Svein Flåtten (H) [11:27:33]: «Lånetilgangen reduseres nå sterkt for kommunene, ifølge meldinger fra både Kommunekreditt og Kommunalbanken, og renten er økende. Den såkalte risikovektingen for norske kommuner er på 20 pst., i motsetning til de øvrige nordiske land, hvor den er på 0. Kredittilsynet har tidligere anbefalt vektingen redusert til 10 pst.

Vil statsråden, med bakgrunn i lånekrisen og vanskelige økonomiske tider for norske kommuner, ta et initiativ til at risikovektingen nå settes ned slik at kommunenes lånekostnader reduseres?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:12]: Vi har i Norge lagt stor vekt på at kapitaldekningsreglene for banker og andre finansinstitusjoner skal sørge for at disse har en god og tilstrekkelig soliditet.

Lovendringer og ny kapitalkravsforskrift som gjennomfører de såkalte Basel II‑reglene og de oppfølgende EØS‑reglene, direktivene 2006/48/EF (CRD) og 2006/48/EF (CAD), trådte i kraft 1. januar 2007. Lovreglene, som inneholder generelle og overordnede bestemmelser om kapitaldekning, ble vedtatt av Stortinget i juni 2006. Detaljerte regler som fastsetter regler for beregningsgrunnlaget knyttet til kapitalkravet, herunder krav til vekting av lån til kommunene, ble fastsatt av Finansdepartementet i forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv., kapitalkravsforskriften.

Finansdepartementet sendte 14. juni 2006 ut høringsbrev om «nytt kapitaldekningsregelverk–utkast til forskrifter». Høringsnotatet og forslaget til ny kapitalkravsforskrift som var vedlagt høringsbrevet, var utarbeidet av Kredittilsynet. Av høringsnotatet framgår det at Kredittilsynet vurderer risikoen ved engasjementer med en kommune eller fylkeskommune som høyere enn risikoen ved tilsvarende engasjementer med den norske stat.

Finansdepartementet er enig i Kredittilsynets vurdering om at utlån til norske kommuner og fylkeskommuner har høyere risiko enn utlån til den norske stat.

Det framgår av direktiv 2006/48/EF bilag VI del 1 punkt 2 nummer 9 første ledd:

«Engagementer med regionale regeringer og lokale myndigheder behandles som engagementer med centralregeringen i det pågældende land, hvis der ikke er nogen forskel i risiko mellem disse engagementer, fordi de førstnævnte instanser har beføjelser til at inddrive midler, og hvis der findes særlige instutionelle bestemmelser, som reducerer risikoen for, at de misligholder deres forpligtelser.»

Dette er en dansk oversettelse.

Etter departementets vurdering gir ovennevnte direktiv ikke adgang til å fastsette en risikovekt på lån til norske kommuner og fylkeskommuner som svarer til risikovekten på lån til den norske stat. Laveste mulige risikovekt på lån til kommuner er derfor i henhold til direktivet 20 pst. På denne bakgrunn er risikovekt for utlån til kommuner satt til 20 pst. Risikovekten ved utlån til kommuner ble for øvrig ikke endret i forhold til de tidligere reglene i kapitalkravsforskriften fastsatt 14. desember 2006.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [11:31:16]: Jeg takker for svaret.

Jeg tenkte å bringe diskusjonen litt ned på et mer praktisk plan enn alle disse reglene som vi nå er blitt forelagt.

Det er slik at Basel II‑regimet gjelder ikke bare i Norge, det gjelder også i andre land. Faktisk i hele Europa har man en vekting på 0 pst. Uten å diskutere direktiver, implementeringen i Norge osv. kunne jeg ha lyst til å spørre finansministeren om følgende: Hvis det var mulig i henhold til de internasjonale forpliktelser, avtaler osv. som vi har, å komme ned på 0 pst. og dermed spare norske kommuner for en kostnad på kanskje 600–700 mill. kr i året, ville hun da bidra til det?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:26]: Det er selvfølgelig viktig å gå gjennom hvordan disse tingene er vektet. Men utgangspunktet for spørsmålsstilleren er den situasjonen vi nå har i finansmarkedet og situasjonen for Kommunalbanken og Kommunekreditt. Jeg vil advare mot at man nå i lys av disse utfordringene senker kravene til det som dreier seg om soliditet. Det kan være en spørsmålsstilling vi får opp i mange sammenhenger.

Bortsett fra dette skal jeg ikke avvise problemstillingen, men jeg mener at begrunnelsen for å sette kapitaldekningskravet der det nå ligger, er god, og er godt belyst.

Svein Flåtten (H) [11:33:18]: Da vil jeg gjerne stille spørsmålet på en litt annen måte.

Jeg tar igjen utgangspunkt i en sammenligning med andre nordiske land, og også de fleste andre europeiske land. Der har man vurdert på politisk hold og i institusjonene, de kredittilsyn eller de tilsynsorganene de måtte ha, at kommuner ikke stiller med noen dårligere sikkerhet enn staten. Meg bekjent har vi ikke sett eksempler på i Norge at kommuner har gått konkurs. Hvis så skulle skje, ville det være et helt spesielt tilfelle, hvor jeg regner med at staten ville komme inn i bildet. Så, sett fra en praktisk synsvinkel, mener ikke finansministeren at også det forholdet skulle tale for at vi så på bestemmelsene?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:23]: Vi er ikke ukjent med at enkelte kommuner på enkelte tidspunkt har hatt store problemer. Likevel har man klart å ordne opp i de situasjonene på en slik måte at man ikke har kommet i en situasjon der man har misligholdt sine forpliktelser, så vidt jeg vet. Jeg er enig i Kredittilsynets utgangspunkt, at det er forskjell på den sikkerheten den norske stat stiller opp med, og den kommuner og fylkeskommuner kan stille opp med, og at man vurderer den risikoen ulikt. Det synes jeg det er en rimelig god begrunnelse for i utgangspunktet.

Så til situasjonen for kommuner som nå rapporterer om utfordringer med finansiering. Vi har en utfordring når det gjelder finansmarkedet, med rentenivå osv., som spørsmålsstilleren var inne på innledningsvis. Men jeg tror vi skal være veldig varsomme med å koble vårt ønske (presidenten klubber) om å se et finansmarked som fungerer bedre, (presidenten klubber igjen) med bedre muligheter for kommunene til å låne og de spørsmålsstillingene som her tas opp av representanten Flåtten.

Presidenten: Presidenten ber om at man holder taletiden.