Gunnar Gundersen (H) [11:11:56]: Jeg vil rette et spørsmål til finansministeren:

«Nationen har 27. november overskriften «Må skatte av tapte verdier». En av mange småbedriftseiere står fram og viser at han nå betaler formuesskatt av tapte verdier. Finansavisen 21. november viser et eksempel der to aksjonærer i et par småselskaper på Oslo Børs må betale henholdsvis 30 og 40 pst. av gjenværende verdier i to selskaper i formuesskatt. Dette er katastrofale eksempler på hvordan formuesskatten slår ut og tapper sårt tiltrengt egenkapital ut av bedrifter og eiere.

Er dette en politikk tilpasset dagens utfordringer?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:51]: Flere oppslag i pressen de senere ukene har gitt et upresist bilde av formuesskattereglene. Et gjennomgangstema har vært formuesbeskatning av aksjer som faller i verdi i løpet av inntektsåret.

Innledningsvis kan jeg nevne at aksjeselskaper ikke betaler formuesskatt. I stedet skal personlige aksjeeiere betale formuesskatt på aksjene de eier. Etter hovedregelen skal skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien av skattyterens eiendeler ved utgangen av inntektsåret med fradrag for gjeld. En persons beholdning av børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien ved utgangen av inntektsåret.

Normalt finnes det ikke et marked som kan verdsette ikke-børsnoterte aksjer. Et krav om årlig verdsettelse av ikke-noterte aksjer, dvs. å framskaffe aksjenes omsetningsverdi, er både svært vanskelig og ressurskrevende. Eksempelvis vil skattyter hvert år trenge bistand fra revisor, takstmenn eller eksterne konsulenter for å fastslå verdien av selskapet.

Skatteloven har derfor en forenklet verdivurderingsregel som medfører at ikke-børsnoterte aksjer skal bygge på aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Praktiske og administrative forhold tilsier at verdsettelsen skal skje pr. 1. januar i inntektsåret. Personlig aksjeeier kan da ved innrapporteringen benytte selskapets skattemessige verdier som er fastsatt ved fjorårets ligning.

Dersom det foretas kapitalendringer i ikke-noterte aksjeselskap, forskyves verdsettelsestidspunktet til utløpet av inntektsåret. Dermed unngås formuesbeskatning av midler som er tatt ut av selskapet i løpet av inntektsåret, samtidig som innskutte midler blir formuesbeskattet. Framgangsmåten sikrer også at verdifordelingen pr. aksje blir justert. Verdsettelsestidspunktet samsvarer med skattelovens hovedregel om formue.

De fleste eiendelene i et aksjeselskap verdsettes etter egne regler i skatteloven. Eksempelvis skal driftsmidler settes til skattemessig nedskrevet verdi og fast eiendom verdsettes til ligningsverdi. Generelt er selskapets samlede skattemessige verdi lavere enn omsetningsverdien av selskapets eiendeler.

Ettersom formuesskatt på ikke-noterte aksjer bygger på selskapets samlede skattemessige verdi, har endringer i omsetningsverdien av selskapets eiendeler i løpet av inntektsåret normalt ingen betydning for beskatningen av eiere av små og mellomstore bedrifter. Dette gjelder også de tilfellene der bedriften eier aksjer i andre ikke-noterte selskaper.

Ett unntak gjelder aksjeselskaper som besitter børsnoterte aksjer, som verdsettes til kursverdi. I et svingende marked har verdsettelsestidspunktet først og fremst betydning for aksjonærer i aksjeselskap som eier børsnoterte papirer. Flere presseoppslag viser at personer som eier børsnoterte aksjer via et investeringsselskap, foretar kapitalendringer for å forskyve verdsettelsestidspunktet til årets slutt.

Jeg har i svar på skriftlig spørsmål nr. 370 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, datert den 9. desember 2008, uttalt at gjeldende regler om tidspunkt for «verdsettelsen av aksjer i unoterte selskaper har flere svakheter.» Ved store verdiendringer på beholdningen av børsnoterte aksjer i slike selskaper kan verdiene ved årets inngang lett framtre som et foreldet ligningsgrunnlag. Dette gjelder selv om reglene over tid gir rimelige resultater ved stabilt eierskap uten kapitalendringer, idet både opp- og nedturer på børsen da får samme tidsforskyvning for den enkelte aksjonær. Videre kan unntaksregelen for kapitalendringer lede til skjevheter ved at unntaksmuligheten utnyttes ved nedturer på børsen, men ikke ved oppturer. Dette gir incentiv til uheldig skatteplanlegging, fortrinnsvis for ressurssterke aksjonærer.

