Gunnar Gundersen (H) [11:20:12]: Jeg vil stille et spørsmål til finansministeren:

«Finansministeren snakket i desember varmt og intenst om behovet for rentekutt. Bankene følte et stort press for å levere i henhold til Regjeringens ønsker og krav. De fleste banker har nå foretatt kutt på rundt 2 prosentpoeng. I Finansavisen 7. januar kan vi lese at Statens lånekasse har varslet et beskjedent kutt på 0,9 prosentpoeng, og det skal først gjelde fra april.

Er statsråden tilfreds med at statens egen bank for studenter, Statens lånekasse, foretar et betydelig mindre rentekutt enn det bankene sørger for?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:05]: Intet er så forfriskende som en høyremann på en onsdags formiddag, uansett hvem det er, og hvilket tema som er oppe.

La meg svare skikkelig på dette spørsmålet, fordi mange kunder, både i Statens lånekasse og i Husbanken, lurer på hvorfor ikke renten på deres lån går like raskt ned som den gjør i markedet. De fleste har nok skjønt sammenhengen, men jeg kan ta det en gang til.

Norges Bank har satt ned styringsrenten fra 5,75 pst. til 3 pst. over en periode. Tre måneders pengemarkedsrente har falt med over 3 prosentpoeng siden i fjor høst, og bankenes utlånsrenter er på vei ned. Det betyr at også utlånsrenten i Statens lånekasse vil falle, men de har en annen form for rentefastsettelse, og den metoden som er fastlagt for beregning av renten, innebærer at rentenedgangen kommer litt mer gradvis.

Metoden for beregning av renten i Statens lånekasse for utdanning ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Den flytende renten blir beregnet med utgangspunkt i rentene på kortsiktige statspapirer med null til tre måneders gjenstående løpetid.

Observasjonsperioden er tre måneder, og renter som blir observert i ett kvartal, blir lagt til grunn for de rentene som gjelder to kvartaler senere. Den lange observasjonsperioden bidrar til å jevne ut svingningene i lånerenten. Det innebærer at virkningen av et fall i markedsrentene først kommer etter noe tid. Tilsvarende tar det også noe tid før en oppgang i markedsrentene slår ut i økte utlånsrenter i Lånekassen. Over tid er rentetilbudet til Lånekassens kunder veldig gunstig. Kunder i Statens lånekasse for utdanning kan også gardere seg mot svingende renter ved å binde renten i tre, fem eller ti år.

Hvis man kort skal oversette dette, betyr det at renten i Lånekassen har et etterslep. Vi kutter topp og bunn, fordi det jevner ut. En vanlig kunde i Lånekassen har kanskje studielån som løper i 20 år. Rentenedgangen kommer litt senere, men renteoppgangen kommer også litt senere, og det betyr at de i sum har et gunstig lån. Det tror jeg kundene i Lånekassen har merket seg.

Gunnar Gundersen (H) [11:23:38]: Som god høyremann har jeg også skjønt sammenhengen tidligere.

Men dette spørsmålet er basert på et oppslag i Finansavisen den 7. januar, om en kvinnelig student som hadde satt seg ned og beregnet hvor mye renten skulle ha gått ned. Hun mener at den burde ha gått ned ytterligere 0,7 pst., basert på de beregningsmodeller som statsråden nå gjorde rede for.

Jeg tror i og for seg det er liten trøst for dem som nå sitter med et stort etterslep, at de om noen år kan regne med å henge etter når det går opp igjen, for det er jo en del av bildet her.

Situasjonen illustreres av at markedsrentene nå endrer seg veldig raskt. Renten i de private bankene er nå raskt på vei ned mot 4-tallet – kanskje under det. Et naturlig oppfølgingsspørsmål til statsråden blir derfor: Ser ikke statsråden at Statens lånekasse nå fastsetter renter ut fra en antikvert metode, og at man burde gå over til en mer markedsorientert rentefastsettelse når det gjelder lån i Statens lånekasse, slik at man følger markedets bevegelser?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:44]: Høyre står selvsagt fritt til å ønske at Statens lånekasse skal foreta sin rentefastsetting ut fra et annet og mer markedsbasert system. Men det er i tilfelle en sak som må vedtas av Stortinget, for det er Stortinget som har vedtatt at det skal gjøres på denne måten.

Fordelen i et forbrukerperspektiv er jo at topp og bunn når det gjelder rentenivået i Lånekassen, jevnes ut – man får del i rentenedgangen, men den kommer litt senere. Det som er forskjellen mellom norske bankkunder og bankkunder i veldig mange andre land, er at langt færre kunder har fastrentelån. Det betyr at rentenivået i forhold til husholdningenes inntekter og utgifter er mye mer knyttet til svingningene i markedet. Det er derfor vi har tilbudt fastrentelån til kundene i Statens lånekasse. Man kan da jevne det litt mer ut. Det betyr at man får samme fordel, men bare litt annerledes fordelt.

Ellers må jeg jo si at Statens lånekasse er en veldig viktig del av den norske utdanningspolitikken. Man får lån uten at risiko vurderes.

Gunnar Gundersen (H) [11:25:56]: Det er det jo stor enighet om. Når det gjelder valget mellom en kortsiktig og en langsiktig fastsettelse av renten, var det stor enighet: Det er Stortinget som vedtar prinsippene for hvordan man fastsetter renten.

Der hadde Høyre et alternativt forslag under budsjettbehandlingen den 12. desember i fjor, som da ble nedstemt. Det blir jo litt paradoksalt når statsråden i desember var veldig ivrig etter å påpeke at det stod på viljen i de private bankene for å få ned rentene, mens man i samme budsjettdebatt, den 12. desember, hørte representanten Lena Jensen fra SV si at det var et bevilgningsspørsmål i hvilken grad man kunne sette ned renten.

Da er igjen spørsmålet: Er statsråden av den oppfatning at det er riktig at rentefastsettelse og rentebetingelser i statlige og private banker skal være så forskjellige?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:01]: Nå tror jeg ikke vi bare diskuterer epler og pærer her, men en hel fruktkurv. Det er mange elementer i dette. Det ene er: Hvordan fastsetter man renten i Statens lånekasse? Det gjør man altså med et etterslep, slik jeg forklarte i svaret. Det betyr at alle kundene får del i rentenedgangen, men på et litt senere tidspunkt. Det betyr også at man har lavere rente i lengre tid når rentenivået er på vei oppover, så det ligger jo til rette for en masse hurraoppslag framover når norsk økonomi eventuelt tar seg opp igjen og renten går opp. Så dette jevner seg ut.

Et annet spørsmål er: Hvordan priser man et lån der man ikke vurderer risiko? Statens lånekasse vurderer ikke risiko. Alle som oppfyller kravene i henhold til utdanningskriteriet, får lån. Det er et lån som slettes hvis man dør, som man kan få betalingsutsettelse og rentefrihet på hvis man blir ufør. Det er en sosial type innretning. Det gjør selvfølgelig at man ikke kan sammenlikne en sosial låneordning, som Statens lånekasse er, fullt ut med lån som gis på markedsmessige betingelser.