Anders Anundsen (FrP) [12:39:29]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I skriftlig spørsmål nr. 1539 for 2007‑2008 svarte statsråden at det ikke er noen faglige eller andre hensyn som er så viktige at lokalisering av domstol i Søndre Vestfold må tas opp på nytt. Den faglige vurderingen konkluderte med at Larvik var best egnet. Økonomiske hensyn gjorde at valget ble Sandefjord. Nå er premissene for Stortingets vedtak fullstendig endret, og økonomien ved de to alternativene er like.

Hvorfor vil ikke statsråden gi Stortinget mulighet til å vurdere saken på riktig faglig grunnlag?»

Statsråd Knut Storberget [12:40:07]: I Stortingets vedtak 21. mai 2001 om reduksjon av antall domstoler i første instans, fra 92 til 66 – og dette var altså i 2001, så det er langt tilbake i tid – lå beslutningen om å slå sammen Larvik tingrett og Sandefjord tingrett til nye Søndre Vestfold tingrett. Stortinget vedtok da at Søndre Vestre tingrett skal lokaliseres til Sandefjord.

Som jeg gjorde rede for i mitt svar 24. september 2008 til skriftlig spørsmål nr. 1539 fra representanten Anundsen, kan jeg ikke se at det foreligger noen faglige eller andre hensyn som er så viktige at man nå bør sette i gang en ny lokaliseringsprosess av nye Søndre Vestfold tingrett, syv år etter at Stortinget vedtok at domstolen skal lokaliseres til Sandefjord.

Et av hovedargumentene for strukturreformen var, som nevnt i mitt forrige svar, ønsket om større domstoler, bl.a. for å kunne ivareta den faglige kvaliteten og for å bedre ressursutnyttelsen. Andre hensyn som ble vurdert, var bl.a. reisetid, regionsutvikling i distriktet og domstolenes lokaler. Det er slik jeg ser det ingen vektige argumenter nå som tilsier at Larvik framstår som et bedre alternativ enn Sandefjord.

Når det gjelder denne vurderingen, at utvidelse av Sandefjord tingretts lokaler ikke lenger synes å være et aktuelt alternativ, og at det trolig vil måtte skaffes til veie nye lokaler for den nye domstolen i Sandefjord, vil jeg imidlertid igjen understreke at dette også ville være situasjonen dersom domstolen var vedtatt lokalisert til Larvik.

På denne bakgrunn mener jeg at det ikke bør fremmes ny sak eller forslag for Stortinget om endret lokalisering av Søndre Vestfold tingrett. Denne domstolsreformen var jo en stor sak som omfattet mange domstoler. Mange har nok lyst på omkamp i forhold til dette, men jeg kan ikke se at det er grunnlag for å gå inn i det verken i dette tilfellet eller i andre tilfeller på det nåværende tidspunkt.

Jeg legger for øvrig til grunn at Domstolsadministrasjonen etter min mening gjennomfører strukturendringene på en god og formålstjenlig måte i tråd med Stortingets vedtak.

Anders Anundsen (FrP) [12:42:16]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er i grunnen litt overrasket. Den faglige vurderingen i den norske offentlige utredningen var entydig og enstemmig på at Larvik var det beste faglige valget. Men i stortingsmeldingen anbefalte departementet Sandefjord. Årsaken til det var følgende:

«Hvis den sammenslåtte domstolen lokaliseres i Sandefjord, vil det være mulig å gjennomføre sammenslåingen med en utvidelse av de eksisterende lokalene. Hvis domstolen lokaliseres i Larvik vil det måtte anskaffes nye lokaler. Departementet har derfor» – altså på denne bakgrunn – «valgt å foreslå Sandefjord som sete for en sammenslått domstol.»

Nå er dette gamle saker, og det har skjedd mye. En av de tingene som har skjedd, er at den økonomiske fordelen Sandefjord hadde, er borte. Larvik og Sandefjord er nå likestilt økonomisk, mens faglig var Larvik å foretrekke for syv år siden – og det kan hende at Larvik fortsatt er det.

Utgangspunktet er at Stortingets beslutning, når slike premisser endres, bør kunne reformeres. Det er også slik at Domstolsadministrasjonen i Østfold og Telemark tillater en slik endring og har tatt initiativ til en slik endring. Hvorfor vil ikke statsråden være med på det i denne sammenheng?

Statsråd Knut Storberget [12:43:22]: Jeg fastholder mitt svar på dette. Man foretar en vurdering i en ganske bred reform – geografisk og ellers – det tar tid å gjennomføre reformen, og den gjennomføres etappe for etappe. Jeg tror man skal være veldig varsom med å åpne hele den diskusjonen igjen. Det vil for det første kunne innebære at vi får mange diskusjoner her i Stortinget – det er jo flere representanter som har reist spørsmål om den domstolen som ligger nærmest der man bor. Så det vil jeg så sterkt jeg bare kan, fraråde. Det andre er at når tiden går, innstiller man seg på at det er det stedet som er valgt, som vil bli løsningen også for denne aktuelle domstolen. Av den grunn bør man ha særdeles vektige argumenter for å gjøre om et slikt vedtak.

Anders Anundsen (FrP) [12:44:19]: Jeg takker igjen for svaret, men jeg ble ikke spesielt mer begeistret.

Jeg vil bare presisere at premissen for at jeg har tatt opp spørsmålet, er ikke at jeg nødvendigvis vil ha lokalisering til Larvik, men at den beste faglige og økonomiske plasseringen bør velges. Som statsråden selv sier, er dette beslutninger som er syv–åtte år gamle, og de er basert på et grunnlag som kan ha endret seg. Når vi nå får helt nye premisser syv år etter, og gjennomføringen av lokaliseringen ikke er kommet lenger enn det den er i Søndre Vestfold, er det for meg fullstendig uforståelig at ikke statsråden mener det er riktig å ha en ny, faglig gjennomgang av hvor denne domstolen bør plasseres. Kanskje er konklusjonen en annen i dag enn den et enstemmig strukturutvalg kom med for sju år siden. Men premissene er nå annerledes. Det er vektige argumenter, domstolene ser annerledes ut, og hele hovedargumentasjonen som Stortinget ble presentert for, og som Stortinget baserte sin beslutning på, er nå snudd på hodet. Jeg synes det er vanskelig å forstå at statsråden ikke tar dette mer alvorlig.

Statsråd Knut Storberget [12:45:22]: Nå beveger spørreren seg i retning av ikke å konkludere med at det andre stedet skulle være best, men sier at situasjonen er slik at man bør ha en ny prosess rundt det. Det gir meg en enda bedre grunn til å si at det ikke er noen forhold rundt denne situasjonen, verken her eller andre steder, som skulle tilsi at vi bare må åpne prosessen og diskusjonen rundt det, for eventuelt å falle ned på den samme løsningen som man valgte for sju år siden. Jeg mener at man skal ha forsterkede argumenter for å måtte gå inn i det. Så jeg fastholder det svaret jeg nå har gitt for tredje gang.