Øyvind Halleraker (H) [11:53:15]: Jeg har et spørsmål til helse‑ og omsorgsministeren:

«Jeg har tidligere stilt spørsmål til helseministeren om konsekvensen av forslaget til landsvernplan for den statlige delen av helsesektoren, uten å få fyllestgjørende svar.

Kan statsråden klargjøre og forsikre om at en naturlig utbygging av en helseinstitusjon ikke blir forhindret, ev. blir kompensert ved praktisering av denne planen i framtiden?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:51]: Med Regjeringens forslag vil spesialisthelsetjenesten til neste år få et totalbudsjett på om lag 100 milliarder kr. Sektoren skal innenfor denne rammen gi befolkningen gode helsetjenester. Det ligger imidlertid også innenfor sektoransvaret å ivareta et samfunnsansvar på mange andre områder, deriblant kulturminnevern.

Det er uklart om kulturminnevernet vil medføre merkostnader – eventuelt hvilke – for sykehusene. Vi ser at en rekke sykehus har ivaretatt bygninger og eiendommer på en forbilledlig måte i forhold til et kulturminneperspektiv, uten at dette har blitt oppfattet som en merkostnad. En må selvfølgelig innse at det i noen sammenhenger vil kunne få betydning for økonomien knyttet til forvaltning og drift av enkelte bygninger og eiendommer, men en har fra myndighetenes side forutsatt at dette skal løses innenfor sektorens totalramme. Det vil med andre ord ikke bli avsatt særskilte midler til oppfølging av denne planen eller de forventede vernevedtakene.

Det er viktig at helsesektoren bidrar til et vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer sektorens historie og utvikling. Konsekvensene av et formelt vern er at helseforetakene i spørsmål om utvikling av vernede bygninger og eiendommer må opprette en dialog med kulturminnevernmyndighetene. I denne dialogen vil kulturminnevernmyndighetene kunne gi veiledning og råd i forhold til hvordan en kan ivareta både vernehensyn og behovet for utvikling av eventuelle vernede bygg. Hvis disse to hensynene synes å være uforenlige, må vernemyndighetene vurdere muligheten for å gi en eventuell dispensasjon, eller om vernevedtaket skal frafalles. I slike saker om dispensasjon osv. vil vernemyndighetene holde vernehensynet opp mot en vurdering av samfunnshensyn. Dette betyr at en i konkrete saker kan komme til at hensynet til vern veier mer enn det konkrete samfunnshensynet som ligger i saken, og at spesialisthelsetjenesten da må finne andre måter å ivareta sitt utviklingsbehov på.

Øyvind Halleraker (H) [11:56:07]: Jeg takker for svaret.

I mitt opprinnelige skriftlige spørsmål til statsråden spurte jeg om helse‑ og omsorgsministeren kunne forsikre om at et vernvedtak ikke ble til hinder for eller argument mot den videre naturlige utbyggingen av en institusjon. Svaret jeg fikk, gikk stort sett på at konsekvensene ble at man i framtiden måtte forholde seg til kulturminnemyndighetene med hensyn til utvikling av institusjonen.

Svaret var noe mer utfyllende i dag, og det takker jeg for. Men forslaget som foreligger, og svaret fra statsråden, har ført til betydelig uro og frustrasjon både internt i den enkelte institusjon og i lokalsamfunn som er engstelige for at deres sykehus nedprioriteres på grunn av vernehensyn. Jeg spør derfor statsråden om han vil legge opp til at eventuelle vernevedtak blir kompensert med økonomisk støtte til f.eks. alternative bygninger, dersom vernet hindrer en naturlig utvikling av en institusjon.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:57:09]: Jeg opplever det slik at det er veldig vanskelig å svare generelt på det spørsmålet. Hvis vi prøver å tenke oss en konkret situasjon, kan det da være et aktuelt sykehus som har behov for å gjøre nyinvesteringer for å ivareta gode pasienttilbud – og så har man et bygg som er verneverdig. Da vil man få en vurdering av hva det koster å gjøre de investeringene, men allikevel ivareta vernemyndighetenes krav, og se på om det vil bli dyrere enn den investeringen man egentlig har ønsket å gjennomføre. Så må man vurdere det når man kjenner det svaret. Hvis det blir veldig dyrt å gjøre dette, må man jo vurdere om man kan gjøre det på annen måte, f.eks. gjennom et nybygg. Og da tror jeg vi bare fortløpende og ganske pragmatisk må vurdere situasjonen som de enkelte helseforetakene kommer opp i. Hvis det er noen helseforetak som kommer i en umulig situasjon fordi de har vernede bygninger, kan ikke jeg prinsipielt avslå å snakke med dem, for vi skal jo allikevel ivareta befolkningens behov for helsetjenester.

Øyvind Halleraker (H) [11:58:20]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg vil gjerne konkretisere spørsmålet mitt med et eksempel. Stord sykehus i Helse Vest har 60 000 mennesker i sitt nærområde og er en del av Helse Fonna med nær 180 000 mennesker i sitt nedslagsfelt. Stord sykehus ble ferdigstilt på 1960/1970‑tallet og knapt nedskrevet. Så kommer altså problemstillingen om kulturminnevern – en diskusjon i seg selv om vi er kommet så langt at vi så å si bygger for å verne. Jeg skal la det ligge. Men det må jo være lov å spørre hvor mange tidstypiske bygninger det er behov for å verne. Dessuten: Hvis så galt skulle skje at man får et vernevedtak, må det være en soleklar betingelse at dette ikke trer i kraft før alle interesserte blir involvert og man kan legge en plan for utviklingen. En slik prosess kan jo ta tid – opp til fem år kanskje. Så mitt spørsmål til statsråden blir om han vil medvirke til at det, i tilfelle vern av bygninger, blir lagt opp til en prosess i forkant som kan sikre ivaretakelse av alle hensyn, og unngå forhastede og krampaktige vedtak og planer.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:59:23]: Jeg tror representanten Halleraker her er inne på noe som er veldig viktig, nemlig at verneprosesser må skje i prosesser. Det må være en god dialog mellom helseforetakene og kulturminnevernmyndighetene, slik at man får kartlagt både behovet for vern og hva slags begrensninger vernet gir, eventuelt hva slags merkostnader vernet gir, og slik at verneprosessene ikke blir isolert fra helseforetakenes behov for å yte gode helsetjenester.

Som jeg også sa i mitt hovedsvar, er vi veldig opptatt av å få til en god dialog med kulturminnevernmyndighetene og av at det i denne dialogen ikke bare kan gis veiledning, men også at saken kan bli bredt opplyst, sånn at ingen fatter vedtak i et vakuum.

For øvrig – hvis presidenten tillater: Jeg har vært på besøk i vernede bygninger som har blitt fantastisk flotte, og som er ivaretatt på en billigere måte enn alternativet, nybygg, ville blitt. Det er veldig artig å se.

Presidenten: Det var bra å høre.