Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. desember 2008 kl. 10

Dato:
President: Thorbjørn Jagland
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Arne Sortevik (FrP) [11:52:02]: «Gjennom Eurovignettdirektivet (2006/38/EC) kan Norge bli pålagt å sørge for at rabattordningene for store lastebiler ved passering av bompengestasjoner blir kraftig redusert. Konsekvensen blir økte passeringskostnader og derved økte kostnader både i eksisterende og planlagte prosjekter der bompenger brukes. Direktivet åpner også for øremerket bruk av bomavgifter for å redusere de «eksterne kostnadene» av transport.

Hvordan følger statsråden opp de konsekvenser Eurovignettdirektivet ved ev. godkjenning får i Norge?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:52:43]: Eurovignettdirektiv 2006/38/EC er ein revisjon av det opphavlege Eurovignettdirektivet frå 1999, som er ein del av norsk rett. I direktivet frå 2006 er det nedfelt ei maksimal rabattgrense på 13 pst. Denne grensa er problematisk for Noreg sidan me i dag opererer med rabattar opp til 50 pst. Noreg har av den grunn framleis ikkje implementert dette direktivet, og har bedt Kommisjonen om tilpassingstekst. I tilpassingsteksten ber Noreg om eit generelt unntak frå rabattgrensa både for eksisterande og framtidige bompengeprosjekt. Noreg er for tida i dialog med Kommisjonen om tilpassingsteksten. Me arbeider aktivt for å finne ei løysing som varetek norske interesser. Eg har teke dette opp på møte både med det franske formannsskapet og EU-kommissæren for transport. Eg opplever at me har ein god prosess.

I 2006-direktivet artikkel 9 heiter det at inntekter frå bompengar skal nyttast til tiltak som er til fordel for transportsektoren, og som kan optimere heile transportsystemet. Dette skaper ikkje noko problem i høve til norsk bompengepolitikk, der bompengeinntektene vert nytta til det konkrete prosjektet eller pakka.

Kommisjonen la i juli 2008 fram eit forslag til revidert direktiv. Det er her m.a. føreslått at det kan vere eit tillegg i bompengesatsane for eksterne kostnader. Det er føreslått at dette tillegget i tilfelle skal øyremerkjast miljøtiltak i vid forstand. Forslaget er no til handsaming i Rådet og parlamentet. Noreg følgjer arbeidet med det nye direktivet nøye og med sikte på å øve påverknad der dette er nødvendig ut frå norske interesser.

Arne Sortevik (FrP) [11:54:32]: Takk for svaret.

Samferdselsdepartementet har kjent til det nye direktivet fra 2006. Det er også slik at vi har behandlet en rekke nye samferdselsprosjekter der bompenger brukes. Et av dem som har vært behandlet, og som blir berørt, er St.prp. nr. 87 for 2006–2007, E6 Gardermoen–Kolomoen. Dette transeuropeiske veinettet i Norge som er omfattet, omfatter de fleste europaveiene i Norge.

Jeg har registrert at det i dag er 14 bompengeanlegg der det opereres med rabatter på opp til 50 pst. Mange nye pakker er dessverre på vei frem, og 14 anlegg er omfattet. Det haster med å få en avklaring. Når regner statsråden med at det vil være avklart om dette direktivet eventuelt skal godskjennes av Norge som en del av EØS-avtalen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:55:28]: Å anslå nøyaktig tidspunkt er vanskeleg for meg i dag, men me har ein god prosess og ein konkret prosess med kommissær Tajani, som er kommissær for transport. Eg har hatt møte med han, og me har lagt opp til ei konkret oppfølging av det, som me no gjennomfører. Så i løpet av det komande halvåret bør dette vere avklart.

Arne Sortevik (FrP) [11:56:00]: Det har direkte konsekvenser for prosjekter som er på vei frem, hvor det brukes bompenger.

I svaret var også statsråden inne på at det er kommet et tillegg til det opprinnelige direktivet. Det åpner for mulighet for kryssubsidiering, for å dekke inn kostnader ved såkalte miljøskader og mulighet for å dekke inn drift og vedlikehold. Kan dette bety at bompenger i Norge heretter skal brukes til den slags tiltak, altså å dekke inn vedlikehold på nye veier og at det på eksisterende veier kan innføres nye avgifter, såkalte miljøavgifter?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:43]: Den heilt konkrete tolkinga av teksten er det me har lagt til grunn for at me kan nytte eventuell tilleggsinnkrevjing til miljøtiltak i vid forstand.

Det er i den opphavlege teksten snakk om både å utvikle alternativ infrastruktur for transportbrukarar og å redusere transportsektoren som kjelde til utslepp osv. Det er eit breitt spekter.

Det er frivillig om det skal vere påslag for eksterne kostnader. Det er ei sak me ikkje har teke stilling til pr. i dag. Om det vil verte ein del av ei vidareføring av direktivet seinare, veit me ikkje noko om i dag, men det er i alle fall pr. i dag frivillig. I møtet med Kommisjonen fekk me ei klar forståing av at det i tilfelle kan leggjast til grunn ein vid definisjon av tiltak.

: