen for et minnesmerke kan over tid avta. Det kan skje fordi de opprinnelige initiativtakerne faller fra, eller fordi organisasjonene som tok initiativet til at et minnesmerke ble reist, blir lagt ned. Da må kommunene ta et særlig ansvar. Også der et minnesmerke er reist på privat grunn, bør vedkommende kommune ta respektfullt ansvar for denne type kulturgjenstander.

Forsvaret tar i dag et tydelig ansvar for vår felles kulturarv, bl.a. gjennom de nasjonale festningsverkene, ved museene, og også gjennom støtte til og deltakelse ved markeringer av viktige historiske hendelser.

La meg til slutt understreke at Forsvaret ofte har gitt økonomisk bidrag til etableringen av ulike minnesmerker fra krigen. Vi mottar fortsatt anmodinger om dette, og søker så langt som mulig å støtte opp om ulike arrangementer og minnemarkeringer knyttet til annen verdenskrig.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:44:00]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke helt fornøyd.

Jeg forstår statsråden slik at det er kommunen eller private som skal ta det største ansvaret for at disse minnesmerkene ivaretas. Det er jeg helt uenig i. Dette er minnesmerker etter personer som var villige til å ofre det største som ofres kan, altså livet, for at Norge fortsatt skulle være et selvstendig land. Da må det være landet Norge som må ta ansvaret for at disse minnesmerkene ivaretas, ikke en kommune, enkeltperson, forening eller hva det nå måtte være, som ofte har en veldig dårlig økonomi. Landet Norge må da ta seg råd til å ivareta samtlige av disse. Er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:44:47]: Jeg er helt enig i at vi skal ta godt vare på disse minnesmerkene og holde dem i hevd på en ansvarlig og respektfull måte. Like fullt er det slik at det er mange minnesmerker, og de er spredt rundt i det ganske land, og vi er avhengig av at de som har stått for å reise et minnesmerke, også tar del i vedlikeholdet. Dette er et arbeid som må gjøres ved en felles dugnad. I noen tilfeller er det mest praktisk at kommunen tar seg av dette, på samme måte som de tar seg av en rekke andre minnesmerker. Andre ganger er det helt klart at staten gjør dette.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:32]: Jeg takker statsråden en gang til for svaret, som jeg fortsatt ikke er fornøyd med.

Jeg mener at fred ikke er noe som kommer av seg selv, det må jobbes for. I dette tilfellet gjelder det historien om annen verdenskrig, og vi har også historier bakover om andre kriger, og hvis vi ikke kan ta vare på disse minnesmerkene på en forsvarlig måte, hvordan skal det da gå med freden?

Det er ikke uten grunn at den filmen som jeg nevner i spørsmålet mitt, går for fulle hus. Det er ikke uten grunn at man andre steder i verden ikke har den freden som vi har. Og da må landet Norge ivareta minnene etter dem som var villige til å ofre alt, også livet, for at Norge skulle være et selvstendig land. Det kan ikke gå på dugnad. Det kan ikke være opp til den enkelte kommune, som ofte kan ha en skakkjørt økonomi, en velforening eller hva det måtte være. Dette må vi ta oss råd til. Er ikke statsråden enig i det? Jeg spør nok en gang.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:46:29]: Som jeg sa, er det reist en rekke minnesmerker. De står mange steder over det ganske land. Jeg er helt enig i at staten Norge, Norge som land og vi alle skal ivareta disse minnesmerkene på en respektfull måte. Men noen ganger er det hensiktsmessig at dette utføres i kommunene, der hvor disse minnesmerkene er.

Det å arbeide for fred er noe av det aller viktigste vi gjør. Og det er en veldig viktig lærdom etter annen verdenskrig at vi fortsatt må arbeide for den freden som vi har veldig lett for å ta for gitt.