Torbjørn Hansen (H) [11:36:13]: Jeg har følgende spørsmål til landbruks‑ og matministeren:

«Da Senterpartiets Borten Moe uttalte seg om priskontroll på landbrukseiendommer i Nationen 2. oktober d.å., sa han blant annet: «Jeg kunne fokusert på det byråkratiet som må holdes i ånde på skattebetalernes penger for å forvalte dette, men nøyer meg i grunnen med å konstatere at dette etter mitt skjønn er skadelig for næringa og et grovt overgrep mot enkeltmenneskets eiendomsrett.»

Er statsråden enig med Borten Moe i at priskontrollen er skadelig for næringen og et grovt overgrep mot enkeltmenneskets eiendomsrett?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:37:01]: Ved behandlingen av konsesjonssøknader knyttet til landbrukseiendommer skal det bl.a. legges særlig vekt på om avtalt pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En samfunnsmessig forsvarlig pris på landbrukseiendom skal forstås som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Målene med priskontrollen er å svekke rekrutteringen av aktive yrkesutøvere til næringen og å legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for en god og langsiktig ressursforvaltning. Videre skal det legges til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids‑ og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Priskontrollen har også en side til rammevilkår og økonomiske overføringer til jordbruket. Økte priser fører til økte kapitalkostnader i jordbruket.

Prisen på landbrukseiendom skal i konsesjonssammenheng avspeile verdien av eiendommen til landbruksdrift og som bosted. Jeg mener at en fornuftig praktisering av priskontrollen er en viktig del av den landbrukspolitikken som stortingsflertallet står for, og at den er en fordel for næringen. Jeg forstår hva min partikollega Borten Moe tenker på når han skriver at priskontrollen kan være «et grovt overgrep mot enkeltmenneskets eiendomsrett». Noen bønder som selger sin eiendom, føler nok at de ikke får nok penger igjen for arealer, bygninger og mange års innsats. Det er lett å glemme neste eiers situasjon når man selv trekker seg ut. Men det er bl.a. for å trygge drifts‑ og inntektsmulighetene for neste eier vi ikke kan ha en fullt ut markedsregulert prisutvikling på landbrukseiendommer slik det er på andre typer faste eiendommer. Jeg ser på priskontrollen som et virkemiddel for å holde prisene på landbrukseiendommer på et rimelig nivå, tilpasset både næringens lønnsomhet og en aktiv landbrukspolitikk der markedspriser og bevilgningene over statsbudsjettet fastsettes i forhandlinger med næringen. Det er etter min vurdering ikke forsvarlig å kombinere en sterk og aktiv landbrukspolitikk der samfunnet tar ansvar for inntektsmuligheter og rammevilkår, med en fri prissetting av eiendommer basert på en markedsliberalistisk tenkning. Priser på landbrukseiendommer må derfor vurderes i et langsiktig perspektiv, og ikke ut fra den enkelte generasjons forventninger.

Torbjørn Hansen (H) [11:39:22]: Jeg vil takke for svaret, selv om det er tydelig at debatten i Senterpartiet ikke har spredt seg inn i regjeringskontorene.

Statlig prisregulering av eiendom er etter mitt syn et antikvarisk og mislykket sosialistisk arvegods. Det er nesten absurd at bønder skal fratas sine eiendomsverdier på denne måten. Resultatet er altså at landets jordbruksbefolkning får svekket sine eiendomsverdier med milliarder av kroner. Jeg kan heller ikke forstå at Regjeringen og Senterpartiet mener det er et problem at kjøper og selger av et gårdsbruk blir enige om en annen pris enn det som inntektspotensialet på gården tilsier. Eksemplet Øvre Vilberg gård illustrerer dette på en nesten ubehagelig måte.

Men jeg får stille et faglig spørsmål til statsråden: På hvilken måte er det til skade for norsk landbruk at kjøper og selger av en gård på egen hånd blir enige om en kjøpesum?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:40:17]: Det er ikke skadelig at kjøper og selger blir enige om en pris på en gård. Det er det vanlige, og det er det som må skje. Det som er utgangspunktet for prisreguleringen, er at en mener det er riktig at det er en samfunnsmessig forsvarlig pris på en landbrukseiendom, som gir mulighet for overtakende aktør til å overta eiendommen på en måte som gjør at en kan drive forsvarlig i framtiden. Det er også slik at i en næring som er avhengig av overføringer, har priser på eiendom et kostnadsmessig aspekt, og en må også ta med denne problemstillingen i den sammenheng. Da er det forsvarlig å ha et regulert system og ikke en fri prisfastsettelse på landbrukseiendommer.

Torbjørn Hansen (H) [11:41:07]: Priskontrollen er ikke det eneste senterpartigrepet som svekker utviklingen i Distrikts‑Norge. Boplikten er en annen kjepphest som Regjeringen gjør sitt beste for å holde liv i. Vi vet fra før av at boplikten i landbruket har som konsekvens at 35 000 gårdshus er i forfall rundt omkring i landet istedenfor å bli omsatt og rustet opp. Senterpartipolitikken har slik sett ganske tydelige konsekvenser i Distrikts‑Norge.

Det nye er at Regjeringens eget forskningsorgan, Bygdeforskning, nå knuser myten om at boplikten har en effekt på helårsbosetting. Bygdeforskning slår fast at kommuner med boplikt ikke har noen som helst større helårsbosetting enn kommuner uten boplikt. Likevel vil Regjeringen stramme inn boplikten og innføre boplikt på arv. Dermed vil folk som arver familieboligen, få denne konfiskert av staten gjennom tvangssalg dersom man ikke kan benytte boligen på helårsbasis.

Ser ikke statsråden at dette er et vanvittig prosjekt, et grovt og ubegrunnet inngrep i folks eiendomsrett som må legges i skuffen umiddelbart?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:42:09]: Det er vel kjent at Høyre hevder at liberalisering av reglene om boplikt vil føre til mer bosetting på bygda. Den siste uken har de, som også representanten Hansen understreker, for så vidt gjelder boplikt på boligeiendommer – jeg understreker boligeiendommer – fått støtte for sitt syn i en helt fersk forskningsrapport fra Norsk senter for bygdeforskning. Jeg vil sette spørsmålstegn ved de resultatene fra Norsk senter for bygdeforskning, og jeg har lyst til å understreke noen punkter i den forbindelse. For det første snakker vi ikke om regler som skal føre til bosettingsvekst i en kommune, men om regler som skal hindre bruksendring fra boliger til fritidseiendommer. Det er altså det at helårsboliger ønskes brukt til fritidsbolig, en ønsker å stoppe gjennom det regelverket som er vurdert. Dette er i liten grad vurdert i undersøkelsen når det gjelder de kommunene som rapporten bygger på. Jeg tror problemet er mye større i de kystkommunene som rapporten omfatter, enn i de kommunene i innlandet som rapporten sammenligner med.