Jeg har derfor sagt at vi vil vurdere om det kan finnes en egnet metode for å avbøte disse svakhetene, uten å lage vesentlige nye svakheter. Jeg kan ikke nå forskuttere resultatet av disse vurderingene.

Gunnar Gundersen (H) [11:17:26]: Jeg takker for den gjennomgangen. Men jeg hadde håpet at finansministeren kanskje hadde kommet litt inn på de mer prinsipielle og langsiktige virkningene av formuesskatten, for det er vanskelig å få til arbeidsplasser uten egenkapital. Det ser vi i dag.

Noen må faktisk eie egenkapitalen. Formuesskatten er en skatt som slår direkte inn mot egenkapital i bedriftene. Det er min overbevisning at små og mellomstore bedrifter og familieeide bedrifter rundt i landet er bærebjelken når det gjelder framtidig verdiskaping og sysselsetting. Dette eierskapet må kunne takle de bunnivåene vi ser i markedet. Finanskrisen er jo et godt eksempel på det. Derfor vil jeg fokusere på de rammebetingelsene vi faktisk gir et mangfoldig eierskap i Norge. Jeg vil spørre: Ser ikke også finansministeren hvor sentralt et mangfoldig eierskap er med tanke på å utvikle arbeidsplasser og verdiskaping rundt i hele Norge?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:32]: Det er jeg helt enig med representanten Gundersen i. Heldigvis har vi et mangfoldig næringsliv. De fleste aktørene i dette næringslivet har hatt fem eventyrlige år. Vi ser det med hensyn til hvordan egenkapitalen har utviklet seg i selskapene.

Nå vet vi at det kommer tøffe år, og det er klart at disse svingningene blir en utfordring å håndtere, også for dem som driver små bedrifter. Men det har altså vært veldig gode tider, som gjør at de fleste bedrifter har mye å gå på. Og så viser jeg til det svaret som jeg allerede har gitt, for vi ser at det er noen utfordringer i det spørsmålet som representanten Gundersen tar opp. Men jeg har ikke noen nye signaler å gi med hensyn til hvordan vi skal løse den utfordringen. Det vil jeg komme tilbake til når vi har sett nærmere på spørsmålet.

Gunnar Gundersen (H) [11:19:25]: Jeg tror svaret på det spørsmålet er enkelt. Man kan bare fjerne formuesskatten, for det er en skatt på allerede beskattet kapital. Og som sagt: Formuesskatten slår veldig negativt ut med tanke på framtidig verdiskapingsevne i det brede eierskapet, som også finansministeren er ute etter. Det var litt derfor jeg spurte om denne politikken er «tilpasset» situasjonen.

Det er klart at vi har hatt eventyrlige tider, og det har vært en sterk vekst. Men næringslivet har stort sett brukt dette til å investere i verdier for å forberede seg på ytterligere vekst. Det man nå ser, er at man undergraver tiltroen til at det man har investert i, kan skape verdier. Verdiene sitter ikke som penger i bedriftene. De sitter investert i verdier som nå skrumper inn. Jeg mottar stadig mailer fra familiebedrifter der man er fortvilet over at man må dra penger ut av bedriften for å betale formuesskatten. I tillegg diskriminerer formuesskatten norsk eierskap i forhold til utenlandsk eierskap. Så jeg vil be finansministeren gå dypt inn i den problemstillingen som formuesskatten nå skaper i dagens situasjon.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:34]: Jeg tror vel ikke Høyres standpunkt til formuesskatt er situasjonsbestemt.

Som jeg har forstått det, er dette en grunnleggende uenighet mellom Regjeringen, og SV, og Høyre med hensyn til hvordan skattesystemet skal være. Det argumentet fra Høyre gjelder i oppgangstider og i nedgangstider, morgen og kveld – til og med om natten. Men man kan jo selvfølgelig finne stadig nye argumenter for gamle standpunkter.

Vi mener at formuesskatten er en viktig del av et rettferdig skattesystem, og Høyre har jo selv dratt fram den problemstillingen hvis man fjerner formuesskatten, nemlig at mange med betydelige inntekter og formue vil være nullskattytere. Det er en stor utfordring i et samfunn der vi legger så stor vekt på at man skal betale skatt etter evne. Det er det som er drivkraften bak de endringene som vi har gjennomført i formuesskatten, og som har gjort at 400 000 mennesker som betalte formuesskatt for fire år siden, nå slipper å betale formuesskatt. Ytterligere 500 000 har fått nedsatt formuesskatt, men samtidig har vi tettet en del av de hullene som de mest bemidlede kunne bruke. Jeg mener at i krisetider er rettferdig fordeling viktig. Det er heller ikke et situasjonsbestemt standpunkt fra min side. Men det er viktig fordi vi vet at 2009 kommer til å by på mange utfordringer, og da må vi be folk om å være med og løfte i flokk.