Odd Einar Dørum (V) [12:18:09]: Jeg har dette spørsmålet til justisministeren:

«I Søndagsrevyen 11. januar 2009 kunne vi høre sjef ved den svenske Rikskriminalpolisen, Arne Andersson, si at han var bekymret over at Norge ikke er godt nok rustet til å bidra i kampen mot internasjonale narkotikanettverk som opererer i Norden. Andersson viste til at Kripos mangler ressurser, særlig på spaningssiden.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at Kripos i den nærmeste tiden har tilstrekkelig spaningsressurser for å bekjempe organiserte kriminelle nettverk?»

Statsråd Knut Storberget [12:18:42]: Aller først har jeg lyst til å si at man kan jo gjøre seg noen betraktninger rundt det at et annet lands politi vurderer ressurssituasjonen i et naboland. Men jeg tror jeg skal la det ligge.

Det som er interessant i forhold til den debatten og den mediesaken, er faktisk at det er et resultat av at norsk og svensk politi har klart å avdekke et av de største narkotikanettverkene. Så – jeg holdt på å si – negativt blir det åkkesom. Men spørsmålet føyer seg inn i en rekke andre spørsmål på området organisert kriminalitet, narkotika og internasjonalt samarbeid, som jeg tidligere har besvart mange ganger både muntlig og skriftlig. Som tidligere justisminister kjenner jo representanten Dørum Kripos og Nye Kripos sin historie og de ulike endringer og omorganiseringer fram til nasjonal enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet svært godt.

På bakgrunn av spørsmålet om spaningsressurser hos Kripos er det grunn til å understreke at Kripos ikke har egne spaningsressurser, men at de kan trekke på spaningsressurser fra Oslo politidistrikt ved behov. Dette anser man for å være en tilfredsstillende og ressursøkonomisk god ordning. Jeg tror den forrige regjeringa oppfattet det slik, og vi har valgt å føre det videre.

Norge har jo et rimelig lite politikorps, og det er viktig at de samlede ressurser utnyttes optimalt. Det har så langt derfor ikke vært ansett for hensiktsmessig å tildele Kripos egne spaningsressurser.

En av utfordringene når det gjelder operativt politiarbeid, er bl.a. de strenge krav som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsfrie perioder. Jeg går ikke nærmere inn på det, men det har beslaglagt mye arbeidskraft hos politiet.

Vi har også utfordringer i Politi- og lensmannsetaten i forhold til rekruttering fordi vi bl.a. har utdannet for få politifolk. Representanten er kjent med at Regjeringa av den grunn har valgt å øke opptaket ved Politihøgskolen. Den forrige regjeringa økte opptaket til 360 elever – vi øker det videre til 552 elever nå i år. Det er veldig bra. Det er alle partier i Stortinget enige om. Men det er faktisk et veldig godt svar i forhold til de utfordringer vi står overfor, også når det gjelder å få flere til å drive spaning ute, for vi trenger faktisk flere politifolk.

Representanten Dørum kjenner også godt til den styrkingen av budsjettene som har vært. I inneværende år er det altså en nominell styrking på 800 mill. kr, som sammen med DNA-registeret og den investering som gjøres i materiell, vil bidra noe.

Jeg vil allikevel påpeke at en av de store utfordringene når det gjelder mulighetene vi har til å kunne skape flere spaningsressurser nå raskt, er å få flere sivile inn i politiet. Det ligger noe i det inneværende års budsjett, og det er også en av grunnene til at vi like før jul valgte å styrke politibudsjettene, slik at i hvert fall partiet Venstre og regjeringspartiene er rimelig enige om nivået på politibudsjettet totalt sett. Jeg har tro på at vi gjennom å få inn flere sivile vil kunne få frigjort mer politiressurser, bl.a. til spaning. Men jeg vet også at representanten er svært opptatt av generell ordenstjeneste ute, og det vil også være prioritert.

Jeg har lyst til å si til representanten nå at det jobbes i departementet i forhold til framtidige budsjettprosesser med å ansette flere sivile enn det som framgår av inneværende års budsjett.

Odd Einar Dørum (V) [12:22:31]: Jeg takker for et fyldig svar. Jeg er selvfølgelig klar over at det ligger en usedvanlig god sak bak. Det var det som – heldigvis, i denne sammenheng – kom i media først, faktisk i Søndagsrevyen. Jeg synes dette er et enestående godt eksempel på at man samarbeider for å få til noe.

