Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:30:21]: «Russland og Ukraina er nok en gang i konflikt rundt gassleveranser. Mange land i Europa er blitt ufrivillig offer i denne konflikten med sviktende energiforsyning og usikkerhet. Norge er en betydelig gassleverandør, og har store potensielle og produserende ressurser. Det gir oss både muligheter og et ansvar i situasjonen som har oppstått.

Hva gjør Regjeringen overfor våre europeiske naboer for å styrke Norge som energileverandør og hjelpe med overordnet energiforsyning, både på kort og lang sikt?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:30:53]: Norge er svært viktig for EUs forsyningssikkerhet og er nå den nest største leverandøren av gass til EU. I mine møter med bl.a. EU-kommisjonen er nettopp vår leveransesikkerhet et viktig tema. Det er et ansvar som Regjeringen og jeg tar svært alvorlig, og vi gjør det vi kan for å sikre at Norge skal være en stabil produsent og eksportør på lang sikt.

Den konflikten vi i dag ser mellom Russland og Ukraina om leveranser av gass, er svært uheldig og bekymringsfull på flere måter. For det første rammer denne konflikten en rekke uskyldige mennesker i Øst-Europa som nå midt på vinteren ikke har tilgang på gass. For det andre kan denne konflikten ha negative konsekvenser for gass som en sikker og god energikilde, noe som også vil kunne påvirke Norge som stor eksportør av gass. Jeg vil ikke ta side i denne svært alvorlige konflikten. Jeg har forståelse for at Russland ønsker å oppnå en rimelig pris for gassen de selger, og også for at Ukraina skal ha en rimelig fortjeneste på transporten av russisk gass. Måten denne konflikten er håndtert på, hvor uskyldige tredjeparter rammes hardt, er imidlertid svært uheldig. Det er viktig at det nå gjøres det som gjøres kan for snarest å gjenoppta full transport av gass fra Russland til landene i Europa.

Når det gjelder norsk gassproduksjon, har Norge gjennom hele denne krisa produsert maksimalt av det vi kan produsere. 6. januar hadde vi den største eksporten fra norsk sokkel noensinne. Den dagen eksporterte vi 342 millioner standard kubikkmeter^. Etter det har produksjonen vært noe lavere grunnet tekniske problemer på enkelte felt. Det er imidlertid også verdt å merke seg at økt norsk eksport til mottaksland i Nord-Europa, i den grad vi kunne gjort det utover den toppen vi nå har sett, ikke ville ha hjulpet mange av dem som er hardest rammet nå, altså land i Øst-Europa. Bakgrunnen for det er mangelfullt utviklete rørledningsnett og rørledningsforbindelser mellom enkeltland på kontinentet. Derfor er det også en stor utfordring for land i Europa å få en bedre sammenknytting av de ulike landenes gassystemer.

På kort sikt er det som nevnt lite vi kan gjøre for å øke eksporten fra norsk sokkel. Vi har imidlertid høye ambisjoner om å øke produksjonen på lengre sikt. I fjor hadde vi en eksport på ca. 95 milliarder standard kubikkmeter pr. år. I løpet av det neste tiåret kan vi få en produksjon på mellom 125 og 140 milliarder standard kubikkmeter. Kombinert med å føre en aktiv letepolitikk som legger til rette for langsiktig gassproduksjon, er det også i sum et bidrag til nettopp leveranse- og forsyningssikkerhet.

Under vår statsministers besøk i Tsjekkia, som for tida har formannskapet i EU, kom det en anmodning fra det tsjekkiske formannskapet ved statsministeren om at Norge stiller med deltakelse i observatørkorpset som skal overvåke transporten av russisk gass til EU gjennom Ukraina i perioden fram til det kommer en enighet mellom Russland og Ukraina. Statsminister Stoltenberg stilte seg positivt til en slik deltakelse, dersom det var ønsket av EU og partene i konflikten støttet det. På bakgrunn av det har Norge nominert to eksperter fra Gassco til å delta i observatørkorpset. Så langt har ikke disse blitt bedt av EU-kommisjonen om å delta, i første omgang prioriteres eksperter som snakker russisk.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:34:23]: Jeg takker for svaret, som jeg tror kan være ganske positivt, men la meg derfor be statsråden om å presisere et par ting.