Når jeg i det hele tatt brydde meg og var opptatt av dette – jeg har et visst erfaringsforhold til svenske rikspolitisjefer, for å si det slik – var det fordi denne mannen fikk tre spørsmål. Først får han spørsmålet: Er det noe? Han svarer: Ja, det mangler noe. Hva betyr «noe»? Det er spaning. Og så sier han: Vi må ta dem i Sverige og ikke i Norge.

Jeg er veldig klar over at Kripos ikke formelt har egne ressurser, men må låne av andre.

På bakgrunn av statsrådens fyldig svar skal jeg formulere spørsmålet presist: Er samarbeidet så godt at Kripos får de folk som formelt er ansatt i Oslo politidistrikt, til disposisjon når de trenger dem? Er statsråden forvisset om at det er slik i dag?

Statsråd Knut Storberget [12:23:29]: Når det gjelder bemanning ute, er det helt åpenbart at det spesielt er to særorganer som vi er veldig opptatt av. Det er Kripos og Økokrim. Det er ingen hemmelighet at når vi nå jobber med en mulighetsstudie – for å formulere meg på den måten – for å få inn flere sivile, er det i den sammenheng viktig å styrke Kripos og Økokrim.

Det foretas en liten styrking av Kripos i inneværende år for å bygge opp det som Sletner-utvalget – den gode venstrerepresentanten Sletner – har hjulpet oss med, nemlig en egen gruppe som skal kunne håndtere voldtektssaker. Jeg håper at vi om ikke så lang tid vil få mulighet her i Stortinget til å diskutere ytterligere spørsmålet om styrking av det å få inn flere sivile. Det gjelder ikke minst Økokrim, det gjelder ikke minst Kripos og – selvfølgelig – det generelle Politi-Norge.

Odd Einar Dørum (V) [12:24:31]: Jeg er svært glad for svaret om de sivile. Grunnen til at jeg stiller spørsmålet er, akkurat som statsråden sier, at jeg kjenner veldig godt til hvordan dette er organisert.

Jeg hadde allerede i 2005 en viss uro for om Kripos skulle få de folkene de trengte, når de i verste fall kunne risikere å konkurrere med behov i Oslo politidistrikt. Jeg er vel fortrolig med at de er ansatt der, av gode grunner. Men allerede den gangen hadde jeg en uro for at Kripos, når det kom til stykket, ikke skulle få dem, enten fordi de kanskje ble brukt til noe annet, selv om det ikke skal være slik, eller at man kom i den situasjonen vi har sett nå, med aksjoner som gjør at man kanskje har mindre folk.

Jeg stilte spørsmålet fordi jeg vet at statsråden også er dypt engasjert i å få til et godt internasjonalt samarbeid mot organisert kriminalitet. Og jeg stiller det på nytt – etter at statsråden har gitt utmerkete svar om ansettelse av sivile: Er statsråden helt sikker på at de ressursene som Kripos skal ha i Oslo politidistrikt, står til disposisjon når Kripos har bruk for dem?

Statsråd Knut Storberget [12:25:30]: Innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter og ressurser man har, har jeg absolutt det inntrykk at man disponerer over det mannskap man har behov for. Men samtidig er det grunn til å understreke at det alltid er kriminalitet som man ønsker å oppdage, og som i hvert fall begrunner økt ressurstilførsel både til Oslopolitiet og Kripos. Det er jo en av grunnene til at vi, etter at vi kom inn i regjeringskontorene, valgte å styrke Økokrim i forhold til hvitvasking og få inn flere folk. Vi valgte å styrke Kripos fordi vi så det var nødvendig, ikke bare opp mot voldtekt, som jeg nevnte i sted, men også for å styrke Kripos i forhold til Internett-relatert kriminalitet. Der har vi fått inn flere mennesker for å gjøre den jobben. Men vi er ikke i mål. Derfor understreker jeg veldig nøye at vi mener at vi nå også har en strategi for det vi skal møte ved siden av det internasjonale arbeidet – og særlig Prüm-avtalen, som jeg håper vi kan få undertegnet snart.