Men først: Jeg er enig i at vi som nasjon ikke skal velge side i dette. Samtidig er det et faktum at hver gang vi har delegasjoner fra EU-land til Norge, er norsk gasseksport et av de første – og viktigste – temaene de tar opp. På kort sikt er det riktig at det er lite vi kan bidra med. Stort sett all gassproduksjon er i kontrakter, og der kan vi ikke skalte og valte. Samtidig er EUs gassimportbehov i dag ca. 54 pst., i 2030 forventes det å bli 80 pst., altså et langsiktig svært viktig tema der det vi gjør i dag, vil påvirke vår handlingsevne og konstellasjonsbygging på lengre sikt. Signalene som har kommet fra Regjeringen på dette området, har ikke vært veldig positive i forhold til aktivt letearbeid for å finne nye gassressurser, tvert imot har flere av de rød-grønne partiene sagt at de vil prøve å stoppe dette.

Kan statsråden nå bekrefte at en vil ha en offensiv politikk for å sikre at Norge blir en betydelig større gasseksportør i framtiden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:35:27]: Det vi nå konkret har gjort, er at vi har satt i gang nye runder. Vi er både midt oppe i den 20. konsesjonsrunden, og vi har også en runde på såkalt TFO. Når vi gjør det, er det nettopp for at vi ønsker både å kartlegge og nyttiggjøre oss av de olje- og gassressursene som finnes på norsk sokkel. Jeg mener at vi samtidig med at vi setter høye miljøkrav og store krav til sameksistensen mellom fiskeri- og oljevirksomhet, skal utnytte de olje- og gassressursene vi har i Norge. Samtidig med det skal vi jobbe med CCS-teknologi, for på den måten også å kunne bidra til at de samlede utslippene går ned. Men innenfor en slik ramme er det helt åpenbart at Norge har en rolle å spille konkret i forhold til det vi snakker om nå – gassleveranser til Europa i framtida, også utover det vi har i dag.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:36:26]: Det er et slikt svar som gjør meg mer usikker på i hvilken grad vi vil kunne fylle en rolle som en større gasseksportør i framtiden. De fine overskriftene kan alle stille seg bak, men når det gjelder virkemiddelbruk som skal følge opp overskriftene, er det mangler.

Statsråden tar selv opp 20. runde og TFO 2008. Det er ikke unikt for denne regjeringen at den gjennomfører konsesjonsrunder. Det gjør alle regjeringer. Det som er unikt for denne regjeringen, er at begge deler er kraftig utsatt uten begrunnelse. Det er unikt, for det har ikke tidligere regjeringer gjort. Det som òg er unikt med denne regjeringen, er at den ikke har lagt fram en eneste petroleumsmelding i denne stortingsperioden, mens det har vært en tradisjon å ha en petroleumsmelding minst hvert annet år, gjerne hvert år på et tidlig tidspunkt. Det gjør at en ikke klarer å vise at en vil følge opp i praktisk arbeid den retning Norge kunne ta for å øke sin gasseksport, spesielt med tanke på rød-grønne politikere som vil stoppe letevirksomheten.

Kan statsråden bekrefte at det motsatte vil skje?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:37:33]: Jeg er helt uenig i den konklusjonen som representanten Solvik-Olsen her trekker av den politikken som føres, og det som sies.

Når det gjelder meldingsarbeidet og mine tanker rundt det, har vi diskutert det ganske mange ganger før i denne salen. Når det gjelder den 20. konsesjonsrunden, med forbehold om at jeg husker riktig, tror jeg at jeg i løpet av mine 14 første dager som statsråd sørget for å få den runden offentliggjort og tilgjengelig for selskapene ut fra hva de ønsket å være med på. Så jeg kan ikke med min beste vilje forstå at jeg kunne gjort noe mer for å få dette raskt på plass.

Jeg mener også at det som ligger rundt totalen med 20. konsesjonsrunde og TFO, er en forutsigbar politikk som gir selskapene en god sokkel å være på. Det er framtidsmuligheter på norsk sokkel, det kommuniseres gjennom de konkrete dokumentene vi presenterer, og det kommuniseres av meg i innlegg og taler jeg holder.

Presidenten: Dermed har Stortinget handsama ferdig saka på dagens kart.